Christian Fredrik Arbo (1876–1951) - Sideversjonshistorikk

Stigrp: setter inn bilde

2021-08-05T11:11:21Z

setter inn bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. aug. 2021 kl. 11:11
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Christian Fredrik Arbo arkitekt.jpg\|Arkitekt Christian Fredrik Arbo.\|Faksimile fra Dancke (2000): ''Norske arkitekter før 1914''.}}
	'''[[Christian Fredrik Arbo (1876–1951)\|Christian Fredrik Arbo]]''' (født [[9. april]] [[1876]] i [[Strømsgodset sokn]], død i [[Drammen]] [[29. oktober]] [[1951]]) var [[arkitekt]]. Det meste av livet virket han i Drammen og nærmeste omegn, der han tegnet en rekke offentlige bygninger, forretningsgårder, industribygg og private boliger, blant annet flere av byens kjente [[funkisvillaer]].		'''[[Christian Fredrik Arbo (1876–1951)\|Christian Fredrik Arbo]]''' (født [[9. april]] [[1876]] i [[Strømsgodset sokn]], død i [[Drammen]] [[29. oktober]] [[1951]]) var [[arkitekt]]. Det meste av livet virket han i Drammen og nærmeste omegn, der han tegnet en rekke offentlige bygninger, forretningsgårder, industribygg og private boliger, blant annet flere av byens kjente [[funkisvillaer]].

Linje 24:		Linje 25:
	*[http://byleksikon.drmk.no/arbo-christian-fredrik-i/ Drammen Bylkeksikon: Christian Fredrik Arbo I]		*[http://byleksikon.drmk.no/arbo-christian-fredrik-i/ Drammen Bylkeksikon: Christian Fredrik Arbo I]
	*[http://www.artemisia.no/arc/arkitekter/norge/arbo.christian.fredrik.html Artemisia. Artikkel av Geir Tandberg Steigan]		*[http://www.artemisia.no/arc/arkitekter/norge/arbo.christian.fredrik.html Artemisia. Artikkel av Geir Tandberg Steigan]
			*Dancke, Trond M.E.: ''Norske arkitekter før 1914''. Utg. Norsk arkitekturmuseum. 2000. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014072208158}}.
	*{{hbr1-1\|pl00000000028631\|Christian Fredrik Arbo}}		*{{hbr1-1\|pl00000000028631\|Christian Fredrik Arbo}}
	{{DEFAULTSORT:Arbo, Christian Fredrik}}		{{DEFAULTSORT:Arbo, Christian Fredrik}}

Cnyborg: /* Kilder */

2020-09-17T07:19:11Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. sep. 2020 kl. 07:19
Linje 24:		Linje 24:
	*[http://byleksikon.drmk.no/arbo-christian-fredrik-i/ Drammen Bylkeksikon: Christian Fredrik Arbo I]		*[http://byleksikon.drmk.no/arbo-christian-fredrik-i/ Drammen Bylkeksikon: Christian Fredrik Arbo I]
	*[http://www.artemisia.no/arc/arkitekter/norge/arbo.christian.fredrik.html Artemisia. Artikkel av Geir Tandberg Steigan]		*[http://www.artemisia.no/arc/arkitekter/norge/arbo.christian.fredrik.html Artemisia. Artikkel av Geir Tandberg Steigan]
	~~<br>~~		*{{hbr1-1\|pl00000000028631\|Christian Fredrik Arbo}}
	~~<br>~~
	{{DEFAULTSORT:Arbo, Christian Fredrik}}		{{DEFAULTSORT:Arbo, Christian Fredrik}}

Kallrustad: litt småplukk

2019-11-05T11:44:58Z

litt småplukk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. nov. 2019 kl. 11:44
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Christian Fredrik Arbo (1876–1951)\|Christian Fredrik Arbo]]''' ~~var en norsk [[arkitekt]]. Han ble~~ født ~~den~~ [[9. april]] [[1876]] i [[Strømsgodset sokn]] ~~(som den gang lå i [[Skoger kommune]] i [[Jarlsberg og Larvik amt]])~~, ~~og han døde~~ i [[Drammen]] ~~den~~ [[29. oktober]] [[1951]]. Det meste av livet virket han i Drammen og nærmeste omegn, der han tegnet en rekke offentlige bygninger, forretningsgårder, industribygg og private boliger, blant annet flere av byens kjente ~~funkis-villaer~~.		'''[[Christian Fredrik Arbo (1876–1951)\|Christian Fredrik Arbo]]''' (født [[9. april]] [[1876]] i [[Strømsgodset sokn]], død i [[Drammen]] [[29. oktober]] [[1951]]) var [[arkitekt]]. Det meste av livet virket han i Drammen og nærmeste omegn, der han tegnet en rekke offentlige bygninger, forretningsgårder, industribygg og private boliger, blant annet flere av byens kjente [[funkisvillaer]].
	~~<br>~~

	===Oppvekst og utdannelse===		==Oppvekst og utdannelse==
	Christian Fredrik Arbos foreldre var legen Carl Oscar Eugen Arbo (1837-1906) - bror av den kjente maleren [[Peter Nikolai Arbo]] - og Jenny Mathilde Pram Kaurin (1845–1921). Han var oppkalt etter bestefaren, [[Christian Fredrik Arbo (1791 – 1868)\|Christian Fredrik Arbo den eldre]], som var overlærer ved [[Drammen Latinskole]]. Familien hadde siden slutten av 1700-tallet eid [[Gulskogen gård (Drammen)\|Gulskogen gård]], en av de gamle lystgårdene som lå rett utenfor bygrensen.		Han ble født i Strømsgodset sokn, som den gang lå i [[Skoger kommune]] i [[Jarlsberg og Larvik amt]]. Christian Fredrik Arbos foreldre var legen Carl Oscar Eugen Arbo (1837-1906) - bror av den kjente maleren [[Peter Nikolai Arbo]] - og Jenny Mathilde Pram Kaurin (1845–1921). Han var oppkalt etter bestefaren, [[Christian Fredrik Arbo (1791 – 1868)\|Christian Fredrik Arbo den eldre]], som var overlærer ved [[Drammen Latinskole]]. Familien hadde siden slutten av 1700-tallet eid [[Gulskogen gård (Drammen)\|Gulskogen gård]], en av de gamle lystgårdene som lå rett utenfor bygrensen.
	~~<br>~~

	Fra begynnelsen av 1880-tallet arbeidet faren, Carl Arbo, som lege i [[Kristiansand]], slik at Christian Frederik fikk en stor del av oppveksten i denne byen<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/urban-residence/gf01053284006509 Folketellingen 1885: Kristiansand, Østre Strandgate 13] og [https://www.digitalarkivet.no/census/urban-residence/gf01052887000814 Folketellingten 1891: Kristiansand, Gravene 1]</ref> Han ble utdannet ved [[Trondhjems Tekniske Læreanstalt]] (1894-98), [[Kunst- og håndverksskolen]] i [[Kristiania]] (1898-99) og ved [[Kungliga tekniska högskolan]] i [[Stockholm]], der han tok eksamen i 1901. Deretter arbeidet han noen år i [[Stockholm]], som assistent for den kjente arkikekten Lars Israel Wahlman. I disse årene mottok han også flere reisestipender og gjennomførte studiereiser til blant annet England 1903, Italia, Spania og Frankrike.<ref>Norsk Kunstnerleksikon</ref>		Fra begynnelsen av 1880-tallet arbeidet faren, Carl Arbo, som lege i [[Kristiansand]], slik at Christian Frederik fikk en stor del av oppveksten i denne byen<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/urban-residence/gf01053284006509 Folketellingen 1885: Kristiansand, Østre Strandgate 13] og [https://www.digitalarkivet.no/census/urban-residence/gf01052887000814 Folketellingten 1891: Kristiansand, Gravene 1]</ref> Han ble utdannet ved [[Trondhjems Tekniske Læreanstalt]] (1894-98), [[Kunst- og håndverksskolen]] i [[Kristiania]] (1898-99) og ved [[Kungliga tekniska högskolan]] i [[Stockholm]], der han tok eksamen i 1901. Deretter arbeidet han noen år i [[Stockholm]], som assistent for den kjente arkikekten Lars Israel Wahlman. I disse årene mottok han også flere reisestipender og gjennomførte studiereiser til blant annet England 1903, Italia, Spania og Frankrike.<ref>Norsk Kunstnerleksikon</ref>
	~~<br>~~

	===Virke som arkitekt i Drammen og omegn===		==Virke som arkitekt i Drammen og omegn==
	I [[1909]] flyttet han tilbake til [[Gulskogen gård (Drammen)\|Gulskogen]] og etablerte seg med eget arkitektkontor i [[Drammen]], de første årene i kompanjongskap medkollegaen Bernhard Walstad. Arbo var blant de første brøt tradisjonen med å ta arkitektutdanning i Tyskland. Han tilhørte en generasjon av unge arkitekter som bevisst brukte norsk arkitektur fra 16-og 1700-tallet som forbilde, men han var også inspirert av svensk og engelsk arkitektur. Blant tidlige arbeider som var tydelig inspirert av [[nasjonalromantikk]]en, nevnes et konkurranseutkast fra 1902 til ny [[Sorenskrivergården (Øvre Eiker, 103/6)\|sorenskrivergård]] i [[Hokksund]]. Forslaget nådde imidlertid ikke opp i konkurransen.<ref>Norsk Biografisk Leksikon</ref>		I [[1909]] flyttet han tilbake til [[Gulskogen gård (Drammen)\|Gulskogen]] og etablerte seg med eget arkitektkontor i [[Drammen]], de første årene i kompanjongskap medkollegaen Bernhard Walstad. Arbo var blant de første brøt tradisjonen med å ta arkitektutdanning i Tyskland. Han tilhørte en generasjon av unge arkitekter som bevisst brukte norsk arkitektur fra 16-og 1700-tallet som forbilde, men han var også inspirert av svensk og engelsk arkitektur. Blant tidlige arbeider som var tydelig inspirert av [[nasjonalromantikk]]en, nevnes et konkurranseutkast fra 1902 til ny [[Sorenskrivergården (Øvre Eiker, 103/6)\|sorenskrivergård]] i [[Hokksund]]. Forslaget nådde imidlertid ikke opp i konkurransen.<ref>Norsk Biografisk Leksikon</ref>
	<br>		<br>
Linje 17:		Linje 14:
	<br>		<br>
	Ved siden av å tegne bygninger, designet han også møbler og interiører, og han utførte oppmåling og registrering av verneverdige bygninger, blant annet ved [[Fossesholm Herregård]] på [[Eiker]] i [[1917]].<ref>Se artikkelen [[Fossesholm på Øvre Eiker: Bygningsbeskrivelse (artikkel i Årbok 1923-28. Drammens Museum)\|Fossesholm på Øvre Eiker: Bygningsbeskrivelse]].</ref>		Ved siden av å tegne bygninger, designet han også møbler og interiører, og han utførte oppmåling og registrering av verneverdige bygninger, blant annet ved [[Fossesholm Herregård]] på [[Eiker]] i [[1917]].<ref>Se artikkelen [[Fossesholm på Øvre Eiker: Bygningsbeskrivelse (artikkel i Årbok 1923-28. Drammens Museum)\|Fossesholm på Øvre Eiker: Bygningsbeskrivelse]].</ref>
	~~<br>~~
	~~<br>~~

	== Referanser ==		== Referanser ==
	<references />		<references />
	~~<br>~~
	~~<br>~~

	==Kilder==		==Kilder==
Linje 35:		Linje 28:
	{{DEFAULTSORT:Arbo, Christian Fredrik}}		{{DEFAULTSORT:Arbo, Christian Fredrik}}

	[[Kategori:~~Persiner~~]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:~~Dammen~~ kommune]]		[[Kategori:Drammen kommune]]
	[[Kategori:Arkitekter]]		[[Kategori:Arkitekter]]
			[[Kategori:Fødsler i 1876]]
			[[Kategori:Dødsfall i 1951]]
			{{bm}}

Bent: /* Oppvekst og utdannelse */

2019-11-04T16:28:09Z

Oppvekst og utdannelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. nov. 2019 kl. 16:28
Linje 3:		Linje 3:

	===Oppvekst og utdannelse===		===Oppvekst og utdannelse===
	Christian Fredrik Arbos foreldre var legen Carl Oscar Eugen Arbo (1837-1906) - bror av den kjente maleren [[Peter Nikolai Arbo]] - og Jenny Mathilde Pram Kaurin (1845–1921). Han var oppkalt etter bestefaren, [[Christian Fredrik Arbo (1791 – 1868)\|Christian Fredrik Arbo den eldre]], som var overlærer ved [[Drammen Latinskole]]. Familien hadde ~~i flere generasjoner~~ eid [[Gulskogen gård (Drammen)\|Gulskogen gård]], en av de gamle lystgårdene som lå rett utenfor bygrensen.		Christian Fredrik Arbos foreldre var legen Carl Oscar Eugen Arbo (1837-1906) - bror av den kjente maleren [[Peter Nikolai Arbo]] - og Jenny Mathilde Pram Kaurin (1845–1921). Han var oppkalt etter bestefaren, [[Christian Fredrik Arbo (1791 – 1868)\|Christian Fredrik Arbo den eldre]], som var overlærer ved [[Drammen Latinskole]]. Familien hadde siden slutten av 1700-tallet eid [[Gulskogen gård (Drammen)\|Gulskogen gård]], en av de gamle lystgårdene som lå rett utenfor bygrensen.
	<br>		<br>

Bent: +avsnitt

2019-11-04T16:25:28Z

+avsnitt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. nov. 2019 kl. 16:25
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Christian Fredrik Arbo (1876–1951)\|Christian Fredrik Arbo]]''' var en norsk [[arkitekt]]. Han ble født den [[9. april]] [[1876]] i [[Strømsgodset sokn]] (som den gang lå i [[Skoger kommune]] i [[Jarlsberg og Larvik amt]]), og han døde i [[Drammen]] den [[29. oktober]] [[1951]]. Det meste av livet virket han i Drammen og nærmeste omegn, der han tegnet en rekke offentlige bygninger, forretningsgårder, industribygg og private boliger, blant annet flere av byens kjente funkis-villaer.		'''[[Christian Fredrik Arbo (1876–1951)\|Christian Fredrik Arbo]]''' var en norsk [[arkitekt]]. Han ble født den [[9. april]] [[1876]] i [[Strømsgodset sokn]] (som den gang lå i [[Skoger kommune]] i [[Jarlsberg og Larvik amt]]), og han døde i [[Drammen]] den [[29. oktober]] [[1951]]. Det meste av livet virket han i Drammen og nærmeste omegn, der han tegnet en rekke offentlige bygninger, forretningsgårder, industribygg og private boliger, blant annet flere av byens kjente funkis-villaer.
			<br>

			===Oppvekst og utdannelse===
	Christian Fredrik Arbos foreldre var legen Carl Oscar Eugen Arbo (1837-1906) - bror av den kjente maleren [[Peter Nikolai Arbo]] - og Jenny Mathilde Pram Kaurin (1845–1921). Han var oppkalt etter bestefaren, [[Christian Fredrik Arbo (1791 – 1868)\|Christian Fredrik Arbo den eldre]], som var overlærer ved [[Drammen Latinskole]]. Familien hadde i flere generasjoner eid [[Gulskogen gård (Drammen)\|Gulskogen gård]], en av de gamle lystgårdene som lå rett utenfor bygrensen.		Christian Fredrik Arbos foreldre var legen Carl Oscar Eugen Arbo (1837-1906) - bror av den kjente maleren [[Peter Nikolai Arbo]] - og Jenny Mathilde Pram Kaurin (1845–1921). Han var oppkalt etter bestefaren, [[Christian Fredrik Arbo (1791 – 1868)\|Christian Fredrik Arbo den eldre]], som var overlærer ved [[Drammen Latinskole]]. Familien hadde i flere generasjoner eid [[Gulskogen gård (Drammen)\|Gulskogen gård]], en av de gamle lystgårdene som lå rett utenfor bygrensen.
			<br>

	Fra begynnelsen av 1880-tallet arbeidet faren, Carl Arbo, som lege i [[Kristiansand]], slik at Christian Frederik fikk en stor del av oppveksten i denne byen<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/urban-residence/gf01053284006509 Folketellingen 1885: Kristiansand, Østre Strandgate 13] og [https://www.digitalarkivet.no/census/urban-residence/gf01052887000814 Folketellingten 1891: Kristiansand, Gravene 1]</ref> Han ble utdannet ved [[Trondhjems Tekniske Læreanstalt]] (1894-98), [[Kunst- og håndverksskolen]] i [[Kristiania]] (1898-99) og ved [[Kungliga tekniska högskolan]] i [[Stockholm]], der han tok eksamen i 1901. Deretter arbeidet han noen år i [[Stockholm]], som assistent for den kjente arkikekten Lars Israel Wahlman. I disse årene mottok han også flere reisestipender og gjennomførte studiereiser til blant annet England 1903, Italia, Spania og Frankrike.<ref>Norsk Kunstnerleksikon</ref>		Fra begynnelsen av 1880-tallet arbeidet faren, Carl Arbo, som lege i [[Kristiansand]], slik at Christian Frederik fikk en stor del av oppveksten i denne byen<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/urban-residence/gf01053284006509 Folketellingen 1885: Kristiansand, Østre Strandgate 13] og [https://www.digitalarkivet.no/census/urban-residence/gf01052887000814 Folketellingten 1891: Kristiansand, Gravene 1]</ref> Han ble utdannet ved [[Trondhjems Tekniske Læreanstalt]] (1894-98), [[Kunst- og håndverksskolen]] i [[Kristiania]] (1898-99) og ved [[Kungliga tekniska högskolan]] i [[Stockholm]], der han tok eksamen i 1901. Deretter arbeidet han noen år i [[Stockholm]], som assistent for den kjente arkikekten Lars Israel Wahlman. I disse årene mottok han også flere reisestipender og gjennomførte studiereiser til blant annet England 1903, Italia, Spania og Frankrike.<ref>Norsk Kunstnerleksikon</ref>
			<br>

			===Virke som arkitekt i Drammen og omegn===
	I [[1909]] flyttet han tilbake til [[Gulskogen gård (Drammen)\|Gulskogen]] og etablerte seg med eget arkitektkontor i [[Drammen]], de første årene i kompanjongskap medkollegaen Bernhard Walstad. Arbo var blant de første brøt tradisjonen med å ta arkitektutdanning i Tyskland. Han tilhørte en generasjon av unge arkitekter som bevisst brukte norsk arkitektur fra 16-og 1700-tallet som forbilde, men han var også inspirert av svensk og engelsk arkitektur. Blant tidlige arbeider som var tydelig inspirert av [[nasjonalromantikk]]en, nevnes et konkurranseutkast fra 1902 til ny [[Sorenskrivergården (Øvre Eiker, 103/6)\|sorenskrivergård]] i [[Hokksund]]. Forslaget nådde imidlertid ikke opp i konkurransen.<ref>Norsk Biografisk Leksikon</ref>		I [[1909]] flyttet han tilbake til [[Gulskogen gård (Drammen)\|Gulskogen]] og etablerte seg med eget arkitektkontor i [[Drammen]], de første årene i kompanjongskap medkollegaen Bernhard Walstad. Arbo var blant de første brøt tradisjonen med å ta arkitektutdanning i Tyskland. Han tilhørte en generasjon av unge arkitekter som bevisst brukte norsk arkitektur fra 16-og 1700-tallet som forbilde, men han var også inspirert av svensk og engelsk arkitektur. Blant tidlige arbeider som var tydelig inspirert av [[nasjonalromantikk]]en, nevnes et konkurranseutkast fra 1902 til ny [[Sorenskrivergården (Øvre Eiker, 103/6)\|sorenskrivergård]] i [[Hokksund]]. Forslaget nådde imidlertid ikke opp i konkurransen.<ref>Norsk Biografisk Leksikon</ref>
	<br>		<br>

Bent på 4. nov. 2019 kl. 16:23

2019-11-04T16:23:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. nov. 2019 kl. 16:23
Linje 9:		Linje 9:
	Også de første i [[Drammen]] var Arbo inspirert av historiske forbilder. Blant hans viktigste arbeider fra denne perioden nevnes ominnredningen av [[Marienlyst gård]] til museum (1911), Vestbanegården i Konnerudgaten 6 (1912-13) og Sanitetsforeningens tuberkulosehjem (1912-14), samt overlegeboligen ved [[Drammen sykehus]] i Bergstien 24 og Villa Borgen på Toppenhaug (1916), som regnes for å være ett av hans fremste arbeider.<ref>Steigan 2003, Artemisia.no</ref>		Også de første i [[Drammen]] var Arbo inspirert av historiske forbilder. Blant hans viktigste arbeider fra denne perioden nevnes ominnredningen av [[Marienlyst gård]] til museum (1911), Vestbanegården i Konnerudgaten 6 (1912-13) og Sanitetsforeningens tuberkulosehjem (1912-14), samt overlegeboligen ved [[Drammen sykehus]] i Bergstien 24 og Villa Borgen på Toppenhaug (1916), som regnes for å være ett av hans fremste arbeider.<ref>Steigan 2003, Artemisia.no</ref>
	<br>		<br>
	Etter hvert fjernet Arbo seg fra [[nasjonalromantikk]]en, og en del av hans mest kjente bygninger fra mellomkrigstida er representanter for [[nyklassisisme]]n. Som hovedverk fra denne perioden regnes [[Drammens Frimurerlosje]] (1925), hovedbygningen ved [[Drammens Museum]] (1930). Samtidig var han påvirket av modernistiske stilretninger som [[funkis]] og [[art deco]]. Dette var tydelig alt ved jubileumsutstillingen i Drammen i 1930, der han tegnet de midlertidige bygningene som ble brukt under utstillingen. I årene som fulgte tegnet han flere villaer i funkis-stil, blant annet i Bragernesåsen: Løkkebergveien 1 for museumsdirektør [[Anneken Pettersen]], Løkkebergveien 4 (Villa Gleditsch) og Løkkebergveien 41 for forfatteren [[Sigurd Christiansen]].<ref>Wikipedia</ref>		Etter hvert fjernet Arbo seg fra [[nasjonalromantikk]]en, og en del av hans mest kjente bygninger fra mellomkrigstida er representanter for [[nyklassisisme]]n. Som hovedverk fra denne perioden regnes [[Drammens Frimurerlosje]] (1925), hovedbygningen ved [[Drammens Museum]] (1930). Samtidig var han påvirket av modernistiske stilretninger som [[funkis]] og [[art deco]]. Dette var tydelig alt ved jubileumsutstillingen i Drammen i 1930, der han tegnet de midlertidige bygningene som ble brukt under utstillingen. I årene som fulgte tegnet han flere villaer i funkis-stil, blant annet i Bragernesåsen: Løkkebergveien 1 for museumsdirektør [[Anneken Pettersen]], Løkkebergveien 4 (Villa Gleditsch) og Løkkebergveien 41 for forfatteren [[Sigurd Christiansen (1891-1947)\|Sigurd Christiansen]].<ref>Wikipedia</ref>
	<br>		<br>
	Ved siden av å tegne bygninger, designet han også møbler og interiører, og han utførte oppmåling og registrering av verneverdige bygninger, blant annet ved [[Fossesholm Herregård]] på [[Eiker]] i [[1917]].<ref>Se artikkelen [[Fossesholm på Øvre Eiker: Bygningsbeskrivelse (artikkel i Årbok 1923-28. Drammens Museum)\|Fossesholm på Øvre Eiker: Bygningsbeskrivelse]].</ref>		Ved siden av å tegne bygninger, designet han også møbler og interiører, og han utførte oppmåling og registrering av verneverdige bygninger, blant annet ved [[Fossesholm Herregård]] på [[Eiker]] i [[1917]].<ref>Se artikkelen [[Fossesholm på Øvre Eiker: Bygningsbeskrivelse (artikkel i Årbok 1923-28. Drammens Museum)\|Fossesholm på Øvre Eiker: Bygningsbeskrivelse]].</ref>

Bent på 4. nov. 2019 kl. 16:21

2019-11-04T16:21:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. nov. 2019 kl. 16:21
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Christian Fredrik Arbo (~~1876-1951~~)\|Christian Fredrik Arbo]]''' var en norsk [[arkitekt]]. Han ble født den [[9. april]] [[1876]] i [[Strømsgodset]] (som den gang lå i [[Skoger ~~prestegjeld~~]] i [[~~Vestfold)\|~~Jarlsberg amt]], og han døde i [[Drammen]] den [[29. oktober]] [[1951]]. Det meste av livet virket han i Drammen og nærmeste omegn, der han tegnet en rekke offentlige bygninger, forretningsgårder, industribygg og private boliger, blant annet flere av byens kjente funkis-villaer.		'''[[Christian Fredrik Arbo (1876–1951)\|Christian Fredrik Arbo]]''' var en norsk [[arkitekt]]. Han ble født den [[9. april]] [[1876]] i [[Strømsgodset sokn]] (som den gang lå i [[Skoger kommune]] i [[Jarlsberg og Larvik amt]]), og han døde i [[Drammen]] den [[29. oktober]] [[1951]]. Det meste av livet virket han i Drammen og nærmeste omegn, der han tegnet en rekke offentlige bygninger, forretningsgårder, industribygg og private boliger, blant annet flere av byens kjente funkis-villaer.

	Christian Fredrik Arbos foreldre var legen Carl Oscar Eugen Arbo (1837-1906) - bror av den kjente maleren [[Peter Nikolai Arbo]] - og Jenny Mathilde Pram Kaurin (1845–1921). Han var oppkalt etter bestefaren, [[Christian Fredrik Arbo (1791 – 1868)\|Christian Fredrik Arbo den eldre]], som var overlærer ved [[Drammen Latinskole]]. Familien hadde i flere generasjoner eid [[Gulskogen gård (Drammen)\|Gulskogen gård]], en av de gamle lystgårdene som lå rett utenfor bygrensen.		Christian Fredrik Arbos foreldre var legen Carl Oscar Eugen Arbo (1837-1906) - bror av den kjente maleren [[Peter Nikolai Arbo]] - og Jenny Mathilde Pram Kaurin (1845–1921). Han var oppkalt etter bestefaren, [[Christian Fredrik Arbo (1791 – 1868)\|Christian Fredrik Arbo den eldre]], som var overlærer ved [[Drammen Latinskole]]. Familien hadde i flere generasjoner eid [[Gulskogen gård (Drammen)\|Gulskogen gård]], en av de gamle lystgårdene som lå rett utenfor bygrensen.

Bent: Ny side: '''Christian Fredrik Arbo''' var en norsk arkitekt. Han ble født den 9. april 1876 i Strømsgodset (som den gang lå i Skoger pr…

2019-11-04T16:17:29Z

Ny side: '''Christian Fredrik Arbo''' var en norsk arkitekt. Han ble født den 9. april 1876 i Strømsgodset (som den gang lå i Skoger pr…

Ny side

'''[[Christian Fredrik Arbo (1876-1951)|Christian Fredrik Arbo]]''' var en norsk [[arkitekt]]. Han ble født den [[9. april]] [[1876]] i [[Strømsgodset]] (som den gang lå i [[Skoger prestegjeld]] i [[Vestfold)|Jarlsberg amt]], og han døde i [[Drammen]] den [[29. oktober]] [[1951]]. Det meste av livet virket han i Drammen og nærmeste omegn, der han tegnet en rekke offentlige bygninger, forretningsgårder, industribygg og private boliger, blant annet flere av byens kjente funkis-villaer.

Christian Fredrik Arbos foreldre var legen Carl Oscar Eugen Arbo (1837-1906) - bror av den kjente maleren [[Peter Nikolai Arbo]] - og Jenny Mathilde Pram Kaurin (1845–1921). Han var oppkalt etter bestefaren, [[Christian Fredrik Arbo (1791 – 1868)|Christian Fredrik Arbo den eldre]], som var overlærer ved [[Drammen Latinskole]]. Familien hadde i flere generasjoner eid [[Gulskogen gård (Drammen)|Gulskogen gård]], en av de gamle lystgårdene som lå rett utenfor bygrensen.

Fra begynnelsen av 1880-tallet arbeidet faren, Carl Arbo, som lege i [[Kristiansand]], slik at Christian Frederik fikk en stor del av oppveksten i denne byen<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/urban-residence/gf01053284006509 Folketellingen 1885: Kristiansand, Østre Strandgate 13] og [https://www.digitalarkivet.no/census/urban-residence/gf01052887000814 Folketellingten 1891: Kristiansand, Gravene 1]</ref> Han ble utdannet ved [[Trondhjems Tekniske Læreanstalt]] (1894-98), [[Kunst- og håndverksskolen]] i [[Kristiania]] (1898-99) og ved [[Kungliga tekniska högskolan]] i [[Stockholm]], der han tok eksamen i 1901. Deretter arbeidet han noen år i [[Stockholm]], som assistent for den kjente arkikekten Lars Israel Wahlman. I disse årene mottok han også flere reisestipender og gjennomførte studiereiser til blant annet England 1903, Italia, Spania og Frankrike.<ref>Norsk Kunstnerleksikon</ref>

I [[1909]] flyttet han tilbake til [[Gulskogen gård (Drammen)|Gulskogen]] og etablerte seg med eget arkitektkontor i [[Drammen]], de første årene i kompanjongskap medkollegaen Bernhard Walstad. Arbo var blant de første brøt tradisjonen med å ta arkitektutdanning i Tyskland. Han tilhørte en generasjon av unge arkitekter som bevisst brukte norsk arkitektur fra 16-og 1700-tallet som forbilde, men han var også inspirert av svensk og engelsk arkitektur. Blant tidlige arbeider som var tydelig inspirert av [[nasjonalromantikk]]en, nevnes et konkurranseutkast fra 1902 til ny [[Sorenskrivergården (Øvre Eiker, 103/6)|sorenskrivergård]] i [[Hokksund]]. Forslaget nådde imidlertid ikke opp i konkurransen.<ref>Norsk Biografisk Leksikon</ref>
 
Også de første i [[Drammen]] var Arbo inspirert av historiske forbilder. Blant hans viktigste arbeider fra denne perioden nevnes ominnredningen av [[Marienlyst gård]] til museum (1911), Vestbanegården i Konnerudgaten 6 (1912-13) og Sanitetsforeningens tuberkulosehjem (1912-14), samt overlegeboligen ved [[Drammen sykehus]] i Bergstien 24 og Villa Borgen på Toppenhaug (1916), som regnes for å være ett av hans fremste arbeider.<ref>Steigan 2003, Artemisia.no</ref>
 
Etter hvert fjernet Arbo seg fra [[nasjonalromantikk]]en, og en del av hans mest kjente bygninger fra mellomkrigstida er representanter for [[nyklassisisme]]n. Som hovedverk fra denne perioden regnes [[Drammens Frimurerlosje]] (1925), hovedbygningen ved [[Drammens Museum]] (1930). Samtidig var han påvirket av modernistiske stilretninger som [[funkis]] og [[art deco]]. Dette var tydelig alt ved jubileumsutstillingen i Drammen i 1930, der han tegnet de midlertidige bygningene som ble brukt under utstillingen. I årene som fulgte tegnet han flere villaer i funkis-stil, blant annet i Bragernesåsen: Løkkebergveien 1 for museumsdirektør [[Anneken Pettersen]], Løkkebergveien 4 (Villa Gleditsch) og Løkkebergveien 41 for forfatteren [[Sigurd Christiansen]].<ref>Wikipedia</ref>
 
Ved siden av å tegne bygninger, designet han også møbler og interiører, og han utførte oppmåling og registrering av verneverdige bygninger, blant annet ved [[Fossesholm Herregård]] på [[Eiker]] i [[1917]].<ref>Se artikkelen [[Fossesholm på Øvre Eiker: Bygningsbeskrivelse (artikkel i Årbok 1923-28. Drammens Museum)|Fossesholm på Øvre Eiker: Bygningsbeskrivelse]].</ref>
 
 

== Referanser ==
<references />
 
 

==Kilder==
*[https://no.wikipedia.org/wiki/Christian_Fredrik_Arbo Wikipedia: Christian Fredrik Arbo]
*[https://nbl.snl.no/Christian_Fredrik_Arbo Norsk Biografisk Leksikon: Christian Fredrik Arbo]
*[https://nkl.snl.no/Christian_Fredrik_Arbo Norsk Kunstnerleksikon: Christian Fredrik Arbo]
*[http://byleksikon.drmk.no/arbo-christian-fredrik-i/ Drammen Bylkeksikon: Christian Fredrik Arbo I]
*[http://www.artemisia.no/arc/arkitekter/norge/arbo.christian.fredrik.html Artemisia. Artikkel av Geir Tandberg Steigan]
 
 
{{DEFAULTSORT:Arbo, Christian Fredrik}}

[[Kategori:Persiner]]
[[Kategori:Dammen kommune]]
[[Kategori:Arkitekter]]