Christian IV - Sideversjonshistorikk

Kallrustad på 8. aug. 2023 kl. 13:10

2023-08-08T13:10:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. aug. 2023 kl. 13:10
Linje 25:		Linje 25:
	For Norges del var ikke Christian IVs økonomiske politikk heldig. Han førte en merkantilistisk politikk, der han begrenset markedet med høye tollsatser. Dermed ble nordmenn tvunget til å kjøpe dyrt dansk korn i stedet for billig korn fra Baltikum, mens de måtte selge metall til Danmark til en lavere pris enn om de hadde eksportert det til andre land.		For Norges del var ikke Christian IVs økonomiske politikk heldig. Han førte en merkantilistisk politikk, der han begrenset markedet med høye tollsatser. Dermed ble nordmenn tvunget til å kjøpe dyrt dansk korn i stedet for billig korn fra Baltikum, mens de måtte selge metall til Danmark til en lavere pris enn om de hadde eksportert det til andre land.

	Kongen delte også ut handelsmonopoler til [[kjøpstad\|kjøpsteder]], også i Norge. Hans direkte innvirkning på handel i Norge er synlig blant annet gjennom at han utstedte den første bevillingen til å drive [[apotek]] i landet<ref> https://farmasihistorie.com/w/index.php?title=Svaneapoteket_i_Bergen </ref>. Denne ble gitt til [[Nicolaus de Freundt]]<ref> https://farmasihistorie.com/w/index.php?title=Nicolaus_de_Freundt </ref> i [[Bergen]] den 13. desember [[1595]], og resulterte i etableringen av [[Svaneapoteket (Bergen)\|Svaneapoteket]]. I [[1599]] gjennomførte Christian IV en lengre reise langs norskekysten.		Kongen delte også ut handelsmonopoler til [[kjøpstad\|kjøpsteder]], også i Norge. Hans direkte innvirkning på handel i Norge er synlig blant annet gjennom at han utstedte den første bevillingen til å drive [[apotek]] i landet<ref>[https://farmasihistorie.com/w/index.php?title=Svaneapoteket_i_Bergen Nettstedet Farmasihistorie.]</ref>. Denne ble gitt til [[Nicolaus de Freundt]]<ref> [https://farmasihistorie.com/w/index.php?title=Nicolaus_de_Freundt Nettstedet Farmasihistorie.] </ref> i [[Bergen]] den 13. desember [[1595]], og resulterte i etableringen av [[Svaneapoteket (Bergen)\|Svaneapoteket]]. I [[1599]] gjennomførte Christian IV en lengre reise langs norskekysten.

	Han grunnla også tre byer i Norge: [[Oslo\|Christiania]], [[Kristiansand\|Christianssand]] og [[Kongsberg\|Konningsberg]]. De to første skjedde på steder hvor det allerede lå betydelige bosetninger. Oslo ble gjenetablert etter [[bybrannen i Oslo 1624\|bybrannen]] i [[1624]]. Den ble flyttet til den andre siden av [[Bjørvika]], fra [[Gamlebyen (Oslo)\|Gamlebyen]] til området ved [[Kvadraturen (Oslo)\|Kvadraturen]]. Kristiansand begynte sin historie som et handelssted ved [[Otra]]s utløp, og ble formelt grunnlagt etter at kongen besøkte området en gang mellom [[1630]] og [[1635]]. Kongsberg ble grunnlagt i 1624 som følge av sølvfunnet der.		Han grunnla også tre byer i Norge: [[Oslo\|Christiania]], [[Kristiansand\|Christianssand]] og [[Kongsberg\|Konningsberg]]. De to første skjedde på steder hvor det allerede lå betydelige bosetninger. Oslo ble gjenetablert etter [[bybrannen i Oslo 1624\|bybrannen]] i [[1624]]. Den ble flyttet til den andre siden av [[Bjørvika]], fra [[Gamlebyen (Oslo)\|Gamlebyen]] til området ved [[Kvadraturen (Oslo)\|Kvadraturen]]. Kristiansand begynte sin historie som et handelssted ved [[Otra]]s utløp, og ble formelt grunnlagt etter at kongen besøkte området en gang mellom [[1630]] og [[1635]]. Kongsberg ble grunnlagt i 1624 som følge av sølvfunnet der.
Linje 79:		Linje 79:
	{{sluttboks}}		{{sluttboks}}

	==Litteratur ~~og referanser~~==		==Litteratur ==

	* {{WP-lenke\|Christian IV av Danmark og Norge\|nb}}		* {{WP-lenke\|Christian IV av Danmark og Norge\|nb}}
	* {{WP-lenke\|Christian 4.\|da}}		* {{WP-lenke\|Christian 4.\|da}}

			== Referanser ==

			{{reflist}}

	{{DEFAULTSORT:Christian 04}}		{{DEFAULTSORT:Christian 04}}
Linje 90:		Linje 94:
	[[Kategori:Dødsfall i 1648]]		[[Kategori:Dødsfall i 1648]]
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
			{{bm}}

Axel Scheel: /* Politikk */ La til ref.

2023-08-08T12:18:19Z

Politikk: La til ref.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. aug. 2023 kl. 12:18
Linje 25:		Linje 25:
	For Norges del var ikke Christian IVs økonomiske politikk heldig. Han førte en merkantilistisk politikk, der han begrenset markedet med høye tollsatser. Dermed ble nordmenn tvunget til å kjøpe dyrt dansk korn i stedet for billig korn fra Baltikum, mens de måtte selge metall til Danmark til en lavere pris enn om de hadde eksportert det til andre land.		For Norges del var ikke Christian IVs økonomiske politikk heldig. Han førte en merkantilistisk politikk, der han begrenset markedet med høye tollsatser. Dermed ble nordmenn tvunget til å kjøpe dyrt dansk korn i stedet for billig korn fra Baltikum, mens de måtte selge metall til Danmark til en lavere pris enn om de hadde eksportert det til andre land.

	Kongen delte også ut handelsmonopoler til [[kjøpstad\|kjøpsteder]], også i Norge. Hans direkte innvirkning på handel i Norge er synlig blant annet gjennom at han utstedte den første bevillingen til å drive [[apotek]] i landet<ref> https://farmasihistorie.com/w/index.php?title=Svaneapoteket_i_Bergen </ref>. Denne ble gitt til [[Nicolaus de Freundt]] i [[Bergen]] den 13. desember [[1595]], og resulterte i etableringen av [[Svaneapoteket (Bergen)\|Svaneapoteket]]. I [[1599]] gjennomførte Christian IV en lengre reise langs norskekysten.		Kongen delte også ut handelsmonopoler til [[kjøpstad\|kjøpsteder]], også i Norge. Hans direkte innvirkning på handel i Norge er synlig blant annet gjennom at han utstedte den første bevillingen til å drive [[apotek]] i landet<ref> https://farmasihistorie.com/w/index.php?title=Svaneapoteket_i_Bergen </ref>. Denne ble gitt til [[Nicolaus de Freundt]]<ref> https://farmasihistorie.com/w/index.php?title=Nicolaus_de_Freundt </ref> i [[Bergen]] den 13. desember [[1595]], og resulterte i etableringen av [[Svaneapoteket (Bergen)\|Svaneapoteket]]. I [[1599]] gjennomførte Christian IV en lengre reise langs norskekysten.

	Han grunnla også tre byer i Norge: [[Oslo\|Christiania]], [[Kristiansand\|Christianssand]] og [[Kongsberg\|Konningsberg]]. De to første skjedde på steder hvor det allerede lå betydelige bosetninger. Oslo ble gjenetablert etter [[bybrannen i Oslo 1624\|bybrannen]] i [[1624]]. Den ble flyttet til den andre siden av [[Bjørvika]], fra [[Gamlebyen (Oslo)\|Gamlebyen]] til området ved [[Kvadraturen (Oslo)\|Kvadraturen]]. Kristiansand begynte sin historie som et handelssted ved [[Otra]]s utløp, og ble formelt grunnlagt etter at kongen besøkte området en gang mellom [[1630]] og [[1635]]. Kongsberg ble grunnlagt i 1624 som følge av sølvfunnet der.		Han grunnla også tre byer i Norge: [[Oslo\|Christiania]], [[Kristiansand\|Christianssand]] og [[Kongsberg\|Konningsberg]]. De to første skjedde på steder hvor det allerede lå betydelige bosetninger. Oslo ble gjenetablert etter [[bybrannen i Oslo 1624\|bybrannen]] i [[1624]]. Den ble flyttet til den andre siden av [[Bjørvika]], fra [[Gamlebyen (Oslo)\|Gamlebyen]] til området ved [[Kvadraturen (Oslo)\|Kvadraturen]]. Kristiansand begynte sin historie som et handelssted ved [[Otra]]s utløp, og ble formelt grunnlagt etter at kongen besøkte området en gang mellom [[1630]] og [[1635]]. Kongsberg ble grunnlagt i 1624 som følge av sølvfunnet der.

Axel Scheel: /* Litteratur */ La til «og referanser» i overskriften.

2023-08-08T12:15:13Z

Litteratur: La til «og referanser» i overskriften.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. aug. 2023 kl. 12:15
Linje 79:		Linje 79:
	{{sluttboks}}		{{sluttboks}}

	==Litteratur==		==Litteratur og referanser==

	* {{WP-lenke\|Christian IV av Danmark og Norge\|nb}}		* {{WP-lenke\|Christian IV av Danmark og Norge\|nb}}

Axel Scheel: La til ref.

2023-08-08T12:12:29Z

La til ref.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. aug. 2023 kl. 12:12
Linje 25:		Linje 25:
	For Norges del var ikke Christian IVs økonomiske politikk heldig. Han førte en merkantilistisk politikk, der han begrenset markedet med høye tollsatser. Dermed ble nordmenn tvunget til å kjøpe dyrt dansk korn i stedet for billig korn fra Baltikum, mens de måtte selge metall til Danmark til en lavere pris enn om de hadde eksportert det til andre land.		For Norges del var ikke Christian IVs økonomiske politikk heldig. Han førte en merkantilistisk politikk, der han begrenset markedet med høye tollsatser. Dermed ble nordmenn tvunget til å kjøpe dyrt dansk korn i stedet for billig korn fra Baltikum, mens de måtte selge metall til Danmark til en lavere pris enn om de hadde eksportert det til andre land.

	Kongen delte også ut handelsmonopoler til [[kjøpstad\|kjøpsteder]], også i Norge. Hans direkte innvirkning på handel i Norge er synlig blant annet gjennom at han utstedte den første bevillingen til å drive [[apotek]] i landet. Denne ble gitt til [[Nicolaus de Freundt]] i [[Bergen]] den 13. desember [[1595]], og resulterte i etableringen av [[Svaneapoteket (Bergen)\|Svaneapoteket]]. I [[1599]] gjennomførte Christian IV en lengre reise langs norskekysten.		Kongen delte også ut handelsmonopoler til [[kjøpstad\|kjøpsteder]], også i Norge. Hans direkte innvirkning på handel i Norge er synlig blant annet gjennom at han utstedte den første bevillingen til å drive [[apotek]] i landet<ref> https://farmasihistorie.com/w/index.php?title=Svaneapoteket_i_Bergen </ref>. Denne ble gitt til [[Nicolaus de Freundt]] i [[Bergen]] den 13. desember [[1595]], og resulterte i etableringen av [[Svaneapoteket (Bergen)\|Svaneapoteket]]. I [[1599]] gjennomførte Christian IV en lengre reise langs norskekysten.

	Han grunnla også tre byer i Norge: [[Oslo\|Christiania]], [[Kristiansand\|Christianssand]] og [[Kongsberg\|Konningsberg]]. De to første skjedde på steder hvor det allerede lå betydelige bosetninger. Oslo ble gjenetablert etter [[bybrannen i Oslo 1624\|bybrannen]] i [[1624]]. Den ble flyttet til den andre siden av [[Bjørvika]], fra [[Gamlebyen (Oslo)\|Gamlebyen]] til området ved [[Kvadraturen (Oslo)\|Kvadraturen]]. Kristiansand begynte sin historie som et handelssted ved [[Otra]]s utløp, og ble formelt grunnlagt etter at kongen besøkte området en gang mellom [[1630]] og [[1635]]. Kongsberg ble grunnlagt i 1624 som følge av sølvfunnet der.		Han grunnla også tre byer i Norge: [[Oslo\|Christiania]], [[Kristiansand\|Christianssand]] og [[Kongsberg\|Konningsberg]]. De to første skjedde på steder hvor det allerede lå betydelige bosetninger. Oslo ble gjenetablert etter [[bybrannen i Oslo 1624\|bybrannen]] i [[1624]]. Den ble flyttet til den andre siden av [[Bjørvika]], fra [[Gamlebyen (Oslo)\|Gamlebyen]] til området ved [[Kvadraturen (Oslo)\|Kvadraturen]]. Kristiansand begynte sin historie som et handelssted ved [[Otra]]s utløp, og ble formelt grunnlagt etter at kongen besøkte området en gang mellom [[1630]] og [[1635]]. Kongsberg ble grunnlagt i 1624 som følge av sølvfunnet der.

Axel Scheel: /* Politikk */

2023-08-08T12:03:33Z

Politikk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. aug. 2023 kl. 12:03
Linje 23:		Linje 23:
	==Politikk==		==Politikk==
	{{thumb\|Christian IV sarkofag Roskilde.jpg\|Sarkofagen til Christian IV i Roskilde domkirke.\|Stig Rune Pedersen (2023)}}		{{thumb\|Christian IV sarkofag Roskilde.jpg\|Sarkofagen til Christian IV i Roskilde domkirke.\|Stig Rune Pedersen (2023)}}
	For Norges del var ikke Christian IVs økonomiske politikk heldig. Han førte en merkantilistisk politikk, der han begrenset markedet med høye tollsatser. Dermed ble nordmenn tvunget til å kjøpe dyrt dansk korn i stedet for billig korn fra Baltikum, mens de måtte selge metall til Danmark til en lavere pris enn om de hadde eksportert det til andre ~~lang~~.		For Norges del var ikke Christian IVs økonomiske politikk heldig. Han førte en merkantilistisk politikk, der han begrenset markedet med høye tollsatser. Dermed ble nordmenn tvunget til å kjøpe dyrt dansk korn i stedet for billig korn fra Baltikum, mens de måtte selge metall til Danmark til en lavere pris enn om de hadde eksportert det til andre land.

	Kongen delte også ut handelsmonopoler til [[kjøpstad\|kjøpsteder]], også i Norge. Hans direkte innvirkning på handel i Norge er synlig blant annet gjennom at han utstedte den første bevillingen til å drive [[apotek]] i landet. Denne ble gitt til [[Nicolaus de Freundt]] i [[Bergen]] den 13. desember [[1595]], og resulterte i etableringen av [[Svaneapoteket (Bergen)\|Svaneapoteket]]. I [[1599]] gjennomførte Christian IV en lengre reise langs norskekysten.		Kongen delte også ut handelsmonopoler til [[kjøpstad\|kjøpsteder]], også i Norge. Hans direkte innvirkning på handel i Norge er synlig blant annet gjennom at han utstedte den første bevillingen til å drive [[apotek]] i landet. Denne ble gitt til [[Nicolaus de Freundt]] i [[Bergen]] den 13. desember [[1595]], og resulterte i etableringen av [[Svaneapoteket (Bergen)\|Svaneapoteket]]. I [[1599]] gjennomførte Christian IV en lengre reise langs norskekysten.

Stigrp på 29. jul. 2023 kl. 19:51

2023-07-29T19:51:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jul. 2023 kl. 19:51
Linje 13:		Linje 13:
	\| bortgang = [[28. februar]] [[1648]]		\| bortgang = [[28. februar]] [[1648]]
	\| dødssted = Rosenborg slott, [[København]]		\| dødssted = Rosenborg slott, [[København]]
	~~\| gravsted = Roskilde domkirke~~
	\| foreldre = [[Frederik II]] og<br />[[Sophie av Mecklenburg]]		\| foreldre = [[Frederik II]] og<br />[[Sophie av Mecklenburg]]
	\| ektefelle = [[Anna Kathrine av Brandenburg]]		\| ektefelle = [[Anna Kathrine av Brandenburg]]

Stigrp: legger til gravsted

2023-07-29T19:50:29Z

legger til gravsted

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jul. 2023 kl. 19:50
Linje 13:		Linje 13:
	\| bortgang = [[28. februar]] [[1648]]		\| bortgang = [[28. februar]] [[1648]]
	\| dødssted = Rosenborg slott, [[København]]		\| dødssted = Rosenborg slott, [[København]]
			\| gravsted = Roskilde domkirke
	\| foreldre = [[Frederik II]] og<br />[[Sophie av Mecklenburg]]		\| foreldre = [[Frederik II]] og<br />[[Sophie av Mecklenburg]]
	\| ektefelle = [[Anna Kathrine av Brandenburg]]		\| ektefelle = [[Anna Kathrine av Brandenburg]]

Stigrp: /* Politikk */ setter inn bilde av gravsarkofagen i Roskilde

2023-07-29T19:48:46Z

Politikk: setter inn bilde av gravsarkofagen i Roskilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jul. 2023 kl. 19:48
Linje 22:		Linje 22:

	==Politikk==		==Politikk==
			{{thumb\|Christian IV sarkofag Roskilde.jpg\|Sarkofagen til Christian IV i Roskilde domkirke.\|Stig Rune Pedersen (2023)}}
	For Norges del var ikke Christian IVs økonomiske politikk heldig. Han førte en merkantilistisk politikk, der han begrenset markedet med høye tollsatser. Dermed ble nordmenn tvunget til å kjøpe dyrt dansk korn i stedet for billig korn fra Baltikum, mens de måtte selge metall til Danmark til en lavere pris enn om de hadde eksportert det til andre lang.		For Norges del var ikke Christian IVs økonomiske politikk heldig. Han førte en merkantilistisk politikk, der han begrenset markedet med høye tollsatser. Dermed ble nordmenn tvunget til å kjøpe dyrt dansk korn i stedet for billig korn fra Baltikum, mens de måtte selge metall til Danmark til en lavere pris enn om de hadde eksportert det til andre lang.

Linje 31:		Linje 31:
	Kongen ønsket å etablere Danmark-Norge som en stormakt i Nord-Europa, men fikk problemer med dette da Sverige begynte å føre en ekspansiv politikk. Flåten ble, hovedsakelig med norsk bemanning, kraftig opprustet. Hæren klarte han ikke å bygge opp like mye, og han måtte derfor bruke dyre, tyske [[leiesoldat]]er. Fra [[1611]] til [[1613]] ble [[Kalmarkrigen]] utkjempet, og den norske bondehæren nektet da å kjempe i utlandet.		Kongen ønsket å etablere Danmark-Norge som en stormakt i Nord-Europa, men fikk problemer med dette da Sverige begynte å føre en ekspansiv politikk. Flåten ble, hovedsakelig med norsk bemanning, kraftig opprustet. Hæren klarte han ikke å bygge opp like mye, og han måtte derfor bruke dyre, tyske [[leiesoldat]]er. Fra [[1611]] til [[1613]] ble [[Kalmarkrigen]] utkjempet, og den norske bondehæren nektet da å kjempe i utlandet.

	I [[1625]] førte Christian IV Danmark inn i [[Tredveårskrigen]], til tross for motstand fra Riksrådet. Dette foretaket gikk ikke godt, og endte med en periode med okkupasjon og utplyndring av [[Jylland]]. Etter kamper i [[Tyskland]] i [[1627]] fryktet kongen et angrep på Norge, og han opprettet derfor en [[Hæren\|stående hær]] basert på [[verneplikt]] i Norge. I [[1643]] rykket svenske styrker gjennom Jylland under [[Hannibalfeiden]]. Kongen, som da var 67 år gammel, ledet selv sjøslaget på Kolberger Heide. Han mistet da synet på det ene øyet da en svensk kule traff en kanon på flaggskipet «Trefoldigheden». Med [[freden i Brömsebro]] endte forsøket på å dominere Norden, og [[Jemtland]] og [[Herjedalen]] ble overdratt fra Norge til Sverige. Etter dette ble kongen tvunget til å i langt større grad forholde seg til Riksrådet.		I [[1625]] førte Christian IV Danmark inn i [[Tredveårskrigen]], til tross for motstand fra Riksrådet. Dette foretaket gikk ikke godt, og endte med en periode med okkupasjon og utplyndring av [[Jylland]]. Etter kamper i [[Tyskland]] i [[1627]] fryktet kongen et angrep på Norge, og han opprettet derfor en [[Hæren\|stående hær]] basert på [[verneplikt]] i Norge. I [[1643]] rykket svenske styrker gjennom Jylland under [[Hannibalfeiden]]. Kongen, som da var 67 år gammel, ledet selv sjøslaget på Kolberger Heide. Han mistet da synet på det ene øyet da en svensk kule traff en kanon på flaggskipet «Trefoldigheden». Med [[freden i Brömsebro]] endte forsøket på å dominere Norden, og [[Jemtland]] og [[Herjedalen]] ble overdratt fra Norge til Sverige. Etter dette ble kongen tvunget til å i langt større grad forholde seg til Riksrådet.

	==Barn==		==Barn==

Cnyborg: /* Politikk */

2022-02-04T08:33:42Z

Politikk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. feb. 2022 kl. 08:33
Linje 27:		Linje 27:
	Kongen delte også ut handelsmonopoler til [[kjøpstad\|kjøpsteder]], også i Norge. Hans direkte innvirkning på handel i Norge er synlig blant annet gjennom at han utstedte den første bevillingen til å drive [[apotek]] i landet. Denne ble gitt til [[Nicolaus de Freundt]] i [[Bergen]] den 13. desember [[1595]], og resulterte i etableringen av [[Svaneapoteket (Bergen)\|Svaneapoteket]]. I [[1599]] gjennomførte Christian IV en lengre reise langs norskekysten.		Kongen delte også ut handelsmonopoler til [[kjøpstad\|kjøpsteder]], også i Norge. Hans direkte innvirkning på handel i Norge er synlig blant annet gjennom at han utstedte den første bevillingen til å drive [[apotek]] i landet. Denne ble gitt til [[Nicolaus de Freundt]] i [[Bergen]] den 13. desember [[1595]], og resulterte i etableringen av [[Svaneapoteket (Bergen)\|Svaneapoteket]]. I [[1599]] gjennomførte Christian IV en lengre reise langs norskekysten.

	Han grunnla også tre byer i Norge: [[Oslo\|Christiania]], [[Kristiansand\|Christianssand]] og [[Kongsberg\|Konningsberg]]. De to første skjedde på steder hvor det allerede lå betydelige bosetninger. Oslo ble gjenetablert etter [[bybrannen i Oslo 1624\|bybrannen]] i [[1624]]. Den ble flyttet til den andre siden av [[Bjørvika]], fra [[Gamlebyen (Oslo)\|Gamlebyen]] til området ved [[Kvadraturen (Oslo)\|Kvadraturen]]. Kristiansand begynte sin historie som et handelssted ved [[Otra]]s utløp, og ble formelt grunnlagt etter at kongen besøkte området en gang mellom [[1630]] og [[1635]].		Han grunnla også tre byer i Norge: [[Oslo\|Christiania]], [[Kristiansand\|Christianssand]] og [[Kongsberg\|Konningsberg]]. De to første skjedde på steder hvor det allerede lå betydelige bosetninger. Oslo ble gjenetablert etter [[bybrannen i Oslo 1624\|bybrannen]] i [[1624]]. Den ble flyttet til den andre siden av [[Bjørvika]], fra [[Gamlebyen (Oslo)\|Gamlebyen]] til området ved [[Kvadraturen (Oslo)\|Kvadraturen]]. Kristiansand begynte sin historie som et handelssted ved [[Otra]]s utløp, og ble formelt grunnlagt etter at kongen besøkte området en gang mellom [[1630]] og [[1635]]. Kongsberg ble grunnlagt i 1624 som følge av sølvfunnet der.

	Kongen ønsket å etablere Danmark-Norge som en stormakt i Nord-Europa, men fikk problemer med dette da Sverige begynte å føre en ekspansiv politikk. Flåten ble, hovedsakelig med norsk bemanning, kraftig opprustet. Hæren klarte han ikke å bygge opp like mye, og han måtte derfor bruke dyre, tyske [[leiesoldat]]er. Fra [[1611]] til [[1613]] ble [[Kalmarkrigen]] utkjempet, og den norske bondehæren nektet da å kjempe i utlandet.		Kongen ønsket å etablere Danmark-Norge som en stormakt i Nord-Europa, men fikk problemer med dette da Sverige begynte å føre en ekspansiv politikk. Flåten ble, hovedsakelig med norsk bemanning, kraftig opprustet. Hæren klarte han ikke å bygge opp like mye, og han måtte derfor bruke dyre, tyske [[leiesoldat]]er. Fra [[1611]] til [[1613]] ble [[Kalmarkrigen]] utkjempet, og den norske bondehæren nektet da å kjempe i utlandet.

Rool på 3. des. 2021 kl. 21:34

2021-12-03T21:34:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. des. 2021 kl. 21:34
Linje 19:		Linje 19:
	'''Christian IV''', også kjent som '''Christian Quart''' eller '''Kristian Kvart''', var konge av [[Danmark-Norge]] fra [[1588]] til [[1648]]. Han var sønn av [[Frederik II]] og [[Sophie av Mecklenburg]], og tilhørte således [[huset Oldenburg]].		'''Christian IV''', også kjent som '''Christian Quart''' eller '''Kristian Kvart''', var konge av [[Danmark-Norge]] fra [[1588]] til [[1648]]. Han var sønn av [[Frederik II]] og [[Sophie av Mecklenburg]], og tilhørte således [[huset Oldenburg]].

	Han var bare elleve år gammel da faren døde, og det ble derfor utnevnt en [[formynderregjering]] bestående av fire medlemmer av [[Danmarks riksråd\|Riksrådet]]. Først i [[1596]] ble han kronet. Året etter giftet han seg med [[Anna Kathrine av Brandenburg]], som han fikk seks barn med. Blant disse var den neste kongen, [[Frederik III]]. Hun døde i [[1612]], og da hadde kongen allerede innledet et forhold til Kirsten Madsdatter, som han også fikk barn med. Hans neste elskerinne ble Karen Andersdatter, som han fikk tre barn med. Deretter ble han [[Morganatisk ekteskap\|gift til venstre hånd]] med [[Kirsten Munk]], og fikk med henne tolv barn. Blant dem var Leonora Christian, som femten år gammel giftet seg med [[Corfitz Ulfeldt]]. Ekteskapet endte da kongen ~~beskylte~~ Kirsten Munk for utroskap og lot seg skille fra henne. Fra [[1629]] levde han sammen med Vibeke Kruse, og fikk to barn med henne. Totalt fikk kongen 23 barn man kjenner til, og det er på ingen måte utenkelig at det var flere som ble født av kvinner av lavere stand.		Han var bare elleve år gammel da faren døde, og det ble derfor utnevnt en [[formynderregjering]] bestående av fire medlemmer av [[Danmarks riksråd\|Riksrådet]]. Først i [[1596]] ble han kronet. Året etter giftet han seg med [[Anna Kathrine av Brandenburg]], som han fikk seks barn med. Blant disse var den neste kongen, [[Frederik III]]. Hun døde i [[1612]], og da hadde kongen allerede innledet et forhold til Kirsten Madsdatter, som han også fikk barn med. Hans neste elskerinne ble Karen Andersdatter, som han fikk tre barn med. Deretter ble han [[Morganatisk ekteskap\|gift til venstre hånd]] med [[Kirsten Munk]], og fikk med henne tolv barn. Blant dem var Leonora Christian, som femten år gammel giftet seg med [[Corfitz Ulfeldt]]. Ekteskapet endte da kongen beskyldte Kirsten Munk for utroskap og lot seg skille fra henne. Fra [[1629]] levde han sammen med Vibeke Kruse, og fikk to barn med henne. Totalt fikk kongen 23 barn man kjenner til, og det er på ingen måte utenkelig at det var flere som ble født av kvinner av lavere stand.

	==Politikk==		==Politikk==
Linje 25:		Linje 25:
	For Norges del var ikke Christian IVs økonomiske politikk heldig. Han førte en merkantilistisk politikk, der han begrenset markedet med høye tollsatser. Dermed ble nordmenn tvunget til å kjøpe dyrt dansk korn i stedet for billig korn fra Baltikum, mens de måtte selge metall til Danmark til en lavere pris enn om de hadde eksportert det til andre lang.		For Norges del var ikke Christian IVs økonomiske politikk heldig. Han førte en merkantilistisk politikk, der han begrenset markedet med høye tollsatser. Dermed ble nordmenn tvunget til å kjøpe dyrt dansk korn i stedet for billig korn fra Baltikum, mens de måtte selge metall til Danmark til en lavere pris enn om de hadde eksportert det til andre lang.

	~~Konge~~ delte også ut handelsmonopoler til [[kjøpstad\|kjøpsteder]], også i Norge. Hans direkte innvirkning på handel i Norge er synlig blant annet gjennom at han utstedte den første bevillingen til å drive [[apotek]] i landet. Denne ble gitt til [[Nicolaus de Freundt]] i [[Bergen]] den [[13. desember]] [[1595]], og resulterte i etableringen av [[Svaneapoteket (Bergen)\|Svaneapoteket]]. I [[1599]] gjennomførte Christian IV en lengre reise ~~lands~~ norskekysten.		Kongen delte også ut handelsmonopoler til [[kjøpstad\|kjøpsteder]], også i Norge. Hans direkte innvirkning på handel i Norge er synlig blant annet gjennom at han utstedte den første bevillingen til å drive [[apotek]] i landet. Denne ble gitt til [[Nicolaus de Freundt]] i [[Bergen]] den 13. desember [[1595]], og resulterte i etableringen av [[Svaneapoteket (Bergen)\|Svaneapoteket]]. I [[1599]] gjennomførte Christian IV en lengre reise langs norskekysten.

	Han grunnla også tre byer i Norge: [[Oslo\|Christiania]], [[Kristiansand\|Christianssand]] og [[Kongsberg\|Konningsberg]]. De to første skjedde på steder hvor det allerede lå betydelige bosetninger. Oslo ble gjenetablert etter [[bybrannen i Oslo 1624\|bybrannen]] i [[1624]]. Den ble flyttet til den andre siden av [[Bjørvika]], fra [[Gamlebyen (Oslo)\|Gamlebyen]] til området ved [[Kvadraturen (Oslo)\|Kvadraturen]]. Kristiansand begynte sin historie som et handelssted ved [[Otra]]s utløp, og ble formelt grunnlagt etter at kongen besøkte området en gang mellom [[1630]] og [[1635]].		Han grunnla også tre byer i Norge: [[Oslo\|Christiania]], [[Kristiansand\|Christianssand]] og [[Kongsberg\|Konningsberg]]. De to første skjedde på steder hvor det allerede lå betydelige bosetninger. Oslo ble gjenetablert etter [[bybrannen i Oslo 1624\|bybrannen]] i [[1624]]. Den ble flyttet til den andre siden av [[Bjørvika]], fra [[Gamlebyen (Oslo)\|Gamlebyen]] til området ved [[Kvadraturen (Oslo)\|Kvadraturen]]. Kristiansand begynte sin historie som et handelssted ved [[Otra]]s utløp, og ble formelt grunnlagt etter at kongen besøkte området en gang mellom [[1630]] og [[1635]].
Linje 31:		Linje 31:
	Kongen ønsket å etablere Danmark-Norge som en stormakt i Nord-Europa, men fikk problemer med dette da Sverige begynte å føre en ekspansiv politikk. Flåten ble, hovedsakelig med norsk bemanning, kraftig opprustet. Hæren klarte han ikke å bygge opp like mye, og han måtte derfor bruke dyre, tyske [[leiesoldat]]er. Fra [[1611]] til [[1613]] ble [[Kalmarkrigen]] utkjempet, og den norske bondehæren nektet da å kjempe i utlandet.		Kongen ønsket å etablere Danmark-Norge som en stormakt i Nord-Europa, men fikk problemer med dette da Sverige begynte å føre en ekspansiv politikk. Flåten ble, hovedsakelig med norsk bemanning, kraftig opprustet. Hæren klarte han ikke å bygge opp like mye, og han måtte derfor bruke dyre, tyske [[leiesoldat]]er. Fra [[1611]] til [[1613]] ble [[Kalmarkrigen]] utkjempet, og den norske bondehæren nektet da å kjempe i utlandet.

	I [[1625]] førte Christian IV Danmark inn i [[Tredveårskrigen]], til tross for motstand fra Riksrådet. Dette foretaket gikk ikke godt, og endte med en periode med okkupasjon og utplyndring av [[Jylland]]. Etter kamper i [[Tyskland]] i [[1627]] fryktet kongen et angrep på Norge, og han opprettet derfor en [[Hæren\|stående hær]] basert på [[verneplikt]] i Norge. I [[1643]] rykket svenske styrker gjennom Jylland under [[Hannibalfeiden]]. Kongen, som da var 67 år gammel, ledet selv sjøslaget på Kolberger Heide. Han mistet da synet på det ene øyet ~~fra~~ en svensk kule traff en kanon på flaggskipet «Trefoldigheden». Med [[freden i Brömsebro]] endte forsøket på å dominere Norden, og [[Jemtland]] og [[Herjedalen]] ble overdratt fra Norge til Sverige. Etter dette ble kongen tvunget til å i langt større grad forholde seg til Riksrådet.		I [[1625]] førte Christian IV Danmark inn i [[Tredveårskrigen]], til tross for motstand fra Riksrådet. Dette foretaket gikk ikke godt, og endte med en periode med okkupasjon og utplyndring av [[Jylland]]. Etter kamper i [[Tyskland]] i [[1627]] fryktet kongen et angrep på Norge, og han opprettet derfor en [[Hæren\|stående hær]] basert på [[verneplikt]] i Norge. I [[1643]] rykket svenske styrker gjennom Jylland under [[Hannibalfeiden]]. Kongen, som da var 67 år gammel, ledet selv sjøslaget på Kolberger Heide. Han mistet da synet på det ene øyet da en svensk kule traff en kanon på flaggskipet «Trefoldigheden». Med [[freden i Brömsebro]] endte forsøket på å dominere Norden, og [[Jemtland]] og [[Herjedalen]] ble overdratt fra Norge til Sverige. Etter dette ble kongen tvunget til å i langt større grad forholde seg til Riksrådet.

	==Barn==		==Barn==