Christian IVs gård (Kongsberg) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 18. aug. 2023 kl. 09:13

2023-08-18T09:13:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. aug. 2023 kl. 09:13
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Sjanger}}~~		[[Fil:Christian4.gif\|rammeløs\|høyre\|Christian 4. Fotograf: Terje Bautz]]'''[[Christian IVs gård (Kongsberg)\|Christian IVs gård]]''' på [[Kongsberg]] ble påbegynt i 1624 som residens for kongen og høyere embetsmenn som var på besøk i bergstaden. Gården som ble kalt «Kongens gård» skulle utgjøre byens ene sentrale punkt, kirken det andre, for befolkningen i bergstaden måtte minnes om hvem som rådet i riket, Vårherre og Kongen. Fremtidige horder av arbeidere og folk i utallige yrker skulle disiplineres ved å ha maktens symboler tett inn på livet.
	~~'''Det er nesten umulig i dag~~'''

	~~å fatte hvor krevende det måtte være å anlegge en by, en~~ [[~~Bergstad~~\|~~bergstad~~]] på [[Kongsberg]] i 1624. ~~Det innebar en nesten umulig utfordring: å utnytte elendige kommunikasjonsmidler~~, ~~løse provianteringsoppgaver~~ og ~~organisere et helt samfunn,~~ og ~~deretter få denne helheten til~~ å ~~fungere og til og med fremstille sølv og andre mineraler på en måte som ga fortjeneste. Her gikk det stundom~~ på livet ~~løs~~.

			Årene fra 1624 yret av mennesker og byggeoppdrag i bergstaden, og distrikter helt opp til [[Toten]] ble støvsuget for håndverkere. Kongen hadde nettopp grunnlagt [[Christiania]]. I disse optimistiske tider skulle kongens kasse nå fylles opp av inntekter fra norske mineralforekomster, akkurat slik svenskekongen Gustav Adolf kunne høste inntekter av svensk jernmalm. [[Christian IV]] var ikke kjent for å delegere oppgaver og fulgte prosjektet tett, i alle fall den første tiden. Borgerne i Christiania ble pålagt å bygge i mur, men her oppe var laftet tømmer eneste mulighet. Kongen bestilte bygningstømmer av stattholder [[Jens Juel]] som skulle innkreve det fra lenene omkring Kongsberg. I kongens detaljerte bestilling listes opp: dører, vinduskarmer, bord, benker, listverk, beslag og løser. Kongen bestilte 100.000 gulvfliser av tegl ''(”muffers”)'' fra Holland og nok ''”astrag”'' (glaserte brente gulvfliser) til sine egne ''”gemakker”''. Snekkermester [[Thomas Schrop]] i Christiania leverte en liten tremodell foruten tegninger til den nye gården. De ble brukt til å lage avtaler med alle håndverkerne. Verken modellen eller tegningene er bevart i dag. Schrop reiste til Kongsberg og ”underviste” håndverkerne på stedet om hvordan arbeidet skulle gjøres. I 1625 var bygningen under tak.

	~~Samfunnsbyggerne den gang må ha rådet over spesielle evner og utholdenhet~~, men ~~selve samfunnsmodellen som disse byggerne tok med seg på ryggen opp til Kongsberg rommet også upraktiske og ''”ufornuftige”'' forestillinger. En av disse var~~ at ~~kongen skulle~~ ha ~~en residens som måtte bygges etter en egnet standard~~ for ~~monarken og hans følge~~. ~~Gården som~~ ble ~~kalt ''”Kongens gård”'' skulle utgjøre byens ene sentrale punkt~~, ~~kirken~~ det ~~andre~~, for ~~befolkningen i bergstaden måtte minnes om hvem~~ som ~~rådet~~ i ~~riket~~, ~~Vårherre~~ og ~~Kongen~~. ~~Fremtidige horder av arbeidere~~ og ~~folk~~ i ~~utallige yrker skulle disiplineres ved å ha maktens symboler tett inn~~ på ~~livet~~.		Så langt gikk alt bra, men en forbløffende mengde regnskapsbilag forteller at byggearbeidene må ha kommet helt ut av kontroll. Det ble betalt for reparasjoner av nylig utførte arbeider. Det ble kjøpt kostbart «fransk glass» til vinduene i de fineste værelsene, og det ble bestilt materialer i eik, valbjørk og sort eik. Byggearbeidene varte og rakk: Det ble betalt for å forhøye tårnet, og så sent som i 1628 ble det utgiftsført beslag til «Hans Majestets Den store sal». Antagelig ble tårnet nå utformet slik at det lignet det nye [[Blåtårn]] på [[Akershus slott og festning\|Akershus]]. I 1631, syv år etter at arbeidet ble igangsatt, fikk [[Adam van Breen]] utbetalt et forskudd for å male 17 «store» og 8 «middelmaaadige» malerier for å utsmykke kongens store sal. Breen var en nederlandsk maler som kort tid før hadde innvandret til Christiania og fikk bl.a. oppdrag i kirken og på Akershus slott. Nå ble Kongens sal innredet som kapell. Dette var rett før den store bybrannen etterlot mesteparten av den nybygde bergstaden som en rykende brannruin. Kongens gård ble aldri bygget opp igjen.

			Kongens gård lå ved søndre side av nåværende [[Kirketorget (Kongsberg)\|Kirketorget]] og må ha dekket et helt kvartal med bygninger til alle fire sider. Det er ikke lett å avlese eksakt hvordan bygningen har sett ut etter alle arbeidsbeskrivelsene. [[Berghauptmann\|Berghauptmannen]] disponerte to toetasjes bygninger mot sør og øst, mens kongens residens utgjorde den nordre bygningen og en enetasjes fløy på vestre side. Det var store tømmerhus med mange vinduer. Et høyt trappetårn mot gårdsrommet forbandt første etasje med kongens og prinsens gemakker ovenpå. Kongens gård på Kongsberg ble anlagt etter samme ”standard” som kongeleiligheten og stattholderleiligheten på Akershus. Til daglig var det lensherren eller stattholderen som benyttet gården. Det fantes neppe den gang residenser utenfor festningsbyene som kunne måle seg med hensyn til luksus. Selv om Kongens gård fikk kort levetid, knapt syv år, satte den en ny ”standard” for hvordan lensherrene nå kunne bebygge sine residenser for kongens regning. De skulle jo også forvente å motta kongens følge og måtte ikke by noe dårligere.

	~~[[Fil:Christian4.gif\|rammeløs\|høyre\|Christian 4. Fotograf: Terje Bautz]]~~		== Kilder og litteratur ==

	~~Årene fra 1624 yret av mennesker og byggeoppdrag i bergstaden, og distrikter helt opp til [[Toten]] ble støvsuget for håndverkere~~. Kongen hadde nettopp grunnlagt [[Christiania]]. I disse optimistiske tider skulle kongens kasse nå fylles opp av inntekter fra norske mineralforekomster, akkurat slik svenskekongen [[Gustav Adolf]] kunne høste inntekter av svensk jernmalm. [[Christian 4.]] var ikke kjent for å delegere oppgaver og fulgte prosjektet tett, i alle fall den første tiden. Borgerne i Christiania ble pålagt å bygge i mur, men her oppe var laftet tømmer eneste mulighet. Kongen bestilte bygningstømmer av stattholder [[Jens Juel]] som skulle innkreve det fra lenene omkring Kongsberg. I kongens detaljerte bestilling listes opp: dører, vinduskarmer, bord, benker, listverk, beslag og løser. Kongen bestilte 100.000 gulvfliser av tegl ''(”muffers”)'' fra Holland og nok ''”astrag”'' (glaserte brente gulvfliser) til sine egne ''”gemakker”''. Snekkermester [[Thomas Schrop]] i Christiania leverte en liten tremodell foruten tegninger til den nye gården. De ble brukt til å lage avtaler med alle håndverkerne. Verken modellen eller tegningene er bevart i dag. Schrop reiste til Kongsberg og ”underviste” håndverkerne på stedet om hvordan arbeidet skulle gjøres. I 1625 var bygningen under tak.		* historieboka.no.


	Så langt gikk alt bra, men en forbløffende mengde regnskapsbilag forteller at byggearbeidene må ha kommet helt ut av kontroll! Det ble betalt for reparasjoner av nylig utførte arbeider. Det ble kjøpt kostbart ”fransk” glass til vinduene i de fineste værelsene, og det ble bestilt materialer i eik, valbjørk og sort eik. Byggearbeidene varte og rakk: Det ble betalt for å forhøye tårnet, og så sent som i 1628 ble det utgiftsført beslag til ''”Hans Majestets Den store sal”''. Antagelig ble tårnet nå utformet slik at det lignet det nye ”[[Blåtårn]]” på [[Akershus slott og festning\|Akershus]]. I 1631, syv år etter at arbeidet ble igangsatt, fikk [[Adam van Breen]] utbetalt et forskudd for å male 17 ”store” og 8 ”middelmaaadige” malerier for å utsmykke kongens store sal. Breen var en nederlandsk maler som kort tid før hadde innvandret til Christiania og fikk bl.a. oppdrag i kirken og på Akershus slott. Nå ble Kongens sal innredet som kapell. Dette var rett før den store bybrannen etterlot mesteparten av den nybygde bergstaden som en rykende brannruin. Kongens gård ble aldri bygget opp igjen.

			{{Historieboka.no}}

	Kongens gård lå ved søndre side av nåværende [[Kirketorget (Kongsberg)\|Kirketorget]] og må ha dekket et helt kvartal med bygninger til alle fire sider. Det er ikke lett å avlese eksakt hvordan bygningen har sett ut etter alle arbeidsbeskrivelsene. Berghauptmannen disponerte to toetasjes bygninger mot sør og øst, mens kongens residens utgjorde den nordre bygningen og en enetasjes fløy på vestre side. Det var store tømmerhus med mange vinduer. Et høyt trappetårn mot gårdsrommet forbandt første etasje med kongens og prinsens gemakker ovenpå. Kongens gård på Kongsberg ble anlagt etter samme ”standard” som kongeleiligheten og stattholderleiligheten på Akershus. Til daglig var det lensherren eller stattholderen som benyttet gården. Det fantes neppe den gang residenser utenfor festningsbyene som kunne måle seg med hensyn til luksus. Selv om Kongens gård fikk kort levetid, knapt syv år, satte den en ny ”standard” for hvordan lensherrene nå kunne bebygge sine residenser for kongens regning! - De skulle jo også forvente å motta kongens følge og måtte ikke by noe dårligere.



	~~{{Historieboka.no}}~~
	~~{{Historieboka oppfølging}}~~
	[[Kategori:Kongsgarder]]		[[Kategori:Kongsgarder]]
	[[Kategori:1600-tallet]]		[[Kategori:1600-tallet]]
	[[Kategori:Kongsberg kommune]]		[[Kategori:Kongsberg kommune]]

Cnyborg: Cnyborg flyttet siden Kongens gård, Kongsberg 1624 til Christian IVs gård (Kongsberg)

2023-08-18T09:08:47Z

Cnyborg flyttet siden Kongens gård, Kongsberg 1624 til Christian IVs gård (Kongsberg)

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 18. aug. 2023 kl. 09:08
(Ingen forskjell)

Kallrustad på 21. feb. 2023 kl. 06:41

2023-02-21T06:41:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. feb. 2023 kl. 06:41
Linje 1:		Linje 1:
			{{Sjanger}}
	'''Det er nesten umulig i dag'''		'''Det er nesten umulig i dag'''

Stigrp: Lenke til Kirketorget (Kongsberg)

2023-02-20T22:33:44Z

Lenke til Kirketorget (Kongsberg)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2023 kl. 22:33
Linje 15:		Linje 15:


	Kongens gård lå ved søndre side av nåværende [[Kirketorget]] og må ha dekket et helt kvartal med bygninger til alle fire sider. Det er ikke lett å avlese eksakt hvordan bygningen har sett ut etter alle arbeidsbeskrivelsene. Berghauptmannen disponerte to toetasjes bygninger mot sør og øst, mens kongens residens utgjorde den nordre bygningen og en enetasjes fløy på vestre side. Det var store tømmerhus med mange vinduer. Et høyt trappetårn mot gårdsrommet forbandt første etasje med kongens og prinsens gemakker ovenpå. Kongens gård på Kongsberg ble anlagt etter samme ”standard” som kongeleiligheten og stattholderleiligheten på Akershus. Til daglig var det lensherren eller stattholderen som benyttet gården. Det fantes neppe den gang residenser utenfor festningsbyene som kunne måle seg med hensyn til luksus. Selv om Kongens gård fikk kort levetid, knapt syv år, satte den en ny ”standard” for hvordan lensherrene nå kunne bebygge sine residenser for kongens regning! - De skulle jo også forvente å motta kongens følge og måtte ikke by noe dårligere.		Kongens gård lå ved søndre side av nåværende [[Kirketorget (Kongsberg)\|Kirketorget]] og må ha dekket et helt kvartal med bygninger til alle fire sider. Det er ikke lett å avlese eksakt hvordan bygningen har sett ut etter alle arbeidsbeskrivelsene. Berghauptmannen disponerte to toetasjes bygninger mot sør og øst, mens kongens residens utgjorde den nordre bygningen og en enetasjes fløy på vestre side. Det var store tømmerhus med mange vinduer. Et høyt trappetårn mot gårdsrommet forbandt første etasje med kongens og prinsens gemakker ovenpå. Kongens gård på Kongsberg ble anlagt etter samme ”standard” som kongeleiligheten og stattholderleiligheten på Akershus. Til daglig var det lensherren eller stattholderen som benyttet gården. Det fantes neppe den gang residenser utenfor festningsbyene som kunne måle seg med hensyn til luksus. Selv om Kongens gård fikk kort levetid, knapt syv år, satte den en ny ”standard” for hvordan lensherrene nå kunne bebygge sine residenser for kongens regning! - De skulle jo også forvente å motta kongens følge og måtte ikke by noe dårligere.

Egil Øygard på 16. apr. 2021 kl. 08:22

2021-04-16T08:22:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2021 kl. 08:22
Linje 5:		Linje 5:

	Samfunnsbyggerne den gang må ha rådet over spesielle evner og utholdenhet, men selve samfunnsmodellen som disse byggerne tok med seg på ryggen opp til Kongsberg rommet også upraktiske og ''”ufornuftige”'' forestillinger. En av disse var at kongen skulle ha en residens som måtte bygges etter en egnet standard for monarken og hans følge. Gården som ble kalt ''”Kongens gård”'' skulle utgjøre byens ene sentrale punkt, kirken det andre, for befolkningen i bergstaden måtte minnes om hvem som rådet i riket, Vårherre og Kongen. Fremtidige horder av arbeidere og folk i utallige yrker skulle disiplineres ved å ha maktens symboler tett inn på livet.		Samfunnsbyggerne den gang må ha rådet over spesielle evner og utholdenhet, men selve samfunnsmodellen som disse byggerne tok med seg på ryggen opp til Kongsberg rommet også upraktiske og ''”ufornuftige”'' forestillinger. En av disse var at kongen skulle ha en residens som måtte bygges etter en egnet standard for monarken og hans følge. Gården som ble kalt ''”Kongens gård”'' skulle utgjøre byens ene sentrale punkt, kirken det andre, for befolkningen i bergstaden måtte minnes om hvem som rådet i riket, Vårherre og Kongen. Fremtidige horder av arbeidere og folk i utallige yrker skulle disiplineres ved å ha maktens symboler tett inn på livet.


	[[Fil:Christian4.gif\|rammeløs\|høyre\|Christian 4. Fotograf: Terje Bautz]]		[[Fil:Christian4.gif\|rammeløs\|høyre\|Christian 4. Fotograf: Terje Bautz]]

Egil Øygard: Ekstra linjeskift for utseende

2021-04-16T08:22:11Z

Ekstra linjeskift for utseende

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2021 kl. 08:22
Linje 5:		Linje 5:

	Samfunnsbyggerne den gang må ha rådet over spesielle evner og utholdenhet, men selve samfunnsmodellen som disse byggerne tok med seg på ryggen opp til Kongsberg rommet også upraktiske og ''”ufornuftige”'' forestillinger. En av disse var at kongen skulle ha en residens som måtte bygges etter en egnet standard for monarken og hans følge. Gården som ble kalt ''”Kongens gård”'' skulle utgjøre byens ene sentrale punkt, kirken det andre, for befolkningen i bergstaden måtte minnes om hvem som rådet i riket, Vårherre og Kongen. Fremtidige horder av arbeidere og folk i utallige yrker skulle disiplineres ved å ha maktens symboler tett inn på livet.		Samfunnsbyggerne den gang må ha rådet over spesielle evner og utholdenhet, men selve samfunnsmodellen som disse byggerne tok med seg på ryggen opp til Kongsberg rommet også upraktiske og ''”ufornuftige”'' forestillinger. En av disse var at kongen skulle ha en residens som måtte bygges etter en egnet standard for monarken og hans følge. Gården som ble kalt ''”Kongens gård”'' skulle utgjøre byens ene sentrale punkt, kirken det andre, for befolkningen i bergstaden måtte minnes om hvem som rådet i riket, Vårherre og Kongen. Fremtidige horder av arbeidere og folk i utallige yrker skulle disiplineres ved å ha maktens symboler tett inn på livet.

	[[Fil:Christian4.gif\|rammeløs\|høyre\|Christian 4. Fotograf: Terje Bautz]]		[[Fil:Christian4.gif\|rammeløs\|høyre\|Christian 4. Fotograf: Terje Bautz]]

Kallrustad på 16. apr. 2021 kl. 08:14

2021-04-16T08:14:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2021 kl. 08:14
Linje 18:		Linje 18:

	{{Historieboka.no}}		{{Historieboka.no}}
	~~[[Kategori:Kongelige]]~~		{{Historieboka oppfølging}}
	[[Kategori:Kongsgarder]]		[[Kategori:Kongsgarder]]
	[[Kategori:1600-tallet]]		[[Kategori:1600-tallet]]
	[[Kategori:Kongsberg kommune]]		[[Kategori:Kongsberg kommune]]

Egil Øygard: Ny artikkel fra historieboka

2021-04-16T07:17:20Z

Ny artikkel fra historieboka

Ny side

'''Det er nesten umulig i dag'''

å fatte hvor krevende det måtte være å anlegge en by, en [[Bergstad|bergstad]] på [[Kongsberg]] i 1624. Det innebar en nesten umulig utfordring: å utnytte elendige kommunikasjonsmidler, løse provianteringsoppgaver og organisere et helt samfunn, og deretter få denne helheten til å fungere og til og med fremstille sølv og andre mineraler på en måte som ga fortjeneste. Her gikk det stundom på livet løs.

Samfunnsbyggerne den gang må ha rådet over spesielle evner og utholdenhet, men selve samfunnsmodellen som disse byggerne tok med seg på ryggen opp til Kongsberg rommet også upraktiske og ''”ufornuftige”'' forestillinger. En av disse var at kongen skulle ha en residens som måtte bygges etter en egnet standard for monarken og hans følge. Gården som ble kalt ''”Kongens gård”'' skulle utgjøre byens ene sentrale punkt, kirken det andre, for befolkningen i bergstaden måtte minnes om hvem som rådet i riket, Vårherre og Kongen. Fremtidige horder av arbeidere og folk i utallige yrker skulle disiplineres ved å ha maktens symboler tett inn på livet.
[[Fil:Christian4.gif|rammeløs|høyre|Christian 4. Fotograf: Terje Bautz]]

Årene fra 1624 yret av mennesker og byggeoppdrag i bergstaden, og distrikter helt opp til [[Toten]] ble støvsuget for håndverkere. Kongen hadde nettopp grunnlagt [[Christiania]]. I disse optimistiske tider skulle kongens kasse nå fylles opp av inntekter fra norske mineralforekomster, akkurat slik svenskekongen [[Gustav Adolf]] kunne høste inntekter av svensk jernmalm. [[Christian 4.]] var ikke kjent for å delegere oppgaver og fulgte prosjektet tett, i alle fall den første tiden. Borgerne i Christiania ble pålagt å bygge i mur, men her oppe var laftet tømmer eneste mulighet. Kongen bestilte bygningstømmer av stattholder [[Jens Juel]] som skulle innkreve det fra lenene omkring Kongsberg. I kongens detaljerte bestilling listes opp: dører, vinduskarmer, bord, benker, listverk, beslag og løser. Kongen bestilte 100.000 gulvfliser av tegl ''(”muffers”)'' fra Holland og nok ''”astrag”'' (glaserte brente gulvfliser) til sine egne ''”gemakker”''. Snekkermester [[Thomas Schrop]] i Christiania leverte en liten tremodell foruten tegninger til den nye gården. De ble brukt til å lage avtaler med alle håndverkerne. Verken modellen eller tegningene er bevart i dag. Schrop reiste til Kongsberg og ”underviste” håndverkerne på stedet om hvordan arbeidet skulle gjøres. I 1625 var bygningen under tak.

Så langt gikk alt bra, men en forbløffende mengde regnskapsbilag forteller at byggearbeidene må ha kommet helt ut av kontroll! Det ble betalt for reparasjoner av nylig utførte arbeider. Det ble kjøpt kostbart ”fransk” glass til vinduene i de fineste værelsene, og det ble bestilt materialer i eik, valbjørk og sort eik. Byggearbeidene varte og rakk: Det ble betalt for å forhøye tårnet, og så sent som i 1628 ble det utgiftsført beslag til ''”Hans Majestets Den store sal”''. Antagelig ble tårnet nå utformet slik at det lignet det nye ”[[Blåtårn]]” på [[Akershus slott og festning|Akershus]]. I 1631, syv år etter at arbeidet ble igangsatt, fikk [[Adam van Breen]] utbetalt et forskudd for å male 17 ”store” og 8 ”middelmaaadige” malerier for å utsmykke kongens store sal. Breen var en nederlandsk maler som kort tid før hadde innvandret til Christiania og fikk bl.a. oppdrag i kirken og på Akershus slott. Nå ble Kongens sal innredet som kapell. Dette var rett før den store bybrannen etterlot mesteparten av den nybygde bergstaden som en rykende brannruin. Kongens gård ble aldri bygget opp igjen.

Kongens gård lå ved søndre side av nåværende [[Kirketorget]] og må ha dekket et helt kvartal med bygninger til alle fire sider. Det er ikke lett å avlese eksakt hvordan bygningen har sett ut etter alle arbeidsbeskrivelsene. Berghauptmannen disponerte to toetasjes bygninger mot sør og øst, mens kongens residens utgjorde den nordre bygningen og en enetasjes fløy på vestre side. Det var store tømmerhus med mange vinduer. Et høyt trappetårn mot gårdsrommet forbandt første etasje med kongens og prinsens gemakker ovenpå. Kongens gård på Kongsberg ble anlagt etter samme ”standard” som kongeleiligheten og stattholderleiligheten på Akershus. Til daglig var det lensherren eller stattholderen som benyttet gården. Det fantes neppe den gang residenser utenfor festningsbyene som kunne måle seg med hensyn til luksus. Selv om Kongens gård fikk kort levetid, knapt syv år, satte den en ny ”standard” for hvordan lensherrene nå kunne bebygge sine residenser for kongens regning! - De skulle jo også forvente å motta kongens følge og måtte ikke by noe dårligere.

{{Historieboka.no}}
[[Kategori:Kongelige]]
[[Kategori:Kongsgarder]]
[[Kategori:1600-tallet]]
[[Kategori:Kongsberg kommune]]