Christian IVs norgesreiser - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 18. aug. 2023 kl. 07:55

2023-08-18T07:55:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. aug. 2023 kl. 07:55
Linje 8:		Linje 8:

	Kongen hadde mange påfunn som vi kan synes litt merkelige. På en av reisene til Norge bestemte han seg for å reise som en ukjent. Ingen av verken mannskap eller følget hans på skipsflåten fikk lov til å kalle ham ved hans kongelige navn. Nei, han var bare en høyst alminnelig skipskaptein, Christian Fredriksen. Denne hr. Fredriksen førte skuta si langs norskekysten helt til Kola-halvøya den våren i 1599. Siden det var 8 båter i det følget, trodde vel de færreste at det bare var en simpel sjøkaptein som hadde ledelsen. Han ble nok gjennomskuet, og helst tok han vel ikke akkurat det så alvorlig selv om han, trolig mest som spøk, hadde forkynt dødsdom for de som røpet hvem han var. En viktig grunn til reisen skal være at store deler av Nord-Norge på et kart var farget som svensk landområde. Synet av dette kartet hadde gjort kongen rasende og han bestemte seg vel for å reise nordover som et signal til svenskekongen: hold fingrene av fatet!		Kongen hadde mange påfunn som vi kan synes litt merkelige. På en av reisene til Norge bestemte han seg for å reise som en ukjent. Ingen av verken mannskap eller følget hans på skipsflåten fikk lov til å kalle ham ved hans kongelige navn. Nei, han var bare en høyst alminnelig skipskaptein, Christian Fredriksen. Denne hr. Fredriksen førte skuta si langs norskekysten helt til Kola-halvøya den våren i 1599. Siden det var 8 båter i det følget, trodde vel de færreste at det bare var en simpel sjøkaptein som hadde ledelsen. Han ble nok gjennomskuet, og helst tok han vel ikke akkurat det så alvorlig selv om han, trolig mest som spøk, hadde forkynt dødsdom for de som røpet hvem han var. En viktig grunn til reisen skal være at store deler av Nord-Norge på et kart var farget som svensk landområde. Synet av dette kartet hadde gjort kongen rasende og han bestemte seg vel for å reise nordover som et signal til svenskekongen: hold fingrene av fatet!

			== 1599 ==
			Dette året gjennomførte kongen en lengre reise langs norskekysten.

	== 1602 ==		== 1602 ==

Cnyborg på 18. aug. 2023 kl. 07:54

2023-08-18T07:54:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. aug. 2023 kl. 07:54
Linje 1:		Linje 1:
	'''Christian ~~4. Den reisende kongen~~'''		{{thumb\|Christian IV av Isaacsz.jpg\|Christian IV, oljemaleri av Pieter Isaacsz.}}
			'''[[Christian IVs norgesreiser]]''' markerte en økt interesse for Norge og de ressurser som kunne hentes ut av riksdelen. [[Christian IV]] inntok tronen i 1588, og hans første norgesreise fant sted tre år etter. Da var han fjorten år gammel og han skulle hylles som den nye kongen av det norske adelskapet og framtredende borgere på [[Akershus slott og festning\|Akershus slott]]. Faren [[Frederik II\|Fredrik II]] hadde da vært død i tre år.

	~~Den første gangen kong [[Christian 4.\|Christian 4]].~~ besøkte Norge ~~var i 1591~~. Da var han ~~fjorten år gammel~~ og ~~han skulle hylles~~ som ~~den nye kongen av det norske adelskapet og framtredende borgere~~ på ~~Akershus slott~~. ~~Faren Fredrik 2. hadde da vært død i tre år~~.		I alt besøkte han Norge over 25 ganger, det nøyaktige antall reiser er litt usikkert. Ingen annen dansk-norsk konge har så ofte tatt turen til den nordlige delen av riket. Kong Christian må derfor ha vært en reiseglad mann, men enda viktigere var nok at han var ekte interessert i Norge og mente at det her var store rikdommer som bare ventet på å bli utnyttet. Foreløpet er bare noen få av besøkene skildret her.

	Denne reisen til [[Oslo]], som byen het den gangen, ble innledningen til en rekke norgesbesøk. Ingen dansk-norsk konge har så ofte tatt turen til den nordlige delen av riket. I alt besøkte han Norge over 25 ganger, det nøyaktige antall reiser er litt usikkert. Kong Christian må derfor ha vært en reiseglad mann, men enda viktigere var nok at han var ekte interessert i Norge og mente at det her var store rikdommer som bare ventet på å bli utnyttet.		== 1591 ==
	~~[[Fil:Christian IV av Isaacsz.jpg\|rammeløs\|venstre\|Christian IV, oljemaleri av Pieter Isaacsz]]~~		Denne reisen til [[Middelalderens Oslo\|Oslo]], som byen fortsatt het den gangen, ble innledningen til en rekke norgesbesøk. Den unge kongen var enormt vitebegjærlig og kunnskapsrik og hadde i tillegg stor livsappetitt. Han holdt det gående fra tidlig om morgenen til langt på kveld og kanskje natt. Det begynte med korrespondanse og mer eller mindre viktige bestemmelser for rikets innvånere om morgenen lenger ut på dagen gikk det mer over i løssluppenhet og festligheter. Besøkende til hoffet har fortalt at selv om kongen av og til nærmest var døddrukken og måtte hjelpes i seng seint om kvelden, så var han frisk og rask og klar til nye oppgaver om morgenen. Han var ingen syvsover, heller. Klokka fire var han parat til å ta fatt. Nå er det slett ikke sikkert at kongen var noe mer drikkfeldig enn fintfolk flest den gangen. Hadde kong Christian vært den drukkenbolten som han delvis har fått som rykte, ville han nok ikke klart å utrette alt det han gjorde, for eksempel ikke skrive alle de brevene som er bevart med hans lett kjennelige håndskrift. Få eller ingen av dem bærer preg av høy promille. Et mulig unntak er det rasende brevet han sendte svenskekongen Carl IX under [[kalmarkrigen]]. Her bruker han uttrykk som «Du skulle skamme deg, du gamle narr», men da hadde den svakelige Carl først utfordret ham til duell mann mot mann for å få avgjort stridighetene på den måten.
	Den unge kongen var enormt vitebegjærlig og kunnskapsrik og hadde i tillegg stor livsappetitt. Han holdt det gående fra tidlig om morgenen til langt på kveld og kanskje natt. Det begynte med korrespondanse og mer eller mindre viktige bestemmelser for rikets innvånere om morgenen lenger ut på dagen gikk det mer over i løssluppenhet og festligheter. Besøkende til hoffet har fortalt at selv om kongen av og til nærmest var døddrukken og måtte hjelpes i seng seint om kvelden, så var han frisk og rask og klar til nye oppgaver om morgenen. Han var ingen syvsover, heller. Klokka fire var han parat til å ta fatt. Nå er det slett ikke sikkert at kongen var noe mer drikkfeldig enn fintfolk flest den gangen. Hadde kong Christian vært den drukkenbolten som han delvis har fått som rykte, ville han nok ikke klart å utrette alt det han gjorde, for eksempel ikke skrive alle de brevene som er bevart med hans lett kjennelige håndskrift. Få eller ingen av dem bærer preg av høy promille. Et mulig unntak er det rasende brevet han sendte svenskekongen Carl 9. under ~~Kalmar-krigen (se nedenfor)~~. Her bruker han uttrykk som «Du skulle skamme deg, du gamle narr», men da hadde den svakelige Carl først utfordret ham til duell mann mot mann for å få avgjort stridighetene på den måten.

	Kongen hadde mange påfunn som vi kan synes litt merkelige. På en av reisene til Norge bestemte han seg for å reise som en ukjent. Ingen av verken mannskap eller følget hans på skipsflåten fikk lov til å kalle ham ved hans kongelige navn. Nei, han var bare en høyst alminnelig skipskaptein,		Kongen hadde mange påfunn som vi kan synes litt merkelige. På en av reisene til Norge bestemte han seg for å reise som en ukjent. Ingen av verken mannskap eller følget hans på skipsflåten fikk lov til å kalle ham ved hans kongelige navn. Nei, han var bare en høyst alminnelig skipskaptein, Christian Fredriksen. Denne hr. Fredriksen førte skuta si langs norskekysten helt til Kola-halvøya den våren i 1599. Siden det var 8 båter i det følget, trodde vel de færreste at det bare var en simpel sjøkaptein som hadde ledelsen. Han ble nok gjennomskuet, og helst tok han vel ikke akkurat det så alvorlig selv om han, trolig mest som spøk, hadde forkynt dødsdom for de som røpet hvem han var. En viktig grunn til reisen skal være at store deler av Nord-Norge på et kart var farget som svensk landområde. Synet av dette kartet hadde gjort kongen rasende og han bestemte seg vel for å reise nordover som et signal til svenskekongen: hold fingrene av fatet!
	Christian Fredriksen. Denne hr. Fredriksen førte skuta si langs norskekysten helt til Kola-halvøya den våren i 1599. Siden det var 8 båter i det følget, trodde vel de færreste at det bare var en simpel sjøkaptein som hadde ledelsen. Han ble nok gjennomskuet, og helst tok han vel ikke akkurat det så
	alvorlig selv om han, trolig mest som spøk, hadde forkynt dødsdom for de som røpet hvem han var. En viktig grunn til reisen skal være at store deler av Nord-Norge på et kart var farget som svensk landområde. Synet av dette kartet hadde gjort kongen rasende og han bestemte seg vel for å reise
	nordover som et signal til svenskekongen: hold fingrene av fatet!

	~~Av de mange andre reisene til Norge nevnes nedenfor de som er spesielt aktuelle for vårt område:~~		== 1602 ==
	I mars 1602 besøkte kong Christian [[Akershus festning]] og reiste deretter til gården [[Sem (Øvre Eiker)\|Sem i Øvre Eiker]], som kongen nå overtok. Her var han for å inspisere mulighetene for norsk [[Bergverk\|bergverksdrift]]. Sem ligger mellom [[Vestfossen]] og [[Hokksund]]. I august samme år kom han tilbake, og da tilbrakte han nær tre måneder på Akershus og Sem. Også ved denne anledningen sto mulighetene for bergverksdrift på programmet. Dronningen Anna Cathrine fulgte kongen på denne reisen.		I mars 1602 besøkte kong Christian [[Akershus festning]] og reiste deretter til gården [[Sem (Øvre Eiker)\|Sem i Øvre Eiker]], som kongen nå overtok. Her var han for å inspisere mulighetene for norsk [[Bergverk\|bergverksdrift]]. Sem ligger mellom [[Vestfossen]] og [[Hokksund]]. I august samme år kom han tilbake, og da tilbrakte han nær tre måneder på Akershus og Sem. Også ved denne anledningen sto mulighetene for bergverksdrift på programmet. Dronningen Anna Cathrine fulgte kongen på denne reisen.

	I april 1624 gikk kongen i land på [[Bragernes]]. Han red til [[Sandsvær]] for selv ta i øyensyn stedet der det ble funnet sølv og hvor det nå var gruver i drift. På tilbakeveien ~~reiser~~ han innom [[Akershus]] og ~~sender~~ 2. mai ut et brev som bl. a. ~~forkynner~~ grunnleggelsen av bergstaden ~~«Konningsberg»~~ og anleggelsen av landets første kjørevei fra [[Hokksund\|Haugsund]] (Hokksund) til denne nye bergstaden. August - september samme år kommer han tilbake til Bragernes, tar veien om Sem og Kongsberg, før han via [[Stavern]] reiser til Akershus. På denne turen inspiserer han [[Smeltehytte\|smeltehytta]] i Eiker samt Sølvverket og byplanen på Kongsberg~~. Han stikker også ut nytt byanlegg i Oslo etter en stor brann der.~~		== 1624 ==
	~~Oslo ble dermed hetende [[Christiania]] [[Kristiania]] de neste tre hundre årene~~.		I april 1624 gikk kongen i land på [[Bragernes]]. Han red til [[Sandsvær]] for selv ta i øyensyn stedet der det ble funnet sølv og hvor det nå var gruver i drift. På tilbakeveien reiste han innom [[Akershus]] og sendte 2. mai ut et brev som bl. a. forkynte grunnleggelsen av bergstaden «[[Kongsberg\|Konningsberg]]» og anleggelsen av landets første kjørevei fra [[Hokksund\|Haugsund]] (Hokksund) til denne nye bergstaden. August - september samme år kommer han tilbake til Bragernes, tar veien om Sem og Kongsberg, før han via [[Stavern]] reiser til Akershus. På denne turen inspiserer han [[Smeltehytte\|smeltehytta]] i Eiker samt [[Kongsberg Sølvverk\|Sølvverket]] og byplanen på Kongsberg.

	~~I 1635 er kongen tilbake og besøker på~~ nytt bl.~~a. Sem gård og Kongsberg. På Christians siste norgesreise i 1646 reiser han til Akershus~~, ~~Kongsberg og Arendal~~.		Han stakk også ut nytt byanlegg i Oslo etter en [[Bybrannen i Oslo 1624\|stor brann]] der. Oslo ble dermed hetende [[Christiania]], senere [[Kristiania]], de neste tre hundre årene.

			== 1635 ==
			I 1635 var kongen tilbake og besøkte på nytt bl.a. Sem gård og Kongsberg.

	~~''Dronning Anna Cathrine døde~~ i ~~1612. Kongen giftet seg i 1615 med Kirsten Munk~~, og ~~ble skilt fra henne i 1630. I tillegg til de ektefødte barna fikk Christian IV også flere barn utenfor ekteskap. Disse fikk alle tilnavnet Gyldenløve~~.''		== 1646 ==
			På Christians siste norgesreise i 1646 reiste han til Akershus, Kongsberg og [[Arendal]].

			== Kilder og litteratur ==

	~~Kilde:~~ historieboka.no. Råtekst skrevet av Olav Såtvedt		* historieboka.no. Råtekst skrevet av Olav Såtvedt.

	{{Historieboka.no}}		{{Historieboka.no}}
	~~{{Historieboka oppfølging}}~~		[[Kategori:Monarki]]

Cnyborg: Cnyborg flyttet siden Christian 4. Den reisende kongen til Christian IVs norgesreiser

2023-08-18T07:46:24Z

Cnyborg flyttet siden Christian 4. Den reisende kongen til Christian IVs norgesreiser

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 18. aug. 2023 kl. 07:46

Marianne Wiig: mal

2023-01-04T14:41:07Z

mal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jan. 2023 kl. 14:41
Linje 27:		Linje 27:

	{{Historieboka.no}}		{{Historieboka.no}}
			{{Historieboka oppfølging}}

Egil Øygard: Flyttet malen nederst

2021-03-24T09:24:31Z

Flyttet malen nederst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mar. 2021 kl. 09:24
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Historieboka.no}}~~

	'''Christian 4. Den reisende kongen'''		'''Christian 4. Den reisende kongen'''

Linje 27:		Linje 25:

	Kilde: historieboka.no. Råtekst skrevet av Olav Såtvedt		Kilde: historieboka.no. Råtekst skrevet av Olav Såtvedt

			{{Historieboka.no}}

Egil Øygard: Lagt inn mal

2021-03-24T09:23:17Z

Lagt inn mal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mar. 2021 kl. 09:23
Linje 1:		Linje 1:
			{{Historieboka.no}}

	'''Christian 4. Den reisende kongen'''		'''Christian 4. Den reisende kongen'''

Egil Øygard: lenker

2021-03-24T09:21:18Z

lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mar. 2021 kl. 09:21
Linje 3:		Linje 3:
	Den første gangen kong [[Christian 4.\|Christian 4]]. besøkte Norge var i 1591. Da var han fjorten år gammel og han skulle hylles som den nye kongen av det norske adelskapet og framtredende borgere på Akershus slott. Faren Fredrik 2. hadde da vært død i tre år.		Den første gangen kong [[Christian 4.\|Christian 4]]. besøkte Norge var i 1591. Da var han fjorten år gammel og han skulle hylles som den nye kongen av det norske adelskapet og framtredende borgere på Akershus slott. Faren Fredrik 2. hadde da vært død i tre år.

	Denne reisen til Oslo, som byen het den gangen, ble innledningen til en rekke norgesbesøk. Ingen dansk-norsk konge har så ofte tatt turen til den nordlige delen av riket. I alt besøkte han Norge over 25 ganger, det nøyaktige antall reiser er litt usikkert. Kong Christian må derfor ha vært en reiseglad mann, men enda viktigere var nok at han var ekte interessert i Norge og mente at det her var store rikdommer som bare ventet på å bli utnyttet.		Denne reisen til [[Oslo]], som byen het den gangen, ble innledningen til en rekke norgesbesøk. Ingen dansk-norsk konge har så ofte tatt turen til den nordlige delen av riket. I alt besøkte han Norge over 25 ganger, det nøyaktige antall reiser er litt usikkert. Kong Christian må derfor ha vært en reiseglad mann, men enda viktigere var nok at han var ekte interessert i Norge og mente at det her var store rikdommer som bare ventet på å bli utnyttet.
	[[Fil:Christian IV av Isaacsz.jpg\|rammeløs\|venstre\|Christian IV, oljemaleri av Pieter Isaacsz]]		[[Fil:Christian IV av Isaacsz.jpg\|rammeløs\|venstre\|Christian IV, oljemaleri av Pieter Isaacsz]]
	Den unge kongen var enormt vitebegjærlig og kunnskapsrik og hadde i tillegg stor livsappetitt. Han holdt det gående fra tidlig om morgenen til langt på kveld og kanskje natt. Det begynte med korrespondanse og mer eller mindre viktige bestemmelser for rikets innvånere om morgenen lenger ut på dagen gikk det mer over i løssluppenhet og festligheter. Besøkende til hoffet har fortalt at selv om kongen av og til nærmest var døddrukken og måtte hjelpes i seng seint om kvelden, så var han frisk og rask og klar til nye oppgaver om morgenen. Han var ingen syvsover, heller. Klokka fire var han parat til å ta fatt. Nå er det slett ikke sikkert at kongen var noe mer drikkfeldig enn fintfolk flest den gangen. Hadde kong Christian vært den drukkenbolten som han delvis har fått som rykte, ville han nok ikke klart å utrette alt det han gjorde, for eksempel ikke skrive alle de brevene som er bevart med hans lett kjennelige håndskrift. Få eller ingen av dem bærer preg av høy promille. Et mulig unntak er det rasende brevet han sendte svenskekongen Carl 9. under Kalmar-krigen (se nedenfor). Her bruker han uttrykk som «Du skulle skamme deg, du gamle narr», men da hadde den svakelige Carl først utfordret ham til duell mann mot mann for å få avgjort stridighetene på den måten.		Den unge kongen var enormt vitebegjærlig og kunnskapsrik og hadde i tillegg stor livsappetitt. Han holdt det gående fra tidlig om morgenen til langt på kveld og kanskje natt. Det begynte med korrespondanse og mer eller mindre viktige bestemmelser for rikets innvånere om morgenen lenger ut på dagen gikk det mer over i løssluppenhet og festligheter. Besøkende til hoffet har fortalt at selv om kongen av og til nærmest var døddrukken og måtte hjelpes i seng seint om kvelden, så var han frisk og rask og klar til nye oppgaver om morgenen. Han var ingen syvsover, heller. Klokka fire var han parat til å ta fatt. Nå er det slett ikke sikkert at kongen var noe mer drikkfeldig enn fintfolk flest den gangen. Hadde kong Christian vært den drukkenbolten som han delvis har fått som rykte, ville han nok ikke klart å utrette alt det han gjorde, for eksempel ikke skrive alle de brevene som er bevart med hans lett kjennelige håndskrift. Få eller ingen av dem bærer preg av høy promille. Et mulig unntak er det rasende brevet han sendte svenskekongen Carl 9. under Kalmar-krigen (se nedenfor). Her bruker han uttrykk som «Du skulle skamme deg, du gamle narr», men da hadde den svakelige Carl først utfordret ham til duell mann mot mann for å få avgjort stridighetene på den måten.
Linje 13:		Linje 13:

	Av de mange andre reisene til Norge nevnes nedenfor de som er spesielt aktuelle for vårt område:		Av de mange andre reisene til Norge nevnes nedenfor de som er spesielt aktuelle for vårt område:
	I mars 1602 besøkte kong Christian Akershus festning og reiste deretter til gården Sem i Øvre Eiker, som kongen nå overtok. Her var han for å inspisere mulighetene for norsk bergverksdrift. Sem ligger mellom Vestfossen og Hokksund. I august samme år kom han tilbake, og da tilbrakte han nær tre måneder på Akershus og Sem. Også ved denne anledningen sto mulighetene for bergverksdrift på programmet. Dronningen Anna Cathrine fulgte kongen på denne reisen.		I mars 1602 besøkte kong Christian [[Akershus festning]] og reiste deretter til gården [[Sem (Øvre Eiker)\|Sem i Øvre Eiker]], som kongen nå overtok. Her var han for å inspisere mulighetene for norsk [[Bergverk\|bergverksdrift]]. Sem ligger mellom [[Vestfossen]] og [[Hokksund]]. I august samme år kom han tilbake, og da tilbrakte han nær tre måneder på Akershus og Sem. Også ved denne anledningen sto mulighetene for bergverksdrift på programmet. Dronningen Anna Cathrine fulgte kongen på denne reisen.

	I april 1624 gikk kongen i land på Bragernes. Han red til Sandsvær for selv ta i øyensyn stedet der det ble funnet sølv og hvor det nå var gruver i drift. På tilbakeveien reiser han innom Akershus og sender 2. mai ut et brev som bl. a. forkynner grunnleggelsen av bergstaden «Konningsberg» og anleggelsen av landets første kjørevei fra Haugsund (Hokksund) til denne nye bergstaden. August - september samme år kommer han tilbake til Bragernes, tar veien om Sem og Kongsberg, før han via Stavern reiser til Akershus. På denne turen inspiserer han smeltehytta i Eiker samt Sølvverket og byplanen på Kongsberg. Han stikker også ut nytt byanlegg i Oslo etter en stor brann der.		I april 1624 gikk kongen i land på [[Bragernes]]. Han red til [[Sandsvær]] for selv ta i øyensyn stedet der det ble funnet sølv og hvor det nå var gruver i drift. På tilbakeveien reiser han innom [[Akershus]] og sender 2. mai ut et brev som bl. a. forkynner grunnleggelsen av bergstaden «Konningsberg» og anleggelsen av landets første kjørevei fra [[Hokksund\|Haugsund]] (Hokksund) til denne nye bergstaden. August - september samme år kommer han tilbake til Bragernes, tar veien om Sem og Kongsberg, før han via [[Stavern]] reiser til Akershus. På denne turen inspiserer han [[Smeltehytte\|smeltehytta]] i Eiker samt Sølvverket og byplanen på Kongsberg. Han stikker også ut nytt byanlegg i Oslo etter en stor brann der.
	Oslo ble dermed hetende Christiania (Kristiania) de neste tre hundre årene.		Oslo ble dermed hetende [[Christiania]] [[Kristiania]] de neste tre hundre årene.

	I 1635 er kongen tilbake og besøker på nytt bl.a. Sem gård og Kongsberg. På Christians siste norgesreise i 1646 reiser han til Akershus, Kongsberg og Arendal.		I 1635 er kongen tilbake og besøker på nytt bl.a. Sem gård og Kongsberg. På Christians siste norgesreise i 1646 reiser han til Akershus, Kongsberg og Arendal.

Egil Øygard: Ny side fra historieboka.no

2021-03-24T09:02:05Z

Ny side fra historieboka.no

Ny side

'''Christian 4. Den reisende kongen'''

Den første gangen kong [[Christian 4.|Christian 4]]. besøkte Norge var i 1591. Da var han fjorten år gammel og han skulle hylles som den nye kongen av det norske adelskapet og framtredende borgere på Akershus slott. Faren Fredrik 2. hadde da vært død i tre år.

Denne reisen til Oslo, som byen het den gangen, ble innledningen til en rekke norgesbesøk. Ingen dansk-norsk konge har så ofte tatt turen til den nordlige delen av riket. I alt besøkte han Norge over 25 ganger, det nøyaktige antall reiser er litt usikkert. Kong Christian må derfor ha vært en reiseglad mann, men enda viktigere var nok at han var ekte interessert i Norge og mente at det her var store rikdommer som bare ventet på å bli utnyttet.
[[Fil:Christian IV av Isaacsz.jpg|rammeløs|venstre|Christian IV, oljemaleri av Pieter Isaacsz]]
Den unge kongen var enormt vitebegjærlig og kunnskapsrik og hadde i tillegg stor livsappetitt. Han holdt det gående fra tidlig om morgenen til langt på kveld og kanskje natt. Det begynte med korrespondanse og mer eller mindre viktige bestemmelser for rikets innvånere om morgenen lenger ut på dagen gikk det mer over i løssluppenhet og festligheter. Besøkende til hoffet har fortalt at selv om kongen av og til nærmest var døddrukken og måtte hjelpes i seng seint om kvelden, så var han frisk og rask og klar til nye oppgaver om morgenen. Han var ingen syvsover, heller. Klokka fire var han parat til å ta fatt. Nå er det slett ikke sikkert at kongen var noe mer drikkfeldig enn fintfolk flest den gangen. Hadde kong Christian vært den drukkenbolten som han delvis har fått som rykte, ville han nok ikke klart å utrette alt det han gjorde, for eksempel ikke skrive alle de brevene som er bevart med hans lett kjennelige håndskrift. Få eller ingen av dem bærer preg av høy promille. Et mulig unntak er det rasende brevet han sendte svenskekongen Carl 9. under Kalmar-krigen (se nedenfor). Her bruker han uttrykk som «Du skulle skamme deg, du gamle narr», men da hadde den svakelige Carl først utfordret ham til duell mann mot mann for å få avgjort stridighetene på den måten.

Kongen hadde mange påfunn som vi kan synes litt merkelige. På en av reisene til Norge bestemte han seg for å reise som en ukjent. Ingen av verken mannskap eller følget hans på skipsflåten fikk lov til å kalle ham ved hans kongelige navn. Nei, han var bare en høyst alminnelig skipskaptein,
Christian Fredriksen. Denne hr. Fredriksen førte skuta si langs norskekysten helt til Kola-halvøya den våren i 1599. Siden det var 8 båter i det følget, trodde vel de færreste at det bare var en simpel sjøkaptein som hadde ledelsen. Han ble nok gjennomskuet, og helst tok han vel ikke akkurat det så
alvorlig selv om han, trolig mest som spøk, hadde forkynt dødsdom for de som røpet hvem han var. En viktig grunn til reisen skal være at store deler av Nord-Norge på et kart var farget som svensk landområde. Synet av dette kartet hadde gjort kongen rasende og han bestemte seg vel for å reise
nordover som et signal til svenskekongen: hold fingrene av fatet!

Av de mange andre reisene til Norge nevnes nedenfor de som er spesielt aktuelle for vårt område:
I mars 1602 besøkte kong Christian Akershus festning og reiste deretter til gården Sem i Øvre Eiker, som kongen nå overtok. Her var han for å inspisere mulighetene for norsk bergverksdrift. Sem ligger mellom Vestfossen og Hokksund. I august samme år kom han tilbake, og da tilbrakte han nær tre måneder på Akershus og Sem. Også ved denne anledningen sto mulighetene for bergverksdrift på programmet. Dronningen Anna Cathrine fulgte kongen på denne reisen.

I april 1624 gikk kongen i land på Bragernes. Han red til Sandsvær for selv ta i øyensyn stedet der det ble funnet sølv og hvor det nå var gruver i drift. På tilbakeveien reiser han innom Akershus og sender 2. mai ut et brev som bl. a. forkynner grunnleggelsen av bergstaden «Konningsberg» og anleggelsen av landets første kjørevei fra Haugsund (Hokksund) til denne nye bergstaden. August - september samme år kommer han tilbake til Bragernes, tar veien om Sem og Kongsberg, før han via Stavern reiser til Akershus. På denne turen inspiserer han smeltehytta i Eiker samt Sølvverket og byplanen på Kongsberg. Han stikker også ut nytt byanlegg i Oslo etter en stor brann der.
Oslo ble dermed hetende Christiania (Kristiania) de neste tre hundre årene.

I 1635 er kongen tilbake og besøker på nytt bl.a. Sem gård og Kongsberg. På Christians siste norgesreise i 1646 reiser han til Akershus, Kongsberg og Arendal.

''Dronning Anna Cathrine døde i 1612. Kongen giftet seg i 1615 med Kirsten Munk, og ble skilt fra henne i 1630. I tillegg til de ektefødte barna fikk Christian IV også flere barn utenfor ekteskap. Disse fikk alle tilnavnet Gyldenløve.''

Kilde: historieboka.no. Råtekst skrevet av Olav Såtvedt