Christian Krohg (1852–1925) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Tilbake til Norge */

2020-06-08T10:22:20Z

Tilbake til Norge

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jun. 2020 kl. 10:22
Linje 22:		Linje 22:
	I [[1879]] vendte Christian Krohg tilbake til Norge, og bosatte seg i Christiania. Han fikk på sommeren dette året også et langt opphold på Skagen i [[Danmark]] sammen med Frits Thaulow. Hans kunstneriske gjennombrudd settes gjerne til denne sommeren og høsten, for gjennom møtet med fiskerbefolkningen fikk han en menneskelig kontakt som skinte igjennom i hans malerier.		I [[1879]] vendte Christian Krohg tilbake til Norge, og bosatte seg i Christiania. Han fikk på sommeren dette året også et langt opphold på Skagen i [[Danmark]] sammen med Frits Thaulow. Hans kunstneriske gjennombrudd settes gjerne til denne sommeren og høsten, for gjennom møtet med fiskerbefolkningen fikk han en menneskelig kontakt som skinte igjennom i hans malerier.

	I årene 1880 til 1886 hadde Krohg atelier og malerskole i øverste etasje i [[Centralgården (Oslo)\|Centralgården]] på [[Stortingsplass]] i Kristiania. Blant elevene var [[Edvard Munch]], [[Theodor Kittelsen]], [[Jens Wang]], [[Signe Scheel (1860–1942)\|Signe Scheel]] m.fl.		I årene 1880 til 1886 hadde Krohg atelier og malerskole i øverste etasje i [[Centralgården (Oslo)\|Centralgården]] på [[Stortingsplass]] i Kristiania. Blant elevene var [[Edvard Munch]], [[Theodor Kittelsen]], [[Jens Wang]], [[Signe Scheel (1860–1942)\|Signe Scheel]], [[Marie Tannæs]] m.fl.

	Høsten [[1881]] reiste Krohg til Paris på et statsstipend. Han hadde bare råd til å være der et halvt års tid, men fikk mange viktige impulser på denne korte tiden. Inspirasjonen fra franske kunstere er synlig i en stor andel av hans senere verker.		Høsten [[1881]] reiste Krohg til Paris på et statsstipend. Han hadde bare råd til å være der et halvt års tid, men fikk mange viktige impulser på denne korte tiden. Inspirasjonen fra franske kunstere er synlig i en stor andel av hans senere verker.

PaulVIF på 6. aug. 2019 kl. 15:32

2019-08-06T15:32:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. aug. 2019 kl. 15:32
Linje 89:		Linje 89:
	{{DEFAULTSORT:Krohg, Christian}}		{{DEFAULTSORT:Krohg, Christian}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:~~Oslo kommune~~]]		[[Kategori:Professorer]]
	[[kategori:Kunstmalere]]		[[kategori:Kunstmalere]]
	[[Kategori:Forfattere]]		[[Kategori:Forfattere]]
			[[Kategori:St. Olavs Orden]]
			[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1852]]		[[Kategori:Fødsler i 1852]]
	[[kategori:Dødsfall i 1925]]		[[kategori:Dødsfall i 1925]]

PaulVIF: /* Tilbake til Norge */

2019-05-17T08:36:24Z

Tilbake til Norge

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mai 2019 kl. 08:36
Linje 21:		Linje 21:

	I [[1879]] vendte Christian Krohg tilbake til Norge, og bosatte seg i Christiania. Han fikk på sommeren dette året også et langt opphold på Skagen i [[Danmark]] sammen med Frits Thaulow. Hans kunstneriske gjennombrudd settes gjerne til denne sommeren og høsten, for gjennom møtet med fiskerbefolkningen fikk han en menneskelig kontakt som skinte igjennom i hans malerier.		I [[1879]] vendte Christian Krohg tilbake til Norge, og bosatte seg i Christiania. Han fikk på sommeren dette året også et langt opphold på Skagen i [[Danmark]] sammen med Frits Thaulow. Hans kunstneriske gjennombrudd settes gjerne til denne sommeren og høsten, for gjennom møtet med fiskerbefolkningen fikk han en menneskelig kontakt som skinte igjennom i hans malerier.

			I årene 1880 til 1886 hadde Krohg atelier og malerskole i øverste etasje i [[Centralgården (Oslo)\|Centralgården]] på [[Stortingsplass]] i Kristiania. Blant elevene var [[Edvard Munch]], [[Theodor Kittelsen]], [[Jens Wang]], [[Signe Scheel (1860–1942)\|Signe Scheel]] m.fl.

	Høsten [[1881]] reiste Krohg til Paris på et statsstipend. Han hadde bare råd til å være der et halvt års tid, men fikk mange viktige impulser på denne korte tiden. Inspirasjonen fra franske kunstere er synlig i en stor andel av hans senere verker.		Høsten [[1881]] reiste Krohg til Paris på et statsstipend. Han hadde bare råd til å være der et halvt års tid, men fikk mange viktige impulser på denne korte tiden. Inspirasjonen fra franske kunstere er synlig i en stor andel av hans senere verker.

PaulVIF: /* Tilbake til Norge */

2019-05-16T14:04:32Z

Tilbake til Norge

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mai 2019 kl. 14:04
Linje 22:		Linje 22:
	I [[1879]] vendte Christian Krohg tilbake til Norge, og bosatte seg i Christiania. Han fikk på sommeren dette året også et langt opphold på Skagen i [[Danmark]] sammen med Frits Thaulow. Hans kunstneriske gjennombrudd settes gjerne til denne sommeren og høsten, for gjennom møtet med fiskerbefolkningen fikk han en menneskelig kontakt som skinte igjennom i hans malerier.		I [[1879]] vendte Christian Krohg tilbake til Norge, og bosatte seg i Christiania. Han fikk på sommeren dette året også et langt opphold på Skagen i [[Danmark]] sammen med Frits Thaulow. Hans kunstneriske gjennombrudd settes gjerne til denne sommeren og høsten, for gjennom møtet med fiskerbefolkningen fikk han en menneskelig kontakt som skinte igjennom i hans malerier.

	Høsten [[1881]]} reiste Krohg til Paris på et statsstipend. Han hadde bare råd til å være der et halvt års tid, men fikk mange viktige impulser på denne korte tiden. Inspirasjonen fra franske kunstere er synlig i en stor andel av hans senere verker.		Høsten [[1881]] reiste Krohg til Paris på et statsstipend. Han hadde bare råd til å være der et halvt års tid, men fikk mange viktige impulser på denne korte tiden. Inspirasjonen fra franske kunstere er synlig i en stor andel av hans senere verker.

	Da han kom tilbake til Norge begynte han raskt å engasjere seg i politiske saker. [[1880-åra]] var en brytningstid i Norge, også innen kunsten. I [[1884]] ble statens årlige kunstutstilling, senere [[Høstutstillingen]], etablert. Krohg hadde vært en av de argeste forkjemperne for at kunstnerne selv skulle ha medbestemmelsesrett i spørsmål om kunst, og etableringen av utstillnga og i [[1887]] av [[Bildende Kunstneres Styre]] var resultater av denne kampen. Krogh mente også at kunsten skulle brukes i en kulturkamp, og at kunsten hadde en samfunnsmessig funksjon. Blant hans mest kjente sosialpolitiske verker er maleriet «Albertine i politilegens venteværelse» og romanen ''Albertine''. Boka ble beslaglagt allerede på utgivelsesdagen [[20. desember]] [[1886]] på grunn av dens omtale av seksuallivet, og Krohg fikk i [[1888]] en bot på 100 kroner av [[Høyesterett]]. Krogh kom i denne perioden også i kontakt med [[Kristiania-bohemen]], og ble venn og forsvarer av [[Hans Jæger]]. De ga sammen ut tidsskriftet ''Impressionisten'' fra 1886. Krohg malte ikke bare sosialpolitiske motiver, han begynte i 1880-åra også med sine sjøbilder, og han var en produktiv portrettmaler.		Da han kom tilbake til Norge begynte han raskt å engasjere seg i politiske saker. [[1880-åra]] var en brytningstid i Norge, også innen kunsten. I [[1884]] ble statens årlige kunstutstilling, senere [[Høstutstillingen]], etablert. Krohg hadde vært en av de argeste forkjemperne for at kunstnerne selv skulle ha medbestemmelsesrett i spørsmål om kunst, og etableringen av utstillnga og i [[1887]] av [[Bildende Kunstneres Styre]] var resultater av denne kampen. Krogh mente også at kunsten skulle brukes i en kulturkamp, og at kunsten hadde en samfunnsmessig funksjon. Blant hans mest kjente sosialpolitiske verker er maleriet «Albertine i politilegens venteværelse» og romanen ''Albertine''. Boka ble beslaglagt allerede på utgivelsesdagen [[20. desember]] [[1886]] på grunn av dens omtale av seksuallivet, og Krohg fikk i [[1888]] en bot på 100 kroner av [[Høyesterett]]. Krogh kom i denne perioden også i kontakt med [[Kristiania-bohemen]], og ble venn og forsvarer av [[Hans Jæger]]. De ga sammen ut tidsskriftet ''Impressionisten'' fra 1886. Krohg malte ikke bare sosialpolitiske motiver, han begynte i 1880-åra også med sine sjøbilder, og han var en produktiv portrettmaler.

Cnyborg på 12. mar. 2018 kl. 10:20

2018-03-12T10:20:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2018 kl. 10:20
Linje 6:		Linje 6:
	Christian Krohg var sønn av kgl. fullmektig [[Georg Anton Krohg]] og [[Sophie Amalia Holst]]. Farfaren var [[Christian Krohg (1777–1828)\|Christian Krohg]], som var jurist og politiker. Christian Krohg den yngre var sterkt knytta til embetsmannsslekta han var født inn i. Det var en fordomsfri og kulturinteressert slekt, noe som preget hans senere verker.		Christian Krohg var sønn av kgl. fullmektig [[Georg Anton Krohg]] og [[Sophie Amalia Holst]]. Farfaren var [[Christian Krohg (1777–1828)\|Christian Krohg]], som var jurist og politiker. Christian Krohg den yngre var sterkt knytta til embetsmannsslekta han var født inn i. Det var en fordomsfri og kulturinteressert slekt, noe som preget hans senere verker.

	Han gifta seg i [[1888]] i Kristiania med [[Oda Krohg]], født Othilia ~~Engelhart~~ Lasson. Hun var datter av [[Christian Lasson]], og søster av [[Bokken Lasson\|Caroline «Bokken» Lasson]]. De fikk datteren [[Nana Krohg]], gift med [[Anton Martin Schweigaard d.y.]], og sønnen [[Per Krohg]] som ble far til [[Guy Krohg]]. Christian Krohg var også svoger til [[Frits Thaulow]], [[Per Lasson]] og som nevnt Bokken Lasson.		Han gifta seg i [[1888]] i Kristiania med [[Oda Krohg]], født Othilia Lasson. Hun var datter av [[Christian Lasson]], og søster av [[Bokken Lasson\|Caroline «Bokken» Lasson]]. Hun hadde tidligere vært gift med [[Jørgen Marianus Flood Engelhart (1852–1921)\|Jørgen Marianus Flood Engelhart]] (1852–1921), og hadde to barn med ham. De fikk datteren [[Nana Krohg]], gift med [[Anton Martin Schweigaard d.y.]], og sønnen [[Per Krohg]] som ble far til [[Guy Krohg]]. Christian Krohg var også svoger til [[Frits Thaulow]], [[Per Lasson]] og som nevnt Bokken Lasson.

	==Unge år==		==Unge år==

Siri Iversen: /* Galleri */ satt inn bilder

2018-02-15T12:07:28Z

Galleri: satt inn bilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. feb. 2018 kl. 12:07
Linje 73:		Linje 73:
	Fil:Halvdan Svartes gate 48 Oslo 2015.jpg\|[[Halvdan Svartes gate (Oslo)\|Halvdan Svartes gate]] 48 i Oslo, Krohgs hjem. Utenfor står en mindre modell av Krohg-statuen.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:Halvdan Svartes gate 48 Oslo 2015.jpg\|[[Halvdan Svartes gate (Oslo)\|Halvdan Svartes gate]] 48 i Oslo, Krohgs hjem. Utenfor står en mindre modell av Krohg-statuen.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}
	Fil:Faksimile Aftenposten 21 okt 1925 Krohg.JPG\|Faksimile fra Aftenpostens forside 21. oktober 1925: Omtale av Krohgs bisettelse fra Nasjonalgalleriets foredragssal dagen før.		Fil:Faksimile Aftenposten 21 okt 1925 Krohg.JPG\|Faksimile fra Aftenpostens forside 21. oktober 1925: Omtale av Krohgs bisettelse fra Nasjonalgalleriets foredragssal dagen før.
			Fil:Chr. Krohg - no-nb digifoto 20160720 00085 NB MIT FNR 22939.jpg\|Kone som skjærer brød, 1879. {{byline\|Nasjonalbiblioteket}}
	</gallery>		</gallery>

Stigrp: /* Galleri */ støre bilder

2018-01-02T23:16:32Z

Galleri: støre bilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2018 kl. 23:16
Linje 67:		Linje 67:
	For ordens skyld kan det nevnes at [[Christian Krohgs gate (Oslo)\|Christian Krohgs gate]] i Oslo ''ikke'' er oppkalt etter maleren, men etter hans farfar juristen og politikeren [[Christian Krohg (1777–1828)\|Christian Krohg]].		For ordens skyld kan det nevnes at [[Christian Krohgs gate (Oslo)\|Christian Krohgs gate]] i Oslo ''ikke'' er oppkalt etter maleren, men etter hans farfar juristen og politikeren [[Christian Krohg (1777–1828)\|Christian Krohg]].

	==Galleri==		== Galleri ==
	<gallery>		<gallery widths=175 heights=175>
	Fil:Christian Krohg statue på Stortings plass A-20145 Uam 0009 001.jpg\|Statuen på Stortings plass, «Dasslokket», ble satt opp i 1960. {{byline\|Ukjent}}		Fil:Christian Krohg statue på Stortings plass A-20145 Uam 0009 001.jpg\|Statuen på Stortings plass, «Dasslokket», ble satt opp i 1960. {{byline\|Ukjent}}
	Fil:Christian Krogh.jpg \| Statuen av Christian Krohg på Stortings plass fotografert i 2005. Den ble flyttet litt på i forbindelse med oppgradering av plassen til 1905-jubileet.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:Christian Krogh.jpg \| Statuen av Christian Krohg på Stortings plass fotografert i 2005. Den ble flyttet litt på i forbindelse med oppgradering av plassen til 1905-jubileet.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}

Siri J: lenkefiks

2016-07-06T17:28:36Z

lenkefiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jul. 2016 kl. 17:28
Linje 59:		Linje 59:
	Utenfor Nationalgalleriet ventet tusener. Ordførerens uttalelse, idet han la byens krans paa baaren, kunde ikke ha været sandere og smukkere, viste det sig her.}}		Utenfor Nationalgalleriet ventet tusener. Ordførerens uttalelse, idet han la byens krans paa baaren, kunde ikke ha været sandere og smukkere, viste det sig her.}}

	Hovedminnetalen ble holdt av Nasjonalgalleriets direktør [[Jens Thiis]]. Etter bisettelsen ble Krohgs båre ført til krematoriet ved Vestre gravlund, der høytideligheten ble avsluttet. Han ble senere gravlagt i æreslunden på [[Vår Frelsers gravlund]]. Oda Krogh døde i [[1935]], og ble også gravlagt der.		Hovedminnetalen ble holdt av Nasjonalgalleriets direktør [[Jens Thiis (1870–1942)\|Jens Thiis]]. Etter bisettelsen ble Krohgs båre ført til krematoriet ved Vestre gravlund, der høytideligheten ble avsluttet. Han ble senere gravlagt i æreslunden på [[Vår Frelsers gravlund]]. Oda Krogh døde i [[1935]], og ble også gravlagt der.

	Krohg ble ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] i [[1900]] og kommandør av 2. klasse i [[1910]].		Krohg ble ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] i [[1900]] og kommandør av 2. klasse i [[1910]].

Cnyborg: hbr

2015-12-21T13:27:53Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. des. 2015 kl. 13:27
Linje 79:		Linje 79:
	* [http://snl.no/.nbl_biografi/Christian_Krohg/utdypning_%E2%80%93_2 Christian Krohg] i ''Norsk biografisk leksikon''		* [http://snl.no/.nbl_biografi/Christian_Krohg/utdypning_%E2%80%93_2 Christian Krohg] i ''Norsk biografisk leksikon''
	* Aftenposten 21. oktober 1925.		* Aftenposten 21. oktober 1925.

			==Eksterne lenker==

			* {{hbr1-1\|pf01038027028779\|Christian Krohg}}.

	{{DEFAULTSORT:Krohg, Christian}}		{{DEFAULTSORT:Krohg, Christian}}

Vidariv: lenke

2015-05-04T15:03:17Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2015 kl. 15:03
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Christian Krohg (maler og forfatter) portrettert ca 1910 T J Thorkelsen OB.FS0885.jpg\|Christian Krohg ca. 1910.\|Thorkel Jens Thorkelsen}}		{{thumb\|Christian Krohg (maler og forfatter) portrettert ca 1910 T J Thorkelsen OB.FS0885.jpg\|Christian Krohg ca. 1910.\|[[Thorkel Jens Thorkelsen]]}}
	'''[[Christian Krohg (1852–1925)\|Christian Krohg]]''' (født [[13. august]] [[1852]] i [[Aker herred]], død [[16. oktober]] [[1925]] i [[Oslo]]) var maler og forfatter. Han var også en samfunnsengasjert debattant og organisator. Produksjonen er anslått til mellom 4000 og 5000 malerier. Rett nok er mange av disse laget av studenter og assistenter, og signert av Krohg selv, men hans produksjon og kvaliteten på hans beste arbeider plasserer ham i toppskiktet blant norske kunstnere.		'''[[Christian Krohg (1852–1925)\|Christian Krohg]]''' (født [[13. august]] [[1852]] i [[Aker herred]], død [[16. oktober]] [[1925]] i [[Oslo]]) var maler og forfatter. Han var også en samfunnsengasjert debattant og organisator. Produksjonen er anslått til mellom 4000 og 5000 malerier. Rett nok er mange av disse laget av studenter og assistenter, og signert av Krohg selv, men hans produksjon og kvaliteten på hans beste arbeider plasserer ham i toppskiktet blant norske kunstnere.