Christian Staalberg - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Dokumenterte arbeider av Christian Staalberg */

2023-08-29T18:37:12Z

Dokumenterte arbeider av Christian Staalberg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. aug. 2023 kl. 18:37
Linje 37:		Linje 37:
	* Gyldenløves plass, ombygging av sjøbod for Sølvverket 1789		* Gyldenløves plass, ombygging av sjøbod for Sølvverket 1789
	* Gyldenløves plass, sjøbod for Kongsberg Sølvverk (ikke utført) 1796		* Gyldenløves plass, sjøbod for Kongsberg Sølvverk (ikke utført) 1796
	* Gulskogen, Nedre Eikervei 72 for Peter Nicolai Arbo, ombygging 1793-94		* Gulskogen, Nedre Eikervei 72 for [[Peter Nicolai Arbo]], ombygging 1793-94
	* Sommerteater på Bragernes for Drammens private dramatiske Selskap 1804		* Sommerteater på Bragernes for Drammens private dramatiske Selskap 1804
	* Feghtgården, Havnegata 10 for Jacob Feght 1807		* Feghtgården, Havnegata 10 for Jacob Feght 1807

Cnyborg på 22. sep. 2021 kl. 08:03

2021-09-22T08:03:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2021 kl. 08:03
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Christian Staalberg]]''' (født 1759 i København, død 15. juli 1812 på Bragernes, Drammen) var arkitekt. I Norge virket han særlig i Drammen, trolig fra 1780-tallet.		'''[[Christian Staalberg]]''' (født 1759 i [[København]], død 15. juli 1812 på [[Bragernes]], [[Drammen]]) var arkitekt. I Norge virket han særlig i Drammen, trolig fra 1780-tallet.

	Faren til Christian het Svend og var tømrer, i følge elevregisteret fra Kunstakademiet i København. Året før Christian ble tatt opp i byens tømrerlaug, ble også en annen Staalberg, Diderich, tatt opp.		Faren til Christian het Svend og var tømrer, i følge elevregisteret fra Kunstakademiet i København. Året før Christian ble tatt opp i byens tømrerlaug, ble også en annen Staalberg, Diderich, tatt opp.

Marianne Wiig: hbr

2021-05-28T10:42:21Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mai 2021 kl. 10:42
Linje 95:		Linje 95:

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	* Sørensen, Einar: Christian Staalberg. Fra det nedlagte nettstedet historieboka.no.		* {{Hbr1-1\|pf01058267005165\|Christian Staalberg}}
			* Sørensen, Einar: Christian Staalberg. Fra det nedlagte nettstedet historieboka.no.
	* Sørensen, Einar (red.), Gulskogen og landlivets gullalder, Drammen 2004, s. 47-65.		* Sørensen, Einar (red.), Gulskogen og landlivets gullalder, Drammen 2004, s. 47-65.
	* Sellæg, Jo. (red.), Drammen by i utvikling gjennom 400 år, Drammen 2010, s. 120-127		* Sellæg, Jo. (red.), Drammen by i utvikling gjennom 400 år, Drammen 2010, s. 120-127

Marianne Wiig: omarbeiding

2021-05-28T10:38:40Z

omarbeiding

Vis endringer

Egil Øygard: Satt inn maler og referanser

2021-05-03T07:34:02Z

Satt inn maler og referanser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mai 2021 kl. 07:34
Linje 62:		Linje 62:
	Kilde:		Kilde:

	* Historieboka.no med råtekst av Einar Sørensen		* Historieboka.no med råtekst av Einar Sørensen{{Historieboka.no}}
			[[Kategori:Arkitekter]]
			[[Kategori:Drammen kommune]]
			[[Kategori:1700-tallet]]

Egil Øygard på 3. mai 2021 kl. 07:11

2021-05-03T07:11:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mai 2021 kl. 07:11
Linje 56:		Linje 56:
	* Strømsø rådhus, Tollbugata 42, Strømsø 1808		* Strømsø rådhus, Tollbugata 42, Strømsø 1808
	* Austad, Styrmoes vei 33 for Peder von Cappelen 1808-13		* Austad, Styrmoes vei 33 for Peder von Cappelen 1808-13
	''Litteratur ~~tilknyttetartikkelen~~:''		''Litteratur tilknyttet artikkelen:''
	* Sørensen, Einar (red.), Gulskogen og landlivets gullalder, Drammen 2004, s. 47-65.		* Sørensen, Einar (red.), Gulskogen og landlivets gullalder, Drammen 2004, s. 47-65.
	* Sellæg, Jo. (red.), Drammen by i utvikling gjennom 400 år, Drammen 2010, s. 120-127		* Sellæg, Jo. (red.), Drammen by i utvikling gjennom 400 år, Drammen 2010, s. 120-127

Egil Øygard: Rettet opp punktlister

2021-05-03T06:49:01Z

Rettet opp punktlister

@@ Linje 36: / Linje 36: @@
 For lesere som hadde håpet å finne boktitler om arkitektur, plansjeverker og tegninger sammen med redskapene en arkitekt på Staalbergs nivå må ha eid, er auksjonen skuffende lesning. Formodentlig hadde tømmermann Olsen alt sikret seg disse effekter til eget bruk som erstatning for utestående husleie som han ellers ikke fikk dekket. Men mannens klær kunne han jo ikke godt bemektige seg; skifteforvalteren ville da spørre om mannen hadde gått omkring naken. Det knappe referatet fra skiftet etter Christian Staalberg skildrer ytterkanten av en historie som i sin grå tristesse kunne vært hentet ut av en roman av den engelske forfatter Charles Dickens. Datidens norske virkelighet skildres på en måte som punkterer alle drømmer om at ting var bedre før. Når inntektene sviktet av forskjellige årsaker og man manglet familie, da kom nøden raskt og ubarmhjertig. Intet offentlig system av velferd sto klar til å fange opp de uheldige.
 * Sørensen, Einar (red.), Gulskogen og landlivets gullalder, Drammen 2004, s. 47-65.
 * Sellæg, Jo. (red.), Drammen by i utvikling gjennom 400 år, Drammen 2010, s. 120-127
 Kilde:
 * Historieboka.no med råtekst av Einar Sørensen

Egil Øygard: Råutkast, men med egne plasserte avsnitt hentet fra historieboka.no. Mange illustrasjoner/tegninger tilkommer pluss lenker.

2021-05-03T06:38:25Z

Råutkast, men med egne plasserte avsnitt hentet fra historieboka.no. Mange illustrasjoner/tegninger tilkommer pluss lenker.

Ny side

Christian Staalberg var født i København i 1759. I 1773 ble han 14 år gammel registrert blant de 60 nye elevene som begynte i Kunstakademiets første bygningsklasse. Utenfor elevens navn står tilføyd: ''faderen Tømmer Svend''. Undervisningen foregikk på kveldstid, da elevene måtte arbeide i sine yrker på dagtid. Et mangfold av håndverk var representert, fra urmakere til modellbyggere. De fleste nøyde seg med elementær undervisning i tegning, perspektiv og geometri under arkitekt Hans Næss.

For å nå videre måtte elevene prøvetegne for opprykk til ''Anden Architectur Skoele,'' og i 1775 avanserte Christian til arkitektundervisningen under den store arkitekt, professor Caspar Frederik Harsdorff. Samtidig ble han innskrevet i Københavns tømrerlaug. En mann ved navn Diderich Staalberg ble tatt opp i lauget året før, kanskje var det faren? Høsten 1776 avla Staalberg eksamen til ''Den lille sølvmedalje,'' og vinteren 1777 meldte han seg opp til ''Den store sølvmedalje'' som betegnet avsluttende eksamen. Prøven ble bestått og unge Staalberg ble utskrevet i lauget som utlært. Han gikk i lære hos en Georg Vollmester.

== Utdannelse ==
Men den 18 årige Christian Staalberg ville videre og ble nå funnet verdig til å delta i konkurransen om Kunstakademiets store gullmedalje. Det er tydelig at han strebet etter kvalifikasjoner som kunne gi ham stilling og oppdrag som arkitekt. Hans kvalifikasjoner gikk trolig mer i retning tegneferdigheter og arkitekturteori enn praktisk tømrervirksomhet. Konkurransen om gullmedaljen var et sant mareritt for deltagerne under de to måneder som arbeidet pågikk og i den lange ventetiden etterpå. For de utvalgte vinnere ventet den store verden med statens store reisestipend, berømmelse, posisjon og formue. Kandidatene i 1777 fikk som oppgave å tegne en ''offentlig inseminasjons- eller vaksinasjonsanstalt for barn''. Problemene meldte seg når skissene, som var utarbeidet under ekstremt tidspress, ''måtte'' følges i det videre arbeidet. To elever oppnådde ''den lille gullmedalje'' – men ikke Staalberg. Neste mulighet for å prøve seg kom i 1779. Nå skulle elevene prosjektere et urbant plassrom omgitt av en bank eller børs og ''adskillige Thèatres hvoraf de 2de største maa være saaledes at derpaa kan spilles smaa Operetter''. I dette forunderlig moderne prosjektet skulle kandidatene innpasse butikker og serveringssteder. Resultatet ble en gullmedalje hver til C. F. Hansen (den senere store arkitekten!) og C. Lillie. Den lille gullmedalje ble utdelt til to, og en femte deltager fikk publisere tegningene. Halvparten av deltagerne fikk altså medalje, men Christian Staalberg nådde fortsatt ikke opp. Senere i Drammen skulle teaterprosjektene imidlertid komme til nytte. Vår mann ga seg ikke med dette og prøvde en tredje gang. Få hadde guts til det. I 1781 var oppgaven å tegne en tredelt triumfportal med rytterstatue eller ''quadriga'' på toppen. En stor og tre små gullmedaljer ble utdelt, men ingen til Christian Staalberg nå heller. Et bevart sett tegninger fra konkurransen viser hvor skyhøyt nivået var. Når Staalberg ikke nådde opp var noe av årsaken utvilsomt hans arbeidsplikter på dagtid som hindret ham i å følge spesialforelesninger på dagtid. Hans ulykke hadde dessuten vært å være kullkamerat med C. F. Hansen – som vant alt. Fem år etter avgangseksamen, 22 år gammel, måtte Staalberg endelig innse at han ikke oppnådde noen topp-posisjon. Men hans erfaringer fra krevende tegneprosjekter gjorde ham velegnet som konduktør (assistent) under en byggmester/arkitekt, og senere kunne han kan hende livnære seg av egne oppdrag.

== En arkitekt for sin tid ==
Ved folketellingen i 1801 bodde den 42 år gamle danske arkitekten Christian Staalberg i ''Bag Gaden Neden Kirken No 56'' på Strømsø.

To begivenheter - uten sammenheng - brakte den helt ukjente Christian Staalbergs navn frem fra glemselen og etablerte ham som Drammens og en av landets få utdannede arkitekter i tiårene rundt 1800: En liten arkitekturtegning i Drammens Museum viser fasaden til kjøpmann Feghts gård på Tangen (Drammen). Tegningen er signert ”C. Staalberg 1807” og viser til at huset ble bygget året før. Den stramme klassisistiske bygningsfasaden er strikt symmetrisk med anvendelse av dekorativ bordkledning, horisontalt liggende – som innen tidens franske militærarkitektur ble kalt ”refend”-fuget, og variert glatt panel. Det høye valmtaket med store takarker er påfallende likt lystgården Gulskogen (s.d.). Lenge var tegningen det eneste man visste om Staalberg. Men da de skriftlige kildene til Gulskogens utbygging ble gjennomgått, dukket Staalbergs navn opp på ny, nå som ”tømmermanden” som ledet utbyggingen. Arkitekten bak Gulskogen var endelig identifisert, men hvem var denne mannen som ikke er registrert i noen oppslagsverk eller arkitekturoversikter?

Med dette utgangspunktet begynte jakten på den ukjente arkitekt: Mennene som trålet byens gater for å utføre folketellingen i 1801, fant i ''Bag Gaden Neden Kirken No 56'' på Strømsø, en 42 år gammel danske ved navn Christian Staalberg. Han losjerte hos husmoder og enke Kari Jonsdatter Christensen. Mennene noterte at han var ugift, uten egen husstand og ikke hadde arbeidsfolk i sin tjeneste. Flere med tittel tømmermann ble registrert i byen og forstedene. De fleste hadde hustru og barneflokk til hjelp i arbeidet. Staalberg var tømmermann og singel. Vi kan vi trygt kalle ham arkitekt, for hans profesjon krevde ingen omfattende infrastruktur. Men arkitekt var på denne tid ingen innarbeidet yrkestittel, i hvert fall ikke i norske byer.

== Til Norge og Drammen ==
Da den kjente tømmermester Andreas Kirkerup i København tegnet Sølvverket store magasinbygg på Strømsø, er det sannsynlig at han sendte sin konduktør Staalberg til Norge som for å lede arbeidet. Tegningene (1783) viser et 38 meter langt, fem etasjer høyt, typisk københavnsk pakkhus med arker og høyt loft, utført i utmurt bindingsverk etter modell av Københavns nye store fem etasjes pakkhus i Christianshavn, som Kirkerup hadde tegnet året før. Fra de første årene i Norge finnes noen tegninger og oppmålinger signert Staalberg som har dukket opp i det norske Riksarkivet: De er alle offentlige prosjekter: Etter brannen i Christiania i 1787 målte Staalberg opp den avbrente tollbodtomten og sjøbukvartalet for Kirkerup. Tegneferdighetene han viser er typiske for Harsdorff-elevene. I 1789 leverte han sitt eget forslag til forandring av en sjøbu tilhørende Sølvverket på Strømsø. Tegningen viser en typisk laftet norsk sjøbu. Mer interessant er utkastet samme år til et arresthus på Hokksund. Her viser Staalberg at han kunne prosjektere en laftebygning tilsvarende Gulskogen, når det var ønskelig. Det kan se ut som om han alt nå hadde tilhold i Drammen og arbeidet på egen hånd. Arbeidet med Gulskogen ble igangsatt i 1793. I 1796 tegnet Staalberg en ny stor sjøbod for Sølvverket på Strømsø tvers overfor det eksisterende magasinet. Tegningen viser en bygning i utmurt bindingsverk helt tilsvarende Kirkerups. Magasinet ble ikke oppført. Fra 1805 er en plantegning med profiler for peling og nedsetting av steinkar til en bro over Drammenselva. Dette første broprosjektet ble tatt av flommen, neppe til Staalbergs fordel, og det var ikke han som prosjekterte broen da den endelig ble bygget i 1811.

== '''En arkitekt i Drammen''' ==
Med Christian Staalbergs tilstedeværelse var en akademiutdannet utdannet arkitekt fra København innen rekkevidde, og han må snart ha etablert kontakter i kretsen av byens velstående borgere. Hans overlegne tegneferdigheter avsløres når hans tegninger sammenlignes med de ubehjelpelige skisser til ny tollbod som mestersnekkeren Brede Rantzau innsendte i 1750. I 1780-90-årene, etter Rantaus død 1778, fantes det ingen i byen eller nærheten som kunne by Staalberg konkurranse. Som sin far var Staalbergs bytømrer. Det var et fag som baserte seg på tegninger og beregninger: Nøyaktige mål var nødvendig for å kunne forhåndsberegne tømmerkonstruksjonenes skjøter og bindinger som ble tilpasset på forhånd. I tradisjonelt norsk laftehåndverk ble stokkene tilpasset hverandre på byggeplassen. Dette innebar en annen måte å tenke og arbeide på som særlig viser seg i takkonstruksjoner. Det var gode år for trelasteksporten, og ambisjonene hos byens velstående steg raskt. Antagtelig sto oppdragene i kø. I 1793 fremla Staalberg planer for ombygging av Søndre Skogen til lystgården Gulskogen. Byggherre var den rike Peter Nicolai Arbo. Gulskogens hovedbygning ligner arresthusprosjektet på Hokksund, men fikk i motsetning til fengslet et klassisistisk paneleksteriør med imiterte klassisistiske ornamenter. Huset fikk dessuten moderne engelske skyvevinduer. Gulskogen og Feghts gård i Havnegata 10 viser kundekretsen. Også den nærliggende Havnegata 38 har han etter alt å dømme tegnet.

Mens Staalberg gikk i lære ble hovedstadens kommediehus utvidet og ombygd etter Harsdorffs tegninger; Det kongelige Theater oppsto med mansardtak og mektig jonisk søylefront mot Kongens Nytorv. Bygget ble publisert i kobberstikk. Her er det sterke indisier for at Staalberg tegnet Drammens nye komediehus i Austadstredet nær Gyldenløves plass, bygd 1801. Det var Arbo, Gulskogens byggherre, som donerte tomt til formålet. Vi vet ikke hvordan dette huset så ut. I 1805 ble teatret revet (på grunn av brannfaren) og nytt teaterbygg ble oppsatt på Grønland. Bygget var i utmurt bindingsverk og i to etasjer. Bygningen med søyler i frontens første etasje skimtes på Dahms prospekter, som viser en forenklet utgave av Harsdoffs kommediehus. Den joniske tempelgavlen var stilt foran en kubisk fasadevegg der sokkelen imiterte rustika (som på Gulskogen og Feghts gård). Teatret var utvilsomt Staalbergs verk. Staalberg var den eneste i Drammen som kunne utføre et slikt teaterbygg. For egen regning reiste han et provisorisk kommediehus på Bragernes etter samme løsning.

== '''Andre bygninger som kan tilskrives Staalberg''' ==
Tegningen av Feghts gård (1807) er Staalbergs yngste dokumenterte prosjekt. Bygningen ble ombygd på 1800-tallet og revet så sent som i 1973. Dens form og dekorative utstyr viser til samtidige danske offentlige og militær hus. I den bevarte bebyggelse på Srømsø fins flere hus som ligner sterkt på det vi vet Staalberg har tegnet. Her er flere signaturer, som utformingen av dobbeltdørene. Blant gårder med eksteriør fra omkring 1800 er det lett å påvise staalbergske trekk. ''Strømsø rådhus'' (1808) er en del forandret, men har glattpanel og fugede imiterte siderisalitter samt klassisk tannsnittprofil i gesimsen. Bygningen assosierer til det kirurgiske Akademi i Bredegade (1787), København, tegnet av en annen Harsdorff-elev, Peter Meyn. ''Børneasylet'' har mansardtak og bred tofløyet dør. Bygningen ble ombygd til nåværende utseende 1802-03. Også den har tannsnittgesims. ''Banggården'' i Tollbugata 62 har dobbeltdør helt identisk med Gulskogens. Fasadene har hatt glattpanel med doriske kolossalpilastre. I sin opprinnelige form viser bygningens klassisisme til C. F. Hansens arkitektur og glatte murmasser og forkjærlighet for gresk dorisk orden. Man kunne dessuten våge å sette en hundrelapp på at Staalberg også sto for utbyggingen av Marienlyst løkke ca. 1793 med to nye symmetriske fløyer forbundet med den eldre toetasjes bygningen med klassisistiske porter. Withegården kan også nevnes. Staalberg kan ha hatt mange slike oppdrag, porter, lysthus og panelstaffasje, som ga byggherrene mye moderne klassisisme for pengene. Selv om Staalberg var tømmermann, så besto hans mest synlige bidrag i snekkerdetaljer som han enten produserte selv eller fikk levert av andre snekkere.

Den nye hovedbygningen på Austad gård, byens mest ambisiøse anlegg, ble påbegynt etter at det eldre anlegget brente i 1807. Heller ikke her har vi noen dokumentert forbindelse verken til Staalberg eller noen annen arkitekt, men byggherren Peder von Cappelen tilhørte kretsen som bar oppe byens dramatiske teaterselskap. Austad kan, med sitt sterke preg av engelsk palladiansk villatradisjon og de obligatoriske fire joniske søylene i fronten, utmerket godt ha vært tegnet av Staalberg. Løsningen med jonisk tempelfront benyttet C. F. Hansen i Råds- og Domhuset på Nytorv, København (1803-15). Dersom det fantes en slik forbindelse til C. F. Hansen strenge klassisisme, indikerer det at Staalberg holdt kontakt med hva som ble bygd i hovedstaden, vel og merke dersom han virkelig var Austads arkitekt.

== '''Siste akt''' ==
I puslespillet med å sette sammen de sparsomme opplysningene om Christian Staalbergs liv og virksomhet mangler vesentlige biter. I skriftlige kilder er hans liv nesten usynlig: Aldri henvendte han seg til Kunstakademiet eller byen, ingen skriftlige klager, søknader om stillinger eller attester er bevart. Etter 1807 synes han sporløst forsvunnet. Nå stanset byggevirksomheten i Drammen helt opp. Først etter 1820 kom den i gang igjen. Arkitektene måtte flytte for å få oppdrag. De møtte også utfordringer når prosjekter skulle tilpasses norsk klima og materialtradisjon. Hans Christian Lind var dansk og på samme alder som Staalberg. De var kullkamerater på Kunstakademiet, og Lind, som var murmester, innvandret til Christiania i 1786, omtrent samtidig med Staalberg. Etter 1790 forsvant også han, men er gjenfunnet. Først i Sandefjord og deretter i Larvik, hvor han ble stadsbyggmester og tegnet Tollboden og Langestrand kirke 1815-18.

Historien om Staalberg kan avsluttes på Bragernes 15. juli 1812. Da døde han i hjemmet til arbeidsmann Hans Andersen hvor han lå til sengs og ble pleiet etter en tids sykeleie. Staalberg var da 52 år gammel. Blant de få tingene han etterlot seg fant skifteforvalteren ingen opplysninger om arvinger eller slektninger. I skifteforhandlingsprotokoll nr. 5 kan vi lese på folio 175 og 178 at skiftet etter ham ble avsluttet 23. juni 1813. Byggmester Staalbergs siste tid var trist. Han hadde vært en ensom mann. De seneste årene bodde han i huset hos tømmermann Christen Olsen på Strømsø. Olsen fremla en regning på skyldig kost og losji på 110 riksdaler, som han aldri fikk dekket, for auksjonen som ble avholdt over Staalbergs etterlatte løsøre, - auksjonen ble avholdt på Strømsø rådstue 10. november -, innbrakte kun 35 riksdaler og 6 skilling. Den syke mannen var overført til pleie i arbeidsmannen Andersens hjem, og han eide nå kun klærne han gikk i. Auksjonen lister opp en ”kavaj”, en lang frakk med skulderslag, og en grønn ”kjole” (livkjole) som magasinforvalter Schetlie sikret seg for 2 riksdaler. Det fantes 2 vester, et par blå bukser, to par støvler og en hatt. I reserve rådet han over to par gamle bukser og en gammel vest. Staalberg skyldte penger andre steder i byen, men ingen fant bryet verd å kreve noe i boet som de visste var tomt. Restene av hans embetsdrakt fant nye eiere.

Staalberg arbeidet muligens i sine siste år sammen med tømmermann Olsen. Staalberg, kan hende svekket av sykdom, sto da for prosjektering, tegning og beregninger, mens Olsen og hans nevenyttige sønner sto for tømmer- og snekkerarbeidet. Olsen finnes også i folketellingen 1801. Han var da 40 år gammel og bodde i Smedestedet på Strømsø , vel etablert med kone og tre barn samt en innlosjert enke.

Vi kan altså endelig konkludere med at Christian Staalberg levde og virket som byggmester på Strømsø like til sin død i 1812. Det betyr at han var virksom på Strømsø under årene da Austad gård ble gjenoppført etter brannen i 1807. Bygningen var fortsatt under innredning da Staalberg døde. Bekreftelsen på at Staalberg virket i Drammen på denne tiden gjør det et hakk mer sannsynlig at det var han som fikk oppdraget med å tegne Austad for Peder von Cappelen i 1807. Hans begredelige sosiale situasjon kan imidlertid tyde på at han ikke lenger hadde slike lukrative oppdrag. Det er mulig at han lenge var svekket av sykdom, og at han av den grunn ikke fikk ansvaret for byggingen av bybrua, som han hadde vært med å prosjektere og som ble bygget 1811-1813 under ledelse av byggmester Holm Halvorsen.

For lesere som hadde håpet å finne boktitler om arkitektur, plansjeverker og tegninger sammen med redskapene en arkitekt på Staalbergs nivå må ha eid, er auksjonen skuffende lesning. Formodentlig hadde tømmermann Olsen alt sikret seg disse effekter til eget bruk som erstatning for utestående husleie som han ellers ikke fikk dekket. Men mannens klær kunne han jo ikke godt bemektige seg; skifteforvalteren ville da spørre om mannen hadde gått omkring naken. Det knappe referatet fra skiftet etter Christian Staalberg skildrer ytterkanten av en historie som i sin grå tristesse kunne vært hentet ut av en roman av den engelske forfatter Charles Dickens. Datidens norske virkelighet skildres på en måte som punkterer alle drømmer om at ting var bedre før. Når inntektene sviktet av forskjellige årsaker og man manglet familie, da kom nøden raskt og ubarmhjertig. Intet offentlig system av velferd sto klar til å fange opp de uheldige.
{|
|+'''Dokumenterte arbeider av Christian Staalberg'''
!

Arrestanthus i Hokksund (bygd?) 1789

Gyldenløves plass, ombygging av sjøbod for Sølvverket 1789

Gyldenløves plass, sjøbod for Kongsberg Sølvverk (ikke utført) 1796

Gulskogen, Nedre Eikervei 72 for Peter Nicolai Arbo, ombygging 1793-94

Sommerteater på Bragernes for Drammens private dramatiske Selskap 1804

Feghtgården, Havnegata 10 for Jacob Feght 1807
!
!
!
|-
|
|
|
|
|-
|'''Sannsynlige og mulige prosjekter av Staalberg:'''
|
|
|
|-
|Banggården, Tollbugata 62 for kjøpmann Hans Bang 1790-årene

Withegården, Havnegata 38 1790-årene.

Marienlyst, Konnerudgata 7, utvidelse for krigsråd Thomas Weyer ca. 1793

Berskaug gård (Bergh-B), Buskerudveien 142 for kjøpmann Hans Kirkegaard 1800

Teateret i Austadgata for Drammens private dramatiske Selskap 1801

Børneasylet, Tollbugata 48 for Ferdinand Rørby, ombygging 1802-03

Vivelstad i Lier, hovedbygning for Caspar von Cappelen 1802-06

Vivelstad i Lier, forvalterbolig for Caspar von Cappelen ca. 1805

Teateret på Grønland for Drammens private dramatiske Selskap 1805-06

Strømsø rådhus, Tollbugata 42, Strømsø 1808

Austad, Styrmoes vei 33 for Peder von Cappelen 1808-13
|
|
|
|}

''Litteratur tilknyttet artikkelen:''

* Sørensen, Einar (red.), Gulskogen og landlivets gullalder, Drammen 2004, s. 47-65.

* Sellæg, Jo. (red.), Drammen by i utvikling gjennom 400 år, Drammen 2010, s. 120-127.

Kilde:

* Historieboka.no med råtekst av Einar Sørensen