Christian V - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 22. jan. 2019 kl. 17:38

2019-01-22T17:38:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jan. 2019 kl. 17:38
Linje 10:		Linje 10:
	\| fødselsnavn =		\| fødselsnavn =
	\| fødselsdato = [[15. april]] [[1646]]		\| fødselsdato = [[15. april]] [[1646]]
	\| fødselsted = Flensburg		\| fødselsted = [[Flensburg]]
	\| bortgang = [[25. august]] [[1699]]		\| bortgang = [[25. august]] [[1699]]
	\| dødssted =		\| dødssted =
Linje 17:		Linje 17:
	\| barn = '''Med dronningen:'''<br>[[Frederik IV\|Frederik]] (1671)<br>Christian (1672)<br>Christian (1675)<br>Sophie (1677)<br>Christiane (1679)<br>Karl (1680)<br>Vilhelm (1687)<br>'''Uekte barn:'''<br>Kristiane (1672)<br>Kristian (1674)<br>Sophie (1675)<br>Anna (1676)<br>[[Ulrik C. Gyldenløve\|Ulrik]]		\| barn = '''Med dronningen:'''<br>[[Frederik IV\|Frederik]] (1671)<br>Christian (1672)<br>Christian (1675)<br>Sophie (1677)<br>Christiane (1679)<br>Karl (1680)<br>Vilhelm (1687)<br>'''Uekte barn:'''<br>Kristiane (1672)<br>Kristian (1674)<br>Sophie (1675)<br>Anna (1676)<br>[[Ulrik C. Gyldenløve\|Ulrik]]
	}}		}}
	'''Christian V''' (født [[15. april]] [[1646]], død [[25. august]] [[1699]]) var konge av [[Danmark-Norge]] fra [[1670]] til sin død. Han etterfulgte faren, [[Frederik III]], som hadde innført [[enevelde]] i [[1660]]. Christian V ble således den første dansk-norske konge som var eneveldig gjennom hele sin regjeringstid.		'''[[Christian V]]''' (født [[15. april]] [[1646]], død [[25. august]] [[1699]]) var konge av [[Danmark-Norge]] fra [[1670]] til sin død. Han etterfulgte faren, [[Frederik III]], som hadde innført [[enevelde]] i [[1660]]. Christian V ble således den første dansk-norske konge som var eneveldig gjennom hele sin regjeringstid.

	Christian ble født i Flensburg som eldste sønn av Frederik III og Sophie Amalie av Braunschweig-Lüneburg. Han ble hyllet som tronfølger i [[1655]]. Da han var atten år gammel, i [[1664]], fikk han sete i statsrådet. Kongen hadde da innført enevelde, og tronfølgeren fikk som følge av dette betydelig innflytelse. Da Frederik døde i 1670 ble innholdet i [[Kongeloven]] offentliggjort, og Christian ble i henhold til den innsatt som eneveldig konge. Som en følge av den nye tronfølgeloven ble han ikke [[kroning\|kronet]], men [[salving\|salvet]] i Frederiksborg slottskirke.		Christian ble født i [[Flensburg]] som eldste sønn av Frederik III og Sophie Amalie av Braunschweig-Lüneburg. Han ble hyllet som tronfølger i [[1655]]. Da han var atten år gammel, i [[1664]], fikk han sete i statsrådet. Kongen hadde da innført enevelde, og tronfølgeren fikk som følge av dette betydelig innflytelse. Da Frederik døde i 1670 ble innholdet i [[Kongeloven]] offentliggjort, og Christian ble i henhold til den innsatt som eneveldig konge. Som en følge av den nye tronfølgeloven ble han ikke [[kroning\|kronet]], men [[salving\|salvet]] i Frederiksborg slottskirke.

	I 1667 giftet han seg med Charlotte Amalie av Hessen-Kassel. De fikk syv barn, deriblant tronfølgeren [[Frederik IV]]. Kongen hadde også en elskerinne, Sophie Amalie Moth (1654 Kbh.-1719 Jomfruens Egede), som han fikk fem barn med. Alle disse ble offentlig vedkjent, og Sophie Amalie ble utnevnt til grevinne av Samsøe. Deres sønn [[Christian Gyldenløve]] (1674-1703 Odense) ble gift 1. gang med en datter av [[Ulrik Frederik Gyldenløve]] og 2. gang med Dorothea [[Krag]]. Christians yngre bror var generaladmiral [[Ulrik Christian Gyldenløve]] (24. juni 1678 Kbh.-1719)), som ble gift i 1708 med Charlotte Amalie Krabbe (1689-1709). Og det eldste barnet, datteren Christiane [[Gyldenløve]] grevinne til Samsøe (1672-1689 Gråsten Slot) ble gift den 8. nov. 1686 i morens hus i Kbh. og i kongens nærvær med statholder i Slesvig og Holsten, guvernør Friedrich lensgreve Ahlefeldt til grevskapet Langeland, Graasten osv. (1662 Flensborg-1708 Regensburg) (~ 2° 1695 i Kbh. med Armgard Margareta grevinne Reventlow [1678-1709]). Datteren Anna Christiane Gyldenløve grevinne til Samsøe (1676–89) ble forlovet av kong Christian V med general, overjegermester og overpresident Christian Ditlev lensgreve Reventlow til grevskapene Reventlow og Christiansborg, baroniet Brahetrolleborg samt stamhuset Krenkerup (1671 Haderslev-1738 Tølløse), sønn av storkansler Conrad lensgreve R. og Anna Margareta Gabel. Men hun døde før noen vielse kunne komme på tale og Reventlow ble gift i 1700 med Benedicte Margareta v. Brockdorff (1678-1739).		I 1667 giftet han seg med Charlotte Amalie av Hessen-Kassel. De fikk syv barn, deriblant tronfølgeren [[Frederik IV]]. Kongen hadde også en elskerinne, Sophie Amalie Moth (1654 Kbh.-1719 Jomfruens Egede), som han fikk fem barn med. Alle disse ble offentlig vedkjent, og Sophie Amalie ble utnevnt til grevinne av Samsøe. Deres sønn [[Christian Gyldenløve]] (1674-1703 Odense) ble gift 1. gang med en datter av [[Ulrik Frederik Gyldenløve]] og 2. gang med Dorothea [[Krag]]. Christians yngre bror var generaladmiral [[Ulrik Christian Gyldenløve]] (24. juni 1678 Kbh.-1719)), som ble gift i 1708 med Charlotte Amalie Krabbe (1689-1709). Og det eldste barnet, datteren Christiane [[Gyldenløve]] grevinne til Samsøe (1672-1689 Gråsten Slot) ble gift den 8. nov. 1686 i morens hus i Kbh. og i kongens nærvær med statholder i Slesvig og Holsten, guvernør Friedrich lensgreve Ahlefeldt til grevskapet Langeland, Graasten osv. (1662 Flensborg-1708 Regensburg) (~ 2° 1695 i Kbh. med Armgard Margareta grevinne Reventlow [1678-1709]). Datteren Anna Christiane Gyldenløve grevinne til Samsøe (1676–89) ble forlovet av kong Christian V med general, overjegermester og overpresident Christian Ditlev lensgreve Reventlow til grevskapene Reventlow og Christiansborg, baroniet Brahetrolleborg samt stamhuset Krenkerup (1671 Haderslev-1738 Tølløse), sønn av storkansler Conrad lensgreve R. og Anna Margareta Gabel. Men hun døde før noen vielse kunne komme på tale og Reventlow ble gift i 1700 med Benedicte Margareta v. Brockdorff (1678-1739).

Andreas Mar-Nor på 16. mai 2018 kl. 05:57

2018-05-16T05:57:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mai 2018 kl. 05:57
Linje 39:		Linje 39:
	Bilde:Lesjaskog kyrkje kongemonogram.JPG\|Christian V.s monogram i [[Lesjaskog kyrkje]]. {{byline\|Arnfinn Kjelland}}		Bilde:Lesjaskog kyrkje kongemonogram.JPG\|Christian V.s monogram i [[Lesjaskog kyrkje]]. {{byline\|Arnfinn Kjelland}}
	Bilde:Frogner kirke Lier 2012 3.jpg\|Christian Vs monogram på østeveggen til [[Frogner kirke og kirkegård (Lier)\|Frogner kirke]] i Lier (innviet 1694).{{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Bilde:Frogner kirke Lier 2012 3.jpg\|Christian Vs monogram på østeveggen til [[Frogner kirke og kirkegård (Lier)\|Frogner kirke]] i Lier (innviet 1694).{{byline\|Stig Rune Pedersen}}
	Fil: Detalj Rollag stavkirke.jpg \|Detalj fra vegg med årstallet 1697 og monogrammet til Christian V, [[Rollag stavkirke]]. {{byline\|Stig Rune Pedersen}}</gallery>		Fil:Detalj Rollag stavkirke.jpg \|Detalj fra vegg med årstallet 1697 og monogrammet til Christian V, [[Rollag stavkirke]]. {{byline\|Stig Rune Pedersen}}
			Christian V of Denmark titulyarnik.jpg\|Christian V i [[Russland\|russiske]] ''Tsarskij tituljarnik'' fra 1670-årene
			</gallery>

	==Litteratur==		==Litteratur==

Axel Scheel: Føyde til S.A. Moths fødsels- og dødsår.

2018-03-18T21:03:28Z

Føyde til S.A. Moths fødsels- og dødsår.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mar. 2018 kl. 21:03
Linje 21:		Linje 21:
	Christian ble født i Flensburg som eldste sønn av Frederik III og Sophie Amalie av Braunschweig-Lüneburg. Han ble hyllet som tronfølger i [[1655]]. Da han var atten år gammel, i [[1664]], fikk han sete i statsrådet. Kongen hadde da innført enevelde, og tronfølgeren fikk som følge av dette betydelig innflytelse. Da Frederik døde i 1670 ble innholdet i [[Kongeloven]] offentliggjort, og Christian ble i henhold til den innsatt som eneveldig konge. Som en følge av den nye tronfølgeloven ble han ikke [[kroning\|kronet]], men [[salving\|salvet]] i Frederiksborg slottskirke.		Christian ble født i Flensburg som eldste sønn av Frederik III og Sophie Amalie av Braunschweig-Lüneburg. Han ble hyllet som tronfølger i [[1655]]. Da han var atten år gammel, i [[1664]], fikk han sete i statsrådet. Kongen hadde da innført enevelde, og tronfølgeren fikk som følge av dette betydelig innflytelse. Da Frederik døde i 1670 ble innholdet i [[Kongeloven]] offentliggjort, og Christian ble i henhold til den innsatt som eneveldig konge. Som en følge av den nye tronfølgeloven ble han ikke [[kroning\|kronet]], men [[salving\|salvet]] i Frederiksborg slottskirke.

	I 1667 giftet han seg med Charlotte Amalie av Hessen-Kassel. De fikk syv barn, deriblant tronfølgeren [[Frederik IV]]. Kongen hadde også en elskerinne, Sophie Amalie Moth, som han fikk fem barn med. Alle disse ble offentlig vedkjent, og Sophie Amalie ble utnevnt til grevinne av Samsøe. Deres sønn [[Christian Gyldenløve]] (1674-1703 Odense) ble gift 1. gang med en datter av [[Ulrik Frederik Gyldenløve]] og 2. gang med Dorothea [[Krag]]. Christians yngre bror var generaladmiral [[Ulrik Christian Gyldenløve]] (24. juni 1678 Kbh.-1719)), som ble gift i 1708 med Charlotte Amalie Krabbe (1689-1709). Og det eldste barnet, datteren Christiane [[Gyldenløve]] grevinne til Samsøe (1672-1689 Gråsten Slot) ble gift den 8. nov. 1686 i morens hus i Kbh. og i kongens nærvær med statholder i Slesvig og Holsten, guvernør Friedrich lensgreve Ahlefeldt til grevskapet Langeland, Graasten osv. (1662 Flensborg-1708 Regensburg) (~ 2° 1695 i Kbh. med Armgard Margareta grevinne Reventlow [1678-1709]). Datteren Anna Christiane Gyldenløve grevinne til Samsøe (1676–89) ble forlovet av kong Christian V med general, overjegermester og overpresident Christian Ditlev lensgreve Reventlow til grevskapene Reventlow og Christiansborg, baroniet Brahetrolleborg samt stamhuset Krenkerup (1671 Haderslev-1738 Tølløse), sønn av storkansler Conrad lensgreve R. og Anna Margareta Gabel. Men hun døde før noen vielse kunne komme på tale og Reventlow ble gift i 1700 med Benedicte Margareta v. Brockdorff (1678-1739).		I 1667 giftet han seg med Charlotte Amalie av Hessen-Kassel. De fikk syv barn, deriblant tronfølgeren [[Frederik IV]]. Kongen hadde også en elskerinne, Sophie Amalie Moth (1654 Kbh.-1719 Jomfruens Egede), som han fikk fem barn med. Alle disse ble offentlig vedkjent, og Sophie Amalie ble utnevnt til grevinne av Samsøe. Deres sønn [[Christian Gyldenløve]] (1674-1703 Odense) ble gift 1. gang med en datter av [[Ulrik Frederik Gyldenløve]] og 2. gang med Dorothea [[Krag]]. Christians yngre bror var generaladmiral [[Ulrik Christian Gyldenløve]] (24. juni 1678 Kbh.-1719)), som ble gift i 1708 med Charlotte Amalie Krabbe (1689-1709). Og det eldste barnet, datteren Christiane [[Gyldenløve]] grevinne til Samsøe (1672-1689 Gråsten Slot) ble gift den 8. nov. 1686 i morens hus i Kbh. og i kongens nærvær med statholder i Slesvig og Holsten, guvernør Friedrich lensgreve Ahlefeldt til grevskapet Langeland, Graasten osv. (1662 Flensborg-1708 Regensburg) (~ 2° 1695 i Kbh. med Armgard Margareta grevinne Reventlow [1678-1709]). Datteren Anna Christiane Gyldenløve grevinne til Samsøe (1676–89) ble forlovet av kong Christian V med general, overjegermester og overpresident Christian Ditlev lensgreve Reventlow til grevskapene Reventlow og Christiansborg, baroniet Brahetrolleborg samt stamhuset Krenkerup (1671 Haderslev-1738 Tølløse), sønn av storkansler Conrad lensgreve R. og Anna Margareta Gabel. Men hun døde før noen vielse kunne komme på tale og Reventlow ble gift i 1700 med Benedicte Margareta v. Brockdorff (1678-1739).

	En ny adelsklasse, greve- og friherrestanden, ble innført i [[1671]]. Dette ble gjort for å styrke eneveldet. Gjennom den nye ordningen kunne enhver som eide nok jord få en grevetittel, mens en person som ikke hadde nok jord kunne bli friherre. Sistnevnte tittel ble senere ersattet av barontittelen.		En ny adelsklasse, greve- og friherrestanden, ble innført i [[1671]]. Dette ble gjort for å styrke eneveldet. Gjennom den nye ordningen kunne enhver som eide nok jord få en grevetittel, mens en person som ikke hadde nok jord kunne bli friherre. Sistnevnte tittel ble senere ersattet av barontittelen.

Axel Scheel på 18. mar. 2018 kl. 21:00

2018-03-18T21:00:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mar. 2018 kl. 21:00
Linje 21:		Linje 21:
	Christian ble født i Flensburg som eldste sønn av Frederik III og Sophie Amalie av Braunschweig-Lüneburg. Han ble hyllet som tronfølger i [[1655]]. Da han var atten år gammel, i [[1664]], fikk han sete i statsrådet. Kongen hadde da innført enevelde, og tronfølgeren fikk som følge av dette betydelig innflytelse. Da Frederik døde i 1670 ble innholdet i [[Kongeloven]] offentliggjort, og Christian ble i henhold til den innsatt som eneveldig konge. Som en følge av den nye tronfølgeloven ble han ikke [[kroning\|kronet]], men [[salving\|salvet]] i Frederiksborg slottskirke.		Christian ble født i Flensburg som eldste sønn av Frederik III og Sophie Amalie av Braunschweig-Lüneburg. Han ble hyllet som tronfølger i [[1655]]. Da han var atten år gammel, i [[1664]], fikk han sete i statsrådet. Kongen hadde da innført enevelde, og tronfølgeren fikk som følge av dette betydelig innflytelse. Da Frederik døde i 1670 ble innholdet i [[Kongeloven]] offentliggjort, og Christian ble i henhold til den innsatt som eneveldig konge. Som en følge av den nye tronfølgeloven ble han ikke [[kroning\|kronet]], men [[salving\|salvet]] i Frederiksborg slottskirke.

	I 1667 giftet han seg med Charlotte Amalie av Hessen-Kassel. De fikk syv barn, deriblant tronfølgeren [[Frederik IV]]. Kongen hadde også en elskerinne, Sophie Amalie Moth, som han fikk fem barn med. Alle disse ble offentlig vedkjent, og Sophie Amalie ble utnevnt til grevinne av Samsøe. Deres sønn [[Christian Gyldenløve]] (1674-1703 Odense) ble gift 1. gang med en datter av [[Ulrik Frederik Gyldenløve]] og 2. gang med Dorothea [[Krag]]. Christians yngre bror var generaladmiral [[Ulrik Christian Gyldenløve]] (24. juni 1678 Kbh.-1719)), som ble gift i 1708 med Charlotte Amalie Krabbe (1689-1709). Og det eldste barnet, datteren Christiane [[Gyldenløve]] grevinne til Samsøe (1672-1689 Gråsten Slot) ble gift den 8. nov. 1686 i morens hus i Kbh. og i kongens nærvær med statholder i Slesvig og Holsten, guvernør Friedrich lensgreve Ahlefeldt til grevskapet Langeland, Graasten osv. (1662 Flensborg-1708 Regensburg) (~ 2° 1695 i Kbh. med Armgard Margareta grevinne Reventlow [1678-1709]). Datteren Anna Christiane Gyldenløve grevinne til Samsøe (1676–89) ble forlovet av kong Christian V med general, overjegermester og overpresident ~~med~~ Christian Ditlev lensgreve Reventlow til grevskapene Reventlow og Christiansborg, baroniet Brahetrolleborg samt stamhuset Krenkerup (1671 Haderslev-1738 Tølløse), sønn av storkansler Conrad lensgreve R. og Anna Margareta Gabel. Men hun døde før noen vielse kunne komme på tale og Reventlow ble gift i 1700 med Benedicte Margareta v. Brockdorff (1678-1739).		I 1667 giftet han seg med Charlotte Amalie av Hessen-Kassel. De fikk syv barn, deriblant tronfølgeren [[Frederik IV]]. Kongen hadde også en elskerinne, Sophie Amalie Moth, som han fikk fem barn med. Alle disse ble offentlig vedkjent, og Sophie Amalie ble utnevnt til grevinne av Samsøe. Deres sønn [[Christian Gyldenløve]] (1674-1703 Odense) ble gift 1. gang med en datter av [[Ulrik Frederik Gyldenløve]] og 2. gang med Dorothea [[Krag]]. Christians yngre bror var generaladmiral [[Ulrik Christian Gyldenløve]] (24. juni 1678 Kbh.-1719)), som ble gift i 1708 med Charlotte Amalie Krabbe (1689-1709). Og det eldste barnet, datteren Christiane [[Gyldenløve]] grevinne til Samsøe (1672-1689 Gråsten Slot) ble gift den 8. nov. 1686 i morens hus i Kbh. og i kongens nærvær med statholder i Slesvig og Holsten, guvernør Friedrich lensgreve Ahlefeldt til grevskapet Langeland, Graasten osv. (1662 Flensborg-1708 Regensburg) (~ 2° 1695 i Kbh. med Armgard Margareta grevinne Reventlow [1678-1709]). Datteren Anna Christiane Gyldenløve grevinne til Samsøe (1676–89) ble forlovet av kong Christian V med general, overjegermester og overpresident Christian Ditlev lensgreve Reventlow til grevskapene Reventlow og Christiansborg, baroniet Brahetrolleborg samt stamhuset Krenkerup (1671 Haderslev-1738 Tølløse), sønn av storkansler Conrad lensgreve R. og Anna Margareta Gabel. Men hun døde før noen vielse kunne komme på tale og Reventlow ble gift i 1700 med Benedicte Margareta v. Brockdorff (1678-1739).

	En ny adelsklasse, greve- og friherrestanden, ble innført i [[1671]]. Dette ble gjort for å styrke eneveldet. Gjennom den nye ordningen kunne enhver som eide nok jord få en grevetittel, mens en person som ikke hadde nok jord kunne bli friherre. Sistnevnte tittel ble senere ersattet av barontittelen.		En ny adelsklasse, greve- og friherrestanden, ble innført i [[1671]]. Dette ble gjort for å styrke eneveldet. Gjennom den nye ordningen kunne enhver som eide nok jord få en grevetittel, mens en person som ikke hadde nok jord kunne bli friherre. Sistnevnte tittel ble senere ersattet av barontittelen.

Axel Scheel: La til en datter, så alle de gifte Gyldenløve-barn er tatt med.

2018-03-18T20:57:48Z

La til en datter, så alle de gifte Gyldenløve-barn er tatt med.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mar. 2018 kl. 20:57
Linje 21:		Linje 21:
	Christian ble født i Flensburg som eldste sønn av Frederik III og Sophie Amalie av Braunschweig-Lüneburg. Han ble hyllet som tronfølger i [[1655]]. Da han var atten år gammel, i [[1664]], fikk han sete i statsrådet. Kongen hadde da innført enevelde, og tronfølgeren fikk som følge av dette betydelig innflytelse. Da Frederik døde i 1670 ble innholdet i [[Kongeloven]] offentliggjort, og Christian ble i henhold til den innsatt som eneveldig konge. Som en følge av den nye tronfølgeloven ble han ikke [[kroning\|kronet]], men [[salving\|salvet]] i Frederiksborg slottskirke.		Christian ble født i Flensburg som eldste sønn av Frederik III og Sophie Amalie av Braunschweig-Lüneburg. Han ble hyllet som tronfølger i [[1655]]. Da han var atten år gammel, i [[1664]], fikk han sete i statsrådet. Kongen hadde da innført enevelde, og tronfølgeren fikk som følge av dette betydelig innflytelse. Da Frederik døde i 1670 ble innholdet i [[Kongeloven]] offentliggjort, og Christian ble i henhold til den innsatt som eneveldig konge. Som en følge av den nye tronfølgeloven ble han ikke [[kroning\|kronet]], men [[salving\|salvet]] i Frederiksborg slottskirke.

	I 1667 giftet han seg med Charlotte Amalie av Hessen-Kassel. De fikk syv barn, deriblant tronfølgeren [[Frederik IV]]. Kongen hadde også en elskerinne, Sophie Amalie Moth, som han fikk fem barn med. Alle disse ble offentlig vedkjent, og Sophie Amalie ble utnevnt til grevinne av Samsøe. Deres sønn [[Christian Gyldenløve]] (1674-) ble gift 1. gang med en datter av [[Ulrik Frederik Gyldenløve]] og 2. gang med Dorothea [[Krag]]. Christians yngre bror var [[Ulrik Christian Gyldenløve]] (~~1679~~-).		I 1667 giftet han seg med Charlotte Amalie av Hessen-Kassel. De fikk syv barn, deriblant tronfølgeren [[Frederik IV]]. Kongen hadde også en elskerinne, Sophie Amalie Moth, som han fikk fem barn med. Alle disse ble offentlig vedkjent, og Sophie Amalie ble utnevnt til grevinne av Samsøe. Deres sønn [[Christian Gyldenløve]] (1674-1703 Odense) ble gift 1. gang med en datter av [[Ulrik Frederik Gyldenløve]] og 2. gang med Dorothea [[Krag]]. Christians yngre bror var generaladmiral [[Ulrik Christian Gyldenløve]] (24. juni 1678 Kbh.-1719)), som ble gift i 1708 med Charlotte Amalie Krabbe (1689-1709). Og det eldste barnet, datteren Christiane [[Gyldenløve]] grevinne til Samsøe (1672-1689 Gråsten Slot) ble gift den 8. nov. 1686 i morens hus i Kbh. og i kongens nærvær med statholder i Slesvig og Holsten, guvernør Friedrich lensgreve Ahlefeldt til grevskapet Langeland, Graasten osv. (1662 Flensborg-1708 Regensburg) (~ 2° 1695 i Kbh. med Armgard Margareta grevinne Reventlow [1678-1709]). Datteren Anna Christiane Gyldenløve grevinne til Samsøe (1676–89) ble forlovet av kong Christian V med general, overjegermester og overpresident med Christian Ditlev lensgreve Reventlow til grevskapene Reventlow og Christiansborg, baroniet Brahetrolleborg samt stamhuset Krenkerup (1671 Haderslev-1738 Tølløse), sønn av storkansler Conrad lensgreve R. og Anna Margareta Gabel. Men hun døde før noen vielse kunne komme på tale og Reventlow ble gift i 1700 med Benedicte Margareta v. Brockdorff (1678-1739).

	En ny adelsklasse, greve- og friherrestanden, ble innført i [[1671]]. Dette ble gjort for å styrke eneveldet. Gjennom den nye ordningen kunne enhver som eide nok jord få en grevetittel, mens en person som ikke hadde nok jord kunne bli friherre. Sistnevnte tittel ble senere ersattet av barontittelen.		En ny adelsklasse, greve- og friherrestanden, ble innført i [[1671]]. Dette ble gjort for å styrke eneveldet. Gjennom den nye ordningen kunne enhver som eide nok jord få en grevetittel, mens en person som ikke hadde nok jord kunne bli friherre. Sistnevnte tittel ble senere ersattet av barontittelen.

Axel Scheel på 18. mar. 2018 kl. 18:16

2018-03-18T18:16:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mar. 2018 kl. 18:16
Linje 21:		Linje 21:
	Christian ble født i Flensburg som eldste sønn av Frederik III og Sophie Amalie av Braunschweig-Lüneburg. Han ble hyllet som tronfølger i [[1655]]. Da han var atten år gammel, i [[1664]], fikk han sete i statsrådet. Kongen hadde da innført enevelde, og tronfølgeren fikk som følge av dette betydelig innflytelse. Da Frederik døde i 1670 ble innholdet i [[Kongeloven]] offentliggjort, og Christian ble i henhold til den innsatt som eneveldig konge. Som en følge av den nye tronfølgeloven ble han ikke [[kroning\|kronet]], men [[salving\|salvet]] i Frederiksborg slottskirke.		Christian ble født i Flensburg som eldste sønn av Frederik III og Sophie Amalie av Braunschweig-Lüneburg. Han ble hyllet som tronfølger i [[1655]]. Da han var atten år gammel, i [[1664]], fikk han sete i statsrådet. Kongen hadde da innført enevelde, og tronfølgeren fikk som følge av dette betydelig innflytelse. Da Frederik døde i 1670 ble innholdet i [[Kongeloven]] offentliggjort, og Christian ble i henhold til den innsatt som eneveldig konge. Som en følge av den nye tronfølgeloven ble han ikke [[kroning\|kronet]], men [[salving\|salvet]] i Frederiksborg slottskirke.

	I 1667 giftet han seg med Charlotte Amalie av Hessen-Kassel. De fikk syv barn, deriblant tronfølgeren [[Frederik IV]]. Kongen hadde også en elskerinne, Sophie Amalie Moth, som han fikk fem barn med. Alle disse ble offentlig vedkjent, og Sophie Amalie ble utnevnt til grevinne av ~~Samsø~~. Deres sønn [[Christian Gyldenløve]] (1674-) ble gift 1. gang med en datter av [[Ulrik Frederik Gyldenløve]] og 2. gang med Dorothea [[Krag]]. Christians yngre bror var [[Ulrik Christian Gyldenløve]] (1679-).		I 1667 giftet han seg med Charlotte Amalie av Hessen-Kassel. De fikk syv barn, deriblant tronfølgeren [[Frederik IV]]. Kongen hadde også en elskerinne, Sophie Amalie Moth, som han fikk fem barn med. Alle disse ble offentlig vedkjent, og Sophie Amalie ble utnevnt til grevinne av Samsøe. Deres sønn [[Christian Gyldenløve]] (1674-) ble gift 1. gang med en datter av [[Ulrik Frederik Gyldenløve]] og 2. gang med Dorothea [[Krag]]. Christians yngre bror var [[Ulrik Christian Gyldenløve]] (1679-).

	En ny adelsklasse, greve- og friherrestanden, ble innført i [[1671]]. Dette ble gjort for å styrke eneveldet. Gjennom den nye ordningen kunne enhver som eide nok jord få en grevetittel, mens en person som ikke hadde nok jord kunne bli friherre. Sistnevnte tittel ble senere ersattet av barontittelen.		En ny adelsklasse, greve- og friherrestanden, ble innført i [[1671]]. Dette ble gjort for å styrke eneveldet. Gjennom den nye ordningen kunne enhver som eide nok jord få en grevetittel, mens en person som ikke hadde nok jord kunne bli friherre. Sistnevnte tittel ble senere ersattet av barontittelen.

Axel Scheel: La til Ul. Ch. Gyldenløve og lenke til ham.

2018-03-18T18:14:13Z

La til Ul. Ch. Gyldenløve og lenke til ham.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mar. 2018 kl. 18:14
Linje 21:		Linje 21:
	Christian ble født i Flensburg som eldste sønn av Frederik III og Sophie Amalie av Braunschweig-Lüneburg. Han ble hyllet som tronfølger i [[1655]]. Da han var atten år gammel, i [[1664]], fikk han sete i statsrådet. Kongen hadde da innført enevelde, og tronfølgeren fikk som følge av dette betydelig innflytelse. Da Frederik døde i 1670 ble innholdet i [[Kongeloven]] offentliggjort, og Christian ble i henhold til den innsatt som eneveldig konge. Som en følge av den nye tronfølgeloven ble han ikke [[kroning\|kronet]], men [[salving\|salvet]] i Frederiksborg slottskirke.		Christian ble født i Flensburg som eldste sønn av Frederik III og Sophie Amalie av Braunschweig-Lüneburg. Han ble hyllet som tronfølger i [[1655]]. Da han var atten år gammel, i [[1664]], fikk han sete i statsrådet. Kongen hadde da innført enevelde, og tronfølgeren fikk som følge av dette betydelig innflytelse. Da Frederik døde i 1670 ble innholdet i [[Kongeloven]] offentliggjort, og Christian ble i henhold til den innsatt som eneveldig konge. Som en følge av den nye tronfølgeloven ble han ikke [[kroning\|kronet]], men [[salving\|salvet]] i Frederiksborg slottskirke.

	I 1667 giftet han seg med Charlotte Amalie av Hessen-Kassel. De fikk syv barn, deriblant tronfølgeren [[Frederik IV]]. Kongen hadde også en elskerinne, Sophie Amalie Moth, som han fikk fem barn med. Alle disse ble offentlig vedkjent, og Sophie Amalie ble utnevnt til grevinne av Samsø. Deres sønn [[Christian Gyldenløve]] (1674-) ble gift 1. gang med en datter av [[Ulrik Frederik Gyldenløve]] og 2. gang med Dorothea [[Krag]].		I 1667 giftet han seg med Charlotte Amalie av Hessen-Kassel. De fikk syv barn, deriblant tronfølgeren [[Frederik IV]]. Kongen hadde også en elskerinne, Sophie Amalie Moth, som han fikk fem barn med. Alle disse ble offentlig vedkjent, og Sophie Amalie ble utnevnt til grevinne av Samsø. Deres sønn [[Christian Gyldenløve]] (1674-) ble gift 1. gang med en datter av [[Ulrik Frederik Gyldenløve]] og 2. gang med Dorothea [[Krag]]. Christians yngre bror var [[Ulrik Christian Gyldenløve]] (1679-).

	En ny adelsklasse, greve- og friherrestanden, ble innført i [[1671]]. Dette ble gjort for å styrke eneveldet. Gjennom den nye ordningen kunne enhver som eide nok jord få en grevetittel, mens en person som ikke hadde nok jord kunne bli friherre. Sistnevnte tittel ble senere ersattet av barontittelen.		En ny adelsklasse, greve- og friherrestanden, ble innført i [[1671]]. Dette ble gjort for å styrke eneveldet. Gjennom den nye ordningen kunne enhver som eide nok jord få en grevetittel, mens en person som ikke hadde nok jord kunne bli friherre. Sistnevnte tittel ble senere ersattet av barontittelen.

Axel Scheel: Han het altså ikke «Kristian».

2018-03-18T18:08:38Z

Han het altså ikke «Kristian».

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mar. 2018 kl. 18:08
Linje 21:		Linje 21:
	Christian ble født i Flensburg som eldste sønn av Frederik III og Sophie Amalie av Braunschweig-Lüneburg. Han ble hyllet som tronfølger i [[1655]]. Da han var atten år gammel, i [[1664]], fikk han sete i statsrådet. Kongen hadde da innført enevelde, og tronfølgeren fikk som følge av dette betydelig innflytelse. Da Frederik døde i 1670 ble innholdet i [[Kongeloven]] offentliggjort, og Christian ble i henhold til den innsatt som eneveldig konge. Som en følge av den nye tronfølgeloven ble han ikke [[kroning\|kronet]], men [[salving\|salvet]] i Frederiksborg slottskirke.		Christian ble født i Flensburg som eldste sønn av Frederik III og Sophie Amalie av Braunschweig-Lüneburg. Han ble hyllet som tronfølger i [[1655]]. Da han var atten år gammel, i [[1664]], fikk han sete i statsrådet. Kongen hadde da innført enevelde, og tronfølgeren fikk som følge av dette betydelig innflytelse. Da Frederik døde i 1670 ble innholdet i [[Kongeloven]] offentliggjort, og Christian ble i henhold til den innsatt som eneveldig konge. Som en følge av den nye tronfølgeloven ble han ikke [[kroning\|kronet]], men [[salving\|salvet]] i Frederiksborg slottskirke.

	I 1667 giftet han seg med Charlotte Amalie av Hessen-Kassel. De fikk syv barn, deriblant tronfølgeren [[Frederik IV]]. Kongen hadde også en elskerinne, Sophie Amalie Moth, som han fikk fem barn med. Alle disse ble offentlig vedkjent, og Sophie Amalie ble utnevnt til grevinne av Samsø. Deres sønn [[Christian Gyldenløve]] ble gift 1. gang med en datter av [[Ulrik Frederik Gyldenløve]] og 2. gang med Dorothea [[Krag]].		I 1667 giftet han seg med Charlotte Amalie av Hessen-Kassel. De fikk syv barn, deriblant tronfølgeren [[Frederik IV]]. Kongen hadde også en elskerinne, Sophie Amalie Moth, som han fikk fem barn med. Alle disse ble offentlig vedkjent, og Sophie Amalie ble utnevnt til grevinne av Samsø. Deres sønn [[Christian Gyldenløve]] (1674-) ble gift 1. gang med en datter av [[Ulrik Frederik Gyldenløve]] og 2. gang med Dorothea [[Krag]].

	En ny adelsklasse, greve- og friherrestanden, ble innført i [[1671]]. Dette ble gjort for å styrke eneveldet. Gjennom den nye ordningen kunne enhver som eide nok jord få en grevetittel, mens en person som ikke hadde nok jord kunne bli friherre. Sistnevnte tittel ble senere ersattet av barontittelen.		En ny adelsklasse, greve- og friherrestanden, ble innført i [[1671]]. Dette ble gjort for å styrke eneveldet. Gjennom den nye ordningen kunne enhver som eide nok jord få en grevetittel, mens en person som ikke hadde nok jord kunne bli friherre. Sistnevnte tittel ble senere ersattet av barontittelen.

Axel Scheel: Nevnte ett av disse fem barn.

2018-03-18T18:05:21Z

Nevnte ett av disse fem barn.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mar. 2018 kl. 18:05
Linje 21:		Linje 21:
	Christian ble født i Flensburg som eldste sønn av Frederik III og Sophie Amalie av Braunschweig-Lüneburg. Han ble hyllet som tronfølger i [[1655]]. Da han var atten år gammel, i [[1664]], fikk han sete i statsrådet. Kongen hadde da innført enevelde, og tronfølgeren fikk som følge av dette betydelig innflytelse. Da Frederik døde i 1670 ble innholdet i [[Kongeloven]] offentliggjort, og Christian ble i henhold til den innsatt som eneveldig konge. Som en følge av den nye tronfølgeloven ble han ikke [[kroning\|kronet]], men [[salving\|salvet]] i Frederiksborg slottskirke.		Christian ble født i Flensburg som eldste sønn av Frederik III og Sophie Amalie av Braunschweig-Lüneburg. Han ble hyllet som tronfølger i [[1655]]. Da han var atten år gammel, i [[1664]], fikk han sete i statsrådet. Kongen hadde da innført enevelde, og tronfølgeren fikk som følge av dette betydelig innflytelse. Da Frederik døde i 1670 ble innholdet i [[Kongeloven]] offentliggjort, og Christian ble i henhold til den innsatt som eneveldig konge. Som en følge av den nye tronfølgeloven ble han ikke [[kroning\|kronet]], men [[salving\|salvet]] i Frederiksborg slottskirke.

	I 1667 giftet han seg med Charlotte Amalie av Hessen-Kassel. De fikk syv barn, deriblant tronfølgeren [[Frederik IV]]. Kongen hadde også en elskerinne, Sophie Amalie Moth, som han fikk fem barn med. Alle disse ble offentlig vedkjent, og Sophie Amalie ble utnevnt til grevinne av Samsø.		I 1667 giftet han seg med Charlotte Amalie av Hessen-Kassel. De fikk syv barn, deriblant tronfølgeren [[Frederik IV]]. Kongen hadde også en elskerinne, Sophie Amalie Moth, som han fikk fem barn med. Alle disse ble offentlig vedkjent, og Sophie Amalie ble utnevnt til grevinne av Samsø. Deres sønn [[Christian Gyldenløve]] ble gift 1. gang med en datter av [[Ulrik Frederik Gyldenløve]] og 2. gang med Dorothea [[Krag]].

	En ny adelsklasse, greve- og friherrestanden, ble innført i [[1671]]. Dette ble gjort for å styrke eneveldet. Gjennom den nye ordningen kunne enhver som eide nok jord få en grevetittel, mens en person som ikke hadde nok jord kunne bli friherre. Sistnevnte tittel ble senere ersattet av barontittelen.		En ny adelsklasse, greve- og friherrestanden, ble innført i [[1671]]. Dette ble gjort for å styrke eneveldet. Gjennom den nye ordningen kunne enhver som eide nok jord få en grevetittel, mens en person som ikke hadde nok jord kunne bli friherre. Sistnevnte tittel ble senere ersattet av barontittelen.

Axel Scheel på 18. mar. 2018 kl. 17:55

2018-03-18T17:55:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mar. 2018 kl. 17:55
Linje 27:		Linje 27:
	I [[1675]] erklærte Christian V krig mot Sverige, den såkalte [[Gyldenløvefeiden]] (oppkalt etter kongens halvbror [[Ulrik Frederik Gyldenløve]]) eller Den skånske krig. Målet var å gjenerobre områdene som hadde gått tapt ved [[freden i Roskilde]] i [[1658]]. Han deltok selv i flere slag. I [[1679]] ble krigen avsluttet da Frankrike dikterte en avtale som bekreftet landfordelingen fra freden i Roskilde. Samme år angrep Christian V [[Gottorp]], og tok svogeren Christian Albrecht av Holstein-Gottorp til fange. Også denne feiden ble avsluttet gjennom det franske diktatet, og Christian Albrecht ble løslatt. Et nytt forsøk på å innlemme Gottorp i riket kom i [[1684]]. Dette mislyktes og endte med Altonaforliket i [[1689]].		I [[1675]] erklærte Christian V krig mot Sverige, den såkalte [[Gyldenløvefeiden]] (oppkalt etter kongens halvbror [[Ulrik Frederik Gyldenløve]]) eller Den skånske krig. Målet var å gjenerobre områdene som hadde gått tapt ved [[freden i Roskilde]] i [[1658]]. Han deltok selv i flere slag. I [[1679]] ble krigen avsluttet da Frankrike dikterte en avtale som bekreftet landfordelingen fra freden i Roskilde. Samme år angrep Christian V [[Gottorp]], og tok svogeren Christian Albrecht av Holstein-Gottorp til fange. Også denne feiden ble avsluttet gjennom det franske diktatet, og Christian Albrecht ble løslatt. Et nytt forsøk på å innlemme Gottorp i riket kom i [[1684]]. Dette mislyktes og endte med Altonaforliket i [[1689]].

	Året etter at krigen sluttet lot kongen arrestere rikskansler [[Peder Griffenfeld]](t), som hadde hatt ~~hemmelige~~ forbindelse med Frankrike. Ettersom Frankrike var alliert med Sverige ble Griffenfeld, som var en av rikets mektigste menn, anklaget for høyforræderi. Han ble dømt til døden, men på skafottet ble han benådet. Han ble sendt til [[Munkholmen]] utenfor [[Trondheim]], hvor han satt fengslet inntil sin død i [[1698]].		Året etter at krigen sluttet lot kongen arrestere rikskansler [[Peder Griffenfeld]](t), som hadde hatt hemmelig forbindelse med Frankrike. Ettersom Frankrike var alliert med Sverige ble Griffenfeld, som var en av rikets mektigste menn, anklaget for høyforræderi. Han ble dømt til døden, men på skafottet ble han benådet. Han ble sendt til [[Munkholmen]] utenfor [[Trondheim]], hvor han satt fengslet inntil sin død i [[1698]].

	I [[1683]] kom den nye Danske Lov, og i [[1687]] [[Christian Vs Norske Lov]]. Dette var den første helhetlige revidering av Norges lover etter at Norge ble et dansk lydrike; [[Christian IVs Norske Lov]] av [[1604]] hadde i hovedsak vært en oversettelse av [[Landsloven]] med noen mindre justeringer.		I [[1683]] kom den nye Danske Lov, og i [[1687]] [[Christian Vs Norske Lov]]. Dette var den første helhetlige revidering av Norges lover etter at Norge ble et dansk lydrike; [[Christian IVs Norske Lov]] av [[1604]] hadde i hovedsak vært en oversettelse av [[Landsloven]] med noen mindre justeringer.