Christiania Meieribolag - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Avdelingsmeierier */

2023-08-12T13:56:59Z

Avdelingsmeierier

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2023 kl. 13:56
Linje 16:		Linje 16:

	== Avdelingsmeierier ==		== Avdelingsmeierier ==
	{{thumb\|Storstreiken 1921? - no-nb digifoto 20160219 00060 NB NS NM 06001.jpg\|Kø utenfor melkebutikken i [[Møllergata (Oslo)\|Møllergata]] 8, antatt under storstreiken i 1921.\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1921}}		{{thumb\|Storstreiken 1921? - no-nb digifoto 20160219 00060 NB NS NM 06001.jpg\|Kø utenfor melkebutikken i [[Møllergata (Oslo)\|Møllergata]] 8, antatt under [[Storstreiken 1921\|storstreiken i 1921]].\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1921}}
	I tråd med selskapets vedtekter ble det opprettet avdelingsmeierier fire til fem steder hvor det var mange leverandører. Jernbanen gjorde det lettere, billigere og mer effektivt å frakte melk til byen og det bke derfor ble det lagt flere mottak langs jernbanen til hovedstaden.		I tråd med selskapets vedtekter ble det opprettet avdelingsmeierier fire til fem steder hvor det var mange leverandører. Jernbanen gjorde det lettere, billigere og mer effektivt å frakte melk til byen og det bke derfor ble det lagt flere mottak langs jernbanen til hovedstaden.

Rool på 21. jun. 2023 kl. 15:20

2023-06-21T15:20:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2023 kl. 15:20
Linje 6:		Linje 6:
	Virksomheten ble startet opp i leide lokaler [[Revierstredet]] 2 som byens første meieri og med konstituerende møte 26. juni 1871, sentralt i stiftelsen sto [[Johan Theodor Landmark]] som også var første bestyrer for bedriften fra 14. oktober 1871. Det var ved etableringen, hvor også 60 gårdbrukere og andre interesserte var til stede, diskusjoner om organisasjonsformen. Det vanligste i tråd med den tids liberalistiske tanker var det foreslått som [[aksjeselskap]], men også den nye samvirketanken var oppe til diskusjon. Det endte med at organisasjonsformen ble et aksjeselskap. Imidlertid hadde hver aksjeeier bare en stemme, uavhengig av hvor mange aksjer vedkommende eide.		Virksomheten ble startet opp i leide lokaler [[Revierstredet]] 2 som byens første meieri og med konstituerende møte 26. juni 1871, sentralt i stiftelsen sto [[Johan Theodor Landmark]] som også var første bestyrer for bedriften fra 14. oktober 1871. Det var ved etableringen, hvor også 60 gårdbrukere og andre interesserte var til stede, diskusjoner om organisasjonsformen. Det vanligste i tråd med den tids liberalistiske tanker var det foreslått som [[aksjeselskap]], men også den nye samvirketanken var oppe til diskusjon. Det endte med at organisasjonsformen ble et aksjeselskap. Imidlertid hadde hver aksjeeier bare en stemme, uavhengig av hvor mange aksjer vedkommende eide.

	I selskapets formålsparagraf het det at «at skaffe Landmænd en lønnende, stadig og letvindt Afsæning paa deres Mælk».		I selskapets formålsparagraf het det «at skaffe Landmænd en lønnende, stadig og letvindt Afsæning paa deres Mælk».

	Aksjeeierne var fra [[Aker herred\|Aker]], [[Eidsvoll kommune\|Eidsvoll]], [[Enebakk kommune\|Enebakk]], [[Fet kommune\|Fet]], [[Gjerdrum kommune\|Gjerdrum]], [[Hobøl kommune\|Hobøl]], [[Nes kommune\|Nes]], [[Skedsmo kommune\|Skedsmo]], [[Vestby kommune\|Vestby]], [[Ullensaker kommune\|Ullensaker]]. Det var også 25 aksjonærer fra Kristiania, som sto for 13,9 av aksjekapitalen. Disse var hovedsakelig forretningsdrivende, som [[Thomas Johannessen Heftye (1822–1886)\|Thomas Johannessen Heftye]], men også «vanlige folk» var med.		Aksjeeierne var fra [[Aker herred\|Aker]], [[Eidsvoll kommune\|Eidsvoll]], [[Enebakk kommune\|Enebakk]], [[Fet kommune\|Fet]], [[Gjerdrum kommune\|Gjerdrum]], [[Hobøl kommune\|Hobøl]], [[Nes kommune\|Nes]], [[Skedsmo kommune\|Skedsmo]], [[Vestby kommune\|Vestby]], [[Ullensaker kommune\|Ullensaker]]. Det var også 25 aksjonærer fra Kristiania, som sto for 13,9 av aksjekapitalen. Disse var hovedsakelig forretningsdrivende, som [[Thomas Johannessen Heftye (1822–1886)\|Thomas Johannessen Heftye]], men også «vanlige folk» var med.

PaulVIF på 21. jun. 2023 kl. 10:54

2023-06-21T10:54:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2023 kl. 10:54
Linje 3:		Linje 3:

	== Selskapet ==		== Selskapet ==
	{{thumb\|Christiania Meieribolag transport.png\|Melketransport fra jernbanens kjølevogner til Meieribolaget.\|[[Ragnvald Væring]]/[[Norsk Jernbanemuseum]]1910-1920}}		{{thumb\|Christiania Meieribolag transport.png\|Melketransport fra jernbanens kjølevogner til Meieribolaget.\|[[Ragnvald Væring]]/[[Norsk Jernbanemuseum]]\|1910-1920}}
	Virksomheten ble startet opp i leide lokaler [[Revierstredet]] 2 som byens første meieri og med konstituerende møte 26. juni 1871, sentralt i stiftelsen sto [[Johan Theodor Landmark]] som også var første bestyrer for bedriften fra 14. oktober 1871. Det var ved etableringen, hvor også 60 gårdbrukere og andre interesserte var til stede, diskusjoner om organisasjonsformen. Det vanligste i tråd med den tids liberalistiske tanker var det foreslått som [[aksjeselskap]], men også den nye samvirketanken var oppe til diskusjon. Det endte med at organisasjonsformen ble et aksjeselskap. Imidlertid hadde hver aksjeeier bare en stemme, uavhengig av hvor mange aksjer vedkommende eide.		Virksomheten ble startet opp i leide lokaler [[Revierstredet]] 2 som byens første meieri og med konstituerende møte 26. juni 1871, sentralt i stiftelsen sto [[Johan Theodor Landmark]] som også var første bestyrer for bedriften fra 14. oktober 1871. Det var ved etableringen, hvor også 60 gårdbrukere og andre interesserte var til stede, diskusjoner om organisasjonsformen. Det vanligste i tråd med den tids liberalistiske tanker var det foreslått som [[aksjeselskap]], men også den nye samvirketanken var oppe til diskusjon. Det endte med at organisasjonsformen ble et aksjeselskap. Imidlertid hadde hver aksjeeier bare en stemme, uavhengig av hvor mange aksjer vedkommende eide.

PaulVIF: /* Selskapet */

2023-06-21T10:53:20Z

Selskapet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2023 kl. 10:53
Linje 3:		Linje 3:

	== Selskapet ==		== Selskapet ==
			{{thumb\|Christiania Meieribolag transport.png\|Melketransport fra jernbanens kjølevogner til Meieribolaget.\|[[Ragnvald Væring]]/[[Norsk Jernbanemuseum]]1910-1920}}
	Virksomheten ble startet opp i leide lokaler [[Revierstredet]] 2 som byens første meieri og med konstituerende møte 26. juni 1871, sentralt i stiftelsen sto [[Johan Theodor Landmark]] som også var første bestyrer for bedriften fra 14. oktober 1871. Det var ved etableringen, hvor også 60 gårdbrukere og andre interesserte var til stede, diskusjoner om organisasjonsformen. Det vanligste i tråd med den tids liberalistiske tanker var det foreslått som [[aksjeselskap]], men også den nye samvirketanken var oppe til diskusjon. Det endte med at organisasjonsformen ble et aksjeselskap. Imidlertid hadde hver aksjeeier bare en stemme, uavhengig av hvor mange aksjer vedkommende eide.		Virksomheten ble startet opp i leide lokaler [[Revierstredet]] 2 som byens første meieri og med konstituerende møte 26. juni 1871, sentralt i stiftelsen sto [[Johan Theodor Landmark]] som også var første bestyrer for bedriften fra 14. oktober 1871. Det var ved etableringen, hvor også 60 gårdbrukere og andre interesserte var til stede, diskusjoner om organisasjonsformen. Det vanligste i tråd med den tids liberalistiske tanker var det foreslått som [[aksjeselskap]], men også den nye samvirketanken var oppe til diskusjon. Det endte med at organisasjonsformen ble et aksjeselskap. Imidlertid hadde hver aksjeeier bare en stemme, uavhengig av hvor mange aksjer vedkommende eide.

PaulVIF: /* Møllergata */

2023-06-21T09:05:18Z

Møllergata

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2023 kl. 09:05
Linje 29:		Linje 29:
	De første årene brukte Meieribolaget selv bare tre rom i første etasje, men etter bare to år måtte det og så innredes rom i andre etasje til driften. Bedriftens vekst og utvijkling i de kommende årene medførte at stadig større del av bygården i Møllergata ble tatt i bruk, og snart var det ikke plass til mer. I 1897 kjøpte Meieribolaget også [[Osterhaus’ gate]] 25.		De første årene brukte Meieribolaget selv bare tre rom i første etasje, men etter bare to år måtte det og så innredes rom i andre etasje til driften. Bedriftens vekst og utvijkling i de kommende årene medførte at stadig større del av bygården i Møllergata ble tatt i bruk, og snart var det ikke plass til mer. I 1897 kjøpte Meieribolaget også [[Osterhaus’ gate]] 25.

	Meieribolaget innførte mens Heje var disponent den første separatoren eller avskummingsmaskinen i Norge.		Meieribolaget innførte mens Heje var disponent den første separatoren eller avskummingsmaskinen i Norge for å skille ut fløten fra melken.

	Fra 1880-åra forpaktet selskapet [[Bygdøy sjøbad]] og drev også et serveringssted der.		Fra 1880-åra forpaktet selskapet [[Bygdøy sjøbad]] og drev også et serveringssted der.

PaulVIF: /* Møllergata */

2023-06-21T09:01:59Z

Møllergata

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2023 kl. 09:01
Linje 30:		Linje 30:

	Meieribolaget innførte mens Heje var disponent den første separatoren eller avskummingsmaskinen i Norge.		Meieribolaget innførte mens Heje var disponent den første separatoren eller avskummingsmaskinen i Norge.
	e.
	Fra 1880-åra forpaktet selskapet [[Bygdøy sjøbad]] og drev også et serveringssted der.		Fra 1880-åra forpaktet selskapet [[Bygdøy sjøbad]] og drev også et serveringssted der.

PaulVIF: /* Møllergata */

2023-06-21T09:01:46Z

Møllergata

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2023 kl. 09:01
Linje 29:		Linje 29:
	De første årene brukte Meieribolaget selv bare tre rom i første etasje, men etter bare to år måtte det og så innredes rom i andre etasje til driften. Bedriftens vekst og utvijkling i de kommende årene medførte at stadig større del av bygården i Møllergata ble tatt i bruk, og snart var det ikke plass til mer. I 1897 kjøpte Meieribolaget også [[Osterhaus’ gate]] 25.		De første årene brukte Meieribolaget selv bare tre rom i første etasje, men etter bare to år måtte det og så innredes rom i andre etasje til driften. Bedriftens vekst og utvijkling i de kommende årene medførte at stadig større del av bygården i Møllergata ble tatt i bruk, og snart var det ikke plass til mer. I 1897 kjøpte Meieribolaget også [[Osterhaus’ gate]] 25.

	Meieribolaget innførte mens Heje var disponent den første separatoren eller avskummingsmaskinen i ~~Norg~~		Meieribolaget innførte mens Heje var disponent den første separatoren eller avskummingsmaskinen i Norge.
	e.		e.
	Fra 1880-åra forpaktet selskapet [[Bygdøy sjøbad]] og drev også et serveringssted der.		Fra 1880-åra forpaktet selskapet [[Bygdøy sjøbad]] og drev også et serveringssted der.

PaulVIF: /* Møllergata */

2023-06-21T09:01:38Z

Møllergata

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2023 kl. 09:01
Linje 29:		Linje 29:
	De første årene brukte Meieribolaget selv bare tre rom i første etasje, men etter bare to år måtte det og så innredes rom i andre etasje til driften. Bedriftens vekst og utvijkling i de kommende årene medførte at stadig større del av bygården i Møllergata ble tatt i bruk, og snart var det ikke plass til mer. I 1897 kjøpte Meieribolaget også [[Osterhaus’ gate]] 25.		De første årene brukte Meieribolaget selv bare tre rom i første etasje, men etter bare to år måtte det og så innredes rom i andre etasje til driften. Bedriftens vekst og utvijkling i de kommende årene medførte at stadig større del av bygården i Møllergata ble tatt i bruk, og snart var det ikke plass til mer. I 1897 kjøpte Meieribolaget også [[Osterhaus’ gate]] 25.

			Meieribolaget innførte mens Heje var disponent den første separatoren eller avskummingsmaskinen i Norg
			e.
	Fra 1880-åra forpaktet selskapet [[Bygdøy sjøbad]] og drev også et serveringssted der.		Fra 1880-åra forpaktet selskapet [[Bygdøy sjøbad]] og drev også et serveringssted der.

PaulVIF på 20. jun. 2023 kl. 18:18

2023-06-20T18:18:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jun. 2023 kl. 18:18
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Kr.a meieribolag - no-nb digifoto 20160128 00020 NB NS 001070.jpg\|Anlegget i Møllergata 8. Møllergata krysser bildet fra nedre venstre hjørne til høyre bildekant.\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}		{{thumb\|Kr.a meieribolag - no-nb digifoto 20160128 00020 NB NS 001070.jpg\|Anlegget i Møllergata 8. Møllergata krysser bildet fra nedre venstre hjørne til høyre bildekant.\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}
	{{thumb\|Storstreiken 1921? - no-nb digifoto 20160219 00060 NB NS NM 06001.jpg\|Kø utenfor utsalget i [[Møllergata (Oslo)\|Møllergata]] 8, antatt under storstreiken i 1921.\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1921}}
	'''[[Christiania Meieribolag]]''', senere '''Kristiania Meieribolag''', fra 1946 slått sammen med [[Kristiania Melkeforsyning]] og videreført som '''Fellesmeieriet''', som etter hvert ble landsdekkende, i dag '''Tine'''.		'''[[Christiania Meieribolag]]''', senere '''Kristiania Meieribolag''', fra 1946 slått sammen med [[Kristiania Melkeforsyning]] og videreført som '''Fellesmeieriet''', som etter hvert ble landsdekkende, i dag '''Tine'''.

Linje 9:		Linje 8:

	Aksjeeierne var fra [[Aker herred\|Aker]], [[Eidsvoll kommune\|Eidsvoll]], [[Enebakk kommune\|Enebakk]], [[Fet kommune\|Fet]], [[Gjerdrum kommune\|Gjerdrum]], [[Hobøl kommune\|Hobøl]], [[Nes kommune\|Nes]], [[Skedsmo kommune\|Skedsmo]], [[Vestby kommune\|Vestby]], [[Ullensaker kommune\|Ullensaker]]. Det var også 25 aksjonærer fra Kristiania, som sto for 13,9 av aksjekapitalen. Disse var hovedsakelig forretningsdrivende, som [[Thomas Johannessen Heftye (1822–1886)\|Thomas Johannessen Heftye]], men også «vanlige folk» var med.		Aksjeeierne var fra [[Aker herred\|Aker]], [[Eidsvoll kommune\|Eidsvoll]], [[Enebakk kommune\|Enebakk]], [[Fet kommune\|Fet]], [[Gjerdrum kommune\|Gjerdrum]], [[Hobøl kommune\|Hobøl]], [[Nes kommune\|Nes]], [[Skedsmo kommune\|Skedsmo]], [[Vestby kommune\|Vestby]], [[Ullensaker kommune\|Ullensaker]]. Det var også 25 aksjonærer fra Kristiania, som sto for 13,9 av aksjekapitalen. Disse var hovedsakelig forretningsdrivende, som [[Thomas Johannessen Heftye (1822–1886)\|Thomas Johannessen Heftye]], men også «vanlige folk» var med.

			== Vanskelig oppstart ==
			Leverandørene var gårdbrukere fra områdene rundt hovedstaden, særlig [[Romerike]] som har en stor overvekt i de første representantskapet, men også folk fra Hobøl og Vestby.

			Leverandørene presset på, og til tross for at lokalene ikke var helt ferdig innredet, startet virksomheten 1. januar 1872. Det ble levert langt mer melk enn hva de kunne få distribuert, og man gikk i gang, noe uforberedt, med [[ysting]] og kjerning. De store investeringene i utstyr og oppstartsomkostninger gjorde at aksjekapitalen måtte utvides allerede etter et år og det måtte tas opp et betydelig vekselsobligasjonslån.

	== Avdelingsmeierier ==		== Avdelingsmeierier ==
			{{thumb\|Storstreiken 1921? - no-nb digifoto 20160219 00060 NB NS NM 06001.jpg\|Kø utenfor melkebutikken i [[Møllergata (Oslo)\|Møllergata]] 8, antatt under storstreiken i 1921.\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1921}}
	I tråd med selskapets vedtekter ble det opprettet avdelingsmeierier fire til fem steder hvor det var mange leverandører. Jernbanen gjorde det lettere, billigere og mer effektivt å frakte melk til byen og det bke derfor ble det lagt flere mottak langs jernbanen til hovedstaden.		I tråd med selskapets vedtekter ble det opprettet avdelingsmeierier fire til fem steder hvor det var mange leverandører. Jernbanen gjorde det lettere, billigere og mer effektivt å frakte melk til byen og det bke derfor ble det lagt flere mottak langs jernbanen til hovedstaden.

	Hvor dette var varierte en del, både av hensyn til leveranser, men også leie- og tomtespørsmål. Mange steder var avdelingsmeieriene på tomter leid av jernbanen og som etter noen år trengte disse selv.		Hvor dette var varierte en del, både av hensyn til leveranser, men også leie- og tomtespørsmål. Mange steder var avdelingsmeieriene på tomter leid av jernbanen og som etter noen år trengte disse selv.

	~~== Vanskelig oppstart ==~~
	~~Leverandørene var gårdbrukere fra områdene rundt hovedstaden, særlig [[Romerike]] som har en stor overvekt i de første representantskapet, men også folk fra Hobøl og Vestby.~~

	Leverandørene presset på, og til tross for at lokalene ikke var helt ferdig innredet, startet virksomheten 1. januar 1872. Det ble levert langt mer melk enn hva de kunne få distribuert, og man gikk i gang, noe uforberedt, med [[ysting]] og kjerning. De store investeringene i utstyr og oppstartsomkostninger gjorde at aksjekapitalen måtte utvides allerede etter et år og det måtte tas opp et betydelig vekselsobligasjonslån.

	== Møllergata ==		== Møllergata ==
	~~LOkalene~~ i Revierstredet var leid for fem år, og de viste seg lite hensiktsmessige og vanskelig å innrede. Etter å ha vurdert ulike alternativer, blant annet åreise et nybygg i [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] 40, endte selskapet med å kjøpe tomta i [[Møllergata (Oslo)\|Møllergata]] 8 og [[Anders Henrik Lenschow (1844–1905)\|Anders Henrik Lenschow]] (1844–1905) ble engasjert som arkitekt til å tegne en tre-etasjes murgård på tomta.		Lokalene i Revierstredet var leid for fem år, og de viste seg lite hensiktsmessige og vanskelig å innrede. Etter å ha vurdert ulike alternativer, blant annet åreise et nybygg i [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] 40, endte selskapet med å kjøpe tomta i [[Møllergata (Oslo)\|Møllergata]] 8 og [[Anders Henrik Lenschow (1844–1905)\|Anders Henrik Lenschow]] (1844–1905) ble engasjert som arkitekt til å tegne en tre-etasjes murgård på tomta.

	Det var imidlertid problemer med finansiering, selskapet fikk ikke byggelåpn, men fikk kausjon fra seks av kommunene som hadde store deler av leveransene til Meieribolaget.		Det var imidlertid problemer med finansiering, selskapet fikk ikke byggelåpn, men fikk kausjon fra seks av kommunene som hadde store deler av leveransene til Meieribolaget.

PaulVIF: /* Møllergata */

2023-06-20T18:15:39Z

Møllergata

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jun. 2023 kl. 18:15
Linje 21:		Linje 21:

	== Møllergata ==		== Møllergata ==
	~~I 1876 flyttet virksomheten til en nyoppført gård~~ for ~~formålet~~ i [[Møllergata (Oslo)\|Møllergata]] 8 ~~som ble oppført av~~ og ~~tegnet av~~ [[Anders Henrik Lenschow (1844–1905)\|Anders Henrik Lenschow]] (1844–1905).		LOkalene i Revierstredet var leid for fem år, og de viste seg lite hensiktsmessige og vanskelig å innrede. Etter å ha vurdert ulike alternativer, blant annet åreise et nybygg i [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] 40, endte selskapet med å kjøpe tomta i [[Møllergata (Oslo)\|Møllergata]] 8 og [[Anders Henrik Lenschow (1844–1905)\|Anders Henrik Lenschow]] (1844–1905) ble engasjert som arkitekt til å tegne en tre-etasjes murgård på tomta.

	Anlegget omfattet stall, meieri, ysteri, lager, utsalg og kontorer.		Det var imidlertid problemer med finansiering, selskapet fikk ikke byggelåpn, men fikk kausjon fra seks av kommunene som hadde store deler av leveransene til Meieribolaget.

			I midten av oktober 1876 kunne virksomheten til den nyoppførte bygården, bygget for formålet. Anlegget omfattet stall, meieri, ysteri, lager, utsalg og kontorer. Dette ble innledningen til en jevn framgangsperiode for selskkapet og økonomien ble stadig bedret. Melkebutikken i Møllergata som solgte melk, smør og ost fikk ry for å være en av byens beste.

			De første årene brukte Meieribolaget selv bare tre rom i første etasje, men etter bare to år måtte det og så innredes rom i andre etasje til driften. Bedriftens vekst og utvijkling i de kommende årene medførte at stadig større del av bygården i Møllergata ble tatt i bruk, og snart var det ikke plass til mer. I 1897 kjøpte Meieribolaget også [[Osterhaus’ gate]] 25.

	Fra 1880-åra forpaktet selskapet [[Bygdøy sjøbad]] og drev også et serveringssted der.		Fra 1880-åra forpaktet selskapet [[Bygdøy sjøbad]] og drev også et serveringssted der.

	Produksjonsanlegget i Møllergata var såpass dimensjonert at bedriften holdt til i de samme lokalene i neste 60 år.		Produksjonsanlegget i Møllergata var etter en rekke utvidelse såpass dimensjonert at bedriften holdt til i de samme lokalene i neste 60 år, men det hadde vært trangt om plassen og det ble utover på både 1910- og 1920-tallet vurdert ulike tomter for nylokalisering.

	== Rodeløkka ==		== Rodeløkka ==