Christiania Portland Cementfabrik - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Arbeiderorganiseringen i Slemmestad */

2023-08-16T09:15:31Z

Arbeiderorganiseringen i Slemmestad

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. aug. 2023 kl. 09:15
Linje 44:		Linje 44:
	[[Dyrtid]] og nedgangen i reallønn under [[første verdenskrig]] radikaliserte fagbevegelsen, og i [[1919]] sluttet Slemmestad Faglige Samorganisasjon seg til [[Fagopposisjonen av 1911]]. Arbeidskonfliktene begynte i [[1917]] og i [[1920]] hadde de oppnådd flere fordeler, blant annet betydelig lønnsøkning, åtte timers arbeidsdag og flere feriedager med lønn (fra fire til tolv dager). Dette førte til at sementfabrikken ble ekskludert fra [[Norsk Arbeidsgiverforening]] for å ha vært for ettergivende.		[[Dyrtid]] og nedgangen i reallønn under [[første verdenskrig]] radikaliserte fagbevegelsen, og i [[1919]] sluttet Slemmestad Faglige Samorganisasjon seg til [[Fagopposisjonen av 1911]]. Arbeidskonfliktene begynte i [[1917]] og i [[1920]] hadde de oppnådd flere fordeler, blant annet betydelig lønnsøkning, åtte timers arbeidsdag og flere feriedager med lønn (fra fire til tolv dager). Dette førte til at sementfabrikken ble ekskludert fra [[Norsk Arbeidsgiverforening]] for å ha vært for ettergivende.
	{{thumb\|Slemmestad Arbeiderforenings styre 1942 (RGB-2082).jpg\|Arbeiderforeningens styre i 1942.\|Cementfabrikkens jubileumstidskrift 1942\|1942}}		{{thumb\|Slemmestad Arbeiderforenings styre 1942 (RGB-2082).jpg\|Arbeiderforeningens styre i 1942.\|Cementfabrikkens jubileumstidskrift 1942\|1942}}
	I 1912 ble Arbeiderforeningen delt, da de faglærte gikk ut og dannet Reparatørenes forening, tilknyttet [[Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund]]. Også Brygge- og pakkhusarbeiderne dannet egen forening i 1915. Blant annet ble den lokale Samorganisasjonen nyttet aktivt i forhandlingene og konfliktene med bedriften. Disse konfliktene var preget av stor lokal mobilisering, og gikk for seg langt på vei uten sentral kontroll. [[Storstreiken ~~1921Storstreiken~~ i 1921]], som også rammet sementfabrikken, endret ikke på organisasjonsforholdene på Slemmestad. Dette i motsetning til andre plasser, hvor fagbevegelsen kom svekket ut.		I 1912 ble Arbeiderforeningen delt, da de faglærte gikk ut og dannet Reparatørenes forening, tilknyttet [[Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund]]. Også Brygge- og pakkhusarbeiderne dannet egen forening i 1915. Blant annet ble den lokale Samorganisasjonen nyttet aktivt i forhandlingene og konfliktene med bedriften. Disse konfliktene var preget av stor lokal mobilisering, og gikk for seg langt på vei uten sentral kontroll. [[Storstreiken 1921\|Storstreiken i 1921]], som også rammet sementfabrikken, endret ikke på organisasjonsforholdene på Slemmestad. Dette i motsetning til andre plasser, hvor fagbevegelsen kom svekket ut.

	Da [[Landsorganisasjonen\|LO]]-kongressen i 1923 vedtok at industriforbundsformen skulle råde innen norsk fagbevegelse, sluttet de fagorganiserte i Slemmestad opp om dette. Arbeiderne i Slemmestad var organisert i fire fagforeninger, under fire ulike forbund, og alle foreningene gikk etter LO-kongressens vedtak inn i det nyopprettede [[Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund]]. Anders Gulbrandsen fra Slemmestad arbeiderforening ble valgt inn i styret ved opprettelsen av Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund.		Da [[Landsorganisasjonen\|LO]]-kongressen i 1923 vedtok at industriforbundsformen skulle råde innen norsk fagbevegelse, sluttet de fagorganiserte i Slemmestad opp om dette. Arbeiderne i Slemmestad var organisert i fire fagforeninger, under fire ulike forbund, og alle foreningene gikk etter LO-kongressens vedtak inn i det nyopprettede [[Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund]]. Anders Gulbrandsen fra Slemmestad arbeiderforening ble valgt inn i styret ved opprettelsen av Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund.

PaulVIF på 12. aug. 2023 kl. 14:41

2023-08-12T14:41:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2023 kl. 14:41
Linje 44:		Linje 44:
	[[Dyrtid]] og nedgangen i reallønn under [[første verdenskrig]] radikaliserte fagbevegelsen, og i [[1919]] sluttet Slemmestad Faglige Samorganisasjon seg til [[Fagopposisjonen av 1911]]. Arbeidskonfliktene begynte i [[1917]] og i [[1920]] hadde de oppnådd flere fordeler, blant annet betydelig lønnsøkning, åtte timers arbeidsdag og flere feriedager med lønn (fra fire til tolv dager). Dette førte til at sementfabrikken ble ekskludert fra [[Norsk Arbeidsgiverforening]] for å ha vært for ettergivende.		[[Dyrtid]] og nedgangen i reallønn under [[første verdenskrig]] radikaliserte fagbevegelsen, og i [[1919]] sluttet Slemmestad Faglige Samorganisasjon seg til [[Fagopposisjonen av 1911]]. Arbeidskonfliktene begynte i [[1917]] og i [[1920]] hadde de oppnådd flere fordeler, blant annet betydelig lønnsøkning, åtte timers arbeidsdag og flere feriedager med lønn (fra fire til tolv dager). Dette førte til at sementfabrikken ble ekskludert fra [[Norsk Arbeidsgiverforening]] for å ha vært for ettergivende.
	{{thumb\|Slemmestad Arbeiderforenings styre 1942 (RGB-2082).jpg\|Arbeiderforeningens styre i 1942.\|Cementfabrikkens jubileumstidskrift 1942\|1942}}		{{thumb\|Slemmestad Arbeiderforenings styre 1942 (RGB-2082).jpg\|Arbeiderforeningens styre i 1942.\|Cementfabrikkens jubileumstidskrift 1942\|1942}}
	I 1912 ble Arbeiderforeningen delt, da de faglærte gikk ut og dannet Reparatørenes forening, tilknyttet [[Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund]]. Også Brygge- og pakkhusarbeiderne dannet egen forening i 1915. Blant annet ble den lokale Samorganisasjonen nyttet aktivt i forhandlingene og konfliktene med bedriften. Disse konfliktene var preget av stor lokal mobilisering, og gikk for seg langt på vei uten sentral kontroll. Storstreiken i 1921, som også rammet sementfabrikken, endret ikke på organisasjonsforholdene på Slemmestad. Dette i motsetning til andre plasser, hvor fagbevegelsen kom svekket ut.		I 1912 ble Arbeiderforeningen delt, da de faglærte gikk ut og dannet Reparatørenes forening, tilknyttet [[Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund]]. Også Brygge- og pakkhusarbeiderne dannet egen forening i 1915. Blant annet ble den lokale Samorganisasjonen nyttet aktivt i forhandlingene og konfliktene med bedriften. Disse konfliktene var preget av stor lokal mobilisering, og gikk for seg langt på vei uten sentral kontroll. [[Storstreiken 1921Storstreiken i 1921]], som også rammet sementfabrikken, endret ikke på organisasjonsforholdene på Slemmestad. Dette i motsetning til andre plasser, hvor fagbevegelsen kom svekket ut.

	Da [[Landsorganisasjonen\|LO]]-kongressen i 1923 vedtok at industriforbundsformen skulle råde innen norsk fagbevegelse, sluttet de fagorganiserte i Slemmestad opp om dette. Arbeiderne i Slemmestad var organisert i fire fagforeninger, under fire ulike forbund, og alle foreningene gikk etter LO-kongressens vedtak inn i det nyopprettede [[Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund]]. Anders Gulbrandsen fra Slemmestad arbeiderforening ble valgt inn i styret ved opprettelsen av Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund.		Da [[Landsorganisasjonen\|LO]]-kongressen i 1923 vedtok at industriforbundsformen skulle råde innen norsk fagbevegelse, sluttet de fagorganiserte i Slemmestad opp om dette. Arbeiderne i Slemmestad var organisert i fire fagforeninger, under fire ulike forbund, og alle foreningene gikk etter LO-kongressens vedtak inn i det nyopprettede [[Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund]]. Anders Gulbrandsen fra Slemmestad arbeiderforening ble valgt inn i styret ved opprettelsen av Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund.

Stigrp: retter liten typo

2023-07-30T18:50:47Z

retter liten typo

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jul. 2023 kl. 18:50
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Slemmestad siloer.jpg\|Anlegget idag. Siloene brukes til lagring av ferdig sement, med ulik kvalitet. Samlet kapasitet på 100 000 tonn. De minste siloene, her i forkant med Norcem-merket er fra 1938, de største bak er 70 meter høye og er fra 1970-åra. De er i ~~forstatt~~ bruk.\|Kjetil Lenes\|2005}}		<onlyinclude>{{thumb\|Slemmestad siloer.jpg\|Anlegget idag. Siloene brukes til lagring av ferdig sement, med ulik kvalitet. Samlet kapasitet på 100 000 tonn. De minste siloene, her i forkant med Norcem-merket er fra 1938, de største bak er 70 meter høye og er fra 1970-åra. De er i fortsatt bruk.\|Kjetil Lenes\|2005}}
	<noinclude>{{thumb\|Slemmestad Cement 1936 (RHB-2051).jpg\|Flyfoto av anlegget i 1936.Cementfabrikkens jubileumstidskrift 1942, s. 145}}</noinclude>		<noinclude>{{thumb\|Slemmestad Cement 1936 (RHB-2051).jpg\|Flyfoto av anlegget i 1936.Cementfabrikkens jubileumstidskrift 1942, s. 145}}</noinclude>
	'''[[Christiania Portland Cementfabrik]]''' ble etablert i [[1892]] i [[Slemmestad]] i [[Røyken]] i nåværende [[Asker kommune]] for å utnytte lokale kalkforekomster, men måtte fra 1899 hente kalkstein fra eget steinbrudd på [[Langøya (Holmestrand)\|Langøya]] utenfor [[Holmestrand]]. Bedriften var i mange år landets eneste produsent av sement og ble flere ganger ombygget med nye og mer moderne sementovner.		'''[[Christiania Portland Cementfabrik]]''' ble etablert i [[1892]] i [[Slemmestad]] i [[Røyken]] i nåværende [[Asker kommune]] for å utnytte lokale kalkforekomster, men måtte fra 1899 hente kalkstein fra eget steinbrudd på [[Langøya (Holmestrand)\|Langøya]] utenfor [[Holmestrand]]. Bedriften var i mange år landets eneste produsent av sement og ble flere ganger ombygget med nye og mer moderne sementovner.

Marianne Wiig: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-05-31T11:10:25Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2023 kl. 11:10
Linje 197:		Linje 197:
	[[Kategori:Røyken]]		[[Kategori:Røyken]]
	[[Kategori:Slemmestad]]		[[Kategori:Slemmestad]]
	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori:Sementindustri]]		[[Kategori:Sementindustri]]
	[[Kategori:Etableringer i 1892]]		[[Kategori:Etableringer i 1892]]

PaulVIF: /* Galleri */

2023-03-16T06:47:58Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2023 kl. 06:47
Linje 179:		Linje 179:
	Fil:Slemmestad Cement lossekran 1942 (RHB-2058).jpg\|Lossekran på Slemmestad som losser en lekter med kalksteinsmasse fra Langøya.{{byline\|Cementfabrikkens jubileumstidskrift 1942, s. 145}}		Fil:Slemmestad Cement lossekran 1942 (RHB-2058).jpg\|Lossekran på Slemmestad som losser en lekter med kalksteinsmasse fra Langøya.{{byline\|Cementfabrikkens jubileumstidskrift 1942, s. 145}}
	Fil:Slemmestad Cement utskipning 1942 (RGB-2060).jpg\|Lasting for utskipning av den ferdige sementen.{{byline\|Cementfabrikkens jubileumstidskrift 1942, s. 149}}		Fil:Slemmestad Cement utskipning 1942 (RGB-2060).jpg\|Lasting for utskipning av den ferdige sementen.{{byline\|Cementfabrikkens jubileumstidskrift 1942, s. 149}}
	Fil:Slemmestad Heimannsbakken 201109.jpg\|Arbeiderboliger i Heimannsbakken. {{byline\|[[Leif-Harald Ruud]]\|2020}}		Fil:Slemmestad Heimannsbakken 201109.jpg\|Arbeiderboliger i [[Heimannsbakken]]. {{byline\|[[Leif-Harald Ruud]]\|2020}}
	Fil:Slemmestad Vaterlandsveien 201109.jpg\|Arbeiderboliger i Vaterlandsveien, av ukjent grunn kalt «Tangoboligene». {{byline\|Leif-Harald Ruud (2020)}}		Fil:Slemmestad Vaterlandsveien 201109.jpg\|Arbeiderboliger i [[Vaterlandsveien (Asker)\|Vaterlandsveien]], av ukjent grunn kalt «Tangoboligene». {{byline\|Leif-Harald Ruud (2020)}}
	Fil:Slemmestad Boligveien 201109.jpg\|Funksjonærboliger i Boligveien. {{byline\|Leif-Harald Ruud (2020)}}		Fil:Slemmestad Boligveien 201109.jpg\|Funksjonærboliger i Boligveien. {{byline\|Leif-Harald Ruud (2020)}}
	</gallery>		</gallery>

Marthe Glad: bilde ut av include

2023-03-13T09:38:40Z

bilde ut av include

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2023 kl. 09:38
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Slemmestad siloer.jpg\|Anlegget idag. Siloene brukes til lagring av ferdig sement, med ulik kvalitet. Samlet kapasitet på 100 000 tonn. De minste siloene, her i forkant med Norcem-merket er fra 1938, de største bak er 70 meter høye og er fra 1970-åra. De er i forstatt bruk.\|Kjetil Lenes\|2005}}		<onlyinclude>{{thumb\|Slemmestad siloer.jpg\|Anlegget idag. Siloene brukes til lagring av ferdig sement, med ulik kvalitet. Samlet kapasitet på 100 000 tonn. De minste siloene, her i forkant med Norcem-merket er fra 1938, de største bak er 70 meter høye og er fra 1970-åra. De er i forstatt bruk.\|Kjetil Lenes\|2005}}
	{{thumb\|Slemmestad Cement 1936 (RHB-2051).jpg\|Flyfoto av anlegget i 1936.Cementfabrikkens jubileumstidskrift 1942, s. 145}}		<noinclude>{{thumb\|Slemmestad Cement 1936 (RHB-2051).jpg\|Flyfoto av anlegget i 1936.Cementfabrikkens jubileumstidskrift 1942, s. 145}}</noinclude>
	'''[[Christiania Portland Cementfabrik]]''' ble etablert i [[1892]] i [[Slemmestad]] i [[Røyken]] i nåværende [[Asker kommune]] for å utnytte lokale kalkforekomster, men måtte fra 1899 hente kalkstein fra eget steinbrudd på [[Langøya (Holmestrand)\|Langøya]] utenfor [[Holmestrand]]. Bedriften var i mange år landets eneste produsent av sement og ble flere ganger ombygget med nye og mer moderne sementovner.		'''[[Christiania Portland Cementfabrik]]''' ble etablert i [[1892]] i [[Slemmestad]] i [[Røyken]] i nåværende [[Asker kommune]] for å utnytte lokale kalkforekomster, men måtte fra 1899 hente kalkstein fra eget steinbrudd på [[Langøya (Holmestrand)\|Langøya]] utenfor [[Holmestrand]]. Bedriften var i mange år landets eneste produsent av sement og ble flere ganger ombygget med nye og mer moderne sementovner.

Marthe Glad: F2 + onlyinclude

2023-02-27T09:47:34Z

F2 + onlyinclude

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. feb. 2023 kl. 09:47
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Slemmestad siloer.jpg\|Anlegget idag. Siloene brukes til lagring av ferdig sement, med ulik kvalitet. Samlet kapasitet på 100 000 tonn. De minste siloene, her i forkant med Norcem-merket er fra 1938, de største bak er 70 meter høye og er fra 1970-åra. De er i forstatt bruk.\|Kjetil Lenes\|2005}}		<onlyinclude>{{thumb\|Slemmestad siloer.jpg\|Anlegget idag. Siloene brukes til lagring av ferdig sement, med ulik kvalitet. Samlet kapasitet på 100 000 tonn. De minste siloene, her i forkant med Norcem-merket er fra 1938, de største bak er 70 meter høye og er fra 1970-åra. De er i forstatt bruk.\|Kjetil Lenes\|2005}}
	{{thumb\|Slemmestad Cement 1936 (RHB-2051).jpg\|Flyfoto av anlegget i 1936.Cementfabrikkens jubileumstidskrift 1942, s. 145}}		{{thumb\|Slemmestad Cement 1936 (RHB-2051).jpg\|Flyfoto av anlegget i 1936.Cementfabrikkens jubileumstidskrift 1942, s. 145}}
	'''[[Christiania Portland Cementfabrik]]''' ble etablert i [[1892]] i [[Slemmestad]] i [[Røyken]] i nåværende [[Asker kommune]] for å utnytte lokale kalkforekomster, men måtte fra 1899 hente kalkstein fra eget steinbrudd på [[Langøya (Holmestrand)\|Langøya]] utenfor [[Holmestrand]]. Bedriften var i mange år landets eneste produsent av sement og ble flere ganger ombygget med nye og mer moderne sementovner.		'''[[Christiania Portland Cementfabrik]]''' ble etablert i [[1892]] i [[Slemmestad]] i [[Røyken]] i nåværende [[Asker kommune]] for å utnytte lokale kalkforekomster, men måtte fra 1899 hente kalkstein fra eget steinbrudd på [[Langøya (Holmestrand)\|Langøya]] utenfor [[Holmestrand]]. Bedriften var i mange år landets eneste produsent av sement og ble flere ganger ombygget med nye og mer moderne sementovner.

	Sementproduksjonen nådde toppen i 1973 da det ble produsert 1 082 677 tonn. I alt ble det produsert nesten 29 millioner tonn sement på fabrikken. Sementovnene ble stengt i 1987 mens sementmøllene var i drift til 1989.		Sementproduksjonen nådde toppen i 1973 da det ble produsert 1 082 677 tonn. I alt ble det produsert nesten 29 millioner tonn sement på fabrikken. Sementovnene ble stengt i 1987 mens sementmøllene var i drift til 1989. </onlyinclude>

	== Portlandsement ==		== Portlandsement ==
Linje 201:		Linje 201:
	[[Kategori:Etableringer i 1892]]		[[Kategori:Etableringer i 1892]]
	[[Kategori:Opphør i 1989]]		[[Kategori:Opphør i 1989]]
	{{bm}}{{~~F-merkingsforslag~~}}		{{bm}}
			{{F2}}

PaulVIF: /* Oppstart */ korr

2022-11-28T10:22:21Z

Oppstart: korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. nov. 2022 kl. 10:22
Linje 32:		Linje 32:

	=== Råvareproblemer ===		=== Råvareproblemer ===
	{{thumb\|Langøya Re kommune 2013.jpg\|~~Frabrikken~~ hadde fra 1899 til 1985 eget kalksteinbrudd på [[Langøya (Holmestrand)\|Langøya]] utenfor [[Holmestrand]].\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2013}}		{{thumb\|Langøya Re kommune 2013.jpg\|Fabrikken hadde fra 1899 til 1985 eget kalksteinbrudd på [[Langøya (Holmestrand)\|Langøya]] utenfor [[Holmestrand]].\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2013}}
	{{utdypende artikkel\|Langøya (Holmestrand)}}		{{utdypende artikkel\|Langøya (Holmestrand)}}
	Det viste seg imidlertid at kvaliteten på den viktige råvaren kalksteinen i området ikke var helt slik den burde være da den var for hard og dette skapte vanskeligheter for produksjonen, først i 1897 ble driften ansett som tilfredsstillende. De lokale forekomstene av kalkstein viste seg å være også for små til at det kunne være noen noen kilde til langvarig produksjon basert på disse.		Det viste seg imidlertid at kvaliteten på den viktige råvaren kalksteinen i området ikke var helt slik den burde være da den var for hard og dette skapte vanskeligheter for produksjonen, først i 1897 ble driften ansett som tilfredsstillende. De lokale forekomstene av kalkstein viste seg å være også for små til at det kunne være noen noen kilde til langvarig produksjon basert på disse.

PaulVIF: /* Galleri */

2022-11-28T10:21:04Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. nov. 2022 kl. 10:21
Linje 179:		Linje 179:
	Fil:Slemmestad Cement lossekran 1942 (RHB-2058).jpg\|Lossekran på Slemmestad som losser en lekter med kalksteinsmasse fra Langøya.{{byline\|Cementfabrikkens jubileumstidskrift 1942, s. 145}}		Fil:Slemmestad Cement lossekran 1942 (RHB-2058).jpg\|Lossekran på Slemmestad som losser en lekter med kalksteinsmasse fra Langøya.{{byline\|Cementfabrikkens jubileumstidskrift 1942, s. 145}}
	Fil:Slemmestad Cement utskipning 1942 (RGB-2060).jpg\|Lasting for utskipning av den ferdige sementen.{{byline\|Cementfabrikkens jubileumstidskrift 1942, s. 149}}		Fil:Slemmestad Cement utskipning 1942 (RGB-2060).jpg\|Lasting for utskipning av den ferdige sementen.{{byline\|Cementfabrikkens jubileumstidskrift 1942, s. 149}}
			Fil:Slemmestad Heimannsbakken 201109.jpg\|Arbeiderboliger i Heimannsbakken. {{byline\|[[Leif-Harald Ruud]]\|2020}}
			Fil:Slemmestad Vaterlandsveien 201109.jpg\|Arbeiderboliger i Vaterlandsveien, av ukjent grunn kalt «Tangoboligene». {{byline\|Leif-Harald Ruud (2020)}}
			Fil:Slemmestad Boligveien 201109.jpg\|Funksjonærboliger i Boligveien. {{byline\|Leif-Harald Ruud (2020)}}
	</gallery>		</gallery>

PaulVIF: /* Nytt selskap */

2022-06-02T09:23:28Z

Nytt selskap

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2022 kl. 09:23
Linje 25:		Linje 25:
	Boy ble ansatt som første disponent (direktør), og dette var nok på bakgrunn av hans gode kjennskap til bransjen og markedene. I løpet av de 20 årene han ledet selskapet drev han dette gjennom de vanskelige oppstartsårene og gjenoppbyggingen etter brannen i 1908.		Boy ble ansatt som første disponent (direktør), og dette var nok på bakgrunn av hans gode kjennskap til bransjen og markedene. I løpet av de 20 årene han ledet selskapet drev han dette gjennom de vanskelige oppstartsårene og gjenoppbyggingen etter brannen i 1908.

	Det nye selskapet hadde i sin formålsparagraf å overta driften og eiendommene etter Christiania Cement Aktie-bolag. Plathe og Jakhelln hadde også vært delaktige i det forrige eierselskapet og hadde fortsatt tro på en sementfabrikk i Slemmestad. Produksjonen kom så vidt i gang i 1893. Allerede året etter ble det investert i fire nye sjaktovner.		Det nye selskapet hadde i sin formålsparagraf å overta driften og eiendommene etter Christiania Cement Aktie-bolag. Plathe og Jakhelln hadde også vært delaktige i det forrige eierselskapet og hadde fortsatt tro på en sementfabrikk i Slemmestad. Produksjonen kom så vidt i gang i 1893. Allerede året etter ble det investert i fire nye sjaktovner. Bedriften gikk ikke så bra de første årene, og det krevdes nye investeringer, slik at aksjonærene måtte skyte inn mer penger i flere omganger.

	Fabrikken sto for bygging av boliger, skole, folkebad, kirke og idrettsanlegg i nært samarbeid med de frivillige organisasjoner og Slemmestad Arbeiderforening, som ble etablert allerede i 1896.		Fabrikken sto for bygging av boliger, skole, folkebad, kirke og idrettsanlegg i nært samarbeid med de frivillige organisasjoner og Slemmestad Arbeiderforening, som ble etablert allerede i 1896.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jul. 2023 kl. 18:50
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Slemmestad siloer.jpg\|Anlegget idag. Siloene brukes til lagring av ferdig sement, med ulik kvalitet. Samlet kapasitet på 100 000 tonn. De minste siloene, her i forkant med Norcem-merket er fra 1938, de største bak er 70 meter høye og er fra 1970-åra. De er i ~~forstatt~~ bruk.\|Kjetil Lenes\|2005}}		<onlyinclude>{{thumb\|Slemmestad siloer.jpg\|Anlegget idag. Siloene brukes til lagring av ferdig sement, med ulik kvalitet. Samlet kapasitet på 100 000 tonn. De minste siloene, her i forkant med Norcem-merket er fra 1938, de største bak er 70 meter høye og er fra 1970-åra. De er i fortsatt bruk.\|Kjetil Lenes\|2005}}
	<noinclude>{{thumb\|Slemmestad Cement 1936 (RHB-2051).jpg\|Flyfoto av anlegget i 1936.Cementfabrikkens jubileumstidskrift 1942, s. 145}}</noinclude>		<noinclude>{{thumb\|Slemmestad Cement 1936 (RHB-2051).jpg\|Flyfoto av anlegget i 1936.Cementfabrikkens jubileumstidskrift 1942, s. 145}}</noinclude>
	'''[[Christiania Portland Cementfabrik]]''' ble etablert i [[1892]] i [[Slemmestad]] i [[Røyken]] i nåværende [[Asker kommune]] for å utnytte lokale kalkforekomster, men måtte fra 1899 hente kalkstein fra eget steinbrudd på [[Langøya (Holmestrand)\|Langøya]] utenfor [[Holmestrand]]. Bedriften var i mange år landets eneste produsent av sement og ble flere ganger ombygget med nye og mer moderne sementovner.		'''[[Christiania Portland Cementfabrik]]''' ble etablert i [[1892]] i [[Slemmestad]] i [[Røyken]] i nåværende [[Asker kommune]] for å utnytte lokale kalkforekomster, men måtte fra 1899 hente kalkstein fra eget steinbrudd på [[Langøya (Holmestrand)\|Langøya]] utenfor [[Holmestrand]]. Bedriften var i mange år landets eneste produsent av sement og ble flere ganger ombygget med nye og mer moderne sementovner.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2023 kl. 06:47
Linje 179:		Linje 179:
	Fil:Slemmestad Cement lossekran 1942 (RHB-2058).jpg\|Lossekran på Slemmestad som losser en lekter med kalksteinsmasse fra Langøya.{{byline\|Cementfabrikkens jubileumstidskrift 1942, s. 145}}		Fil:Slemmestad Cement lossekran 1942 (RHB-2058).jpg\|Lossekran på Slemmestad som losser en lekter med kalksteinsmasse fra Langøya.{{byline\|Cementfabrikkens jubileumstidskrift 1942, s. 145}}
	Fil:Slemmestad Cement utskipning 1942 (RGB-2060).jpg\|Lasting for utskipning av den ferdige sementen.{{byline\|Cementfabrikkens jubileumstidskrift 1942, s. 149}}		Fil:Slemmestad Cement utskipning 1942 (RGB-2060).jpg\|Lasting for utskipning av den ferdige sementen.{{byline\|Cementfabrikkens jubileumstidskrift 1942, s. 149}}
	Fil:Slemmestad Heimannsbakken 201109.jpg\|Arbeiderboliger i Heimannsbakken. {{byline\|[[Leif-Harald Ruud]]\|2020}}		Fil:Slemmestad Heimannsbakken 201109.jpg\|Arbeiderboliger i [[Heimannsbakken]]. {{byline\|[[Leif-Harald Ruud]]\|2020}}
	Fil:Slemmestad Vaterlandsveien 201109.jpg\|Arbeiderboliger i Vaterlandsveien, av ukjent grunn kalt «Tangoboligene». {{byline\|Leif-Harald Ruud (2020)}}		Fil:Slemmestad Vaterlandsveien 201109.jpg\|Arbeiderboliger i [[Vaterlandsveien (Asker)\|Vaterlandsveien]], av ukjent grunn kalt «Tangoboligene». {{byline\|Leif-Harald Ruud (2020)}}
	Fil:Slemmestad Boligveien 201109.jpg\|Funksjonærboliger i Boligveien. {{byline\|Leif-Harald Ruud (2020)}}		Fil:Slemmestad Boligveien 201109.jpg\|Funksjonærboliger i Boligveien. {{byline\|Leif-Harald Ruud (2020)}}
	</gallery>		</gallery>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2023 kl. 09:38
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Slemmestad siloer.jpg\|Anlegget idag. Siloene brukes til lagring av ferdig sement, med ulik kvalitet. Samlet kapasitet på 100 000 tonn. De minste siloene, her i forkant med Norcem-merket er fra 1938, de største bak er 70 meter høye og er fra 1970-åra. De er i forstatt bruk.\|Kjetil Lenes\|2005}}		<onlyinclude>{{thumb\|Slemmestad siloer.jpg\|Anlegget idag. Siloene brukes til lagring av ferdig sement, med ulik kvalitet. Samlet kapasitet på 100 000 tonn. De minste siloene, her i forkant med Norcem-merket er fra 1938, de største bak er 70 meter høye og er fra 1970-åra. De er i forstatt bruk.\|Kjetil Lenes\|2005}}
	{{thumb\|Slemmestad Cement 1936 (RHB-2051).jpg\|Flyfoto av anlegget i 1936.Cementfabrikkens jubileumstidskrift 1942, s. 145}}		<noinclude>{{thumb\|Slemmestad Cement 1936 (RHB-2051).jpg\|Flyfoto av anlegget i 1936.Cementfabrikkens jubileumstidskrift 1942, s. 145}}</noinclude>
	'''[[Christiania Portland Cementfabrik]]''' ble etablert i [[1892]] i [[Slemmestad]] i [[Røyken]] i nåværende [[Asker kommune]] for å utnytte lokale kalkforekomster, men måtte fra 1899 hente kalkstein fra eget steinbrudd på [[Langøya (Holmestrand)\|Langøya]] utenfor [[Holmestrand]]. Bedriften var i mange år landets eneste produsent av sement og ble flere ganger ombygget med nye og mer moderne sementovner.		'''[[Christiania Portland Cementfabrik]]''' ble etablert i [[1892]] i [[Slemmestad]] i [[Røyken]] i nåværende [[Asker kommune]] for å utnytte lokale kalkforekomster, men måtte fra 1899 hente kalkstein fra eget steinbrudd på [[Langøya (Holmestrand)\|Langøya]] utenfor [[Holmestrand]]. Bedriften var i mange år landets eneste produsent av sement og ble flere ganger ombygget med nye og mer moderne sementovner.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. nov. 2022 kl. 10:21
Linje 179:		Linje 179:
	Fil:Slemmestad Cement lossekran 1942 (RHB-2058).jpg\|Lossekran på Slemmestad som losser en lekter med kalksteinsmasse fra Langøya.{{byline\|Cementfabrikkens jubileumstidskrift 1942, s. 145}}		Fil:Slemmestad Cement lossekran 1942 (RHB-2058).jpg\|Lossekran på Slemmestad som losser en lekter med kalksteinsmasse fra Langøya.{{byline\|Cementfabrikkens jubileumstidskrift 1942, s. 145}}
	Fil:Slemmestad Cement utskipning 1942 (RGB-2060).jpg\|Lasting for utskipning av den ferdige sementen.{{byline\|Cementfabrikkens jubileumstidskrift 1942, s. 149}}		Fil:Slemmestad Cement utskipning 1942 (RGB-2060).jpg\|Lasting for utskipning av den ferdige sementen.{{byline\|Cementfabrikkens jubileumstidskrift 1942, s. 149}}
			Fil:Slemmestad Heimannsbakken 201109.jpg\|Arbeiderboliger i Heimannsbakken. {{byline\|[[Leif-Harald Ruud]]\|2020}}
			Fil:Slemmestad Vaterlandsveien 201109.jpg\|Arbeiderboliger i Vaterlandsveien, av ukjent grunn kalt «Tangoboligene». {{byline\|Leif-Harald Ruud (2020)}}
			Fil:Slemmestad Boligveien 201109.jpg\|Funksjonærboliger i Boligveien. {{byline\|Leif-Harald Ruud (2020)}}
	</gallery>		</gallery>