Christiania Spigerverk - Sideversjonshistorikk

Stigrp: /* Oppsplitting */

2023-06-13T13:24:55Z

Oppsplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2023 kl. 13:24
Linje 30:		Linje 30:

	== Oppsplitting ==		== Oppsplitting ==
	{{thumb\|Christiania Spigerverk annonse Tbanen 1966.jpg\|Faksimile; annonse i Dagbladet 21. mai 1966 for Christiania Spigerverk i anledning åpningen av [[T-banen]] i Oslo. ~~Spigerverk~~ hadde levert skinner til utbyggingen.}}		{{thumb\|Christiania Spigerverk annonse Tbanen 1966.jpg\|Faksimile; annonse i Dagbladet 21. mai 1966 for Christiania Spigerverk i anledning åpningen av [[T-banen]] i Oslo. Spigerverket hadde levert skinner til utbyggingen.}}
	I 1985 ble Christiania Spigerverk kjøpt opp av konkurrenten Norsk Jernverk, og etter hvert organisert som et eget aksjeselskap under Norsk Jern Holding. Dette selskapet ble senere en del av det nordiske stålkonsernet Fundia, fra 1996 heleid av finske Rautarukki. Den skrapjernbaserte stålproduksjonen i Oslo ble avviklet i 1989, og den opprinnelige bedriften Spigerverket ble lagt ned.		I 1985 ble Christiania Spigerverk kjøpt opp av konkurrenten Norsk Jernverk, og etter hvert organisert som et eget aksjeselskap under Norsk Jern Holding. Dette selskapet ble senere en del av det nordiske stålkonsernet Fundia, fra 1996 heleid av finske Rautarukki. Den skrapjernbaserte stålproduksjonen i Oslo ble avviklet i 1989, og den opprinnelige bedriften Spigerverket ble lagt ned.

Stigrp: /* Oppsplitting */ setter inn illustrasjon

2023-06-13T13:22:50Z

Oppsplitting: setter inn illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2023 kl. 13:22
Linje 30:		Linje 30:

	== Oppsplitting ==		== Oppsplitting ==
			{{thumb\|Christiania Spigerverk annonse Tbanen 1966.jpg\|Faksimile; annonse i Dagbladet 21. mai 1966 for Christiania Spigerverk i anledning åpningen av [[T-banen]] i Oslo. Spigerverk hadde levert skinner til utbyggingen.}}
	I 1985 ble Christiania Spigerverk kjøpt opp av konkurrenten Norsk Jernverk, og etter hvert organisert som et eget aksjeselskap under Norsk Jern Holding. Dette selskapet ble senere en del av det nordiske stålkonsernet Fundia, fra 1996 heleid av finske Rautarukki. Den skrapjernbaserte stålproduksjonen i Oslo ble avviklet i 1989, og den opprinnelige bedriften Spigerverket ble lagt ned.		I 1985 ble Christiania Spigerverk kjøpt opp av konkurrenten Norsk Jernverk, og etter hvert organisert som et eget aksjeselskap under Norsk Jern Holding. Dette selskapet ble senere en del av det nordiske stålkonsernet Fundia, fra 1996 heleid av finske Rautarukki. Den skrapjernbaserte stålproduksjonen i Oslo ble avviklet i 1989, og den opprinnelige bedriften Spigerverket ble lagt ned.

	Dette var en politisk styrt prosess som utløste store protester blant fagforeningene i Oslo mot Arbeiderpartiregjeringen. Men bedriften i Mo var en hjørnesteinsbedrift som var avhengig av Jernverket, som imidlertid måtte legge om driften etter mange tiår med underskudd. Blant annet ble skrapstål sendt til Mo i Rana for smelting, i stedet for å bli bearbeidet i Oslo som tidligere. På samme tid trengte og [[Oslo kommune]] nye byggetomter til både næringsvirksimhet og boliger.		Dette var en politisk styrt prosess som utløste store protester blant fagforeningene i Oslo mot Arbeiderpartiregjeringen. Men bedriften i Mo var en hjørnesteinsbedrift som var avhengig av Jernverket, som imidlertid måtte legge om driften etter mange tiår med underskudd. Blant annet ble skrapstål sendt til Mo i Rana for smelting, i stedet for å bli bearbeidet i Oslo som tidligere. På samme tid trengte og [[Oslo kommune]] nye byggetomter til både næringsvirksimhet og boliger.

	Nedleggingen av Spigerverket i 1989 første til nye store protester, hvor Oslo-klubben av [[Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund]] sto mot kollegene i Mo i Rana, Arbeiderpartiets Oslopolitikere mot sin egen regjering og industriminister [[Finn Kristensen (f. 1936)\|Finn Kristensen]]. Arbeiderne okkuperte bedriften, streiket og demonstrerte foran Stortinget. Men de 700 arbeidsplassene var tapt.		Nedleggingen av Spigerverket i 1989 første til nye store protester, hvor Oslo-klubben av [[Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund]] sto mot kollegene i Mo i Rana, Arbeiderpartiets Oslopolitikere mot sin egen regjering og industriminister [[Finn Kristensen (f. 1936)\|Finn Kristensen]]. Arbeiderne okkuperte bedriften, streiket og demonstrerte foran Stortinget. Men de 700 arbeidsplassene var tapt.

	== I dag ==		== I dag ==

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-05-26T08:21:09Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2023 kl. 08:21
Linje 59:		Linje 59:

	{{artikkelkoord\|59.951019\|N\|10.767018\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.951019\|N\|10.767018\|Ø}}
	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori:Metallindustri]]		[[Kategori:Metallindustri]]
	[[Kategori:Jernverk]]		[[Kategori:Jernverk]]

PaulVIF på 14. mar. 2023 kl. 09:12

2023-03-14T09:12:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2023 kl. 09:12
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Christiania Spigerverk 1937 Holland OB.Z01702.jpg\|Christiania Spigerverk, fabrikk- og kontorbygning. I forkant renner Akerselva.\|Fritz Holland (1937)}}		{{thumb\|Christiania Spigerverk 1937 Holland OB.Z01702.jpg\|Christiania Spigerverk, fabrikk- og kontorbygning. I forkant renner Akerselva.\|Fritz Holland (1937)}}
			{{thumb\|Akerskart 1938 Nydalen.jpg\|Kart med industrien i Nydalen med Christiania Spigerverk på midten.\|[[Oslo byarkiv]]\|1938}}
	'''[[Christiania Spigerverk]]''' ble anlagt i [[Nydalen (Oslo)\|Nydalen]] ved [[Christiania]] i [[1853]]. Industrigründeren [[Oluf Onsum]] kjøpte fallrettighetene til [[Lillo (Oslo)\|Lillo gård]]. Bedriften spesialiserte seg fra starten av på produksjon av spiker og andre jern- og stålartikler, og utviklet seg gjennom årene til å bli et av landets største industriselskaper.		'''[[Christiania Spigerverk]]''' ble anlagt i [[Nydalen (Oslo)\|Nydalen]] ved [[Christiania]] i [[1853]]. Industrigründeren [[Oluf Onsum]] kjøpte fallrettighetene til [[Lillo (Oslo)\|Lillo gård]]. Bedriften spesialiserte seg fra starten av på produksjon av spiker og andre jern- og stålartikler, og utviklet seg gjennom årene til å bli et av landets største industriselskaper.

PaulVIF på 4. feb. 2022 kl. 14:33

2022-02-04T14:33:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. feb. 2022 kl. 14:33
Linje 14:		Linje 14:

	== Egen stålproduksjon ==		== Egen stålproduksjon ==
			{{thumb\|Christiania Spigerverk Jens Wang 1914.png\|Maleri av Spigerverket til Maskinhallen på [[Jubileumsutstillingen på Frogner 1914]].\|maler=[[Jens Wang]]/[[Norsk Teknisk Museum]]}}
	Under [[første verdenskrig]] begynte bedriften med egen produksjon av råstål, og særlig mot slutten av 1920-åra ble bedriften utviklet til å bli et betydelig jern- og stålverk. Stålet ble valset ut til kamstål, stangstål og valsetråd, og dette ble videreforedlet til ståltråd, spiker, armeringsnett, armeringsringer og lignende produkter.		Under [[første verdenskrig]] begynte bedriften med egen produksjon av råstål, og særlig mot slutten av 1920-åra ble bedriften utviklet til å bli et betydelig jern- og stålverk. Stålet ble valset ut til kamstål, stangstål og valsetråd, og dette ble videreforedlet til ståltråd, spiker, armeringsnett, armeringsringer og lignende produkter.

Linje 56:		Linje 57:
	{{er det her}}		{{er det her}}

	~~[[Kategori:Bydel Nordre Aker]]~~		{{artikkelkoord\|59.951019\|N\|10.767018\|Ø}}
	[[Kategori:Næringsliv]]		[[Kategori:Næringsliv]]
	[[Kategori:Metallindustri]]		[[Kategori:Metallindustri]]
Linje 63:		Linje 64:
	[[Kategori:Opphør i 1989]]		[[Kategori:Opphør i 1989]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
			[[Kategori:Bydel Nordre Aker]]
	[[Kategori:Akerselva]]		[[Kategori:Akerselva]]
	~~{{artikkelkoord\|59.951019\|N\|10.767018\|Ø}}~~
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF: /* Egen stålproduksjon */

2022-02-04T14:08:56Z

Egen stålproduksjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. feb. 2022 kl. 14:08
Linje 18:		Linje 18:
	Bedriften ekspanderte også utover på 1900-tallet og la i [[1950-årene]] beslag på hele Nydalen sør for dagens [[Ring 3 (riksvei 150) Oslo\|Ring 3]].		Bedriften ekspanderte også utover på 1900-tallet og la i [[1950-årene]] beslag på hele Nydalen sør for dagens [[Ring 3 (riksvei 150) Oslo\|Ring 3]].

	Bedriften hadde også blant annet gruvedrift, produksjon av råjern, ferrolegeringer og stål, samt en lang rekke ferdigvarer. Konsernet omfattet bedrifter med produksjon mange steder i Norge, blant annet [[Bremanger smelteverk]], [[Bråstad gruve]], Norsk Nefelin og [[Rødsand Gruber]].		Bedriften hadde også blant annet gruvedrift, produksjon av råjern, ferrolegeringer og stål, samt en lang rekke ferdigvarer. Konsernet omfattet bedrifter med produksjon mange steder i Norge, blant annet [[Bremanger smelteverk]], [[Bråstad gruve]] ved [[Arendal]], [[Norsk Nefelin]] på [[Stjernøya]] ved [[Alta]] i 1961 og [[Rødsand Gruber]] i [[Nesset kommune\|Nesset]] ved [[Molde]].

	== Fusjon med Elkem ==		== Fusjon med Elkem ==

PaulVIF: /* Egen stålproduksjon */

2022-02-04T14:01:41Z

Egen stålproduksjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. feb. 2022 kl. 14:01
Linje 17:		Linje 17:

	Bedriften ekspanderte også utover på 1900-tallet og la i [[1950-årene]] beslag på hele Nydalen sør for dagens [[Ring 3 (riksvei 150) Oslo\|Ring 3]].		Bedriften ekspanderte også utover på 1900-tallet og la i [[1950-årene]] beslag på hele Nydalen sør for dagens [[Ring 3 (riksvei 150) Oslo\|Ring 3]].

			Bedriften hadde også blant annet gruvedrift, produksjon av råjern, ferrolegeringer og stål, samt en lang rekke ferdigvarer. Konsernet omfattet bedrifter med produksjon mange steder i Norge, blant annet [[Bremanger smelteverk]], [[Bråstad gruve]], Norsk Nefelin og [[Rødsand Gruber]].

	== Fusjon med Elkem ==		== Fusjon med Elkem ==

PaulVIF: /* Valset flattjern */

2022-02-04T13:58:40Z

Valset flattjern

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. feb. 2022 kl. 13:58
Linje 7:		Linje 7:

	== Valset flattjern ==		== Valset flattjern ==
	I 1865 begynte bedriften med fabrikasjon av valset flattjern. Ovene og smia ble etablert rett øst for Akerselva, nedenfor der hvor [[Gullhaug bru]] ble oppført i 1885.		I 1865 begynte bedriften med fabrikasjon av valset flattjern. Ovene og smia ble etablert rett øst for Akerselva, nedenfor der hvor [[Gullhaug bru]] ble oppført i 1885.

	I 1876 ble det reist en ny fabrikkbygning på vestsiden av [[Akerselva]]. Ikke lenge etter ble det behov for utvidelser sørover i Nydalen.		I 1876 ble det reist en ny fabrikkbygning på vestsiden av [[Akerselva]]. Ikke lenge etter ble det behov for utvidelser sørover i Nydalen.

			I 1888 ble bedriften et aksjeselskap og fikk sitt nåværende navn.

	== Egen stålproduksjon ==		== Egen stålproduksjon ==

PaulVIF: /* Eksterne lenker */

2022-02-04T13:56:52Z

Eksterne lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. feb. 2022 kl. 13:56
Linje 44:		Linje 44:
	* [https://celsa-steelservice.no/hvem-er-vi/var-historie/ Vår historie], Celsa Steel Service		* [https://celsa-steelservice.no/hvem-er-vi/var-historie/ Vår historie], Celsa Steel Service
	* [https://www.oslobyleksikon.no/side/Christiania_Spigerverk Christiania Spigerverk] i ''[[Oslo byleksikon]]''		* [https://www.oslobyleksikon.no/side/Christiania_Spigerverk Christiania Spigerverk] i ''[[Oslo byleksikon]]''
			* [https://snl.no/Christiania_Spigerverk Christiania Spigerverk] i ''[[Store norske leksikon]]''
	* {{kulturminne\|165104}}		* {{kulturminne\|165104}}
	* {{arkivportalen\|arkiv=no-OBA_arkiv000000009758\|Christiania Spigerverk}}		* {{arkivportalen\|arkiv=no-OBA_arkiv000000009758\|Christiania Spigerverk}}

PaulVIF: /* Fusjon med Elkem */

2022-02-04T13:53:39Z

Fusjon med Elkem

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. feb. 2022 kl. 13:53
Linje 18:		Linje 18:
	Bedriften ble i 1972 fusjonert med [[Elkem]] som hovedbedriften i Elkems ståldivisjon og konsernet het Elkem-Spigerverket fram til 1980. Ved fusjonen var Spigerverket et konsern med fire divisjoner, mer enn 4 000 ansatte, 19 ulike produksjonssteder i 13 fylker. Rundt 2 000 av de ansatte arbeidet i Nydalen.		Bedriften ble i 1972 fusjonert med [[Elkem]] som hovedbedriften i Elkems ståldivisjon og konsernet het Elkem-Spigerverket fram til 1980. Ved fusjonen var Spigerverket et konsern med fire divisjoner, mer enn 4 000 ansatte, 19 ulike produksjonssteder i 13 fylker. Rundt 2 000 av de ansatte arbeidet i Nydalen.

	Det politisk initierte [[Norsk Jernverk]] i [[Mo i Rana]] som ble ~~etablert umiddelbart etter~~ [[~~andre verdenskrig~~]] og kom i drift i 1955 var imidlertid en trussel mot Spigerverket da det raskt ble klart at det ikke var plass til to slike store og like bedrifter i Norge.		Det politisk initierte [[Norsk Jernverk]] i [[Mo i Rana]] som ble vedtatt opprettet av [[Stortinget]] 19. juli 1946 og kom i drift i 1955 var imidlertid en trussel mot Spigerverket da det raskt ble klart at det ikke var plass til to slike store og like bedrifter i Norge.

	Både ledelsene og fagforeningene i de to store bedriftene forsøkte imidlertid forjeves å finne samarbeidsområder for framtida. De mislykkede samarbeidsbestrebelsene endte i stedet med åpen strid mellom bedriftene, og fra slutten av 1970-tallet satset Jernverket målbevisst på å overta hele den norske armeringsjernproduksjon.		Både ledelsene og fagforeningene i de to store bedriftene forsøkte imidlertid forjeves å finne samarbeidsområder for framtida. De mislykkede samarbeidsbestrebelsene endte i stedet med åpen strid mellom bedriftene, og fra slutten av 1970-tallet satset Jernverket målbevisst på å overta hele den norske armeringsjernproduksjon.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2023 kl. 09:12
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Christiania Spigerverk 1937 Holland OB.Z01702.jpg\|Christiania Spigerverk, fabrikk- og kontorbygning. I forkant renner Akerselva.\|Fritz Holland (1937)}}		{{thumb\|Christiania Spigerverk 1937 Holland OB.Z01702.jpg\|Christiania Spigerverk, fabrikk- og kontorbygning. I forkant renner Akerselva.\|Fritz Holland (1937)}}
			{{thumb\|Akerskart 1938 Nydalen.jpg\|Kart med industrien i Nydalen med Christiania Spigerverk på midten.\|[[Oslo byarkiv]]\|1938}}
	'''[[Christiania Spigerverk]]''' ble anlagt i [[Nydalen (Oslo)\|Nydalen]] ved [[Christiania]] i [[1853]]. Industrigründeren [[Oluf Onsum]] kjøpte fallrettighetene til [[Lillo (Oslo)\|Lillo gård]]. Bedriften spesialiserte seg fra starten av på produksjon av spiker og andre jern- og stålartikler, og utviklet seg gjennom årene til å bli et av landets største industriselskaper.		'''[[Christiania Spigerverk]]''' ble anlagt i [[Nydalen (Oslo)\|Nydalen]] ved [[Christiania]] i [[1853]]. Industrigründeren [[Oluf Onsum]] kjøpte fallrettighetene til [[Lillo (Oslo)\|Lillo gård]]. Bedriften spesialiserte seg fra starten av på produksjon av spiker og andre jern- og stålartikler, og utviklet seg gjennom årene til å bli et av landets største industriselskaper.