Christiania tekniske skole - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Studenter */

2023-08-06T12:35:22Z

Studenter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. aug. 2023 kl. 12:35
Linje 90:		Linje 90:
	\| [[Carl Peter Conradi (1857–1930)\|Carl Peter Conradi]] \|\| 1876 \|\| ikke linjedelt \|\| dampskipskonstruktør		\| [[Carl Peter Conradi (1857–1930)\|Carl Peter Conradi]] \|\| 1876 \|\| ikke linjedelt \|\| dampskipskonstruktør
	\|-		\|-
	\| [[Harald Bjerke (1860–1926)\|Harald Bjerke]] \|\| 1877 \|\| ikke linjedelt \|\| gen.dir [[Norsk Hydro]] ~~1919–1926~~		\| [[Harald Bjerke (1860–1926)\|Harald Bjerke]] \|\| 1877 \|\| ikke linjedelt \|\| gen.dir [[Norsk Hydro]] 1918–1926
	\|-		\|-
	\| [[Christian Fürst]] \|\| 1879 \|\| bygning \|\| arkitekt		\| [[Christian Fürst]] \|\| 1879 \|\| bygning \|\| arkitekt

PaulVIF: /* Studenter */

2023-08-06T11:55:53Z

Studenter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. aug. 2023 kl. 11:55
Linje 90:		Linje 90:
	\| [[Carl Peter Conradi (1857–1930)\|Carl Peter Conradi]] \|\| 1876 \|\| ikke linjedelt \|\| dampskipskonstruktør		\| [[Carl Peter Conradi (1857–1930)\|Carl Peter Conradi]] \|\| 1876 \|\| ikke linjedelt \|\| dampskipskonstruktør
	\|-		\|-
	\| [[Harald Bjerke (~~1868–1926~~)\|Harald Bjerke]] \|\| 1877 \|\| ikke linjedelt \|\| gen.dir [[Norsk Hydro]] 1919–1926		\| [[Harald Bjerke (1860–1926)\|Harald Bjerke]] \|\| 1877 \|\| ikke linjedelt \|\| gen.dir [[Norsk Hydro]] 1919–1926
	\|-		\|-
	\| [[Christian Fürst]] \|\| 1879 \|\| bygning \|\| arkitekt		\| [[Christian Fürst]] \|\| 1879 \|\| bygning \|\| arkitekt

PaulVIF: /* Cort Adelers gate 1889-1994 */

2023-08-06T11:43:15Z

Cort Adelers gate 1889-1994

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. aug. 2023 kl. 11:43
Linje 57:		Linje 57:
	De tekniske skolene i Kristiania, Bergen og Trondheim ble fra opptaket i 1912 toårige, såkalte «mellomskoler», med en sterk linjedeling: Husbygging, Vei- vann- og brubygging (senere Anlegg), Maskinteknikk, Elektroteknikk og Teknisk kjemi. Fra 1924 ble Svakstrøm skilt ut som en egen linje.		De tekniske skolene i Kristiania, Bergen og Trondheim ble fra opptaket i 1912 toårige, såkalte «mellomskoler», med en sterk linjedeling: Husbygging, Vei- vann- og brubygging (senere Anlegg), Maskinteknikk, Elektroteknikk og Teknisk kjemi. Fra 1924 ble Svakstrøm skilt ut som en egen linje.

	Kristiania tekniske mellomskole var i realieten en helt ny skole som skulle gi elevene kompetanse til tekniske mellomstillinger, som bygg- og murmester, tekniske assistenter i offentlig forvaltning, byggeledere, tekniske tegnere, entreprenører, verks- og bedriftsmestere og som ledere av mindre, tekniske bedrifter. Det ble et krav om 2,5 års relevant ~~praaksis~~/læretid før opptak, og mange hadde i praksis fagbrev før de begynte på skolen. Skolen bygget på middelsskolens pensum i norsk, regning, matematikk og tegning, samt et fremmedspråk. De som ikke hadde middelskolen, fikk tilbud om et 6 måneders forkurs. Kravene medførte at elevmassen ble eldre, søkerne var gjerne rundt 23-24 år.		Kristiania tekniske mellomskole var i realieten en helt ny skole som skulle gi elevene kompetanse til tekniske mellomstillinger, som bygg- og murmester, tekniske assistenter i offentlig forvaltning, byggeledere, tekniske tegnere, entreprenører, verks- og bedriftsmestere og som ledere av mindre, tekniske bedrifter. Det ble et krav om 2,5 års relevant praksis/læretid før opptak, og mange hadde i praksis fagbrev før de begynte på skolen. Skolen bygget på middelsskolens pensum i norsk, regning, matematikk og tegning, samt et fremmedspråk. De som ikke hadde middelskolen, fikk tilbud om et 6 måneders forkurs. Kravene medførte at elevmassen ble eldre, søkerne var gjerne rundt 23-24 år.

	Skolebygningen ble i aprildagene 1940 rekvirert av [[Wehrmacht]] til bruk som kaserne, med frigitt til skolebruk igjen 23. mai 1941.		Skolebygningen ble i aprildagene 1940 rekvirert av [[Wehrmacht]] til bruk som kaserne, med frigitt til skolebruk igjen 23. mai 1941.

PaulVIF: /* Studenter */

2023-08-06T11:32:40Z

Studenter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. aug. 2023 kl. 11:32
Linje 154:		Linje 154:
	\| [[Reidar Lund (1881–1959)\|Reidar Lund]] \|\| 1903 \|\| maskin \|\| overlærer v/skolen		\| [[Reidar Lund (1881–1959)\|Reidar Lund]] \|\| 1903 \|\| maskin \|\| overlærer v/skolen
	\|-		\|-
	\| [[Waldemar Hoff]] \|\| 1906 \|\| \|\| jernbaneingeniør, gen.dir.[[Norges Statsbaner\|NSB]]		\| [[Waldemar Hoff]] \|\| 1906 \|\| maskin \|\| jernbaneingeniør, gen.dir.[[Norges Statsbaner\|NSB]]
	\|-		\|-
	\| [[David Danielsen (1889–1911)\|David Danielsen]] \|\| 1908 \|\| maskin \|\| lokomotivprodusent		\| [[David Danielsen (1889–1911)\|David Danielsen]] \|\| 1908 \|\| maskin \|\| lokomotivprodusent

PaulVIF: /* Studenter */

2023-08-06T11:32:01Z

Studenter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. aug. 2023 kl. 11:32
Linje 156:		Linje 156:
	\| [[Waldemar Hoff]] \|\| 1906 \|\| \|\| jernbaneingeniør, gen.dir.[[Norges Statsbaner\|NSB]]		\| [[Waldemar Hoff]] \|\| 1906 \|\| \|\| jernbaneingeniør, gen.dir.[[Norges Statsbaner\|NSB]]
	\|-		\|-
	\| [[David Danielsen (1889–1911)\|David Danielsen]] \|\| 1908 \|\| \|\| lokomotivprodusent		\| [[David Danielsen (1889–1911)\|David Danielsen]] \|\| 1908 \|\| maskin \|\| lokomotivprodusent
	\|-		\|-
	\| [[Kristofer Lange]] \|\| 1909 \|\| bygning \|\| arkitekt		\| [[Kristofer Lange]] \|\| 1909 \|\| bygning \|\| arkitekt

PaulVIF: /* Studenter */

2023-08-06T11:30:50Z

Studenter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. aug. 2023 kl. 11:30
Linje 99:		Linje 99:
	\|-		\|-
	\| [[Halfdan Berle]] \|\| 1880 \|\| bygning \|\| arkitekt		\| [[Halfdan Berle]] \|\| 1880 \|\| bygning \|\| arkitekt
			\|-
			\| [[Ægidius Elling]] \|\| 1881 \|\| maskin \|\| gassturbinoppfinner
	\|-		\|-
	\| [[Einar Nissen]] \|\| 1887 \|\| maskin \|\| jernbaneingeniør		\| [[Einar Nissen]] \|\| 1887 \|\| maskin \|\| jernbaneingeniør

PaulVIF: /* Studenter */

2023-08-06T11:25:52Z

Studenter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. aug. 2023 kl. 11:25
Linje 87:		Linje 87:
	\|-		\|-
	\| [[Johan Gmeiner]] \|\| 1876 \|\| ikke linjedelt \|\| bryggerimester og hvalfangstreder		\| [[Johan Gmeiner]] \|\| 1876 \|\| ikke linjedelt \|\| bryggerimester og hvalfangstreder
			\|-
			\| [[Carl Peter Conradi (1857–1930)\|Carl Peter Conradi]] \|\| 1876 \|\| ikke linjedelt \|\| dampskipskonstruktør
			\|-
			\| [[Harald Bjerke (1868–1926)\|Harald Bjerke]] \|\| 1877 \|\| ikke linjedelt \|\| gen.dir [[Norsk Hydro]] 1919–1926
	\|-		\|-
	\| [[Christian Fürst]] \|\| 1879 \|\| bygning \|\| arkitekt		\| [[Christian Fürst]] \|\| 1879 \|\| bygning \|\| arkitekt

PaulVIF på 6. aug. 2023 kl. 11:18

2023-08-06T11:18:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. aug. 2023 kl. 11:18
Linje 30:		Linje 30:
	Skolens første leder var [[Ernst Anton Henrik Sinding (1839–1924)\|Ernst Anton Henrik Sinding]], som ledet skolen fra dens opprettelse til [[1915]]. Sinding hadde tidligere vært lærer ved [[Nissens latin- og realskole]] og [[Aars og Voss skole]].<ref name="arc!">[http://www.artemisia.no/arc/historisk/oslo/bygninger/cort.adelers.gate.30.html Christiania tekniske skole, Cort Adelers gate 30] fra Artemisia</ref> Han ble hovedlærer i mekanikk og matematikk, og som skolens leder i dens første 42 år var han drivkraften bak skolens utvikling og stadig høyere faglige nivå.		Skolens første leder var [[Ernst Anton Henrik Sinding (1839–1924)\|Ernst Anton Henrik Sinding]], som ledet skolen fra dens opprettelse til [[1915]]. Sinding hadde tidligere vært lærer ved [[Nissens latin- og realskole]] og [[Aars og Voss skole]].<ref name="arc!">[http://www.artemisia.no/arc/historisk/oslo/bygninger/cort.adelers.gate.30.html Christiania tekniske skole, Cort Adelers gate 30] fra Artemisia</ref> Han ble hovedlærer i mekanikk og matematikk, og som skolens leder i dens første 42 år var han drivkraften bak skolens utvikling og stadig høyere faglige nivå.

	I august 1873 tok skolen opp sitt første kull, på 20 elever, året etter 21 elever og 25 de to følgende årene. Skolepengene var 24 speciedaler årlig, men det ble gitt søskenmoderasjon. Skolen hadde mange søkere helt fra begynnelsen. Skolen hadde meget stor søknadsmengde de første årene, men fikk en nedgang på slutten av 1870-årene på grunn av øknonomiske nedgangstider tok ikke dette seg opp igjen før på midten av 1880-åra.		I august 1873 tok skolen opp sitt første kull på en treårig utdanning, på 20 elever, året etter 21 elever og 25 de to følgende årene. Skolepengene var 24 speciedaler årlig, men det ble gitt søskenmoderasjon. Skolen hadde mange søkere helt fra begynnelsen. Skolen hadde meget stor søknadsmengde de første årene, men fikk en nedgang på slutten av 1870-årene på grunn av øknonomiske nedgangstider tok ikke dette seg opp igjen før på midten av 1880-åra.

	== Kristian IVs gate 1873-1889 ==		== Kristian IVs gate 1873-1889 ==

PaulVIF: /* De første årene */

2023-08-06T11:11:20Z

De første årene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. aug. 2023 kl. 11:11
Linje 30:		Linje 30:
	Skolens første leder var [[Ernst Anton Henrik Sinding (1839–1924)\|Ernst Anton Henrik Sinding]], som ledet skolen fra dens opprettelse til [[1915]]. Sinding hadde tidligere vært lærer ved [[Nissens latin- og realskole]] og [[Aars og Voss skole]].<ref name="arc!">[http://www.artemisia.no/arc/historisk/oslo/bygninger/cort.adelers.gate.30.html Christiania tekniske skole, Cort Adelers gate 30] fra Artemisia</ref> Han ble hovedlærer i mekanikk og matematikk, og som skolens leder i dens første 42 år var han drivkraften bak skolens utvikling og stadig høyere faglige nivå.		Skolens første leder var [[Ernst Anton Henrik Sinding (1839–1924)\|Ernst Anton Henrik Sinding]], som ledet skolen fra dens opprettelse til [[1915]]. Sinding hadde tidligere vært lærer ved [[Nissens latin- og realskole]] og [[Aars og Voss skole]].<ref name="arc!">[http://www.artemisia.no/arc/historisk/oslo/bygninger/cort.adelers.gate.30.html Christiania tekniske skole, Cort Adelers gate 30] fra Artemisia</ref> Han ble hovedlærer i mekanikk og matematikk, og som skolens leder i dens første 42 år var han drivkraften bak skolens utvikling og stadig høyere faglige nivå.

	I august 1873 tok skolen opp sitt første kull, på 20 elever. Skolepengene var 24 speciedaler årlig, men det ble gitt søskenmoderasjon. Skolen hadde mange søkere helt fra begynnelsen. Skolen hadde meget stor søknadsmengde de første årene, men fikk en nedgang på slutten av 1870-årene på grunn av øknonomiske nedgangstider tok ikke dette seg opp igjen før på midten av 1880-åra.		I august 1873 tok skolen opp sitt første kull, på 20 elever, året etter 21 elever og 25 de to følgende årene. Skolepengene var 24 speciedaler årlig, men det ble gitt søskenmoderasjon. Skolen hadde mange søkere helt fra begynnelsen. Skolen hadde meget stor søknadsmengde de første årene, men fikk en nedgang på slutten av 1870-årene på grunn av øknonomiske nedgangstider tok ikke dette seg opp igjen før på midten av 1880-åra.

	== Kristian IVs gate 1873-1889 ==		== Kristian IVs gate 1873-1889 ==

PaulVIF: /* Cort Adelers gate 1889-1994 */

2023-08-06T11:02:23Z

Cort Adelers gate 1889-1994

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. aug. 2023 kl. 11:02
Linje 45:		Linje 45:
	Skolen hadde vokst ut av lokalen i Kristian IVs gate, og en tomt for oppføring av en egen bygning var innkjøpt i [[Mariboes gate]] 20. Den ble imidlertid ansett som uhensiktsmessig, og ved makeskifte med kommunen i 1887 overtok skolen tomten i Cort Adelers gate 30 som tidligere hadde vært planlagt til en kirke.<ref name="RA">{{Kulturminne\|117575}}</ref>		Skolen hadde vokst ut av lokalen i Kristian IVs gate, og en tomt for oppføring av en egen bygning var innkjøpt i [[Mariboes gate]] 20. Den ble imidlertid ansett som uhensiktsmessig, og ved makeskifte med kommunen i 1887 overtok skolen tomten i Cort Adelers gate 30 som tidligere hadde vært planlagt til en kirke.<ref name="RA">{{Kulturminne\|117575}}</ref>

	Her ble en ny skolebygning i [[Nyrenessanse\|nyrenessanse]]<ref name="arc!" /> ble oppført i [[1889]], arkitekt var [[Jacob Wilhelm Nordan]] og sønnen [[Victor Nordan]].<ref name="byleks" /> Halvparten av øverste etasje var direktørbolig frem til 1897, men ble da omgjort til skolelokaler etter stor vekst i studenttallet.<ref name="RA" /> Sinding flyttet da til den nyoppførte gården i [[Camilla Colletts vei (Oslo)\|Camilla Colletts vei]] 5.<ref>{{folketelling\|pf01037045150766\|Ernst Anton Henrik Sinding\|1900\|Kristiania kjøpstad}}.</ref>		Her ble en ny skolebygning i [[Nyrenessanse\|nyrenessanse]] med en monumental, symmetrisk komponert fasade, hvor midtakse og flanker markeres av risalitter med hjørnekvadre<ref name="arc!" /> ble oppført i [[1889]], arkitekt var [[Jacob Wilhelm Nordan]] og sønnen [[Victor Nordan]].<ref name="byleks" /> Halvparten av øverste etasje var direktørbolig frem til 1897, men ble da omgjort til skolelokaler etter stor vekst i studenttallet.<ref name="RA" /> Sinding flyttet da til den nyoppførte gården i [[Camilla Colletts vei (Oslo)\|Camilla Colletts vei]] 5.<ref>{{folketelling\|pf01037045150766\|Ernst Anton Henrik Sinding\|1900\|Kristiania kjøpstad}}.</ref>

	Dette var en stort løft for skolen som kom med en ny skoleplan i 1891, med fagdeling allerede fra 3. skoleår og med en ny kjemilinje. Også kapasiteten ble økt, med parallellklasser. Søkernes bakgrunn ble stadig bedre, mange hadde eksamen fra den nye reallinjen fra gymnaset og konkurransen for å komme inn ble stadig skarpere. Men selvom det faglige nivået stadig ble høyere, måtte de som ville ga full ingeniørutdannelse ta et til to år ved en utenlandsk utdannelsesinstitusjon.<ref name=jubskrift />		Dette var en stort løft for skolen som kom med en ny skoleplan i 1891, med fagdeling allerede fra 3. skoleår og med en ny kjemilinje. Også kapasiteten ble økt, med parallellklasser. Søkernes bakgrunn ble stadig bedre, mange hadde eksamen fra den nye reallinjen fra gymnaset og konkurransen for å komme inn ble stadig skarpere. Men selvom det faglige nivået stadig ble høyere, måtte de som ville ga full ingeniørutdannelse ta et til to år ved en utenlandsk utdannelsesinstitusjon.<ref name=jubskrift />