Christiania tukthus - Sideversjonshistorikk

Kallrustad på 8. mai 2023 kl. 09:08

2023-05-08T09:08:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 09:08
Linje 3:		Linje 3:
	{{thumb\|Kristiania, Oslo - Riksantikvaren-T001 04 0175.jpg\|Tukthusets fasade mot Storgata.\|Ukjent / Riksantikvaren\|1911}}		{{thumb\|Kristiania, Oslo - Riksantikvaren-T001 04 0175.jpg\|Tukthusets fasade mot Storgata.\|Ukjent / Riksantikvaren\|1911}}
	{{thumb\|101 Storgaten, Kristiania - no-nb digifoto 20151204 00245 bldsa PK01343.jpg\|[[Storgata (Oslo)\|Storgata]] sett mot [[Oslo domkirke]] i bakgrunnen, tukthuset til høyre. Hjørnet til [[Brugata (Oslo)\|Brugata]] til venstre.\|[[Nasjonalbiblioteket]]}}		{{thumb\|101 Storgaten, Kristiania - no-nb digifoto 20151204 00245 bldsa PK01343.jpg\|[[Storgata (Oslo)\|Storgata]] sett mot [[Oslo domkirke]] i bakgrunnen, tukthuset til høyre. Hjørnet til [[Brugata (Oslo)\|Brugata]] til venstre.\|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
	<onlyinclude>'''[[Christiania tukthus]]''', opprinnelig ''Tugt- og Manufacturhuset'', senere ''Christiania Tugthus'' og ''Landsfængsel for kvinder'', var et [[tukthus]] som ble reist i [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] i [[~~Oslo~~]] [[1737]]–[[1740]] med [[Gabriel Bätzman]] som arkitekt og åpnet i [[1741]] som en arbeids- og forbedringsanstalt. Den fikk raskt preg av å være en straffeanstalt, og ble brukt som et [[fengsel]], først uoffisielt og etter hvert		<onlyinclude>'''[[Christiania tukthus]]''', opprinnelig ''Tugt- og Manufacturhuset'', senere ''Christiania Tugthus'' og ''Landsfængsel for kvinder'', var et [[tukthus]] som ble reist i [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] i [[Christiania]] [[1737]]–[[1740]] med [[Gabriel Bätzman]] som arkitekt og åpnet i [[1741]] som en arbeids- og forbedringsanstalt. Den fikk raskt preg av å være en straffeanstalt, og ble brukt som et [[fengsel]], først uoffisielt og etter hvert som vanligste soningssted for kvinner og som et alternativ til [[Akershus landsfengsel\|Akershus festnings slaveri]] for menn. Fra [[1813]] fungerte tukthuset utelukkende som fengsel. Det ble nedlagt i [[1930-åra]], og hovedbygningen ble revet i [[1938]].
	som vanligste soningssted for kvinner og som et alternativ til [[Akershus landsfengsel\|Akershus festnings slaveri]] for menn. Fra [[1813]] fungerte tukthuset utelukkende som fengsel. Det ble nedlagt i [[1930-åra]], og hovedbygningen ble revet i [[1938]].
	</onlyinclude>		</onlyinclude>

Kallrustad: Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

2023-05-08T08:40:49Z

Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 08:40
Linje 3:		Linje 3:
	{{thumb\|Kristiania, Oslo - Riksantikvaren-T001 04 0175.jpg\|Tukthusets fasade mot Storgata.\|Ukjent / Riksantikvaren\|1911}}		{{thumb\|Kristiania, Oslo - Riksantikvaren-T001 04 0175.jpg\|Tukthusets fasade mot Storgata.\|Ukjent / Riksantikvaren\|1911}}
	{{thumb\|101 Storgaten, Kristiania - no-nb digifoto 20151204 00245 bldsa PK01343.jpg\|[[Storgata (Oslo)\|Storgata]] sett mot [[Oslo domkirke]] i bakgrunnen, tukthuset til høyre. Hjørnet til [[Brugata (Oslo)\|Brugata]] til venstre.\|[[Nasjonalbiblioteket]]}}		{{thumb\|101 Storgaten, Kristiania - no-nb digifoto 20151204 00245 bldsa PK01343.jpg\|[[Storgata (Oslo)\|Storgata]] sett mot [[Oslo domkirke]] i bakgrunnen, tukthuset til høyre. Hjørnet til [[Brugata (Oslo)\|Brugata]] til venstre.\|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
	<onlyinclude>'''[[Christiania tukthus]]''', opprinnelig ''Tugt- og Manufacturhuset'', senere ''Christiania Tugthus'' og ''Landsfængsel for kvinder'', var et [[tukthus]] som ble reist i [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] i [[Oslo]] [[1737]]–[[1740]] med [[Gabriel Bätzman]] som arkitekt og åpnet i [[1741]] som en arbeids- og forbedringsanstalt. Den fikk raskt preg av å være en straffeanstalt, og ble brukt som et [[fengsel]], først uoffisielt og ~~etterhvert~~ som vanligste soningssted for kvinner og som et alternativ til [[Akershus landsfengsel\|Akershus festnings slaveri]] for menn. Fra [[1813]] fungerte tukthuset utelukkende som fengsel. Det ble nedlagt i [[1930-åra]], og hovedbygningen ble revet i [[1938]].		<onlyinclude>'''[[Christiania tukthus]]''', opprinnelig ''Tugt- og Manufacturhuset'', senere ''Christiania Tugthus'' og ''Landsfængsel for kvinder'', var et [[tukthus]] som ble reist i [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] i [[Oslo]] [[1737]]–[[1740]] med [[Gabriel Bätzman]] som arkitekt og åpnet i [[1741]] som en arbeids- og forbedringsanstalt. Den fikk raskt preg av å være en straffeanstalt, og ble brukt som et [[fengsel]], først uoffisielt og etter hvert
			som vanligste soningssted for kvinner og som et alternativ til [[Akershus landsfengsel\|Akershus festnings slaveri]] for menn. Fra [[1813]] fungerte tukthuset utelukkende som fengsel. Det ble nedlagt i [[1930-åra]], og hovedbygningen ble revet i [[1938]].
	</onlyinclude>		</onlyinclude>

Linje 32:		Linje 33:
	Bak hovedbygningen lå en stor bygning i [[bindingsverk]], der flere av verkstedene var samlet.		Bak hovedbygningen lå en stor bygning i [[bindingsverk]], der flere av verkstedene var samlet.

	Rundt hele anlegget lå en ringmur, som omkranset et område på omkring 17,9 dekar. Det var altså et betydelig område som tilhørte tukthuset. Innenfor denne muren ble det ~~etterhvert~~ oppført flere nye bygninger. Rundt 1830 kom stadskonduktør [[Chr. H. Grosch]] inn som arkitekt, og fikk oppført et nytt fargeri og andre bygninger. Som tidligere la man vekt på å sette opp vakre bygninger. Det ble så i [[1844]] og [[1846]] oppført to fangebygninger, hver på fire etasjer. I [[1869]] ble disse sammenføyd, og den nye enheten fikk navnet Cellebygningen.		Rundt hele anlegget lå en ringmur, som omkranset et område på omkring 17,9 dekar. Det var altså et betydelig område som tilhørte tukthuset. Innenfor denne muren ble det etter hvert
			oppført flere nye bygninger. Rundt 1830 kom stadskonduktør [[Chr. H. Grosch]] inn som arkitekt, og fikk oppført et nytt fargeri og andre bygninger. Som tidligere la man vekt på å sette opp vakre bygninger. Det ble så i [[1844]] og [[1846]] oppført to fangebygninger, hver på fire etasjer. I [[1869]] ble disse sammenføyd, og den nye enheten fikk navnet Cellebygningen.

	{{thumb\|Youngs gate Tukthusmuren 1.JPG\|En del av ringmuren som står igjen i [[Youngs gate]].\|Chris Nyborg (2013)}}		{{thumb\|Youngs gate Tukthusmuren 1.JPG\|En del av ringmuren som står igjen i [[Youngs gate]].\|Chris Nyborg (2013)}}
Linje 47:		Linje 49:
	Barn kunne i begynnelsen bli plassert i tukthuset. Dette gjaldt fattige barn som var gjenstridige og motvillige. Det var også en del barn av borgerskapet som havnet der, for mot betaling kunne borgere plassere uoppdragne barn der. En del gjorde det, åpenbart uten noen forståelse for hvilke konsekvenser det kunne få at barna ble plassert sammen det andre klientellet i tukthuset. Barn og voksne gikk om hverandre der, og som oppdragelsesanstalt må stedet ha vært helt uegnet.		Barn kunne i begynnelsen bli plassert i tukthuset. Dette gjaldt fattige barn som var gjenstridige og motvillige. Det var også en del barn av borgerskapet som havnet der, for mot betaling kunne borgere plassere uoppdragne barn der. En del gjorde det, åpenbart uten noen forståelse for hvilke konsekvenser det kunne få at barna ble plassert sammen det andre klientellet i tukthuset. Barn og voksne gikk om hverandre der, og som oppdragelsesanstalt må stedet ha vært helt uegnet.

	I første omgang, i desember 1741, ble det tatt inn 30 personer. Men allerde i [[1744]] var man opp i 200, og ~~etterhvert~~ vokste antallet til over 300. Det var da overfylt, men det tok lang tid før man gjorde noe med dette ut over interne omrokkeringer av plassen. Senere skulle antallet vokse mer, men det ble også oppført flere bygninger. I [[folketellinga 1865]] er det angitt 444 mennesker, antagelig inkludert noen ansatte, på tukthuset<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/bosted_by/gf01038027007420 Folketelling 1865 for Christiania, Storgaden (Tugthuset)]</ref>. I [[1920]], da tukthuset omtales som ''Landsfængsel og arbeidshus for kvinder'', har antallet gått ned til 119 inkludert noen få ansatte<ref>[http://da.digitalarkivet.no/ft/bosted_by/gf01036392232467 Folketelling 1920 for Kristiania kjøpstad, Storgate 33]</ref>.		I første omgang, i desember 1741, ble det tatt inn 30 personer. Men allerde i [[1744]] var man opp i 200, og etter hvert
			vokste antallet til over 300. Det var da overfylt, men det tok lang tid før man gjorde noe med dette ut over interne omrokkeringer av plassen. Senere skulle antallet vokse mer, men det ble også oppført flere bygninger. I [[folketellinga 1865]] er det angitt 444 mennesker, antagelig inkludert noen ansatte, på tukthuset<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/bosted_by/gf01038027007420 Folketelling 1865 for Christiania, Storgaden (Tugthuset)]</ref>. I [[1920]], da tukthuset omtales som ''Landsfængsel og arbeidshus for kvinder'', har antallet gått ned til 119 inkludert noen få ansatte<ref>[http://da.digitalarkivet.no/ft/bosted_by/gf01036392232467 Folketelling 1920 for Kristiania kjøpstad, Storgate 33]</ref>.

	Arbeidet som skulle utføres var i stor grad utvalgt av kommersielle hensyn. Man ønsket at tukthuset skulle være selvfinansiert og til og med gi et overskudd. Byggingen og innredningen av verksteder ble delvis finansiert gjennom et interessentskap, der man mot en investering senere kunne hente ut fortjeneste. Her skiller tukthuset seg noe fra mange andre slike institusjoner, da det har vært vanlig med nokså meningsløst arbeid; det er hvor hardt arbeidet er som betyr noe, ikke hva man kan tjene på det. Problemet for tukthuset ser i stor grad ut til å ha vært at forhandlere i byen ikke ville ha produktene. For eksempel var de ikke interessert i tobakk eller tekstiler, men foretrakk importert vare. Selv nå man forsøkte å underby konkurrentene kraftig, og tilby gunstige kredittordninger, ville ikke kjøpmennene ta inn varene. Arbeidsdagene var lange, fra fem på morgenen til åtte om kvelden, vel nok med en times middagshvil, andakten sju på morgenen og to timers katekismeundervisning. På natten var de innsatte innelåst.		Arbeidet som skulle utføres var i stor grad utvalgt av kommersielle hensyn. Man ønsket at tukthuset skulle være selvfinansiert og til og med gi et overskudd. Byggingen og innredningen av verksteder ble delvis finansiert gjennom et interessentskap, der man mot en investering senere kunne hente ut fortjeneste. Her skiller tukthuset seg noe fra mange andre slike institusjoner, da det har vært vanlig med nokså meningsløst arbeid; det er hvor hardt arbeidet er som betyr noe, ikke hva man kan tjene på det. Problemet for tukthuset ser i stor grad ut til å ha vært at forhandlere i byen ikke ville ha produktene. For eksempel var de ikke interessert i tobakk eller tekstiler, men foretrakk importert vare. Selv nå man forsøkte å underby konkurrentene kraftig, og tilby gunstige kredittordninger, ville ikke kjøpmennene ta inn varene. Arbeidsdagene var lange, fra fem på morgenen til åtte om kvelden, vel nok med en times middagshvil, andakten sju på morgenen og to timers katekismeundervisning. På natten var de innsatte innelåst.

PaulVIF på 29. nov. 2022 kl. 14:42

2022-11-29T14:42:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. nov. 2022 kl. 14:42
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Tugthuset, Kristiania, 1900 - Severin Worm-Petersen.jpg\|Tukthuset, Storgata 33.\|[[Severin Worm-Petersen]]\|1900}}		{{thumb\|Tugthuset, Kristiania, 1900 - Severin Worm-Petersen.jpg\|Tukthuset, Storgata 33.\|[[Severin Worm-Petersen]]\|1900}}
	<onlyinclude>{{thumb\|Tukthuset i Storgata 33 OB.F01167.jpg\|Tukthuset ~~ca. 1910~~.\|[[Olaf Martin Peder Væring]]}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Tukthuset i Storgata 33 OB.F01167.jpg\|Tukthuset med gårdsplassen.\|[[Olaf Martin Peder Væring]]\|ca 1910}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Kristiania, Oslo - Riksantikvaren-T001 04 0175.jpg\|Tukthusets fasade mot Storgata.\|Ukjent / Riksantikvaren\|1911}}		{{thumb\|Kristiania, Oslo - Riksantikvaren-T001 04 0175.jpg\|Tukthusets fasade mot Storgata.\|Ukjent / Riksantikvaren\|1911}}
	{{thumb\|101 Storgaten, Kristiania - no-nb digifoto 20151204 00245 bldsa PK01343.jpg\|[[Storgata (Oslo)\|Storgata]] sett mot [[Oslo domkirke]] i bakgrunnen, tukthuset til høyre. Hjørnet til [[Brugata (Oslo)\|Brugata]] til venstre.\|[[Nasjonalbiblioteket]]}}		{{thumb\|101 Storgaten, Kristiania - no-nb digifoto 20151204 00245 bldsa PK01343.jpg\|[[Storgata (Oslo)\|Storgata]] sett mot [[Oslo domkirke]] i bakgrunnen, tukthuset til høyre. Hjørnet til [[Brugata (Oslo)\|Brugata]] til venstre.\|[[Nasjonalbiblioteket]]}}

Pwinther på 29. nov. 2022 kl. 14:34

2022-11-29T14:34:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. nov. 2022 kl. 14:34
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Tugthuset, Kristiania, 1900 - Severin Worm-Petersen.jpg\|Tukthuset, Storgata 33.\|[[Severin Worm-Petersen]]\|1900}}
	<onlyinclude>{{thumb\|Tukthuset i Storgata 33 OB.F01167.jpg\|Tukthuset ca. 1910.\|[[Olaf Martin Peder Væring]]}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Tukthuset i Storgata 33 OB.F01167.jpg\|Tukthuset ca. 1910.\|[[Olaf Martin Peder Væring]]}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Kristiania, Oslo - Riksantikvaren-T001 04 0175.jpg\|Tukthusets fasade mot Storgata.\|Ukjent / Riksantikvaren\|1911}}		{{thumb\|Kristiania, Oslo - Riksantikvaren-T001 04 0175.jpg\|Tukthusets fasade mot Storgata.\|Ukjent / Riksantikvaren\|1911}}

PaulVIF på 7. des. 2020 kl. 14:19

2020-12-07T14:19:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. des. 2020 kl. 14:19
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb\|Kristiania, Oslo - Riksantikvaren-T001 04 0175.jpg\|Tukthusets fasade mot Storgata.\|Ukjent / Riksantikvaren\|1911}}		{{thumb\|Kristiania, Oslo - Riksantikvaren-T001 04 0175.jpg\|Tukthusets fasade mot Storgata.\|Ukjent / Riksantikvaren\|1911}}
	{{thumb\|101 Storgaten, Kristiania - no-nb digifoto 20151204 00245 bldsa PK01343.jpg\|[[Storgata (Oslo)\|Storgata]] sett mot [[Oslo domkirke]] i bakgrunnen, tukthuset til høyre. Hjørnet til [[Brugata (Oslo)\|Brugata]] til venstre.\|[[Nasjonalbiblioteket]]}}		{{thumb\|101 Storgaten, Kristiania - no-nb digifoto 20151204 00245 bldsa PK01343.jpg\|[[Storgata (Oslo)\|Storgata]] sett mot [[Oslo domkirke]] i bakgrunnen, tukthuset til høyre. Hjørnet til [[Brugata (Oslo)\|Brugata]] til venstre.\|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
	<onlyinclude>'''[[Christiania tukthus]]''', opprinnelig ''Tugt- og Manufacturhuset'', senere ''Christiania Tugthus'' og ''Landsfængsel for kvinder'', ble reist i [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] i [[Oslo]] [[1737]]–[[1740]] med [[Gabriel Bätzman]] som arkitekt og åpnet i [[1741]] som en arbeids- og forbedringsanstalt. Den fikk raskt preg av å være en straffeanstalt, og ble brukt som et [[fengsel]], først uoffisielt og etterhvert som vanligste soningssted for kvinner og som et alternativ til [[Akershus landsfengsel\|Akershus festnings slaveri]] for menn. Fra [[1813]] fungerte tukthuset utelukkende som fengsel. Det ble nedlagt i [[1930-åra]], og hovedbygningen ble revet i [[1938]].		<onlyinclude>'''[[Christiania tukthus]]''', opprinnelig ''Tugt- og Manufacturhuset'', senere ''Christiania Tugthus'' og ''Landsfængsel for kvinder'', var et [[tukthus]] som ble reist i [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] i [[Oslo]] [[1737]]–[[1740]] med [[Gabriel Bätzman]] som arkitekt og åpnet i [[1741]] som en arbeids- og forbedringsanstalt. Den fikk raskt preg av å være en straffeanstalt, og ble brukt som et [[fengsel]], først uoffisielt og etterhvert som vanligste soningssted for kvinner og som et alternativ til [[Akershus landsfengsel\|Akershus festnings slaveri]] for menn. Fra [[1813]] fungerte tukthuset utelukkende som fengsel. Det ble nedlagt i [[1930-åra]], og hovedbygningen ble revet i [[1938]].
	</onlyinclude>		</onlyinclude>

PaulVIF på 22. jun. 2020 kl. 13:20

2020-06-22T13:20:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jun. 2020 kl. 13:20
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Tukthuset i Storgata 33 OB.F01167.jpg\|Tukthuset ca. 1910.\|[[Olaf Martin Peder Væring]]}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Tukthuset i Storgata 33 OB.F01167.jpg\|Tukthuset ca. 1910.\|[[Olaf Martin Peder Væring]]}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Kristiania, Oslo - Riksantikvaren-T001 04 0175.jpg\|Tukthusets fasade mot Storgata.\|Ukjent / Riksantikvaren\|1911}}		{{thumb\|Kristiania, Oslo - Riksantikvaren-T001 04 0175.jpg\|Tukthusets fasade mot Storgata.\|Ukjent / Riksantikvaren\|1911}}
			{{thumb\|101 Storgaten, Kristiania - no-nb digifoto 20151204 00245 bldsa PK01343.jpg\|[[Storgata (Oslo)\|Storgata]] sett mot [[Oslo domkirke]] i bakgrunnen, tukthuset til høyre. Hjørnet til [[Brugata (Oslo)\|Brugata]] til venstre.\|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
	<onlyinclude>'''[[Christiania tukthus]]''', opprinnelig ''Tugt- og Manufacturhuset'', senere ''Christiania Tugthus'' og ''Landsfængsel for kvinder'', ble reist i [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] i [[Oslo]] [[1737]]–[[1740]] med [[Gabriel Bätzman]] som arkitekt og åpnet i [[1741]] som en arbeids- og forbedringsanstalt. Den fikk raskt preg av å være en straffeanstalt, og ble brukt som et [[fengsel]], først uoffisielt og etterhvert som vanligste soningssted for kvinner og som et alternativ til [[Akershus landsfengsel\|Akershus festnings slaveri]] for menn. Fra [[1813]] fungerte tukthuset utelukkende som fengsel. Det ble nedlagt i [[1930-åra]], og hovedbygningen ble revet i [[1938]].		<onlyinclude>'''[[Christiania tukthus]]''', opprinnelig ''Tugt- og Manufacturhuset'', senere ''Christiania Tugthus'' og ''Landsfængsel for kvinder'', ble reist i [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] i [[Oslo]] [[1737]]–[[1740]] med [[Gabriel Bätzman]] som arkitekt og åpnet i [[1741]] som en arbeids- og forbedringsanstalt. Den fikk raskt preg av å være en straffeanstalt, og ble brukt som et [[fengsel]], først uoffisielt og etterhvert som vanligste soningssted for kvinner og som et alternativ til [[Akershus landsfengsel\|Akershus festnings slaveri]] for menn. Fra [[1813]] fungerte tukthuset utelukkende som fengsel. Det ble nedlagt i [[1930-åra]], og hovedbygningen ble revet i [[1938]].
	</onlyinclude>		</onlyinclude>

PaulVIF: /* Bygningene */

2020-03-22T13:33:19Z

Bygningene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mar. 2020 kl. 13:33
Linje 22:		Linje 22:
	Tukthuset lå i [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] 33. Dette var utenfor den egentlige Christiania by, kjøpmannsdistriktet, men innenfor et område der Christiania hadde jurisdiksjon.		Tukthuset lå i [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] 33. Dette var utenfor den egentlige Christiania by, kjøpmannsdistriktet, men innenfor et område der Christiania hadde jurisdiksjon.

	Hovedbygningen til tukthuset ble tegnet av [[Gabriel Bätzman]], og var den største og mest prangende bygningen i [[barokk]]stil i Christiania. Den hadde to sidefløyer langs en gårdsplass. I disse var det [[svalgang]]er, som bidro til et monumentalt preg. [[Karl Johan]] skal ha trodd at tukthuset var hans embetsbolig da ha besøkte Christiania i [[1814]], fordi han oppfattet det som byens flotteste bygning.</onlyinclude>		Hovedbygningen til tukthuset ble tegnet av [[Gabriel Bätzman]], og var den største og mest prangende bygningen i [[barokk]]stil i Christiania. Den hadde to sidefløyer langs en gårdsplass. I disse var det [[svalgang]]er, som bidro til et monumentalt preg. Opprinnelig hadde midtgavlen ut mot [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] en svungen utforming av tysk/nederlandsk type, men denne ble imidlertid tatt ned allerede i 1745.

			[[Karl Johan]] skal ha trodd at tukthuset var hans embetsbolig da ha besøkte Christiania i [[1814]], fordi han oppfattet det som byens flotteste bygning.</onlyinclude>

	[[Tukthuskirken (Oslo)\|Tukthuskirken]] lå i hovedbygningen, og hadde svært forseggjort dekor. I [[1790-åra]] ble den pusset opp med flotte gallerier og kirkebenker, og det var altertavle ogp prekestol i renessansestil. Kirken hadde noen benker til over, som kunne leies av borgerskapet.		[[Tukthuskirken (Oslo)\|Tukthuskirken]] lå i hovedbygningen, og hadde svært forseggjort dekor. I [[1790-åra]] ble den pusset opp med flotte gallerier og kirkebenker, og det var altertavle ogp prekestol i renessansestil. Kirken hadde noen benker til over, som kunne leies av borgerskapet.

PaulVIF: /* Bygningene */

2020-03-22T13:30:32Z

Bygningene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mar. 2020 kl. 13:30
Linje 22:		Linje 22:
	Tukthuset lå i [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] 33. Dette var utenfor den egentlige Christiania by, kjøpmannsdistriktet, men innenfor et område der Christiania hadde jurisdiksjon.		Tukthuset lå i [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] 33. Dette var utenfor den egentlige Christiania by, kjøpmannsdistriktet, men innenfor et område der Christiania hadde jurisdiksjon.

	Hovedbygningen til tukthuset ble tegnet av [[Gabriel ~~Bentzman~~]], og var den største og mest prangende bygningen i [[barokk]]stil i Christiania. Den hadde to sidefløyer langs en gårdsplass. I disse var det [[svalgang]]er, som bidro til et monumentalt preg. [[Karl Johan]] skal ha trodd at tukthuset var hans embetsbolig da ha besøkte Christiania i [[1814]], fordi han oppfattet det som byens flotteste bygning.</onlyinclude>		Hovedbygningen til tukthuset ble tegnet av [[Gabriel Bätzman]], og var den største og mest prangende bygningen i [[barokk]]stil i Christiania. Den hadde to sidefløyer langs en gårdsplass. I disse var det [[svalgang]]er, som bidro til et monumentalt preg. [[Karl Johan]] skal ha trodd at tukthuset var hans embetsbolig da ha besøkte Christiania i [[1814]], fordi han oppfattet det som byens flotteste bygning.</onlyinclude>

	[[Tukthuskirken (Oslo)\|Tukthuskirken]] lå i hovedbygningen, og hadde svært forseggjort dekor. I [[1790-åra]] ble den pusset opp med flotte gallerier og kirkebenker, og det var altertavle ogp prekestol i renessansestil. Kirken hadde noen benker til over, som kunne leies av borgerskapet.		[[Tukthuskirken (Oslo)\|Tukthuskirken]] lå i hovedbygningen, og hadde svært forseggjort dekor. I [[1790-åra]] ble den pusset opp med flotte gallerier og kirkebenker, og det var altertavle ogp prekestol i renessansestil. Kirken hadde noen benker til over, som kunne leies av borgerskapet.

PaulVIF på 22. mar. 2020 kl. 10:37

2020-03-22T10:37:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mar. 2020 kl. 10:37
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Tukthuset i Storgata 33 OB.F01167.jpg\|Tukthuset ca. 1910.\|[[Olaf Martin Peder Væring]]}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Tukthuset i Storgata 33 OB.F01167.jpg\|Tukthuset ca. 1910.\|[[Olaf Martin Peder Væring]]}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Kristiania, Oslo - Riksantikvaren-T001 04 0175.jpg\|Tukthusets fasade mot Storgata.\|Ukjent / Riksantikvaren\|1911}}		{{thumb\|Kristiania, Oslo - Riksantikvaren-T001 04 0175.jpg\|Tukthusets fasade mot Storgata.\|Ukjent / Riksantikvaren\|1911}}
	<onlyinclude>'''[[Christiania tukthus]]''', opprinnelig ''Tugt- og Manufacturhuset'', senere ''Christiania Tugthus'' og ''Landsfængsel for kvinder'', ble reist i [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] i [[Oslo]] [[1737]]–[[1740]] med ~~arkitekt~~ [[Gabriel Bätzman]] og åpnet i [[1741]] som en arbeids- og forbedringsanstalt. Den fikk raskt preg av å være en straffeanstalt, og ble brukt som et [[fengsel]], først uoffisielt og etterhvert som vanligste soningssted for kvinner og som et alternativ til [[Akershus landsfengsel\|Akershus festnings slaveri]] for menn. Fra [[1813]] fungerte tukthuset utelukkende som fengsel. Det ble nedlagt i [[1930-åra]], og hovedbygningen ble revet i [[1938]].		<onlyinclude>'''[[Christiania tukthus]]''', opprinnelig ''Tugt- og Manufacturhuset'', senere ''Christiania Tugthus'' og ''Landsfængsel for kvinder'', ble reist i [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] i [[Oslo]] [[1737]]–[[1740]] med [[Gabriel Bätzman]] som arkitekt og åpnet i [[1741]] som en arbeids- og forbedringsanstalt. Den fikk raskt preg av å være en straffeanstalt, og ble brukt som et [[fengsel]], først uoffisielt og etterhvert som vanligste soningssted for kvinner og som et alternativ til [[Akershus landsfengsel\|Akershus festnings slaveri]] for menn. Fra [[1813]] fungerte tukthuset utelukkende som fengsel. Det ble nedlagt i [[1930-åra]], og hovedbygningen ble revet i [[1938]].
	</onlyinclude>		</onlyinclude>

PaulVIF på 21. mar. 2020 kl. 18:01

2020-03-21T18:01:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mar. 2020 kl. 18:01
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Tukthuset i Storgata 33 OB.F01167.jpg\|Tukthuset ca. 1910.\|[[Olaf Martin Peder Væring]]}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Tukthuset i Storgata 33 OB.F01167.jpg\|Tukthuset ca. 1910.\|[[Olaf Martin Peder Væring]]}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Kristiania, Oslo - Riksantikvaren-T001 04 0175.jpg\|Tukthusets fasade mot Storgata.\|Ukjent / Riksantikvaren\|1911}}		{{thumb\|Kristiania, Oslo - Riksantikvaren-T001 04 0175.jpg\|Tukthusets fasade mot Storgata.\|Ukjent / Riksantikvaren\|1911}}
	<onlyinclude>'''[[Christiania tukthus]]''', opprinnelig ''Tugt- og Manufacturhuset'', senere ''Christiania Tugthus'' og ''Landsfængsel for kvinder'', ble reist i [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] i [[Oslo]] [[1737]]–[[1740]] og åpnet i [[1741]] som en arbeids- og forbedringsanstalt. Den fikk raskt preg av å være en straffeanstalt, og ble brukt som et [[fengsel]], først uoffisielt og etterhvert som vanligste soningssted for kvinner og som et alternativ til [[Akershus landsfengsel\|Akershus festnings slaveri]] for menn. Fra [[1813]] fungerte tukthuset utelukkende som fengsel. Det ble nedlagt i [[1930-åra]], og hovedbygningen ble revet i [[1938]].		<onlyinclude>'''[[Christiania tukthus]]''', opprinnelig ''Tugt- og Manufacturhuset'', senere ''Christiania Tugthus'' og ''Landsfængsel for kvinder'', ble reist i [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] i [[Oslo]] [[1737]]–[[1740]] med arkitekt [[Gabriel Bätzman]] og åpnet i [[1741]] som en arbeids- og forbedringsanstalt. Den fikk raskt preg av å være en straffeanstalt, og ble brukt som et [[fengsel]], først uoffisielt og etterhvert som vanligste soningssted for kvinner og som et alternativ til [[Akershus landsfengsel\|Akershus festnings slaveri]] for menn. Fra [[1813]] fungerte tukthuset utelukkende som fengsel. Det ble nedlagt i [[1930-åra]], og hovedbygningen ble revet i [[1938]].
	</onlyinclude>		</onlyinclude>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 09:08
Linje 3:		Linje 3:
	{{thumb\|Kristiania, Oslo - Riksantikvaren-T001 04 0175.jpg\|Tukthusets fasade mot Storgata.\|Ukjent / Riksantikvaren\|1911}}		{{thumb\|Kristiania, Oslo - Riksantikvaren-T001 04 0175.jpg\|Tukthusets fasade mot Storgata.\|Ukjent / Riksantikvaren\|1911}}
	{{thumb\|101 Storgaten, Kristiania - no-nb digifoto 20151204 00245 bldsa PK01343.jpg\|[[Storgata (Oslo)\|Storgata]] sett mot [[Oslo domkirke]] i bakgrunnen, tukthuset til høyre. Hjørnet til [[Brugata (Oslo)\|Brugata]] til venstre.\|[[Nasjonalbiblioteket]]}}		{{thumb\|101 Storgaten, Kristiania - no-nb digifoto 20151204 00245 bldsa PK01343.jpg\|[[Storgata (Oslo)\|Storgata]] sett mot [[Oslo domkirke]] i bakgrunnen, tukthuset til høyre. Hjørnet til [[Brugata (Oslo)\|Brugata]] til venstre.\|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
	<onlyinclude>'''[[Christiania tukthus]]''', opprinnelig ''Tugt- og Manufacturhuset'', senere ''Christiania Tugthus'' og ''Landsfængsel for kvinder'', var et [[tukthus]] som ble reist i [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] i [[~~Oslo~~]] [[1737]]–[[1740]] med [[Gabriel Bätzman]] som arkitekt og åpnet i [[1741]] som en arbeids- og forbedringsanstalt. Den fikk raskt preg av å være en straffeanstalt, og ble brukt som et [[fengsel]], først uoffisielt og etter hvert		<onlyinclude>'''[[Christiania tukthus]]''', opprinnelig ''Tugt- og Manufacturhuset'', senere ''Christiania Tugthus'' og ''Landsfængsel for kvinder'', var et [[tukthus]] som ble reist i [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] i [[Christiania]] [[1737]]–[[1740]] med [[Gabriel Bätzman]] som arkitekt og åpnet i [[1741]] som en arbeids- og forbedringsanstalt. Den fikk raskt preg av å være en straffeanstalt, og ble brukt som et [[fengsel]], først uoffisielt og etter hvert som vanligste soningssted for kvinner og som et alternativ til [[Akershus landsfengsel\|Akershus festnings slaveri]] for menn. Fra [[1813]] fungerte tukthuset utelukkende som fengsel. Det ble nedlagt i [[1930-åra]], og hovedbygningen ble revet i [[1938]].
	som vanligste soningssted for kvinner og som et alternativ til [[Akershus landsfengsel\|Akershus festnings slaveri]] for menn. Fra [[1813]] fungerte tukthuset utelukkende som fengsel. Det ble nedlagt i [[1930-åra]], og hovedbygningen ble revet i [[1938]].
	</onlyinclude>		</onlyinclude>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. nov. 2022 kl. 14:42
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Tugthuset, Kristiania, 1900 - Severin Worm-Petersen.jpg\|Tukthuset, Storgata 33.\|[[Severin Worm-Petersen]]\|1900}}		{{thumb\|Tugthuset, Kristiania, 1900 - Severin Worm-Petersen.jpg\|Tukthuset, Storgata 33.\|[[Severin Worm-Petersen]]\|1900}}
	<onlyinclude>{{thumb\|Tukthuset i Storgata 33 OB.F01167.jpg\|Tukthuset ~~ca. 1910~~.\|[[Olaf Martin Peder Væring]]}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Tukthuset i Storgata 33 OB.F01167.jpg\|Tukthuset med gårdsplassen.\|[[Olaf Martin Peder Væring]]\|ca 1910}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Kristiania, Oslo - Riksantikvaren-T001 04 0175.jpg\|Tukthusets fasade mot Storgata.\|Ukjent / Riksantikvaren\|1911}}		{{thumb\|Kristiania, Oslo - Riksantikvaren-T001 04 0175.jpg\|Tukthusets fasade mot Storgata.\|Ukjent / Riksantikvaren\|1911}}
	{{thumb\|101 Storgaten, Kristiania - no-nb digifoto 20151204 00245 bldsa PK01343.jpg\|[[Storgata (Oslo)\|Storgata]] sett mot [[Oslo domkirke]] i bakgrunnen, tukthuset til høyre. Hjørnet til [[Brugata (Oslo)\|Brugata]] til venstre.\|[[Nasjonalbiblioteket]]}}		{{thumb\|101 Storgaten, Kristiania - no-nb digifoto 20151204 00245 bldsa PK01343.jpg\|[[Storgata (Oslo)\|Storgata]] sett mot [[Oslo domkirke]] i bakgrunnen, tukthuset til høyre. Hjørnet til [[Brugata (Oslo)\|Brugata]] til venstre.\|[[Nasjonalbiblioteket]]}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. nov. 2022 kl. 14:34
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Tugthuset, Kristiania, 1900 - Severin Worm-Petersen.jpg\|Tukthuset, Storgata 33.\|[[Severin Worm-Petersen]]\|1900}}
	<onlyinclude>{{thumb\|Tukthuset i Storgata 33 OB.F01167.jpg\|Tukthuset ca. 1910.\|[[Olaf Martin Peder Væring]]}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Tukthuset i Storgata 33 OB.F01167.jpg\|Tukthuset ca. 1910.\|[[Olaf Martin Peder Væring]]}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Kristiania, Oslo - Riksantikvaren-T001 04 0175.jpg\|Tukthusets fasade mot Storgata.\|Ukjent / Riksantikvaren\|1911}}		{{thumb\|Kristiania, Oslo - Riksantikvaren-T001 04 0175.jpg\|Tukthusets fasade mot Storgata.\|Ukjent / Riksantikvaren\|1911}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jun. 2020 kl. 13:20
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Tukthuset i Storgata 33 OB.F01167.jpg\|Tukthuset ca. 1910.\|[[Olaf Martin Peder Væring]]}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Tukthuset i Storgata 33 OB.F01167.jpg\|Tukthuset ca. 1910.\|[[Olaf Martin Peder Væring]]}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Kristiania, Oslo - Riksantikvaren-T001 04 0175.jpg\|Tukthusets fasade mot Storgata.\|Ukjent / Riksantikvaren\|1911}}		{{thumb\|Kristiania, Oslo - Riksantikvaren-T001 04 0175.jpg\|Tukthusets fasade mot Storgata.\|Ukjent / Riksantikvaren\|1911}}
			{{thumb\|101 Storgaten, Kristiania - no-nb digifoto 20151204 00245 bldsa PK01343.jpg\|[[Storgata (Oslo)\|Storgata]] sett mot [[Oslo domkirke]] i bakgrunnen, tukthuset til høyre. Hjørnet til [[Brugata (Oslo)\|Brugata]] til venstre.\|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
	<onlyinclude>'''[[Christiania tukthus]]''', opprinnelig ''Tugt- og Manufacturhuset'', senere ''Christiania Tugthus'' og ''Landsfængsel for kvinder'', ble reist i [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] i [[Oslo]] [[1737]]–[[1740]] med [[Gabriel Bätzman]] som arkitekt og åpnet i [[1741]] som en arbeids- og forbedringsanstalt. Den fikk raskt preg av å være en straffeanstalt, og ble brukt som et [[fengsel]], først uoffisielt og etterhvert som vanligste soningssted for kvinner og som et alternativ til [[Akershus landsfengsel\|Akershus festnings slaveri]] for menn. Fra [[1813]] fungerte tukthuset utelukkende som fengsel. Det ble nedlagt i [[1930-åra]], og hovedbygningen ble revet i [[1938]].		<onlyinclude>'''[[Christiania tukthus]]''', opprinnelig ''Tugt- og Manufacturhuset'', senere ''Christiania Tugthus'' og ''Landsfængsel for kvinder'', ble reist i [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] i [[Oslo]] [[1737]]–[[1740]] med [[Gabriel Bätzman]] som arkitekt og åpnet i [[1741]] som en arbeids- og forbedringsanstalt. Den fikk raskt preg av å være en straffeanstalt, og ble brukt som et [[fengsel]], først uoffisielt og etterhvert som vanligste soningssted for kvinner og som et alternativ til [[Akershus landsfengsel\|Akershus festnings slaveri]] for menn. Fra [[1813]] fungerte tukthuset utelukkende som fengsel. Det ble nedlagt i [[1930-åra]], og hovedbygningen ble revet i [[1938]].
	</onlyinclude>		</onlyinclude>