Christiansro - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 9. jan. 2021 kl. 11:53

2021-01-09T11:53:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2021 kl. 11:53
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Christiansro]]''' var en stor [[løkke]] på [[Bygdøy]] ved [[Kristiania]] fra 1833 til århundreskiftet. En del av [[Ingstadløkken]] ble i 1833 kjøpt av kjøpmann [[Christian Benneche]] (1790-1878), som drev en stor by- og bondehandel fra sin bolig i [[Grensen]], nabo til [[Christiania Gjestgiveri]]. Han kalte eiendommen «Christiansro», men hans kone sa at det alltid var så mange mennesker der at det heller fortjente navnet «Christiansuro». Den strakte seg fra [[Langvik]] til [[Villa Grande\|Grande]] og omfattet 352 mål.		'''[[Christiansro]]''' var en stor [[løkke]] på [[Bygdøy]] ved [[Kristiania]] fra 1833 til århundreskiftet. En del av [[Ingstadløkken]] ble i 1833 kjøpt av kjøpmann [[Christian Benneche]] (1790-1878), som drev en stor by- og bondehandel fra sin bolig i [[Grensen]], nabo til [[Christiania Gjestgiveri]]. Han kalte eiendommen «Christiansro», men hans kone sa at det alltid var så mange mennesker der at det heller fortjente navnet «Christiansuro». Den strakte seg fra [[Langvik løkke]] til [[Villa Grande\|Grande]] og omfattet 352 mål.
	I [[matrikkelen for 1838]] var [[Dronninghavn]] og Christiansro like store, på 440 mål hver, og de hadde hver en andel av [[Strømsborg (Bygdøy)\|Strømsborg]], som ble utskilt i 1845.		I [[matrikkelen for 1838]] var [[Dronninghavn]] og Christiansro like store, på 440 mål hver, og de hadde hver en andel av [[Strømsborg (Bygdøy)\|Strømsborg]], som ble utskilt i 1845.

	Benneche drev et stort [[gårdsbruk]] på Christiansro. Så ofte han mente at han kunne ta seg tid til det, ble hesten tatt ut av stallen. Så red han fra boligen og butikken i Grensen langs [[Frognerkilen]], der han kunne se Christiansro på den andre siden av vannet, rundt [[Skøyen}} og på gårdsveien til gården. På Christiansro snakket han med [[~~husmannen~~]] om driften. På gården bodde det i 1840 tre husmannsfamilier, i alt 16 voksne og 13 små barn.		Benneche drev et stort gårdsbruk på Christiansro. Så ofte han mente at han kunne ta seg tid til det, ble hesten tatt ut av stallen. Så red han fra boligen og butikken i Grensen langs [[Frognerkilen]], der han kunne se Christiansro på den andre siden av vannet, rundt [[Skøyen (Oslo)\|Skøyen]] og på gårdsveien til gården. På Christiansro snakket han med [[husmann]]en om driften. På gården bodde det i 1840 tre husmannsfamilier, i alt 16 voksne og 13 små barn.

	Denne løkken var i 1833 på 352 mål. Da den ble solgt til [[Hukselskapet]] i 1894 fra Christian Benneches dødsbo, var den på 293 mål. I mellomtiden ble det skilt ut syv [[parsell]]er fra Christiansro; Grande, [[Graahbakken]], [[Elisenlund]], [[Vikingheim]], [[Sjøtun]], Furubakken og Odden. Hovedhuset brant i 1889, etter Benneches død, men et nytt hus er bygd på grunnmuren, [[Huk aveny 18]]. Den ene portstuen ble revet, den andre står igjen modernisert og er Huk aveny 18a.		Denne løkken var i 1833 på 352 mål. Da den ble solgt til [[Hukselskapet]] i 1894 fra Christian Benneches dødsbo, var den på 293 mål. I mellomtiden ble det skilt ut syv [[parsell]]er fra Christiansro; Grande, [[Graahbakken]], [[Elisenlund]], [[Vikingheim]], [[Sjøtun]], Furubakken og Odden. Hovedhuset brant i 1889, etter Benneches død, men et nytt hus er bygd på grunnmuren, [[Huk aveny 18]]. Den ene portstuen ble revet, den andre står igjen modernisert og er Huk aveny 18a.
Linje 8:		Linje 8:
	Konsul [[Thorleif Schjelderup]] og svigerfaren, konditor [[Nicolai Caspary]], kjøpte i 1856 den sørvestre delen av Christiansro, som også omfattet [[Hukodden]]. De bygde en av Norges første sveitservillaer på løkken [[«Rütli»]]. Navnet «Rütli» skyldes Caspary-familiens sveitsiske opphav. Rütli var stedet der edsforbundet mellom de tre første kantoner ble stiftet.		Konsul [[Thorleif Schjelderup]] og svigerfaren, konditor [[Nicolai Caspary]], kjøpte i 1856 den sørvestre delen av Christiansro, som også omfattet [[Hukodden]]. De bygde en av Norges første sveitservillaer på løkken [[«Rütli»]]. Navnet «Rütli» skyldes Caspary-familiens sveitsiske opphav. Rütli var stedet der edsforbundet mellom de tre første kantoner ble stiftet.

	[[Mellbyedalen]] tilhørte fra 1876 grosserer [[Johan Sommerschield Øwre]] fra [[Molde]]. Han bodde i [[Magistratgården]] i [[Dronningens gate]], der han hadde [[fiskeforretning]]. Landstedet lå ytterst i dalen på odden mot Huk aveny, og huset sognet til Huk aveny. Eiendommen het «Framnæs», og ble utskilt fra Christiansro i 1876. Øwre kjøpte mesteparten av Mellbyedalen og parsellerte ut tomter.		[[Mellbyedalen (vei i Oslo)Mellbyedalen]] tilhørte fra 1876 grosserer [[Johan Sommerschield Øwre]] fra [[Molde]]. Han bodde i [[Magistratgården]] i [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]], der han hadde fiskeforretning. Landstedet lå ytterst i dalen på odden mot Huk aveny, og huset sognet til Huk aveny. Eiendommen het «Framnæs», og ble utskilt fra Christiansro i 1876. Øwre kjøpte mesteparten av Mellbyedalen og parsellerte ut tomter.

	==Kilde==		==Kilde==

PaulVIF på 9. jan. 2021 kl. 11:48

2021-01-09T11:48:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2021 kl. 11:48
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Christiansro]]''' var en stor [[løkke]] på [[Bygdøy]] ved [[Kristiania]] fra 1833 til århundreskiftet. En del av [[Ingstadløkken]] ble i 1833 kjøpt av kjøpmann [[Christian Benneche]] (1790-1878), som drev en stor by- og bondehandel fra sin bolig i [[Grensen]], nabo til [[Christiania Gjestgiveri]]. Han kalte eiendommen «Christiansro», men hans kone sa at det alltid var så mange mennesker der at det heller fortjente navnet «Christiansuro». Den strakte seg fra [[Langvik]] til [[Villa Grande\|Grande]] og omfattet 352 mål.		'''[[Christiansro]]''' var en stor [[løkke]] på [[Bygdøy]] ved [[Kristiania]] fra 1833 til århundreskiftet. En del av [[Ingstadløkken]] ble i 1833 kjøpt av kjøpmann [[Christian Benneche]] (1790-1878), som drev en stor by- og bondehandel fra sin bolig i [[Grensen]], nabo til [[Christiania Gjestgiveri]]. Han kalte eiendommen «Christiansro», men hans kone sa at det alltid var så mange mennesker der at det heller fortjente navnet «Christiansuro». Den strakte seg fra [[Langvik]] til [[Villa Grande\|Grande]] og omfattet 352 mål.
	I [[matrikkelen for 1838]] var [[Dronninghavn]] og Christiansro like store, på 440 mål hver, og de hadde hver en andel av [[Strømsborg]], som ble ~~atskilt~~ i 1845.		I [[matrikkelen for 1838]] var [[Dronninghavn]] og Christiansro like store, på 440 mål hver, og de hadde hver en andel av [[Strømsborg (Bygdøy)\|Strømsborg]], som ble utskilt i 1845.

	Benneche drev et stort [[gårdsbruk]] på Christiansro. Så ofte han mente at han kunne ta seg tid til det, ble hesten tatt ut av stallen. Så red han fra boligen og butikken i Grensen langs [[Frognerkilen]], der han kunne se Christiansro på den andre siden av vannet, rundt [[Skøyen}} og på gårdsveien til gården. På Christiansro snakket han med [[husmannen]] om driften. På gården bodde det i 1840 tre husmannsfamilier, i alt 16 voksne og 13 små barn.		Benneche drev et stort [[gårdsbruk]] på Christiansro. Så ofte han mente at han kunne ta seg tid til det, ble hesten tatt ut av stallen. Så red han fra boligen og butikken i Grensen langs [[Frognerkilen]], der han kunne se Christiansro på den andre siden av vannet, rundt [[Skøyen}} og på gårdsveien til gården. På Christiansro snakket han med [[husmannen]] om driften. På gården bodde det i 1840 tre husmannsfamilier, i alt 16 voksne og 13 små barn.

Kallrustad: kategorisert

2018-11-27T09:09:33Z

kategorisert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. nov. 2018 kl. 09:09
Linje 1:		Linje 1:
	'''Christiansro''' var en stor [[løkke]] på [[Bygdøy]] fra 1833 til århundreskiftet. En del av [[Ingstadløkken]] ble i 1833 kjøpt av kjøpmann [[Christian Benneche]] (1790-1878), som drev en stor by- og bondehandel fra sin bolig i [[Grensen]], nabo til [[Christiania Gjestgiveri]]. Han kalte eiendommen «Christiansro», men hans kone sa at det alltid var så mange mennesker der at det heller fortjente navnet «Christiansuro». Den strakte seg fra [[Langvik]] til [[Grande]] og omfattet 352 mål.		'''[[Christiansro]]''' var en stor [[løkke]] på [[Bygdøy]] ved [[Kristiania]] fra 1833 til århundreskiftet. En del av [[Ingstadløkken]] ble i 1833 kjøpt av kjøpmann [[Christian Benneche]] (1790-1878), som drev en stor by- og bondehandel fra sin bolig i [[Grensen]], nabo til [[Christiania Gjestgiveri]]. Han kalte eiendommen «Christiansro», men hans kone sa at det alltid var så mange mennesker der at det heller fortjente navnet «Christiansuro». Den strakte seg fra [[Langvik]] til [[Villa Grande\|Grande]] og omfattet 352 mål.
	I [[matrikkelen for 1838]] var [[Dronninghavn]] og Christiansro like store, på 440 mål hver, og de hadde hver en andel av [[Strømsborg]], som ble atskilt i 1845.		I [[matrikkelen for 1838]] var [[Dronninghavn]] og Christiansro like store, på 440 mål hver, og de hadde hver en andel av [[Strømsborg]], som ble atskilt i 1845.

	Benneche drev et stort [[gårdsbruk]] på Christiansro. Så ofte han mente at han kunne ta seg tid til det, ble hesten tatt ut av stallen. Så red han fra boligen og butikken i Grensen langs [[Frognerkilen]], der han kunne se Christiansro på den andre siden av vannet, rundt [[Skøyen}} og på gårdsveien til gården. På Christiansro snakket han med [[husmannen]] om driften. På gården bodde det i 1840 tre husmannsfamilier, i alt 16 voksne og 13 små barn. ~~Christiansro splittes~~		Benneche drev et stort [[gårdsbruk]] på Christiansro. Så ofte han mente at han kunne ta seg tid til det, ble hesten tatt ut av stallen. Så red han fra boligen og butikken i Grensen langs [[Frognerkilen]], der han kunne se Christiansro på den andre siden av vannet, rundt [[Skøyen}} og på gårdsveien til gården. På Christiansro snakket han med [[husmannen]] om driften. På gården bodde det i 1840 tre husmannsfamilier, i alt 16 voksne og 13 små barn.

	Denne løkken var i 1833 på 352 mål. Da den ble solgt til [[Hukselskapet]] i 1894 fra Christian Benneches dødsbo, var den på 293 mål. I mellomtiden ble det skilt ut syv [[parsell]]er fra Christiansro; [[Grande]], [[Graahbakken]], [[Elisenlund]], [[Vikingheim]], [[Sjøtun]], [[Furubakken]] og [[Odden]]. Hovedhuset brant i 1889, etter Benneches død, men et nytt hus er bygd på grunnmuren, [[Huk aveny 18]]. Den ene portstuen ble revet, den andre står igjen modernisert og er Huk aveny 18a.		Denne løkken var i 1833 på 352 mål. Da den ble solgt til [[Hukselskapet]] i 1894 fra Christian Benneches dødsbo, var den på 293 mål. I mellomtiden ble det skilt ut syv [[parsell]]er fra Christiansro; Grande, [[Graahbakken]], [[Elisenlund]], [[Vikingheim]], [[Sjøtun]], Furubakken og Odden. Hovedhuset brant i 1889, etter Benneches død, men et nytt hus er bygd på grunnmuren, [[Huk aveny 18]]. Den ene portstuen ble revet, den andre står igjen modernisert og er Huk aveny 18a.

	Konsul [[Thorleif Schjelderup]] og svigerfaren, konditor [[Nicolai Caspary]], kjøpte i 1856 den sørvestre delen av Christiansro, som også omfattet [[Hukodden]]. De bygde en av Norges første sveitservillaer på løkken [[«Rütli»]]. Navnet «Rütli» skyldes Caspary-familiens sveitsiske opphav. Rütli var stedet der edsforbundet mellom de tre første kantoner ble stiftet.		Konsul [[Thorleif Schjelderup]] og svigerfaren, konditor [[Nicolai Caspary]], kjøpte i 1856 den sørvestre delen av Christiansro, som også omfattet [[Hukodden]]. De bygde en av Norges første sveitservillaer på løkken [[«Rütli»]]. Navnet «Rütli» skyldes Caspary-familiens sveitsiske opphav. Rütli var stedet der edsforbundet mellom de tre første kantoner ble stiftet.

	[[Mellbyedalen[[ tilhørte fra 1876 grosserer [[Johan Sommerschield Øwre]] fra [[Molde]]. Han bodde i [[Magistratgården]] i [[Dronningens gate]], der han hadde [[fiskeforretning]]. Landstedet lå ytterst i dalen på odden mot Huk aveny, og huset sognet til Huk aveny. Eiendommen het [[«Framnæs»]], og ble utskilt fra Christiansro i 1876. Øwre kjøpte mesteparten av Mellbyedalen og parsellerte ut tomter.		[[Mellbyedalen]] tilhørte fra 1876 grosserer [[Johan Sommerschield Øwre]] fra [[Molde]]. Han bodde i [[Magistratgården]] i [[Dronningens gate]], der han hadde [[fiskeforretning]]. Landstedet lå ytterst i dalen på odden mot Huk aveny, og huset sognet til Huk aveny. Eiendommen het «Framnæs», og ble utskilt fra Christiansro i 1876. Øwre kjøpte mesteparten av Mellbyedalen og parsellerte ut tomter.

	==Kilde==		==Kilde==
	* Holden, Finn: ''Historien om Bygdøy'', Oslo 2016.		* Holden, Finn: ''Historien om Bygdøy'', Oslo 2016.

			[[Kategori:Oslo kommune]]
			[[Kategori:Bydel Frogner]]
			[[Kategori:Bygdøy]]
			[[Kategori:Byløkker]]
			{{bm}}

Finn Holden: Ny side: '''Christiansro''' var en stor løkke på Bygdøy fra 1833 til århundreskiftet. En del av Ingstadløkken ble i 1833 kjøpt av kjøpmann Christian Benneche (1790-1878), s...

2018-11-24T13:19:45Z

Ny side: '''Christiansro''' var en stor løkke på Bygdøy fra 1833 til århundreskiftet. En del av Ingstadløkken ble i 1833 kjøpt av kjøpmann Christian Benneche (1790-1878), s...

Ny side

'''Christiansro''' var en stor [[løkke]] på [[Bygdøy]] fra 1833 til århundreskiftet. En del av [[Ingstadløkken]] ble i 1833 kjøpt av kjøpmann [[Christian Benneche]] (1790-1878), som drev en stor by- og bondehandel fra sin bolig i [[Grensen]], nabo til [[Christiania Gjestgiveri]]. Han kalte eiendommen «Christiansro», men hans kone sa at det alltid var så mange mennesker der at det heller fortjente navnet «Christiansuro». Den strakte seg fra [[Langvik]] til [[Grande]] og omfattet 352 mål.
I [[matrikkelen for 1838]] var [[Dronninghavn]] og Christiansro like store, på 440 mål hver, og de hadde hver en andel av [[Strømsborg]], som ble atskilt i 1845.

Benneche drev et stort [[gårdsbruk]] på Christiansro. Så ofte han mente at han kunne ta seg tid til det, ble hesten tatt ut av stallen. Så red han fra boligen og butikken i Grensen langs [[Frognerkilen]], der han kunne se Christiansro på den andre siden av vannet, rundt [[Skøyen}} og på gårdsveien til gården. På Christiansro snakket han med [[husmannen]] om driften. På gården bodde det i 1840 tre husmannsfamilier, i alt 16 voksne og 13 små barn. Christiansro splittes

Denne løkken var i 1833 på 352 mål. Da den ble solgt til [[Hukselskapet]] i 1894 fra Christian Benneches dødsbo, var den på 293 mål. I mellomtiden ble det skilt ut syv [[parsell]]er fra Christiansro; [[Grande]], [[Graahbakken]], [[Elisenlund]], [[Vikingheim]], [[Sjøtun]], [[Furubakken]] og [[Odden]]. Hovedhuset brant i 1889, etter Benneches død, men et nytt hus er bygd på grunnmuren, [[Huk aveny 18]]. Den ene portstuen ble revet, den andre står igjen modernisert og er Huk aveny 18a.

Konsul [[Thorleif Schjelderup]] og svigerfaren, konditor [[Nicolai Caspary]], kjøpte i 1856 den sørvestre delen av Christiansro, som også omfattet [[Hukodden]]. De bygde en av Norges første sveitservillaer på løkken [[«Rütli»]]. Navnet «Rütli» skyldes Caspary-familiens sveitsiske opphav. Rütli var stedet der edsforbundet mellom de tre første kantoner ble stiftet.

[[Mellbyedalen[[ tilhørte fra 1876 grosserer [[Johan Sommerschield Øwre]] fra [[Molde]]. Han bodde i [[Magistratgården]] i [[Dronningens gate]], der han hadde [[fiskeforretning]]. Landstedet lå ytterst i dalen på odden mot Huk aveny, og huset sognet til Huk aveny. Eiendommen het [[«Framnæs»]], og ble utskilt fra Christiansro i 1876. Øwre kjøpte mesteparten av Mellbyedalen og parsellerte ut tomter.
==Kilde==
* Holden, Finn: ''Historien om Bygdøy'', Oslo 2016.