Christoffer Nielssen (1587–1656) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: rydding

2022-01-18T09:12:03Z

rydding

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jan. 2022 kl. 09:12
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Opprydding}}~~		'''[[Christoffer Nielssen (1587–1656)\|Christopher Nielsen Tønder]]''' (født 1587, død 1656) tok slektsnavnet Tønder fra hjembyen i Sønderjylland. Han ble stamfar for [[Tønder (slekt)\|Tønder-slekten]] nordenfjelds i Norge.
	'''Christopher Nielsen Tønder''' tok slektsnavnet Tønder fra hjembyen i Sønderjylland.~~Stamfar~~ for Tønder-slekten ~~Nordenfjelds~~ i Norge. Christopher Nielsen Tønder kom til Norge tidlig på 1600-tallet. Han hadde flere embetsstillinger i Trøndelag og Nordmøre gjennom nesten 50 år ca. ~~1610-1656~~. Ca. ~~1610-1612: Kaptein~~ på Vardøhus festning i Finnmark under den danske lensherre Claus Gagge som snart satte han til fogd (tolloppkrever) over slott og len. Tønder deltok muligens som kaptein på et krigsskip i Kalmarkrigen mot svenskene 1611-13 som ble betydningsfullt for at Nord-Norge ikke ble avstått til et annet land. I hans periode på Vardøhus pågikk en del hekseprosesser som han sikkert ble kjent med. I det hele tatt og starte sin karriere her måtte ha vært tøft da det ble sett på som en utpost og som et lite helvete av danskene. Deretter kom han til Trøndelag / Nordmøre. Ca. ~~1612-1619: Fogd~~ og forvalter over Jens Bjelkes Kanestrømgods på Nordmøre. Ca. ~~1619-1622: Fogd~~ og forvalter over Jens Bjelkes Austråttgods i Fosen ~~(ytre-Trøndelag)~~. Tønder bodde i denne tiden på Austrått-gården på Ørlandet i Trøndelag. Ca. ~~1622-1633: Fogd~~ og forvalter over Reins kloster gods i Fosen i Trøndelag. Tønder bodde da trolig på Reins kloster i Rissa og i Trondheim. Ca. ~~1632-1646: Fogd~~ og trelasthandler i Lille-Fosen (Kristiansund) på Nordmøre. Ca. ~~1646-1656: Toller~~ og trelasthandler i ~~Lillefosen~~ på Nordmøre. ~~Bodde~~ på kronens (statens) embetsgård Bremsnes gård på ~~Averøy~~ like utenfor ladestedet Lille-Fosen (Kristiansund). Mens Tønder bodde på Austrått, holdt han et storslått dåpsgilde for ett av sine barn. Trondheims biskop(1618-1622) Anders Arrebo sto for dåpen og var blant gjestene. Biskopens oppførsel i ”dåpsgildet 1621” på Austrått og tilsvarende oppførsel i ”skandalebryllupet 1619” hos presten Melchior Falch i Hemne, førte til rettslige etterspill og biskopen ble avsatt fra sin stilling 1622. Christopher Tønder drev en omfattende handels- og forretningsvirksomhet i Trøndelag og Nordmøre ved siden av sine embetsstillinger. Handelsvirksomheten var hovedsakelig basert på sagbruk og trelasthandel samt fiskehandel. Tønder skaffet seg etter hvert flere skogeiendommer og sagbruk i Fosen / ytre-Trøndelag. Sildefiskeriene spilte også en stor økonomisk rolle ca. 1590-1640-årene, og Tønder etablerte saltkokeri i Hemne på Trøndelagskysten som leverte salt til fiskeriene. Tønder var en pengesterk mann, han lånte kongen 460 lodd sølv i 1630-årene mot pant i krongods som besto av gård- og skogeiendommer med sagbruk i Hemne. I 1651 lånte han adelsmann Jens Bjelke til Austrått 2700 riksdaler og Tønder fikk overta Bjelkes Holla-gods i Hemne med en rekke gård- og skogeiendommer med sagbruk som pant for lånet. Holla-godset ble senere overtatt av en av Tønders døtre og hennes ektemenn. Christopher Tønder opparbeidet seg en allsidig og omfattende handelsvirksomhet i Trøndelag og Nordmøre, med hovedsete fra 1630-årene på Bremsnes gård på Averøy og ladestedet Lille-Fosen (senere byen Kristiansund) på Nordmøre. Tønder hadde også inntekter fra sine embetsstillinger. Han var en grunnrik mann da han døde 1656 på sin gård Bremsnes på Averøy. Fogdegården Bremsnes oppgis senere og ha fiskeværet Røeggen, flere borgerleier og Sveggen tilhørende gården. Tønders enke, Karen Olufsdatter Skriver fortsatte handelsvirksomheten i Lille-Fosen i mange år senere. Det er en stor og betydningsfull etterslekt.
			Christopher Nielsen Tønder kom til Norge tidlig på 1600-tallet. Han hadde flere embetsstillinger i [[Trøndelag]] og [[Nordmøre]] gjennom nesten 50 år, ca. 1610–1656. Ca. 1610–1612 var han kaptein på [[Vardøhus festning]] i [[Finnmark]] under den danske lensherre [[Claus Gagge]] som snart satte han til fogd (tolloppkrever) over slott og len. Tønder deltok muligens som kaptein på et krigsskip i [[Kalmarkrigen]] mot svenskene 1611-13, som ble betydningsfullt for at [[Nord-Norge]] ikke ble avstått til et annet land. I hans periode på Vardøhus pågikk en del [[Trolldomsprosessane\|hekseprosesser]] som han sikkert ble kjent med. I det hele tatt og starte sin karriere her måtte ha vært tøft da det ble sett på som en utpost og som et lite helvete av danskene.

			Deretter kom han til Trøndelag / Nordmøre. Ca. 1612–1619 var han fogd og forvalter over [[Jens Bjelke\|Jens Bjelkes]] [[Kanestrømgodset\|Kanestrømgods]] på Nordmøre. Ca. 1619–1622 var han fogd og forvalter over Jens Bjelkes [[Austrått\|Austråttgods]] på [[Fosen]]. Tønder bodde i denne tiden på Austrått-gården på [[Ørlandet]] i Trøndelag. Ca. 1622–1633 var han fogd og forvalter over [[Reins kloster]] gods på Fosen i Trøndelag. Tønder bodde da trolig på Reins kloster i [[Rissa kommune\|Rissa]] og i [[Trondheim]]. Ca. 1632–1646 var han fogd og trelasthandler i Lille-Fosen ([[Kristiansund]]) på Nordmøre. Ca. 1646–1656 var han toller og trelasthandler i Lille-Fosen på Nordmøre. Han bodde på kronens (statens) embetsgård [[Bremsnes (gård)\|Bremsnes]] gård på [[Averøya]] like utenfor ladestedet Lille-Fosen (Kristiansund). Mens Tønder bodde på Austrått, holdt han et storslått dåpsgilde for ett av sine barn. Trondheims biskop (1618-1622) [[Anders Arrebo]] sto for dåpen og var blant gjestene. Biskopens oppførsel i ”dåpsgildet 1621” på Austrått og tilsvarende oppførsel i ”skandalebryllupet 1619” hos presten [[Melchior Falch]] i [[Hemne kommune\|Hemne]], førte til rettslige etterspill og biskopen ble avsatt fra sin stilling 1622.

			Christopher Tønder drev en omfattende handels- og forretningsvirksomhet i Trøndelag og Nordmøre ved siden av sine embetsstillinger. Handelsvirksomheten var hovedsakelig basert på sagbruk og trelasthandel samt fiskehandel. Tønder skaffet seg etter hvert flere skogeiendommer og sagbruk i Fosen / ytre-Trøndelag. Sildefiskeriene spilte også en stor økonomisk rolle ca. 1590-1640-årene, og Tønder etablerte saltkokeri i Hemne på Trøndelagskysten som leverte salt til fiskeriene. Tønder var en pengesterk mann, han lånte kongen 460 lodd sølv i 1630-årene mot pant i krongods som besto av gård- og skogeiendommer med sagbruk i Hemne. I 1651 lånte han adelsmann Jens Bjelke til Austrått 2700 riksdaler og Tønder fikk overta Bjelkes Holla-gods i Hemne med en rekke gård- og skogeiendommer med sagbruk som pant for lånet. Holla-godset ble senere overtatt av en av Tønders døtre og hennes ektemenn. Christopher Tønder opparbeidet seg en allsidig og omfattende handelsvirksomhet i Trøndelag og Nordmøre, med hovedsete fra 1630-årene på Bremsnes gård på Averøy og ladestedet Lille-Fosen (senere byen Kristiansund) på Nordmøre. Tønder hadde også inntekter fra sine embetsstillinger. Han var en grunnrik mann da han døde 1656 på sin gård Bremsnes på Averøy. Fogdegården Bremsnes oppgis senere og ha fiskeværet Røeggen, flere borgerleier og Sveggen tilhørende gården. Tønders enke, [[Karen Olufsdatter Skriver]] fortsatte handelsvirksomheten i Lille-Fosen i mange år senere. Det er en stor og betydningsfull etterslekt.

			Han ble i 1631 gift med [[Karen Olufsdatter Skriver]], datter av [[Oluf Jenssøn Skriver]] og [[Aarsille Christoffersdatter (d. 1648)\|Aarsille Christoffersdatter]].

	Barn:		Barn:
	: 1. Niels Christophersen Tønder (død 1649). Handelsborger, rådmann og borgermester i Trondheim. g.m. Stinchen Henrichsdtr. Sommerschiell. Etterslekt [[Hornemann\|Horneman]] / [[Tønder]]. Datteren Anna gift med Oluf Fastersen Schancke og Henrik Hornemann.		: 1. Niels Christophersen Tønder (død 1649). Handelsborger, rådmann og borgermester i Trondheim. g.m. Stinchen Henrichsdtr. Sommerschiell. Etterslekt [[Hornemann\|Horneman]] / [[Tønder]]. Datteren Anna gift med Oluf Fastersen Schancke og Henrik Hornemann.
	: 2. Andreas Christophersen Tønder (død 1696). Borgermester, kongelig kommisarius Nordenfjelds. Magistratspresident og stiftsskriver i Trondheim g.m. Karen Madsdtr. Lund. Slekten [[Wibe-Lund]]. Mange barn og stor etterslekt.		:2. Andreas Christophersen Tønder (død 1696). Borgermester, kongelig kommisarius Nordenfjelds. Magistratspresident og stiftsskriver i Trondheim g.m. Karen Madsdtr. Lund. Slekten [[Wibe-Lund]]. Mange barn og stor etterslekt.
	: 3. Hans Christophersen Tønder Toller på Nordmøre 1658. Etterslekt ukjent.Christopher Nielsen Tønder og Karen Olufsdtr. fikk 3 sønner og 6 døtre – de som levde opp		:3. Hans Christophersen Tønder Toller på Nordmøre 1658. Etterslekt ukjent.Christopher Nielsen Tønder og Karen Olufsdtr. fikk 3 sønner og 6 døtre – de som levde opp
	: 4. [[Oluf Christophersen Tønder (1633–1687)\|Oluf Christophersen Tønder]] (ca. 1633-1684). Stiftsprost til Vår Frue kirke i Trondheim. G.m. Maren Jørgensdtr. Schjelderup (ca. 1640-1701). Presteslekten [[Schjelderup]]. Stor etterslekt, bl.a. i godseierslekten Tønder på Dønnesgodset på Helgeland.		:4. [[Oluf Christophersen Tønder (1633–1687)\|Oluf Christophersen Tønder]] (ca. 1633-1684). Stiftsprost til Vår Frue kirke i Trondheim. G.m. Maren Jørgensdtr. Schjelderup (ca. 1640-1701). Presteslekten [[Schjelderup]]. Stor etterslekt, bl.a. i godseierslekten Tønder på Dønnesgodset på Helgeland.
	: 5. [[Peder Christophersen Tønder]] (ca. 1641-1694). Commissarius og toller i Trondheim. Amtmann i Nordlandene 1691-1694. Eier av Dønnesgodset på Helgeland, Dønnesgodset ble senere overtatt av en brorsønn. g.m. Folchen Fremmersdtr. Ingen barn.		:5. [[Peder Christophersen Tønder]] (ca. 1641-1694). Commissarius og toller i Trondheim. Amtmann i Nordlandene 1691-1694. Eier av Dønnesgodset på Helgeland, Dønnesgodset ble senere overtatt av en brorsønn. g.m. Folchen Fremmersdtr. Ingen barn.
	: 6. Anna Christophersdtr. (1636-1672). G.m. Jacob Jensen Hersleb (1617-1672). Fogd i Nordhordland, senere fogd på Nordmøre ca 1657-1672. [[Hersleb]]-slekten i Norge.		:6. Anna Christophersdtr. (1636-1672). G.m. Jacob Jensen Hersleb (1617-1672). Fogd i Nordhordland, senere fogd på Nordmøre ca 1657-1672. [[Hersleb]]-slekten i Norge.
	: 7. Susanne Christophersdtr. (ca. 1640-1675). G.m.1) [[Anders Madsen (1608–1661)\|Anders Madsen]] (d. 1661). Stiftsskriver i Bergens len. G.m. 2) [[Eiler Caspersen Schøller (1628–1705)\|Eiler Caspersen Schøller]] (d. 1705). Rådmann og assessor, godseier i Trøndelag. Slekten [[Schøller]].		:7. Susanne Christophersdtr. (ca. 1640-1675). G.m.1) [[Anders Madsen (1608–1661)\|Anders Madsen]] (d. 1661). Stiftsskriver i Bergens len. G.m. 2) [[Eiler Caspersen Schøller (1628–1705)\|Eiler Caspersen Schøller]] (d. 1705). Rådmann og assessor, godseier i Trøndelag. Slekten [[Schøller]].
	: 8. Martha (Margrethe) Christophersdtr. (ca. 1640-1684). Overtok Hollagodset i Hemne i ytre Trøndelag. G.m. 1) Johan Gaarmand (ca. 1637-1681) Toller i Trondheim. Eier av Hollagodset. G.m. 2) [[Hans Nobel d.e.\|Hans Nobel]] (1658-1732). Amtmann i Romsdal, stor embetskarriere i Norge. Opprettet Nobelslektens stamhus Sandholt på Fyn. Hans Nobel var gift fire ganger.		:8. Martha (Margrethe) Christophersdtr. (ca. 1640-1684). Overtok Hollagodset i Hemne i ytre Trøndelag. G.m. 1) Johan Gaarmand (ca. 1637-1681) Toller i Trondheim. Eier av Hollagodset. G.m. 2) [[Hans Nobel d.e.\|Hans Nobel]] (1658-1732). Amtmann i Romsdal, stor embetskarriere i Norge. Opprettet Nobelslektens stamhus Sandholt på Fyn. Hans Nobel var gift fire ganger.
	: 9.NN Christophersdtr. G.m. Jacob Nielsen (død 1676). Rådmann og byskriver i Trondheim		:9.NN Christophersdtr. G.m. Jacob Nielsen (død 1676). Rådmann og byskriver i Trondheim

	== Kilde ==		==Kilde==
	*Svein Tore ~~Dahl~~: ''Embetsmenn i Midt-Norge i tiden 1536-1660''~~, Trondheim~~ 1999.		*Dahl, Svein Tore: ''Embetsmenn i Midt-Norge i tiden 1536-1660''. Utg. Svein Tore Dahl. 1999. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010090320014}}.

	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
Linje 21:		Linje 28:
	[[Kategori:Fødsler i 1587]]		[[Kategori:Fødsler i 1587]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1656]]		[[Kategori:Dødsfall i 1656]]
			{{DEFAULTSORT:Nielsen, Christoffer}}

Janes på 15. jul. 2021 kl. 12:10

2021-07-15T12:10:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jul. 2021 kl. 12:10
Linje 9:		Linje 9:
	: 5. [[Peder Christophersen Tønder]] (ca. 1641-1694). Commissarius og toller i Trondheim. Amtmann i Nordlandene 1691-1694. Eier av Dønnesgodset på Helgeland, Dønnesgodset ble senere overtatt av en brorsønn. g.m. Folchen Fremmersdtr. Ingen barn.		: 5. [[Peder Christophersen Tønder]] (ca. 1641-1694). Commissarius og toller i Trondheim. Amtmann i Nordlandene 1691-1694. Eier av Dønnesgodset på Helgeland, Dønnesgodset ble senere overtatt av en brorsønn. g.m. Folchen Fremmersdtr. Ingen barn.
	: 6. Anna Christophersdtr. (1636-1672). G.m. Jacob Jensen Hersleb (1617-1672). Fogd i Nordhordland, senere fogd på Nordmøre ca 1657-1672. [[Hersleb]]-slekten i Norge.		: 6. Anna Christophersdtr. (1636-1672). G.m. Jacob Jensen Hersleb (1617-1672). Fogd i Nordhordland, senere fogd på Nordmøre ca 1657-1672. [[Hersleb]]-slekten i Norge.
	: 7. Susanne Christophersdtr. (ca. 1640-1675). G.m.1) [[Anders Madsen (1608–1661)\|Anders Madsen]] (d. 1661). Stiftsskriver i ~~Bergen~~ len. G.m. 2) [[Eiler Caspersen Schøller (1628–1705)\|Eiler Caspersen Schøller]] (d. 1705). Rådmann og assessor, godseier i ~~Trondheim /~~ Trøndelag. Slekten [[Schøller]].		: 7. Susanne Christophersdtr. (ca. 1640-1675). G.m.1) [[Anders Madsen (1608–1661)\|Anders Madsen]] (d. 1661). Stiftsskriver i Bergens len. G.m. 2) [[Eiler Caspersen Schøller (1628–1705)\|Eiler Caspersen Schøller]] (d. 1705). Rådmann og assessor, godseier i Trøndelag. Slekten [[Schøller]].
	: 8. Martha (Margrethe) Christophersdtr. (ca. 1640-1684). Overtok ~~Holla-godset~~ i Hemne i ytre Trøndelag. G.m. 1) Johan Gaarmand (ca. 1637-1681) Toller i Trondheim. Eier av Hollagodset. G.m. 2) [[Hans Nobel d.e.\|Hans Nobel]] (1658-1732). Amtmann i Romsdal, stor embetskarriere i Norge. Opprettet ~~Nobel-slektens~~ stamhus Sandholt på Fyn. Hans Nobel var gift fire ganger.		: 8. Martha (Margrethe) Christophersdtr. (ca. 1640-1684). Overtok Hollagodset i Hemne i ytre Trøndelag. G.m. 1) Johan Gaarmand (ca. 1637-1681) Toller i Trondheim. Eier av Hollagodset. G.m. 2) [[Hans Nobel d.e.\|Hans Nobel]] (1658-1732). Amtmann i Romsdal, stor embetskarriere i Norge. Opprettet Nobelslektens stamhus Sandholt på Fyn. Hans Nobel var gift fire ganger.
	: 9.NN Christophersdtr. G.m. Jacob Nielsen (død 1676). Rådmann og byskriver i Trondheim		: 9.NN Christophersdtr. G.m. Jacob Nielsen (død 1676). Rådmann og byskriver i Trondheim

Oasorgard: Lenke til Oluf Christophersen Tønder.

2020-08-30T14:02:30Z

Lenke til Oluf Christophersen Tønder.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. aug. 2020 kl. 14:02
Linje 6:		Linje 6:
	: 2. Andreas Christophersen Tønder (død 1696). Borgermester, kongelig kommisarius Nordenfjelds. Magistratspresident og stiftsskriver i Trondheim g.m. Karen Madsdtr. Lund. Slekten [[Wibe-Lund]]. Mange barn og stor etterslekt.		: 2. Andreas Christophersen Tønder (død 1696). Borgermester, kongelig kommisarius Nordenfjelds. Magistratspresident og stiftsskriver i Trondheim g.m. Karen Madsdtr. Lund. Slekten [[Wibe-Lund]]. Mange barn og stor etterslekt.
	: 3. Hans Christophersen Tønder Toller på Nordmøre 1658. Etterslekt ukjent.Christopher Nielsen Tønder og Karen Olufsdtr. fikk 3 sønner og 6 døtre – de som levde opp		: 3. Hans Christophersen Tønder Toller på Nordmøre 1658. Etterslekt ukjent.Christopher Nielsen Tønder og Karen Olufsdtr. fikk 3 sønner og 6 døtre – de som levde opp
	: 4. Oluf Christophersen Tønder (ca. 1633-1684). Stiftsprost til Vår Frue kirke i Trondheim. G.m. Maren Jørgensdtr. Schjelderup (ca. 1640-1701). Presteslekten [[Schjelderup]]. Stor etterslekt, bl.a. i godseierslekten Tønder på Dønnesgodset på Helgeland.		: 4. [[Oluf Christophersen Tønder (1633–1687)\|Oluf Christophersen Tønder]] (ca. 1633-1684). Stiftsprost til Vår Frue kirke i Trondheim. G.m. Maren Jørgensdtr. Schjelderup (ca. 1640-1701). Presteslekten [[Schjelderup]]. Stor etterslekt, bl.a. i godseierslekten Tønder på Dønnesgodset på Helgeland.
	: 5. [[Peder Christophersen Tønder]] (ca. 1641-1694). Commissarius og toller i Trondheim. Amtmann i Nordlandene 1691-1694. Eier av Dønnesgodset på Helgeland, Dønnesgodset ble senere overtatt av en brorsønn. g.m. Folchen Fremmersdtr. Ingen barn.		: 5. [[Peder Christophersen Tønder]] (ca. 1641-1694). Commissarius og toller i Trondheim. Amtmann i Nordlandene 1691-1694. Eier av Dønnesgodset på Helgeland, Dønnesgodset ble senere overtatt av en brorsønn. g.m. Folchen Fremmersdtr. Ingen barn.
	: 6. Anna Christophersdtr. (1636-1672). G.m. Jacob Jensen Hersleb (1617-1672). Fogd i Nordhordland, senere fogd på Nordmøre ca 1657-1672. [[Hersleb]]-slekten i Norge.		: 6. Anna Christophersdtr. (1636-1672). G.m. Jacob Jensen Hersleb (1617-1672). Fogd i Nordhordland, senere fogd på Nordmøre ca 1657-1672. [[Hersleb]]-slekten i Norge.

Janes på 15. nov. 2018 kl. 19:00

2018-11-15T19:00:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2018 kl. 19:00
Linje 1:		Linje 1:
	{{Opprydding}}		{{Opprydding}}
	'''Christopher Nielsen Tønder''' tok slektsnavnet Tønder fra hjembyen i Sønderjylland.Stamfar for Tønder-slekten Nordenfjelds i Norge. Christopher Nielsen Tønder kom til Norge tidlig på 1600-tallet. Han hadde flere embetsstillinger i Trøndelag og Nordmøre gjennom nesten 50 år ca. 1610-1656. Ca. 1610-1612: Kaptein på Vardøhus festning i Finnmark under den danske lensherre Claus Gagge som snart satte han til fogd (tolloppkrever) over slott og len. Tønder deltok muligens som kaptein på et krigsskip i Kalmarkrigen mot svenskene 1611-13 som ble betydningsfullt for at Nord-Norge ikke ble avstått til et annet land. I hans periode på Vardøhus pågikk en del hekseprosesser som han sikkert ble kjent med. I det hele tatt og starte sin karriere her måtte ha vært tøft da det ble sett på som en utpost og som et lite helvete av danskene. Deretter kom han til Trøndelag / Nordmøre. Ca. 1612-1619: Fogd og forvalter over Jens Bjelkes Kanestrømgods på Nordmøre. Ca. 1619-1622: Fogd og forvalter over Jens Bjelkes Austråttgods i Fosen (ytre-Trøndelag). Tønder bodde i denne tiden på Austrått-gården på Ørlandet i Trøndelag. Ca. 1622-1633: Fogd og forvalter over Reins kloster gods i Fosen i Trøndelag. Tønder bodde da trolig på Reins kloster i Rissa og i Trondheim. Ca. 1632-1646: Fogd og trelasthandler i Lille-Fosen (Kristiansund) på Nordmøre. Ca. 1646-1656: Toller og trelasthandler i Lillefosen på Nordmøre. Bodde på kronens (statens) embetsgård Bremsnes gård på Averøy like utenfor ladestedet Lille-Fosen (Kristiansund). Mens Tønder bodde på Austrått, holdt han et storslått dåpsgilde for ett av sine barn. Trondheims biskop(1618-1622) Anders Arrebo sto for dåpen og var blant gjestene. Biskopens oppførsel i ”dåpsgildet 1621” på Austrått og tilsvarende oppførsel i ”skandalebryllupet 1619” hos presten Melchior Falch i Hemne, førte til rettslige etterspill og biskopen ble avsatt fra sin stilling 1622. Christopher Tønder drev en omfattende handels- og forretningsvirksomhet i Trøndelag og Nordmøre ved siden av sine embetsstillinger. Handelsvirksomheten var hovedsakelig basert på sagbruk og trelasthandel samt fiskehandel. Tønder skaffet seg etter hvert flere skogeiendommer og sagbruk i Fosen / ytre-Trøndelag. Sildefiskeriene spilte også en stor økonomisk rolle ca. 1590-1640-årene, og Tønder etablerte saltkokeri i Hemne på Trøndelagskysten som leverte salt til fiskeriene. Tønder var en pengesterk mann, han lånte kongen 460 lodd sølv i 1630-årene mot pant i krongods som besto av gård- og skogeiendommer med sagbruk i Hemne. I 1651 lånte han adelsmann Jens Bjelke til Austrått 2700 riksdaler og Tønder fikk overta Bjelkes Holla-gods i Hemne med en rekke gård- og skogeiendommer med sagbruk som pant for lånet. Holla-godset ble senere overtatt av en av Tønders døtre og hennes ektemenn. Christopher Tønder opparbeidet seg en allsidig og omfattende handelsvirksomhet i Trøndelag og Nordmøre, med hovedsete fra 1630-årene på Bremsnes gård på Averøy og ladestedet Lille-Fosen (senere byen Kristiansund) på Nordmøre. Tønder hadde også inntekter fra sine embetsstillinger. Han var en grunnrik mann da han døde 1656 på sin gård Bremsnes på Averøy. Fogdegården Bremsnes oppgis senere og ha fiskeværet Røeggen, flere borgerleier og Sveggen tilhørende gården. Tønders enke, Karen Olufsdatter ~~Schriver~~ fortsatte handelsvirksomheten i Lille-Fosen i mange år senere. Det er en stor og betydningsfull etterslekt.		'''Christopher Nielsen Tønder''' tok slektsnavnet Tønder fra hjembyen i Sønderjylland.Stamfar for Tønder-slekten Nordenfjelds i Norge. Christopher Nielsen Tønder kom til Norge tidlig på 1600-tallet. Han hadde flere embetsstillinger i Trøndelag og Nordmøre gjennom nesten 50 år ca. 1610-1656. Ca. 1610-1612: Kaptein på Vardøhus festning i Finnmark under den danske lensherre Claus Gagge som snart satte han til fogd (tolloppkrever) over slott og len. Tønder deltok muligens som kaptein på et krigsskip i Kalmarkrigen mot svenskene 1611-13 som ble betydningsfullt for at Nord-Norge ikke ble avstått til et annet land. I hans periode på Vardøhus pågikk en del hekseprosesser som han sikkert ble kjent med. I det hele tatt og starte sin karriere her måtte ha vært tøft da det ble sett på som en utpost og som et lite helvete av danskene. Deretter kom han til Trøndelag / Nordmøre. Ca. 1612-1619: Fogd og forvalter over Jens Bjelkes Kanestrømgods på Nordmøre. Ca. 1619-1622: Fogd og forvalter over Jens Bjelkes Austråttgods i Fosen (ytre-Trøndelag). Tønder bodde i denne tiden på Austrått-gården på Ørlandet i Trøndelag. Ca. 1622-1633: Fogd og forvalter over Reins kloster gods i Fosen i Trøndelag. Tønder bodde da trolig på Reins kloster i Rissa og i Trondheim. Ca. 1632-1646: Fogd og trelasthandler i Lille-Fosen (Kristiansund) på Nordmøre. Ca. 1646-1656: Toller og trelasthandler i Lillefosen på Nordmøre. Bodde på kronens (statens) embetsgård Bremsnes gård på Averøy like utenfor ladestedet Lille-Fosen (Kristiansund). Mens Tønder bodde på Austrått, holdt han et storslått dåpsgilde for ett av sine barn. Trondheims biskop(1618-1622) Anders Arrebo sto for dåpen og var blant gjestene. Biskopens oppførsel i ”dåpsgildet 1621” på Austrått og tilsvarende oppførsel i ”skandalebryllupet 1619” hos presten Melchior Falch i Hemne, førte til rettslige etterspill og biskopen ble avsatt fra sin stilling 1622. Christopher Tønder drev en omfattende handels- og forretningsvirksomhet i Trøndelag og Nordmøre ved siden av sine embetsstillinger. Handelsvirksomheten var hovedsakelig basert på sagbruk og trelasthandel samt fiskehandel. Tønder skaffet seg etter hvert flere skogeiendommer og sagbruk i Fosen / ytre-Trøndelag. Sildefiskeriene spilte også en stor økonomisk rolle ca. 1590-1640-årene, og Tønder etablerte saltkokeri i Hemne på Trøndelagskysten som leverte salt til fiskeriene. Tønder var en pengesterk mann, han lånte kongen 460 lodd sølv i 1630-årene mot pant i krongods som besto av gård- og skogeiendommer med sagbruk i Hemne. I 1651 lånte han adelsmann Jens Bjelke til Austrått 2700 riksdaler og Tønder fikk overta Bjelkes Holla-gods i Hemne med en rekke gård- og skogeiendommer med sagbruk som pant for lånet. Holla-godset ble senere overtatt av en av Tønders døtre og hennes ektemenn. Christopher Tønder opparbeidet seg en allsidig og omfattende handelsvirksomhet i Trøndelag og Nordmøre, med hovedsete fra 1630-årene på Bremsnes gård på Averøy og ladestedet Lille-Fosen (senere byen Kristiansund) på Nordmøre. Tønder hadde også inntekter fra sine embetsstillinger. Han var en grunnrik mann da han døde 1656 på sin gård Bremsnes på Averøy. Fogdegården Bremsnes oppgis senere og ha fiskeværet Røeggen, flere borgerleier og Sveggen tilhørende gården. Tønders enke, Karen Olufsdatter Skriver fortsatte handelsvirksomheten i Lille-Fosen i mange år senere. Det er en stor og betydningsfull etterslekt.

	Barn:		Barn:

Janes på 27. okt. 2018 kl. 06:45

2018-10-27T06:45:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. okt. 2018 kl. 06:45
Linje 1:		Linje 1:
	{{Opprydding}}		{{Opprydding}}
	'''Christopher ~~Nielssen~~ Tønder''' tok slektsnavnet Tønder fra hjembyen i Sønderjylland.Stamfar for Tønder-slekten Nordenfjelds i Norge. Christopher Nielsen Tønder kom til Norge tidlig på 1600-tallet. Han hadde flere embetsstillinger i Trøndelag og Nordmøre gjennom nesten 50 år ca. 1610-1656. Ca. 1610-1612: Kaptein på Vardøhus festning i Finnmark under den danske lensherre Claus Gagge som snart satte han til fogd (tolloppkrever) over slott og len. Tønder deltok muligens som kaptein på et krigsskip i Kalmarkrigen mot svenskene 1611-13 som ble betydningsfullt for at Nord-Norge ikke ble avstått til et annet land. I hans periode på Vardøhus pågikk en del hekseprosesser som han sikkert ble kjent med. I det hele tatt og starte sin karriere her måtte ha vært tøft da det ble sett på som en utpost og som et lite helvete av danskene. Deretter kom han til Trøndelag / Nordmøre. Ca. 1612-1619: Fogd og forvalter over Jens Bjelkes Kanestrømgods på Nordmøre. Ca. 1619-1622: Fogd og forvalter over Jens Bjelkes Austråttgods i Fosen (ytre-Trøndelag). Tønder bodde i denne tiden på Austrått-gården på Ørlandet i Trøndelag. Ca. 1622-1633: Fogd og forvalter over Reins kloster gods i Fosen i Trøndelag. Tønder bodde da trolig på Reins kloster i Rissa og i Trondheim. Ca. 1632-1646: Fogd og trelasthandler i Lille-Fosen (Kristiansund) på Nordmøre. Ca. 1646-1656: Toller og trelasthandler i Lillefosen på Nordmøre. Bodde på kronens (statens) embetsgård Bremsnes gård på Averøy like utenfor ladestedet Lille-Fosen (Kristiansund). Mens Tønder bodde på Austrått, holdt han et storslått dåpsgilde for ett av sine barn. Trondheims biskop(1618-1622) Anders Arrebo sto for dåpen og var blant gjestene. Biskopens oppførsel i ”dåpsgildet 1621” på Austrått og tilsvarende oppførsel i ”skandalebryllupet 1619” hos presten Melchior Falch i Hemne, førte til rettslige etterspill og biskopen ble avsatt fra sin stilling 1622. Christopher Tønder drev en omfattende handels- og forretningsvirksomhet i Trøndelag og Nordmøre ved siden av sine embetsstillinger. Handelsvirksomheten var hovedsakelig basert på sagbruk og trelasthandel samt fiskehandel. Tønder skaffet seg etter hvert flere skogeiendommer og sagbruk i Fosen / ytre-Trøndelag. Sildefiskeriene spilte også en stor økonomisk rolle ca. 1590-1640-årene, og Tønder etablerte saltkokeri i Hemne på Trøndelagskysten som leverte salt til fiskeriene. Tønder var en pengesterk mann, han lånte kongen 460 lodd sølv i 1630-årene mot pant i krongods som besto av gård- og skogeiendommer med sagbruk i Hemne. I 1651 lånte han adelsmann Jens Bjelke til Austrått 2700 riksdaler og Tønder fikk overta Bjelkes Holla-gods i Hemne med en rekke gård- og skogeiendommer med sagbruk som pant for lånet. Holla-godset ble senere overtatt av en av Tønders døtre og hennes ektemenn. Christopher Tønder opparbeidet seg en allsidig og omfattende handelsvirksomhet i Trøndelag og Nordmøre, med hovedsete fra 1630-årene på Bremsnes gård på Averøy og ladestedet Lille-Fosen (senere byen Kristiansund) på Nordmøre. Tønder hadde også inntekter fra sine embetsstillinger. Han var en grunnrik mann da han døde 1656 på sin gård Bremsnes på Averøy. Fogdegården Bremsnes oppgis senere og ha fiskeværet Røeggen, flere borgerleier og Sveggen tilhørende gården. Tønders enke, Karen Olufsdatter Schriver fortsatte handelsvirksomheten i Lille-Fosen i mange år senere. Det er en stor og betydningsfull etterslekt.		'''Christopher Nielsen Tønder''' tok slektsnavnet Tønder fra hjembyen i Sønderjylland.Stamfar for Tønder-slekten Nordenfjelds i Norge. Christopher Nielsen Tønder kom til Norge tidlig på 1600-tallet. Han hadde flere embetsstillinger i Trøndelag og Nordmøre gjennom nesten 50 år ca. 1610-1656. Ca. 1610-1612: Kaptein på Vardøhus festning i Finnmark under den danske lensherre Claus Gagge som snart satte han til fogd (tolloppkrever) over slott og len. Tønder deltok muligens som kaptein på et krigsskip i Kalmarkrigen mot svenskene 1611-13 som ble betydningsfullt for at Nord-Norge ikke ble avstått til et annet land. I hans periode på Vardøhus pågikk en del hekseprosesser som han sikkert ble kjent med. I det hele tatt og starte sin karriere her måtte ha vært tøft da det ble sett på som en utpost og som et lite helvete av danskene. Deretter kom han til Trøndelag / Nordmøre. Ca. 1612-1619: Fogd og forvalter over Jens Bjelkes Kanestrømgods på Nordmøre. Ca. 1619-1622: Fogd og forvalter over Jens Bjelkes Austråttgods i Fosen (ytre-Trøndelag). Tønder bodde i denne tiden på Austrått-gården på Ørlandet i Trøndelag. Ca. 1622-1633: Fogd og forvalter over Reins kloster gods i Fosen i Trøndelag. Tønder bodde da trolig på Reins kloster i Rissa og i Trondheim. Ca. 1632-1646: Fogd og trelasthandler i Lille-Fosen (Kristiansund) på Nordmøre. Ca. 1646-1656: Toller og trelasthandler i Lillefosen på Nordmøre. Bodde på kronens (statens) embetsgård Bremsnes gård på Averøy like utenfor ladestedet Lille-Fosen (Kristiansund). Mens Tønder bodde på Austrått, holdt han et storslått dåpsgilde for ett av sine barn. Trondheims biskop(1618-1622) Anders Arrebo sto for dåpen og var blant gjestene. Biskopens oppførsel i ”dåpsgildet 1621” på Austrått og tilsvarende oppførsel i ”skandalebryllupet 1619” hos presten Melchior Falch i Hemne, førte til rettslige etterspill og biskopen ble avsatt fra sin stilling 1622. Christopher Tønder drev en omfattende handels- og forretningsvirksomhet i Trøndelag og Nordmøre ved siden av sine embetsstillinger. Handelsvirksomheten var hovedsakelig basert på sagbruk og trelasthandel samt fiskehandel. Tønder skaffet seg etter hvert flere skogeiendommer og sagbruk i Fosen / ytre-Trøndelag. Sildefiskeriene spilte også en stor økonomisk rolle ca. 1590-1640-årene, og Tønder etablerte saltkokeri i Hemne på Trøndelagskysten som leverte salt til fiskeriene. Tønder var en pengesterk mann, han lånte kongen 460 lodd sølv i 1630-årene mot pant i krongods som besto av gård- og skogeiendommer med sagbruk i Hemne. I 1651 lånte han adelsmann Jens Bjelke til Austrått 2700 riksdaler og Tønder fikk overta Bjelkes Holla-gods i Hemne med en rekke gård- og skogeiendommer med sagbruk som pant for lånet. Holla-godset ble senere overtatt av en av Tønders døtre og hennes ektemenn. Christopher Tønder opparbeidet seg en allsidig og omfattende handelsvirksomhet i Trøndelag og Nordmøre, med hovedsete fra 1630-årene på Bremsnes gård på Averøy og ladestedet Lille-Fosen (senere byen Kristiansund) på Nordmøre. Tønder hadde også inntekter fra sine embetsstillinger. Han var en grunnrik mann da han døde 1656 på sin gård Bremsnes på Averøy. Fogdegården Bremsnes oppgis senere og ha fiskeværet Røeggen, flere borgerleier og Sveggen tilhørende gården. Tønders enke, Karen Olufsdatter Schriver fortsatte handelsvirksomheten i Lille-Fosen i mange år senere. Det er en stor og betydningsfull etterslekt.

	Barn:		Barn:

Janes på 27. okt. 2018 kl. 06:44

2018-10-27T06:44:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. okt. 2018 kl. 06:44
Linje 1:		Linje 1:
	{{Opprydding}}		{{Opprydding}}
	'''Christopher Nielssen''' tok slektsnavnet Tønder fra hjembyen i Sønderjylland.Stamfar for Tønder-slekten Nordenfjelds i Norge. Christopher Nielsen Tønder kom til Norge tidlig på 1600-tallet. Han hadde flere embetsstillinger i Trøndelag og Nordmøre gjennom nesten 50 år ca. 1610-1656. Ca. 1610-1612: Kaptein på Vardøhus festning i Finnmark under den danske lensherre Claus Gagge som snart satte han til fogd (tolloppkrever) over slott og len. Tønder deltok muligens som kaptein på et krigsskip i Kalmarkrigen mot svenskene 1611-13 som ble betydningsfullt for at Nord-Norge ikke ble avstått til et annet land. I hans periode på Vardøhus pågikk en del hekseprosesser som han sikkert ble kjent med. I det hele tatt og starte sin karriere her måtte ha vært tøft da det ble sett på som en utpost og som et lite helvete av danskene. Deretter kom han til Trøndelag / Nordmøre. Ca. 1612-1619: Fogd og forvalter over Jens Bjelkes Kanestrømgods på Nordmøre. Ca. 1619-1622: Fogd og forvalter over Jens Bjelkes Austråttgods i Fosen (ytre-Trøndelag). Tønder bodde i denne tiden på Austrått-gården på Ørlandet i Trøndelag. Ca. 1622-1633: Fogd og forvalter over Reins kloster gods i Fosen i Trøndelag. Tønder bodde da trolig på Reins kloster i Rissa og i Trondheim. Ca. 1632-1646: Fogd og trelasthandler i Lille-Fosen (Kristiansund) på Nordmøre. Ca. 1646-1656: Toller og trelasthandler i Lillefosen på Nordmøre. Bodde på kronens (statens) embetsgård Bremsnes gård på Averøy like utenfor ladestedet Lille-Fosen (Kristiansund). Mens Tønder bodde på Austrått, holdt han et storslått dåpsgilde for ett av sine barn. Trondheims biskop(1618-1622) Anders Arrebo sto for dåpen og var blant gjestene. Biskopens oppførsel i ”dåpsgildet 1621” på Austrått og tilsvarende oppførsel i ”skandalebryllupet 1619” hos presten Melchior Falch i Hemne, førte til rettslige etterspill og biskopen ble avsatt fra sin stilling 1622. Christopher Tønder drev en omfattende handels- og forretningsvirksomhet i Trøndelag og Nordmøre ved siden av sine embetsstillinger. Handelsvirksomheten var hovedsakelig basert på sagbruk og trelasthandel samt fiskehandel. Tønder skaffet seg etter hvert flere skogeiendommer og sagbruk i Fosen / ytre-Trøndelag. Sildefiskeriene spilte også en stor økonomisk rolle ca. 1590-1640-årene, og Tønder etablerte saltkokeri i Hemne på Trøndelagskysten som leverte salt til fiskeriene. Tønder var en pengesterk mann, han lånte kongen 460 lodd sølv i 1630-årene mot pant i krongods som besto av gård- og skogeiendommer med sagbruk i Hemne. I 1651 lånte han adelsmann Jens Bjelke til Austrått 2700 riksdaler og Tønder fikk overta Bjelkes Holla-gods i Hemne med en rekke gård- og skogeiendommer med sagbruk som pant for lånet. Holla-godset ble senere overtatt av en av Tønders døtre og hennes ektemenn. Christopher Tønder opparbeidet seg en allsidig og omfattende handelsvirksomhet i Trøndelag og Nordmøre, med hovedsete fra 1630-årene på Bremsnes gård på Averøy og ladestedet Lille-Fosen (senere byen Kristiansund) på Nordmøre. Tønder hadde også inntekter fra sine embetsstillinger. Han var en grunnrik mann da han døde 1656 på sin gård Bremsnes på Averøy. Fogdegården Bremsnes oppgis senere og ha fiskeværet Røeggen, flere borgerleier og Sveggen tilhørende gården. Tønders enke, Karen Olufsdatter Schriver fortsatte handelsvirksomheten i Lille-Fosen i mange år senere. Det er en stor og betydningsfull etterslekt.		'''Christopher Nielssen Tønder''' tok slektsnavnet Tønder fra hjembyen i Sønderjylland.Stamfar for Tønder-slekten Nordenfjelds i Norge. Christopher Nielsen Tønder kom til Norge tidlig på 1600-tallet. Han hadde flere embetsstillinger i Trøndelag og Nordmøre gjennom nesten 50 år ca. 1610-1656. Ca. 1610-1612: Kaptein på Vardøhus festning i Finnmark under den danske lensherre Claus Gagge som snart satte han til fogd (tolloppkrever) over slott og len. Tønder deltok muligens som kaptein på et krigsskip i Kalmarkrigen mot svenskene 1611-13 som ble betydningsfullt for at Nord-Norge ikke ble avstått til et annet land. I hans periode på Vardøhus pågikk en del hekseprosesser som han sikkert ble kjent med. I det hele tatt og starte sin karriere her måtte ha vært tøft da det ble sett på som en utpost og som et lite helvete av danskene. Deretter kom han til Trøndelag / Nordmøre. Ca. 1612-1619: Fogd og forvalter over Jens Bjelkes Kanestrømgods på Nordmøre. Ca. 1619-1622: Fogd og forvalter over Jens Bjelkes Austråttgods i Fosen (ytre-Trøndelag). Tønder bodde i denne tiden på Austrått-gården på Ørlandet i Trøndelag. Ca. 1622-1633: Fogd og forvalter over Reins kloster gods i Fosen i Trøndelag. Tønder bodde da trolig på Reins kloster i Rissa og i Trondheim. Ca. 1632-1646: Fogd og trelasthandler i Lille-Fosen (Kristiansund) på Nordmøre. Ca. 1646-1656: Toller og trelasthandler i Lillefosen på Nordmøre. Bodde på kronens (statens) embetsgård Bremsnes gård på Averøy like utenfor ladestedet Lille-Fosen (Kristiansund). Mens Tønder bodde på Austrått, holdt han et storslått dåpsgilde for ett av sine barn. Trondheims biskop(1618-1622) Anders Arrebo sto for dåpen og var blant gjestene. Biskopens oppførsel i ”dåpsgildet 1621” på Austrått og tilsvarende oppførsel i ”skandalebryllupet 1619” hos presten Melchior Falch i Hemne, førte til rettslige etterspill og biskopen ble avsatt fra sin stilling 1622. Christopher Tønder drev en omfattende handels- og forretningsvirksomhet i Trøndelag og Nordmøre ved siden av sine embetsstillinger. Handelsvirksomheten var hovedsakelig basert på sagbruk og trelasthandel samt fiskehandel. Tønder skaffet seg etter hvert flere skogeiendommer og sagbruk i Fosen / ytre-Trøndelag. Sildefiskeriene spilte også en stor økonomisk rolle ca. 1590-1640-årene, og Tønder etablerte saltkokeri i Hemne på Trøndelagskysten som leverte salt til fiskeriene. Tønder var en pengesterk mann, han lånte kongen 460 lodd sølv i 1630-årene mot pant i krongods som besto av gård- og skogeiendommer med sagbruk i Hemne. I 1651 lånte han adelsmann Jens Bjelke til Austrått 2700 riksdaler og Tønder fikk overta Bjelkes Holla-gods i Hemne med en rekke gård- og skogeiendommer med sagbruk som pant for lånet. Holla-godset ble senere overtatt av en av Tønders døtre og hennes ektemenn. Christopher Tønder opparbeidet seg en allsidig og omfattende handelsvirksomhet i Trøndelag og Nordmøre, med hovedsete fra 1630-årene på Bremsnes gård på Averøy og ladestedet Lille-Fosen (senere byen Kristiansund) på Nordmøre. Tønder hadde også inntekter fra sine embetsstillinger. Han var en grunnrik mann da han døde 1656 på sin gård Bremsnes på Averøy. Fogdegården Bremsnes oppgis senere og ha fiskeværet Røeggen, flere borgerleier og Sveggen tilhørende gården. Tønders enke, Karen Olufsdatter Schriver fortsatte handelsvirksomheten i Lille-Fosen i mange år senere. Det er en stor og betydningsfull etterslekt.

	Barn:		Barn:

Oasorgard på 21. okt. 2018 kl. 22:15

2018-10-21T22:15:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. okt. 2018 kl. 22:15
Linje 3:		Linje 3:

	Barn:		Barn:
			: 1. Niels Christophersen Tønder (død 1649). Handelsborger, rådmann og borgermester i Trondheim. g.m. Stinchen Henrichsdtr. Sommerschiell. Etterslekt [[Hornemann\|Horneman]] / [[Tønder]]. Datteren Anna gift med Oluf Fastersen Schancke og Henrik Hornemann.
	1. Niels Christophersen Tønder (død 1649). Handelsborger, rådmann og borgermester i Trondheim. g.m. Stinchen Henrichsdtr. Sommerschiell. Etterslekt [[Hornemann\|Horneman]] / [[Tønder]]. Datteren Anna gift med Oluf Fastersen Schancke og Henrik Hornemann.		: 2. Andreas Christophersen Tønder (død 1696). Borgermester, kongelig kommisarius Nordenfjelds. Magistratspresident og stiftsskriver i Trondheim g.m. Karen Madsdtr. Lund. Slekten [[Wibe-Lund]]. Mange barn og stor etterslekt.
			: 3. Hans Christophersen Tønder Toller på Nordmøre 1658. Etterslekt ukjent.Christopher Nielsen Tønder og Karen Olufsdtr. fikk 3 sønner og 6 døtre – de som levde opp
	2. Andreas Christophersen Tønder (død 1696). Borgermester, kongelig kommisarius Nordenfjelds. Magistratspresident og stiftsskriver i Trondheim g.m. Karen Madsdtr. Lund. Slekten [[Wibe-Lund]]. Mange barn og stor etterslekt.		: 4. Oluf Christophersen Tønder (ca. 1633-1684). Stiftsprost til Vår Frue kirke i Trondheim. G.m. Maren Jørgensdtr. Schjelderup (ca. 1640-1701). Presteslekten [[Schjelderup]]. Stor etterslekt, bl.a. i godseierslekten Tønder på Dønnesgodset på Helgeland.
			: 5. [[Peder Christophersen Tønder]] (ca. 1641-1694). Commissarius og toller i Trondheim. Amtmann i Nordlandene 1691-1694. Eier av Dønnesgodset på Helgeland, Dønnesgodset ble senere overtatt av en brorsønn. g.m. Folchen Fremmersdtr. Ingen barn.
	3. Hans Christophersen Tønder Toller på Nordmøre 1658. Etterslekt ukjent.Christopher Nielsen Tønder og Karen Olufsdtr. fikk 3 sønner og 6 døtre – de som levde opp		: 6. Anna Christophersdtr. (1636-1672). G.m. Jacob Jensen Hersleb (1617-1672). Fogd i Nordhordland, senere fogd på Nordmøre ca 1657-1672. [[Hersleb]]-slekten i Norge.
			: 7. Susanne Christophersdtr. (ca. 1640-1675). G.m.1) [[Anders Madsen (1608–1661)\|Anders Madsen]] (d. 1661). Stiftsskriver i Bergen len. G.m. 2) [[Eiler Caspersen Schøller (1628–1705)\|Eiler Caspersen Schøller]] (d. 1705). Rådmann og assessor, godseier i Trondheim / Trøndelag. Slekten [[Schøller]].
	4. Oluf Christophersen Tønder (ca. 1633-1684). Stiftsprost til Vår Frue kirke i Trondheim. G.m. Maren Jørgensdtr. Schjelderup (ca. 1640-1701). Presteslekten [[Schjelderup]]. Stor etterslekt, bl.a. i godseierslekten Tønder på Dønnesgodset på Helgeland.		: 8. Martha (Margrethe) Christophersdtr. (ca. 1640-1684). Overtok Holla-godset i Hemne i ytre Trøndelag. G.m. 1) Johan Gaarmand (ca. 1637-1681) Toller i Trondheim. Eier av Hollagodset. G.m. 2) [[Hans Nobel d.e.\|Hans Nobel]] (1658-1732). Amtmann i Romsdal, stor embetskarriere i Norge. Opprettet Nobel-slektens stamhus Sandholt på Fyn. Hans Nobel var gift fire ganger.
			: 9.NN Christophersdtr. G.m. Jacob Nielsen (død 1676). Rådmann og byskriver i Trondheim
	5. [[Peder Christophersen Tønder]] (ca. 1641-1694). Commissarius og toller i Trondheim. Amtmann i Nordlandene 1691-1694. Eier av Dønnesgodset på Helgeland, Dønnesgodset ble senere overtatt av en brorsønn. g.m. Folchen Fremmersdtr. Ingen barn.

	6. Anna Christophersdtr. (1636-1672). G.m. Jacob Jensen Hersleb (1617-1672). Fogd i Nordhordland, senere fogd på Nordmøre ca 1657-1672. [[Hersleb]]-slekten i Norge.

	7. Susanne Christophersdtr. (ca. 1640-1675). G.m.1) [[Anders Madsen (1608–1661)\|Anders Madsen]] (d. 1661). Stiftsskriver i Bergen len. G.m. 2) [[Eiler Caspersen Schøller (1628–1705)\|Eiler Caspersen Schøller]] (d. 1705). Rådmann og assessor, godseier i Trondheim / Trøndelag. Slekten [[Schøller]].

	8. Martha (Margrethe) Christophersdtr. (ca. 1640-1684). Overtok Holla-godset i Hemne i ytre Trøndelag. G.m. 1) Johan Gaarmand (ca. 1637-1681) Toller i Trondheim. Eier av Hollagodset. G.m. 2) [[Hans Nobel d.e.\|Hans Nobel]] (1658-1732). Amtmann i Romsdal, stor embetskarriere i Norge. Opprettet Nobel-slektens stamhus Sandholt på Fyn. Hans Nobel var gift fire ganger.

	9.NN Christophersdtr. G.m. Jacob Nielsen (død 1676). Rådmann og byskriver i Trondheim

	== Kilde ==		== Kilde ==

Oasorgard på 13. apr. 2018 kl. 08:57

2018-04-13T08:57:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2018 kl. 08:57
Linje 1:		Linje 1:
	{{Opprydding}}		{{Opprydding}}
	Christopher tok slektsnavnet Tønder fra hjembyen i Sønderjylland.Stamfar for Tønder-slekten Nordenfjelds i Norge. Christopher Nielsen Tønder kom til Norge tidlig på 1600-tallet. Han hadde flere embetsstillinger i Trøndelag og Nordmøre gjennom nesten 50 år ca. 1610-1656. Ca. 1610-1612: Kaptein på Vardøhus festning i Finnmark under den danske lensherre Claus Gagge som snart satte han til fogd (tolloppkrever) over slott og len. Tønder deltok muligens som kaptein på et krigsskip i Kalmarkrigen mot svenskene 1611-13 som ble betydningsfullt for at Nord-Norge ikke ble avstått til et annet land. I hans periode på Vardøhus pågikk en del hekseprosesser som han sikkert ble kjent med. I det hele tatt og starte sin karriere her måtte ha vært tøft da det ble sett på som en utpost og som et lite helvete av danskene. Deretter kom han til Trøndelag / Nordmøre. Ca. 1612-1619: Fogd og forvalter over Jens Bjelkes Kanestrømgods på Nordmøre. Ca. 1619-1622: Fogd og forvalter over Jens Bjelkes Austråttgods i Fosen (ytre-Trøndelag). Tønder bodde i denne tiden på Austrått-gården på Ørlandet i Trøndelag. Ca. 1622-1633: Fogd og forvalter over Reins kloster gods i Fosen i Trøndelag. Tønder bodde da trolig på Reins kloster i Rissa og i Trondheim. Ca. 1632-1646: Fogd og trelasthandler i Lille-Fosen (Kristiansund) på Nordmøre. Ca. 1646-1656: Toller og trelasthandler i Lillefosen på Nordmøre. Bodde på kronens (statens) embetsgård Bremsnes gård på Averøy like utenfor ladestedet Lille-Fosen (Kristiansund). Mens Tønder bodde på Austrått, holdt han et storslått dåpsgilde for ett av sine barn. Trondheims biskop(1618-1622) Anders Arrebo sto for dåpen og var blant gjestene. Biskopens oppførsel i ”dåpsgildet 1621” på Austrått og tilsvarende oppførsel i ”skandalebryllupet 1619” hos presten Melchior Falch i Hemne, førte til rettslige etterspill og biskopen ble avsatt fra sin stilling 1622. Christopher Tønder drev en omfattende handels- og forretningsvirksomhet i Trøndelag og Nordmøre ved siden av sine embetsstillinger. Handelsvirksomheten var hovedsakelig basert på sagbruk og trelasthandel samt fiskehandel. Tønder skaffet seg etter hvert flere skogeiendommer og sagbruk i Fosen / ytre-Trøndelag. Sildefiskeriene spilte også en stor økonomisk rolle ca. 1590-1640-årene, og Tønder etablerte saltkokeri i Hemne på Trøndelagskysten som leverte salt til fiskeriene. Tønder var en pengesterk mann, han lånte kongen 460 lodd sølv i 1630-årene mot pant i krongods som besto av gård- og skogeiendommer med sagbruk i Hemne. I 1651 lånte han adelsmann Jens Bjelke til Austrått 2700 riksdaler og Tønder fikk overta Bjelkes Holla-gods i Hemne med en rekke gård- og skogeiendommer med sagbruk som pant for lånet. Holla-godset ble senere overtatt av en av Tønders døtre og hennes ektemenn. Christopher Tønder opparbeidet seg en allsidig og omfattende handelsvirksomhet i Trøndelag og Nordmøre, med hovedsete fra 1630-årene på Bremsnes gård på Averøy og ladestedet Lille-Fosen (senere byen Kristiansund) på Nordmøre. Tønder hadde også inntekter fra sine embetsstillinger. Han var en grunnrik mann da han døde 1656 på sin gård Bremsnes på Averøy. Fogdegården Bremsnes oppgis senere og ha fiskeværet Røeggen, flere borgerleier og Sveggen tilhørende gården. Tønders enke, Karen Olufsdatter Schriver fortsatte handelsvirksomheten i Lille-Fosen i mange år senere. Det er en stor og betydningsfull etterslekt.		'''Christopher Nielssen''' tok slektsnavnet Tønder fra hjembyen i Sønderjylland.Stamfar for Tønder-slekten Nordenfjelds i Norge. Christopher Nielsen Tønder kom til Norge tidlig på 1600-tallet. Han hadde flere embetsstillinger i Trøndelag og Nordmøre gjennom nesten 50 år ca. 1610-1656. Ca. 1610-1612: Kaptein på Vardøhus festning i Finnmark under den danske lensherre Claus Gagge som snart satte han til fogd (tolloppkrever) over slott og len. Tønder deltok muligens som kaptein på et krigsskip i Kalmarkrigen mot svenskene 1611-13 som ble betydningsfullt for at Nord-Norge ikke ble avstått til et annet land. I hans periode på Vardøhus pågikk en del hekseprosesser som han sikkert ble kjent med. I det hele tatt og starte sin karriere her måtte ha vært tøft da det ble sett på som en utpost og som et lite helvete av danskene. Deretter kom han til Trøndelag / Nordmøre. Ca. 1612-1619: Fogd og forvalter over Jens Bjelkes Kanestrømgods på Nordmøre. Ca. 1619-1622: Fogd og forvalter over Jens Bjelkes Austråttgods i Fosen (ytre-Trøndelag). Tønder bodde i denne tiden på Austrått-gården på Ørlandet i Trøndelag. Ca. 1622-1633: Fogd og forvalter over Reins kloster gods i Fosen i Trøndelag. Tønder bodde da trolig på Reins kloster i Rissa og i Trondheim. Ca. 1632-1646: Fogd og trelasthandler i Lille-Fosen (Kristiansund) på Nordmøre. Ca. 1646-1656: Toller og trelasthandler i Lillefosen på Nordmøre. Bodde på kronens (statens) embetsgård Bremsnes gård på Averøy like utenfor ladestedet Lille-Fosen (Kristiansund). Mens Tønder bodde på Austrått, holdt han et storslått dåpsgilde for ett av sine barn. Trondheims biskop(1618-1622) Anders Arrebo sto for dåpen og var blant gjestene. Biskopens oppførsel i ”dåpsgildet 1621” på Austrått og tilsvarende oppførsel i ”skandalebryllupet 1619” hos presten Melchior Falch i Hemne, førte til rettslige etterspill og biskopen ble avsatt fra sin stilling 1622. Christopher Tønder drev en omfattende handels- og forretningsvirksomhet i Trøndelag og Nordmøre ved siden av sine embetsstillinger. Handelsvirksomheten var hovedsakelig basert på sagbruk og trelasthandel samt fiskehandel. Tønder skaffet seg etter hvert flere skogeiendommer og sagbruk i Fosen / ytre-Trøndelag. Sildefiskeriene spilte også en stor økonomisk rolle ca. 1590-1640-årene, og Tønder etablerte saltkokeri i Hemne på Trøndelagskysten som leverte salt til fiskeriene. Tønder var en pengesterk mann, han lånte kongen 460 lodd sølv i 1630-årene mot pant i krongods som besto av gård- og skogeiendommer med sagbruk i Hemne. I 1651 lånte han adelsmann Jens Bjelke til Austrått 2700 riksdaler og Tønder fikk overta Bjelkes Holla-gods i Hemne med en rekke gård- og skogeiendommer med sagbruk som pant for lånet. Holla-godset ble senere overtatt av en av Tønders døtre og hennes ektemenn. Christopher Tønder opparbeidet seg en allsidig og omfattende handelsvirksomhet i Trøndelag og Nordmøre, med hovedsete fra 1630-årene på Bremsnes gård på Averøy og ladestedet Lille-Fosen (senere byen Kristiansund) på Nordmøre. Tønder hadde også inntekter fra sine embetsstillinger. Han var en grunnrik mann da han døde 1656 på sin gård Bremsnes på Averøy. Fogdegården Bremsnes oppgis senere og ha fiskeværet Røeggen, flere borgerleier og Sveggen tilhørende gården. Tønders enke, Karen Olufsdatter Schriver fortsatte handelsvirksomheten i Lille-Fosen i mange år senere. Det er en stor og betydningsfull etterslekt.

	Barn:		Barn:

Oasorgard: Diverse lenker.

2018-04-13T08:50:42Z

Diverse lenker.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2018 kl. 08:50
Linje 4:		Linje 4:
	Barn:		Barn:

	1. Niels Christophersen Tønder (død 1649). Handelsborger, rådmann og borgermester i Trondheim. g.m. Stinchen Henrichsdtr. Sommerschiell. Etterslekt Horneman / Tønder. Datteren Anna gift med Oluf Fastersen Schancke og Henrik Hornemann.		1. Niels Christophersen Tønder (død 1649). Handelsborger, rådmann og borgermester i Trondheim. g.m. Stinchen Henrichsdtr. Sommerschiell. Etterslekt [[Hornemann\|Horneman]] / [[Tønder]]. Datteren Anna gift med Oluf Fastersen Schancke og Henrik Hornemann.

	2. Andreas Christophersen Tønder (død 1696). Borgermester, kongelig kommisarius Nordenfjelds. Magistratspresident og stiftsskriver i Trondheim g.m. Karen Madsdtr. Lund. Slekten Wibe-Lund. Mange barn og stor etterslekt.		2. Andreas Christophersen Tønder (død 1696). Borgermester, kongelig kommisarius Nordenfjelds. Magistratspresident og stiftsskriver i Trondheim g.m. Karen Madsdtr. Lund. Slekten [[Wibe-Lund]]. Mange barn og stor etterslekt.

	3. Hans Christophersen Tønder Toller på Nordmøre 1658. Etterslekt ukjent.Christopher Nielsen Tønder og Karen Olufsdtr. fikk 3 sønner og 6 døtre – de som levde opp		3. Hans Christophersen Tønder Toller på Nordmøre 1658. Etterslekt ukjent.Christopher Nielsen Tønder og Karen Olufsdtr. fikk 3 sønner og 6 døtre – de som levde opp

	4. Oluf Christophersen Tønder (ca. 1633-1684). Stiftsprost til Vår Frue kirke i Trondheim. G.m. Maren Jørgensdtr. Schjelderup (ca. 1640-1701). Presteslekten Schjelderup. Stor etterslekt, bl.a. i godseierslekten Tønder på Dønnesgodset på Helgeland.		4. Oluf Christophersen Tønder (ca. 1633-1684). Stiftsprost til Vår Frue kirke i Trondheim. G.m. Maren Jørgensdtr. Schjelderup (ca. 1640-1701). Presteslekten [[Schjelderup]]. Stor etterslekt, bl.a. i godseierslekten Tønder på Dønnesgodset på Helgeland.

	5. [[Peder Christophersen Tønder]] (ca. 1641-1694). Commissarius og toller i Trondheim. Amtmann i Nordlandene 1691-1694. Eier av Dønnesgodset på Helgeland, Dønnesgodset ble senere overtatt av en brorsønn. g.m. Folchen Fremmersdtr. Ingen barn.		5. [[Peder Christophersen Tønder]] (ca. 1641-1694). Commissarius og toller i Trondheim. Amtmann i Nordlandene 1691-1694. Eier av Dønnesgodset på Helgeland, Dønnesgodset ble senere overtatt av en brorsønn. g.m. Folchen Fremmersdtr. Ingen barn.

	6. Anna Christophersdtr. (1636-1672). G.m. Jacob Jensen Hersleb (1617-1672). Fogd i Nordhordland, senere fogd på Nordmøre ca 1657-1672. Hersleb-slekten i Norge.		6. Anna Christophersdtr. (1636-1672). G.m. Jacob Jensen Hersleb (1617-1672). Fogd i Nordhordland, senere fogd på Nordmøre ca 1657-1672. [[Hersleb]]-slekten i Norge.

	7. Susanne Christophersdtr. (ca. 1640-1675). G.m.1) Anders Madsen(d. 1661). Stiftsskriver i Bergen len. G.m. 2) Eiler ~~Christophersen~~ Schøller (d. 1705). Rådmann og assessor, godseier i Trondheim / Trøndelag. Slekten Schøller.		7. Susanne Christophersdtr. (ca. 1640-1675). G.m.1) [[Anders Madsen (1608–1661)\|Anders Madsen]] (d. 1661). Stiftsskriver i Bergen len. G.m. 2) [[Eiler Caspersen Schøller (1628–1705)\|Eiler Caspersen Schøller]] (d. 1705). Rådmann og assessor, godseier i Trondheim / Trøndelag. Slekten [[Schøller]].

	8. Martha (Margrethe) Christophersdtr. (ca. 1640-1684). Overtok Holla-godset i Hemne i ytre Trøndelag. G.m. 1) Johan Gaarmand (ca. 1637-1681) Toller i Trondheim. Eier av Hollagodset. G.m. 2) Hans Nobel (1658-1732). Amtmann i Romsdal, stor embetskarriere i Norge. Opprettet Nobel-slektens stamhus Sandholt på Fyn. Hans Nobel var gift fire ganger.		8. Martha (Margrethe) Christophersdtr. (ca. 1640-1684). Overtok Holla-godset i Hemne i ytre Trøndelag. G.m. 1) Johan Gaarmand (ca. 1637-1681) Toller i Trondheim. Eier av Hollagodset. G.m. 2) [[Hans Nobel d.e.\|Hans Nobel]] (1658-1732). Amtmann i Romsdal, stor embetskarriere i Norge. Opprettet Nobel-slektens stamhus Sandholt på Fyn. Hans Nobel var gift fire ganger.

	9.NN Christophersdtr. G.m. Jacob Nielsen (død 1676). Rådmann og byskriver i Trondheim		9.NN Christophersdtr. G.m. Jacob Nielsen (død 1676). Rådmann og byskriver i Trondheim

Oasorgard: Lenke til Peder Christoffersen Tønder.

2018-04-12T09:05:09Z

Lenke til Peder Christoffersen Tønder.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2018 kl. 09:05
Linje 12:		Linje 12:
	4. Oluf Christophersen Tønder (ca. 1633-1684). Stiftsprost til Vår Frue kirke i Trondheim. G.m. Maren Jørgensdtr. Schjelderup (ca. 1640-1701). Presteslekten Schjelderup. Stor etterslekt, bl.a. i godseierslekten Tønder på Dønnesgodset på Helgeland.		4. Oluf Christophersen Tønder (ca. 1633-1684). Stiftsprost til Vår Frue kirke i Trondheim. G.m. Maren Jørgensdtr. Schjelderup (ca. 1640-1701). Presteslekten Schjelderup. Stor etterslekt, bl.a. i godseierslekten Tønder på Dønnesgodset på Helgeland.

	5. Peder Christophersen Tønder (ca. 1641-1694). Commissarius og toller i Trondheim. Amtmann i Nordlandene 1691-1694. Eier av Dønnesgodset på Helgeland, Dønnesgodset ble senere overtatt av en brorsønn. g.m. Folchen Fremmersdtr. Ingen barn.		5. [[Peder Christophersen Tønder]] (ca. 1641-1694). Commissarius og toller i Trondheim. Amtmann i Nordlandene 1691-1694. Eier av Dønnesgodset på Helgeland, Dønnesgodset ble senere overtatt av en brorsønn. g.m. Folchen Fremmersdtr. Ingen barn.

	6. Anna Christophersdtr. (1636-1672). G.m. Jacob Jensen Hersleb (1617-1672). Fogd i Nordhordland, senere fogd på Nordmøre ca 1657-1672. Hersleb-slekten i Norge.		6. Anna Christophersdtr. (1636-1672). G.m. Jacob Jensen Hersleb (1617-1672). Fogd i Nordhordland, senere fogd på Nordmøre ca 1657-1672. Hersleb-slekten i Norge.