Christoffer Svendsson Stenshorne - Sideversjonshistorikk

Thorbrat på 8. mar. 2021 kl. 12:00

2021-03-08T12:00:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2021 kl. 12:00
Linje 2:		Linje 2:
	I forbindelse med de såkalte «[[Sagdommene 1616\|Sagdommene]]» i [[1616]] nevnes Christoffer Stenshorne som eier av to sagbruk. Det ene sto på grunnen til nabogårdene [[Haugerud (Øvre Eiker)\|Haugerud]] og [[Helgerud (Øvre Eiker, 11/5)\|Helgerud]], og den ble dømt til nedleggelse. Det andre sto imidlertid på Stenshornes grunn og kunne drives med tømmer fra Christoffers egen skog. Den fikk han beholde.<ref>Moseng, s.232</ref>		I forbindelse med de såkalte «[[Sagdommene 1616\|Sagdommene]]» i [[1616]] nevnes Christoffer Stenshorne som eier av to sagbruk. Det ene sto på grunnen til nabogårdene [[Haugerud (Øvre Eiker)\|Haugerud]] og [[Helgerud (Øvre Eiker, 11/5)\|Helgerud]], og den ble dømt til nedleggelse. Det andre sto imidlertid på Stenshornes grunn og kunne drives med tømmer fra Christoffers egen skog. Den fikk han beholde.<ref>Moseng, s.232</ref>

	I 1621 ble Christoffer Stenshorne utnevnt til bondelensmann, og i egenskap av dette spilte han en viktig rolle i prosessen mot den trolldomsmistenkte [[Ingrid Engelsdatter]] i [[1624]]. Hun satt som fange i 11 uker på Stenshorne, før hun til slutt ble ~~brendt~~<ref>Moseng, s96 og 303 - primærkilde: Rentekammeret, Futeregnskap og lensregnskap med utgiftsvedlegg 38 og 39, 1624/25.</ref>		I 1621 ble Christoffer Stenshorne utnevnt til bondelensmann, og i egenskap av dette spilte han en viktig rolle i prosessen mot den trolldomsmistenkte [[Ingrid Engelsdatter]] i [[1624]]. Hun satt som fange i 11 uker på Stenshorne, før hun til slutt ble brent<ref>Moseng, s96 og 303 - primærkilde: Rentekammeret, Futeregnskap og lensregnskap med utgiftsvedlegg 38 og 39, 1624/25.</ref>

	Foruten setegården Stenshorne eide Christoffer 16 andre gårder og gårdparter, blant annet Viulsrud og Pilterud på [[Modum kommune\|Modum]], Saue i [[Lier kommune\|Lier]], Slemmestad i [[Røyken kommune\|Røyken]], samt en rekke gårder på Eiker.<ref>Gevelt, s.79: Primærlilde er skattematrikkelen 1647</ref> I [[1647]] eide han fortsatt ''«en liden og ringe bechesaug ved sin gaardt, som mest bruges til gaardtz behoff»'', taksert til 6 riksdaler. I tillegg eide han nå en større bekkesag i Mjøndalen, ''«kaldes Kolsrød-saugen»'', som ble taksert til 10 riksdaler.<ref>Skattematrikkelen 1647. Bind 5: Buskerud, s.94</ref>		Foruten setegården Stenshorne eide Christoffer 16 andre gårder og gårdparter, blant annet Viulsrud og Pilterud på [[Modum kommune\|Modum]], Saue i [[Lier kommune\|Lier]], Slemmestad i [[Røyken kommune\|Røyken]], samt en rekke gårder på Eiker.<ref>Gevelt, s.79: Primærlilde er skattematrikkelen 1647</ref> I [[1647]] eide han fortsatt ''«en liden og ringe bechesaug ved sin gaardt, som mest bruges til gaardtz behoff»'', taksert til 6 riksdaler. I tillegg eide han nå en større bekkesag i Mjøndalen, ''«kaldes Kolsrød-saugen»'', som ble taksert til 10 riksdaler.<ref>Skattematrikkelen 1647. Bind 5: Buskerud, s.94</ref>

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Nedre Eiker kommune» til «[[Kategori:Drammen kommune [[Kategori:Nedre Eiker»

2020-01-03T08:47:38Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Nedre Eiker kommune» til «Kategori:Drammen kommune [[Kategori:Nedre Eiker»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2020 kl. 08:47
Linje 21:		Linje 21:
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
	[[Kategori:Nedre Eiker ~~kommune~~]]		[[Kategori:Drammen kommune]]
			[[Kategori:Nedre Eiker]]
	[[Kategori:Eiker]]		[[Kategori:Eiker]]
	[[Kategori:Lensmenn]]		[[Kategori:Lensmenn]]

Cnyborg på 28. aug. 2018 kl. 13:59

2018-08-28T13:59:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. aug. 2018 kl. 13:59
Linje 19:		Linje 19:
	<br />		<br />
	{{DEFAULTSORT:Stenshorne, Christoffer Svendsson }}		{{DEFAULTSORT:Stenshorne, Christoffer Svendsson }}
			[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
	[[Kategori:Nedre Eiker kommune]]		[[Kategori:Nedre Eiker kommune]]
	[[Kategori:Eiker]]		[[Kategori:Eiker]]
	[[Kategori:Lensmenn]]		[[Kategori:Lensmenn]]

Siri Iversen: sortering

2018-01-24T12:10:02Z

sortering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2018 kl. 12:10
Linje 18:		Linje 18:
	{{Eiker Leksikon}}		{{Eiker Leksikon}}
	<br />		<br />
			{{DEFAULTSORT:Stenshorne, Christoffer Svendsson }}
	[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
	[[Kategori:Nedre Eiker kommune]]		[[Kategori:Nedre Eiker kommune]]
	[[Kategori:Eiker]]		[[Kategori:Eiker]]
	[[Kategori:Lensmenn]]		[[Kategori:Lensmenn]]

Bent på 9. nov. 2016 kl. 10:35

2016-11-09T10:35:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. nov. 2016 kl. 10:35
Linje 15:		Linje 15:
	*[[Ole Georg Moseng\|Moseng, Ole Georg]]: [[«Sigden og sagbladet»]], Eikers historie, bind 2 (1994)		*[[Ole Georg Moseng\|Moseng, Ole Georg]]: [[«Sigden og sagbladet»]], Eikers historie, bind 2 (1994)
	*[[Helga Werp Gevelt\|Gevelt, Helga Werp]]: [[«Slekten Tordenstjerne»]] i [[Eikerminne 1967]], s.78-80		*[[Helga Werp Gevelt\|Gevelt, Helga Werp]]: [[«Slekten Tordenstjerne»]] i [[Eikerminne 1967]], s.78-80
			<br />
			{{Eiker Leksikon}}
			<br />
	[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
	[[Kategori:Nedre Eiker kommune]]		[[Kategori:Nedre Eiker kommune]]
	[[Kategori:Eiker]]		[[Kategori:Eiker]]
	[[Kategori:Lensmenn]]		[[Kategori:Lensmenn]]

Bent på 17. okt. 2016 kl. 19:44

2016-10-17T19:44:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2016 kl. 19:44
Linje 4:		Linje 4:
	I 1621 ble Christoffer Stenshorne utnevnt til bondelensmann, og i egenskap av dette spilte han en viktig rolle i prosessen mot den trolldomsmistenkte [[Ingrid Engelsdatter]] i [[1624]]. Hun satt som fange i 11 uker på Stenshorne, før hun til slutt ble brendt<ref>Moseng, s96 og 303 - primærkilde: Rentekammeret, Futeregnskap og lensregnskap med utgiftsvedlegg 38 og 39, 1624/25.</ref>		I 1621 ble Christoffer Stenshorne utnevnt til bondelensmann, og i egenskap av dette spilte han en viktig rolle i prosessen mot den trolldomsmistenkte [[Ingrid Engelsdatter]] i [[1624]]. Hun satt som fange i 11 uker på Stenshorne, før hun til slutt ble brendt<ref>Moseng, s96 og 303 - primærkilde: Rentekammeret, Futeregnskap og lensregnskap med utgiftsvedlegg 38 og 39, 1624/25.</ref>

	Foruten setegården Stenshorne eide Christoffer 16 andre gårder og gårdparter, blant annet Viulsrud og Pilterud på [[Modum kommune\|Modum]], Saue i [[Lier kommune\|Lier]], Slemmestad i [[Røyken kommune\|Røyken]]~~Røyken~~, samt en rekke gårder på Eiker.<ref>Gevelt, s.79: Primærlilde er skattematrikkelen 1647</ref> I [[1647]] eide han fortsatt ''«en liden og ringe bechesaug ved sin gaardt, som mest bruges til gaardtz behoff»'', taksert til 6 riksdaler. I tillegg eide han nå en større bekkesag i Mjøndalen, ''«kaldes Kolsrød-saugen»'', som ble taksert til 10 riksdaler.<ref>Skattematrikkelen 1647. Bind 5: Buskerud, s.94</ref>		Foruten setegården Stenshorne eide Christoffer 16 andre gårder og gårdparter, blant annet Viulsrud og Pilterud på [[Modum kommune\|Modum]], Saue i [[Lier kommune\|Lier]], Slemmestad i [[Røyken kommune\|Røyken]], samt en rekke gårder på Eiker.<ref>Gevelt, s.79: Primærlilde er skattematrikkelen 1647</ref> I [[1647]] eide han fortsatt ''«en liden og ringe bechesaug ved sin gaardt, som mest bruges til gaardtz behoff»'', taksert til 6 riksdaler. I tillegg eide han nå en større bekkesag i Mjøndalen, ''«kaldes Kolsrød-saugen»'', som ble taksert til 10 riksdaler.<ref>Skattematrikkelen 1647. Bind 5: Buskerud, s.94</ref>

	I [[1648]] søkte Christoffer Stenshorne om fritak for skatter, skyssplikt og andre byrder, slik hans forfedre hadde da kongen undte dem «skjold og hjelm». Det er ved denne anledningen han opplyser at han hadde vært bondelensmann i 27 år, altså siden 1621<ref>Gevelt, s.79</ref>. En av de siste gangene Christoffer Stenshorne nevnes som bondelensmann var i [[1650]], da han sørget for at bøndene på Eiker utførte det pålagte vedlikeholdet på [[Kongeveien Drammen-Kongsberg\|Kongeveien]] mellom [[Kongsberg]] og [[Bragernes]].<ref>Moseng, s.217</ref> Han døde i 1661.<ref>Gevelt, s.80</ref>		I [[1648]] søkte Christoffer Stenshorne om fritak for skatter, skyssplikt og andre byrder, slik hans forfedre hadde da kongen undte dem «skjold og hjelm». Det er ved denne anledningen han opplyser at han hadde vært bondelensmann i 27 år, altså siden 1621<ref>Gevelt, s.79</ref>. En av de siste gangene Christoffer Stenshorne nevnes som bondelensmann var i [[1650]], da han sørget for at bøndene på Eiker utførte det pålagte vedlikeholdet på [[Kongeveien Drammen-Kongsberg\|Kongeveien]] mellom [[Kongsberg]] og [[Bragernes]].<ref>Moseng, s.217</ref> Han døde i 1661.<ref>Gevelt, s.80</ref>

Bent på 17. okt. 2016 kl. 19:43

2016-10-17T19:43:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2016 kl. 19:43
Linje 6:		Linje 6:
	Foruten setegården Stenshorne eide Christoffer 16 andre gårder og gårdparter, blant annet Viulsrud og Pilterud på [[Modum kommune\|Modum]], Saue i [[Lier kommune\|Lier]], Slemmestad i [[Røyken kommune\|Røyken]]Røyken, samt en rekke gårder på Eiker.<ref>Gevelt, s.79: Primærlilde er skattematrikkelen 1647</ref> I [[1647]] eide han fortsatt ''«en liden og ringe bechesaug ved sin gaardt, som mest bruges til gaardtz behoff»'', taksert til 6 riksdaler. I tillegg eide han nå en større bekkesag i Mjøndalen, ''«kaldes Kolsrød-saugen»'', som ble taksert til 10 riksdaler.<ref>Skattematrikkelen 1647. Bind 5: Buskerud, s.94</ref>		Foruten setegården Stenshorne eide Christoffer 16 andre gårder og gårdparter, blant annet Viulsrud og Pilterud på [[Modum kommune\|Modum]], Saue i [[Lier kommune\|Lier]], Slemmestad i [[Røyken kommune\|Røyken]]Røyken, samt en rekke gårder på Eiker.<ref>Gevelt, s.79: Primærlilde er skattematrikkelen 1647</ref> I [[1647]] eide han fortsatt ''«en liden og ringe bechesaug ved sin gaardt, som mest bruges til gaardtz behoff»'', taksert til 6 riksdaler. I tillegg eide han nå en større bekkesag i Mjøndalen, ''«kaldes Kolsrød-saugen»'', som ble taksert til 10 riksdaler.<ref>Skattematrikkelen 1647. Bind 5: Buskerud, s.94</ref>

	En av de siste gangene Christoffer Stenshorne nevnes som bondelensmann var i [[1650]], da han sørget for at bøndene på Eiker utførte det pålagte vedlikeholdet på [[Kongeveien Drammen-Kongsberg\|Kongeveien]] mellom [[Kongsberg]] og [[Bragernes]]. Han døde i 1661.<ref>Gevelt, s.80</ref>		I [[1648]] søkte Christoffer Stenshorne om fritak for skatter, skyssplikt og andre byrder, slik hans forfedre hadde da kongen undte dem «skjold og hjelm». Det er ved denne anledningen han opplyser at han hadde vært bondelensmann i 27 år, altså siden 1621<ref>Gevelt, s.79</ref>. En av de siste gangene Christoffer Stenshorne nevnes som bondelensmann var i [[1650]], da han sørget for at bøndene på Eiker utførte det pålagte vedlikeholdet på [[Kongeveien Drammen-Kongsberg\|Kongeveien]] mellom [[Kongsberg]] og [[Bragernes]].<ref>Moseng, s.217</ref> Han døde i 1661.<ref>Gevelt, s.80</ref>

Bent på 17. okt. 2016 kl. 16:32

2016-10-17T16:32:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2016 kl. 16:32
Linje 4:		Linje 4:
	I 1621 ble Christoffer Stenshorne utnevnt til bondelensmann, og i egenskap av dette spilte han en viktig rolle i prosessen mot den trolldomsmistenkte [[Ingrid Engelsdatter]] i [[1624]]. Hun satt som fange i 11 uker på Stenshorne, før hun til slutt ble brendt<ref>Moseng, s96 og 303 - primærkilde: Rentekammeret, Futeregnskap og lensregnskap med utgiftsvedlegg 38 og 39, 1624/25.</ref>		I 1621 ble Christoffer Stenshorne utnevnt til bondelensmann, og i egenskap av dette spilte han en viktig rolle i prosessen mot den trolldomsmistenkte [[Ingrid Engelsdatter]] i [[1624]]. Hun satt som fange i 11 uker på Stenshorne, før hun til slutt ble brendt<ref>Moseng, s96 og 303 - primærkilde: Rentekammeret, Futeregnskap og lensregnskap med utgiftsvedlegg 38 og 39, 1624/25.</ref>

	Foruten setegården Stenshorne eide Christoffer 16 andre gårder og gårdparter, blant annet Viulsrud og Pilterud på [[Modum kommune\|Modum]], Saue i [[Lier kommune\|Lier]], Slemmestad i [[Røyken kommune\|Røyken]]Røyken, samt en rekke gårder på Eiker.<ref>Gevelt, s.79: Primærlilde er skattematrikkelen 1647</ref> I [[1647]] eide han fortsatt ''«en liden og ringe bechesaug ved sin gaardt, som mest bruges til gaardtz behoff»'', taksert til 6 riksdaler. I tillegg eide han nå en større bekkesag i Mjøndalen, ''«kaldes Kolsrød-saugen»'', som ble taksert til 10 riksdaler.<ref>~~Skattematrij5~~. ~~Bukserud~~, s.94</ref>		Foruten setegården Stenshorne eide Christoffer 16 andre gårder og gårdparter, blant annet Viulsrud og Pilterud på [[Modum kommune\|Modum]], Saue i [[Lier kommune\|Lier]], Slemmestad i [[Røyken kommune\|Røyken]]Røyken, samt en rekke gårder på Eiker.<ref>Gevelt, s.79: Primærlilde er skattematrikkelen 1647</ref> I [[1647]] eide han fortsatt ''«en liden og ringe bechesaug ved sin gaardt, som mest bruges til gaardtz behoff»'', taksert til 6 riksdaler. I tillegg eide han nå en større bekkesag i Mjøndalen, ''«kaldes Kolsrød-saugen»'', som ble taksert til 10 riksdaler.<ref>Skattematrikkelen 1647. Bind 5: Buskerud, s.94</ref>

	En av de siste gangene Christoffer Stenshorne nevnes som bondelensmann var i [[1650]], da han sørget for at bøndene på Eiker utførte det pålagte vedlikeholdet på [[Kongeveien Drammen-Kongsberg\|Kongeveien]] mellom [[Kongsberg]] og [[Bragernes]]. Han døde i 1661.<ref>Gevelt, s.80</ref>		En av de siste gangene Christoffer Stenshorne nevnes som bondelensmann var i [[1650]], da han sørget for at bøndene på Eiker utførte det pålagte vedlikeholdet på [[Kongeveien Drammen-Kongsberg\|Kongeveien]] mellom [[Kongsberg]] og [[Bragernes]]. Han døde i 1661.<ref>Gevelt, s.80</ref>

Bent: +ref

2016-10-17T16:31:15Z

+ref

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2016 kl. 16:31
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Christoffer Svendsson Stenshorne]]''' var en bonde, sageier, trelasthandler og bondelensmann som levde på [[Eiker]] på første halvdel av 1600-tallet. Han var trolig sønn av [[Sven Kjeldsson Stenshorne]], som tilhørte den adelige slekten [[Lystrup]] eller [[Tordenstjerne]].		'''[[Christoffer Svendsson Stenshorne]]''' var en bonde, sageier, trelasthandler og bondelensmann som levde på [[Eiker]] på første halvdel av 1600-tallet. Han var trolig sønn av [[Sven Kjeldsson Stenshorne]], som tilhørte den adelige slekten [[Lystrup]] eller [[Tordenstjerne]].<ref>Gevelt, s.79</ref>
	I forbindelse med de såkalte «[[Sagdommene 1616\|Sagdommene]]» i [[1616]] nevnes Christoffer Stenshorne som eier av to sagbruk. Det ene sto på grunnen til nabogårdene [[Haugerud (Øvre Eiker)\|Haugerud]] og [[Helgerud (Øvre Eiker, 11/5)\|Helgerud]], og den ble dømt til nedleggelse. Det andre sto imidlertid på Stenshornes grunn og kunne drives med tømmer fra Christoffers egen skog. Den fikk han beholde.<ref>Moseng, s.232</ref>		I forbindelse med de såkalte «[[Sagdommene 1616\|Sagdommene]]» i [[1616]] nevnes Christoffer Stenshorne som eier av to sagbruk. Det ene sto på grunnen til nabogårdene [[Haugerud (Øvre Eiker)\|Haugerud]] og [[Helgerud (Øvre Eiker, 11/5)\|Helgerud]], og den ble dømt til nedleggelse. Det andre sto imidlertid på Stenshornes grunn og kunne drives med tømmer fra Christoffers egen skog. Den fikk han beholde.<ref>Moseng, s.232</ref>

Bent på 17. okt. 2016 kl. 16:30

2016-10-17T16:30:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2016 kl. 16:30
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Christoffer Svendsson Stenshorne]]''' var en bonde, sageier, trelasthandler og bondelensmann som levde på [[Eiker]] på første halvdel av 1600-tallet. Han var trolig sønn av [[Sven Kjeldsson Stenshorne]], som tilhørte den adelige slekten [[Lystrup]] eller [[Tordenstjerne]].		'''[[Christoffer Svendsson Stenshorne]]''' var en bonde, sageier, trelasthandler og bondelensmann som levde på [[Eiker]] på første halvdel av 1600-tallet. Han var trolig sønn av [[Sven Kjeldsson Stenshorne]], som tilhørte den adelige slekten [[Lystrup]] eller [[Tordenstjerne]].
	I forbindelse med de såkalte «[[Sagdommene 1616\|Sagdommene]]» i [[1616]] nevnes Christoffer Stenshorne som eier av to sagbruk. Det ene sto på grunnen til nabogårdene [[Haugerud (Øvre Eiker)\|Haugerud]] og [[Helgerud (Øvre Eiker)\|Helgerud]], og den ble dømt til nedleggelse. Det andre sto imidlertid på Stenshornes grunn og kunne drives med tømmer fra Christoffers egen skog. Den fikk han beholde.<ref>Moseng, s.232</ref>		I forbindelse med de såkalte «[[Sagdommene 1616\|Sagdommene]]» i [[1616]] nevnes Christoffer Stenshorne som eier av to sagbruk. Det ene sto på grunnen til nabogårdene [[Haugerud (Øvre Eiker)\|Haugerud]] og [[Helgerud (Øvre Eiker, 11/5)\|Helgerud]], og den ble dømt til nedleggelse. Det andre sto imidlertid på Stenshornes grunn og kunne drives med tømmer fra Christoffers egen skog. Den fikk han beholde.<ref>Moseng, s.232</ref>

	I 1621 ble Christoffer Stenshorne utnevnt til bondelensmann, og i egenskap av dette spilte han en viktig rolle i prosessen mot den trolldomsmistenkte [[Ingrid Engelsdatter]] i [[1624]]. Hun satt som fange i 11 uker på Stenshorne, før hun til slutt ble brendt<ref>Moseng, s96 og 303 - primærkilde: Rentekammeret, Futeregnskap og lensregnskap med utgiftsvedlegg 38 og 39, 1624/25.</ref>		I 1621 ble Christoffer Stenshorne utnevnt til bondelensmann, og i egenskap av dette spilte han en viktig rolle i prosessen mot den trolldomsmistenkte [[Ingrid Engelsdatter]] i [[1624]]. Hun satt som fange i 11 uker på Stenshorne, før hun til slutt ble brendt<ref>Moseng, s96 og 303 - primærkilde: Rentekammeret, Futeregnskap og lensregnskap med utgiftsvedlegg 38 og 39, 1624/25.</ref>