Christoffer Urne - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: korr

2021-08-18T11:39:08Z

korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. aug. 2021 kl. 11:39
Linje 11:		Linje 11:
	I 1642 dro Urne tilbake til Danmark, der han fikk Tranekær len og ble generalkrigskommissær på Fyn under Torstensondfeiden. Han var en av de dansk-norske utsendigene ved forhandlingene om [[freden i Brömsebro]] i 1645. Det året fikk han Dragsholm len i stedet for Tranekær. I 1646 ble han [[rikskansler]], og dette embetet ble samtidig definert som et av riksembetene. Han hadde denne posisjonen fram til innføringen av [[enevelde]] i 1660. I 1647 fikk han Odense prostilen. I 1658 ble han igjen lensherre i Norge, første med [[Lyse kloster len]]. Året etter ble dette byttet ut med [[Hardanger len]] og [[Halsnøy kloster len]], og han beholdt disse til sin død i 1663.		I 1642 dro Urne tilbake til Danmark, der han fikk Tranekær len og ble generalkrigskommissær på Fyn under Torstensondfeiden. Han var en av de dansk-norske utsendigene ved forhandlingene om [[freden i Brömsebro]] i 1645. Det året fikk han Dragsholm len i stedet for Tranekær. I 1646 ble han [[rikskansler]], og dette embetet ble samtidig definert som et av riksembetene. Han hadde denne posisjonen fram til innføringen av [[enevelde]] i 1660. I 1647 fikk han Odense prostilen. I 1658 ble han igjen lensherre i Norge, første med [[Lyse kloster len]]. Året etter ble dette byttet ut med [[Hardanger len]] og [[Halsnøy kloster len]], og han beholdt disse til sin død i 1663.

	Urne ble [[Elefantordenen\|Elefantridder]]i 1634.		Urne ble [[Elefantordenen\|Elefantridder]] i 1634.

	==Litteratur==		==Litteratur==

PaulVIF på 15. jul. 2020 kl. 08:05

2020-07-15T08:05:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jul. 2020 kl. 08:05
Linje 1:		Linje 1:
	'''Christoffer Urne''' (født [[27. oktober]] [[1593]], død [[27. september]] [[1663]]) var [[stattholder]] og [[lensherre]] i Norge.		'''[[Christoffer Urne]]''' (født [[27. oktober]] [[1593]], død [[27. september]] [[1663]]) var [[stattholder]] og [[lensherre]] i Norge.

	Han var sønn av lensherre [[Knut Urne\|Knud Axelsen Urne]] til Årsmarke (1564–1622) og [[Margrethe Eilersdatter Grubbe]] (1568–1654) til Alslev, og ble født på Lolland i Danmark.		Han var sønn av lensherre [[Knut Urne\|Knud Axelsen Urne]] til Årsmarke (1564–1622) og [[Margrethe Eilersdatter Grubbe]] (1568–1654) til Alslev, og ble født på Lolland i Danmark.
Linje 23:		Linje 23:
	[[Kategori:Lensherrer]]		[[Kategori:Lensherrer]]
	[[kategori:Medlemmer av riksrådet]]		[[kategori:Medlemmer av riksrådet]]
			[[Kategori:Elefantordenen]]
	[[Kategori:Danmark]]		[[Kategori:Danmark]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1593]]		[[Kategori:Fødsler i 1593]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1663]]		[[Kategori:Dødsfall i 1663]]
			{{bm}}

Cnyborg på 7. des. 2015 kl. 11:46

2015-12-07T11:46:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. des. 2015 kl. 11:46
Linje 1:		Linje 1:
	'''Christoffer Urne''' (født [[27. oktober]] [[1593]], død [[27. september]] [[1663]]) var [[stattholder]] og [[lensherre]] i Norge.		'''Christoffer Urne''' (født [[27. oktober]] [[1593]], død [[27. september]] [[1663]]) var [[stattholder]] og [[lensherre]] i Norge.

	Han var sønn av lensherre [[Knut Urne\|Knud Axelsen Urne]] til Årsmarke og Margrethe Eilersdatter Grubbe til Alslev, og ble født på Lolland i Danmark. I [[1624]] giftet han seg med Sophie Lindenov. Han fikk sin oppdragelse og undervisning hos slektninger og gjennom fire år på Sorø adelsskole, fra [[1605]] til [[1609]]. Deretter fulgte en seks år lang rundreise i Europa. Ved hjemkomsten i [[1615]] ble han sekretær i [[Danske kanselli]], hvor han ble til [[1617]]. Deretter fulgte ti år som rentemester ved [[Rentekammeret]].		Han var sønn av lensherre [[Knut Urne\|Knud Axelsen Urne]] til Årsmarke (1564–1622) og [[Margrethe Eilersdatter Grubbe]] (1568–1654) til Alslev, og ble født på Lolland i Danmark.

	~~I [[1627]] fikk han Nykøbing og Ålholm i len, og han ble generalkrigskommissær for Lolland og Falster~~. ~~I [[1629]] endte [[tredveårskrigen]] for [[Danmark-Norge]]s del, og~~ han ~~ble stattholder i Norge og lensherre i [[Akershus len]],~~ med [[~~Akershus slott og festning\|Akershus slott]] som sete. Han ble også medlem av [[Riksrådet]]. Han hadde embetene til [[1642~~]], ~~og perioden preges~~ av at stattholderembetet fikk en sterkere rolle i styret av Norge. Dette var ikke bare hans fortjeneste, men også et resultat av statens vekst i perioden. Urne var 35 år gammel da han ble stattholder, hvilket vil si at han hadde hatt en rask karriere. Dette henger nok sammen med både hans dyktighet og hans slekts gode forhold til [[Christian IV]]. Seks av hans syv brødre ble hovedlensmenn, tre ble riksråder og ~~to ble [[riksembetsmann\|riksembetsmenn]]. Faren~~ og ~~tre av brødrene hadde norske hovedlen, og to søstre var gift med norske lensherrer~~.		Den 18. juli 1624 giftet han seg med [[Sophie Lindenow]] (1608–1652), datter av lensherre på Kalundborg og senere riksråd Hans Johansen Lindenow og Lisbeth Sophie Rantzau.

	I 1642 dro Urne tilbake til ~~Danmarl~~, der han fikk Tranekær len og ble generalkrigskommissær på Fyn under Torstensondfeiden. Han var en av de dansk-norske utsendigene ved forhandlingene om [[freden i Brömsebro]] i [[1645]]. Det året fikk han Dragsholm len i stedet for Tranekær. I [[1646]] ble han [[rikskansler]], og dette embetet ble samtidig definert som et av riksembetene. Han hadde denne posisjonen fram til innføringen av [[enevelde]] i [[1660]]. I [[1658]] ble han igjen lensherre i Norge, første med [[Lyse kloster len]]. Året etter ble dette byttet ut med [[Hardanger len]] og [[Halsnøy kloster len]], og han beholdt disse til sin død i 1663.		Han fikk sin oppdragelse og undervisning hos slektninger og gjennom fire år på [[Sorø adelsskole]], fra 1605 til 1609. Deretter fulgte en seks år lang rundreise i Europa. Ved hjemkomsten i 1615 ble han sekretær i [[Danske kanselli]], hvor han ble til 1617. Deretter fulgte ti år som rentemester ved [[Rentekammeret]].

			1622 til 1629 var han lensherre i Svendstrup len. I 1627 fikk han Nykøbing og Ålholm i len, og han ble generalkrigskommissær for Lolland og Falster. I 1629 endte [[tredveårskrigen]] for [[Danmark-Norge]]s del, og han ble stattholder i Norge og lensherre i [[Akershus len]], med [[Akershus slott og festning\|Akershus slott]] som sete. Han ble også medlem av [[Riksrådet]]. Han hadde embetene til 1642, og perioden preges av at stattholderembetet fikk en sterkere rolle i styret av Norge. Dette var ikke bare hans fortjeneste, men også et resultat av statens vekst i perioden. Urne var 35 år gammel da han ble stattholder, hvilket vil si at han hadde hatt en rask karriere. Dette henger nok sammen med både hans dyktighet og hans slekts gode forhold til [[Christian IV]]. Seks av hans syv brødre ble hovedlensmenn, tre ble riksråder og to ble [[riksembetsmann\|riksembetsmenn]]. Faren og tre av brødrene hadde norske hovedlen, og to søstre var gift med norske lensherrer.

			I 1642 dro Urne tilbake til Danmark, der han fikk Tranekær len og ble generalkrigskommissær på Fyn under Torstensondfeiden. Han var en av de dansk-norske utsendigene ved forhandlingene om [[freden i Brömsebro]] i 1645. Det året fikk han Dragsholm len i stedet for Tranekær. I 1646 ble han [[rikskansler]], og dette embetet ble samtidig definert som et av riksembetene. Han hadde denne posisjonen fram til innføringen av [[enevelde]] i 1660. I 1647 fikk han Odense prostilen. I 1658 ble han igjen lensherre i Norge, første med [[Lyse kloster len]]. Året etter ble dette byttet ut med [[Hardanger len]] og [[Halsnøy kloster len]], og han beholdt disse til sin død i 1663.

			Urne ble [[Elefantordenen\|Elefantridder]]i 1634.

	==Litteratur==		==Litteratur==

	* Gausdal, Ranveig: {{NBL-artikkel\|http://www.snl.no/.nbl_biografi/Christoffer_Urne/utdypning\|Christoffer Urne}}		* Gausdal, Ranveig: {{NBL-artikkel\|http://www.snl.no/.nbl_biografi/Christoffer_Urne/utdypning\|Christoffer Urne}}
			* {{Weidling 2000}}, s. 312.

	{{DEFAULTSORT:Urne, Christoffer}}		{{DEFAULTSORT:Urne, Christoffer}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	~~[[Kategori:Danmark]]~~
	[[Kategori:Stattholdere]]		[[Kategori:Stattholdere]]
	[[Kategori:Lensherrer]]		[[Kategori:Lensherrer]]
			[[kategori:Medlemmer av riksrådet]]
			[[Kategori:Danmark]]
			[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1593]]		[[Kategori:Fødsler i 1593]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1663]]		[[Kategori:Dødsfall i 1663]]

Aslak Kittelsen: kategorisplitting

2013-04-30T11:28:06Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2013 kl. 11:28
Linje 12:		Linje 12:

	{{DEFAULTSORT:Urne, Christoffer}}		{{DEFAULTSORT:Urne, Christoffer}}
	[[Kategori:Personer ~~fra~~ Danmark]]		[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Danmark]]
	[[Kategori:Stattholdere]]		[[Kategori:Stattholdere]]
	[[Kategori:Lensherrer]]		[[Kategori:Lensherrer]]
	[[Kategori:Fødsler i 1593]]		[[Kategori:Fødsler i 1593]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1663]]		[[Kategori:Dødsfall i 1663]]

Oddloho på 2. sep. 2012 kl. 15:41

2012-09-02T15:41:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. sep. 2012 kl. 15:41
Linje 1:		Linje 1:
	'''Christoffer Urne''' (født [[27. oktober]] [[1593]], død [[27. september]] [[1663]]) var [[stattholder]] og [[lensherre]] i Norge.		'''Christoffer Urne''' (født [[27. oktober]] [[1593]], død [[27. september]] [[1663]]) var [[stattholder]] og [[lensherre]] i Norge.

	Han var sønn av lensherre Knud Axelsen Urne til Årsmarke og Margrethe Eilersdatter Grubbe til Alslev, og ble født på Lolland i Danmark. I [[1624]] giftet han seg med Sophie Lindenov. Han fikk sin oppdragelse og undervisning hos slektninger og gjennom fire år på Sorø adelsskole, fra [[1605]] til [[1609]]. Deretter fulgte en seks år lang rundreise i Europa. Ved hjemkomsten i [[1615]] ble han sekretær i [[Danske kanselli]], hvor han ble til [[1617]]. Deretter fulgte ti år som rentemester ved [[Rentekammeret]].		Han var sønn av lensherre [[Knut Urne\|Knud Axelsen Urne]] til Årsmarke og Margrethe Eilersdatter Grubbe til Alslev, og ble født på Lolland i Danmark. I [[1624]] giftet han seg med Sophie Lindenov. Han fikk sin oppdragelse og undervisning hos slektninger og gjennom fire år på Sorø adelsskole, fra [[1605]] til [[1609]]. Deretter fulgte en seks år lang rundreise i Europa. Ved hjemkomsten i [[1615]] ble han sekretær i [[Danske kanselli]], hvor han ble til [[1617]]. Deretter fulgte ti år som rentemester ved [[Rentekammeret]].

	I [[1627]] fikk han Nykøbing og Ålholm i len, og han ble generalkrigskommissær for Lolland og Falster. I [[1629]] endte [[tredveårskrigen]] for [[Danmark-Norge]]s del, og han ble stattholder i Norge og lensherre i [[Akershus len]], med [[Akershus slott og festning\|Akershus slott]] som sete. Han ble også medlem av [[Riksrådet]]. Han hadde embetene til [[1642]], og perioden preges av at stattholderembetet fikk en sterkere rolle i styret av Norge. Dette var ikke bare hans fortjeneste, men også et resultat av statens vekst i perioden. Urne var 35 år gammel da han ble stattholder, hvilket vil si at han hadde hatt en rask karriere. Dette henger nok sammen med både hans dyktighet og hans slekts gode forhold til [[Christian IV]]. Seks av hans syv brødre ble hovedlensmenn, tre ble riksråder og to ble [[riksembetsmann\|riksembetsmenn]]. Faren og tre av brødrene hadde norske hovedlen, og to søstre var gift med norske lensherrer.		I [[1627]] fikk han Nykøbing og Ålholm i len, og han ble generalkrigskommissær for Lolland og Falster. I [[1629]] endte [[tredveårskrigen]] for [[Danmark-Norge]]s del, og han ble stattholder i Norge og lensherre i [[Akershus len]], med [[Akershus slott og festning\|Akershus slott]] som sete. Han ble også medlem av [[Riksrådet]]. Han hadde embetene til [[1642]], og perioden preges av at stattholderembetet fikk en sterkere rolle i styret av Norge. Dette var ikke bare hans fortjeneste, men også et resultat av statens vekst i perioden. Urne var 35 år gammel da han ble stattholder, hvilket vil si at han hadde hatt en rask karriere. Dette henger nok sammen med både hans dyktighet og hans slekts gode forhold til [[Christian IV]]. Seks av hans syv brødre ble hovedlensmenn, tre ble riksråder og to ble [[riksembetsmann\|riksembetsmenn]]. Faren og tre av brødrene hadde norske hovedlen, og to søstre var gift med norske lensherrer.

Cnyborg: Ny side: '''Christoffer Urne''' (født 27. oktober 1593, død 27. september 1663) var stattholder og lensherre i Norge. Han var sønn av lensherre Knud Axelsen Urne til År...

2009-03-17T08:18:37Z

Ny side: '''Christoffer Urne''' (født 27. oktober 1593, død 27. september 1663) var stattholder og lensherre i Norge. Han var sønn av lensherre Knud Axelsen Urne til År...

Ny side

'''Christoffer Urne''' (født [[27. oktober]] [[1593]], død [[27. september]] [[1663]]) var [[stattholder]] og [[lensherre]] i Norge.

Han var sønn av lensherre Knud Axelsen Urne til Årsmarke og Margrethe Eilersdatter Grubbe til Alslev, og ble født på Lolland i Danmark. I [[1624]] giftet han seg med Sophie Lindenov. Han fikk sin oppdragelse og undervisning hos slektninger og gjennom fire år på Sorø adelsskole, fra [[1605]] til [[1609]]. Deretter fulgte en seks år lang rundreise i Europa. Ved hjemkomsten i [[1615]] ble han sekretær i [[Danske kanselli]], hvor han ble til [[1617]]. Deretter fulgte ti år som rentemester ved [[Rentekammeret]].

I [[1627]] fikk han Nykøbing og Ålholm i len, og han ble generalkrigskommissær for Lolland og Falster. I [[1629]] endte [[tredveårskrigen]] for [[Danmark-Norge]]s del, og han ble stattholder i Norge og lensherre i [[Akershus len]], med [[Akershus slott og festning|Akershus slott]] som sete. Han ble også medlem av [[Riksrådet]]. Han hadde embetene til [[1642]], og perioden preges av at stattholderembetet fikk en sterkere rolle i styret av Norge. Dette var ikke bare hans fortjeneste, men også et resultat av statens vekst i perioden. Urne var 35 år gammel da han ble stattholder, hvilket vil si at han hadde hatt en rask karriere. Dette henger nok sammen med både hans dyktighet og hans slekts gode forhold til [[Christian IV]]. Seks av hans syv brødre ble hovedlensmenn, tre ble riksråder og to ble [[riksembetsmann|riksembetsmenn]]. Faren og tre av brødrene hadde norske hovedlen, og to søstre var gift med norske lensherrer.

I 1642 dro Urne tilbake til Danmarl, der han fikk Tranekær len og ble generalkrigskommissær på Fyn under Torstensondfeiden. Han var en av de dansk-norske utsendigene ved forhandlingene om [[freden i Brömsebro]] i [[1645]]. Det året fikk han Dragsholm len i stedet for Tranekær. I [[1646]] ble han [[rikskansler]], og dette embetet ble samtidig definert som et av riksembetene. Han hadde denne posisjonen fram til innføringen av [[enevelde]] i [[1660]]. I [[1658]] ble han igjen lensherre i Norge, første med [[Lyse kloster len]]. Året etter ble dette byttet ut med [[Hardanger len]] og [[Halsnøy kloster len]], og han beholdt disse til sin død i 1663.

==Litteratur==

* Gausdal, Ranveig: {{NBL-artikkel|http://www.snl.no/.nbl_biografi/Christoffer_Urne/utdypning|Christoffer Urne}}

{{DEFAULTSORT:Urne, Christoffer}}
[[Kategori:Personer fra Danmark]]
[[Kategori:Stattholdere]]
[[Kategori:Lensherrer]]
[[Kategori:Fødsler i 1593]]
[[Kategori:Dødsfall i 1663]]