Christopher Blom Heimbeck - Sideversjonshistorikk

Gunnar E. Kristiansen på 13. nov. 2022 kl. 17:37

2022-11-13T17:37:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. nov. 2022 kl. 17:37
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Christopher Blom Heimbeck]]''' (født [[29. november]] [[1885]] i [[Langesund]] i [[Bamble kommune\|Bamble]], død 19. mai [[1967]] i Asker) var sønn av Johannes Marius Heimbeck (f. 1848) og Lovise Cristofa, (f. 1851), og gift i 1933 med en tysk prinsesse - Karin-Elisabeth Marie Renata Margarete von Schoenaich-Carolath. (Hennes borgerlige navn etter giftemålet ble Karin Heimbeck.) De fikk fem barn.		'''[[Christopher Blom Heimbeck]]''' (født [[29. november]] [[1885]] i [[Langesund]] i [[Bamble kommune\|Bamble]], død 19. mai [[1967]] i Asker) var sønn av Johannes Marius Heimbeck (f. 1848) og Lovise Cristofa, (f. 1851), og gift i 1933 med en tysk prinsesse - Karin-Elisabeth Marie Renata Margarete von Schoenaich-Carolath. (Hennes borgerlige navn etter giftemålet ble Karin Heimbeck.) De fikk fem barn.

	Heimbeck tok examen artium i Telemark og utdannet seg til fotograf. Han ernærte seg en tid som omreisende fotograf og journalist sammen med en tysk fotograf som het Schimmermann og som han senere skulle bli i familie med. Heimbeck skal visstnok også i en periode vært guide på ~~hutigruta~~.		Heimbeck tok examen artium i Telemark og utdannet seg til fotograf. Han ernærte seg en tid som omreisende fotograf og journalist sammen med en tysk fotograf som het Schimmermann og som han senere skulle bli i familie med. Heimbeck skal visstnok også i en periode vært guide på hurtigruta.

	Heimbeck kom til Harstad fra en stilling i [[Sandnessjøen]] for å ivareta statens interesser i Harstad Sparebank da banken ble satt under offentlig administrasjon den [[18. april]] [[1923]]. det skulle egentlig være et kort opphold, men etter at banken fikk sin selvstendighet tilbake [[1. mars]] [[1927]], var Heimbeck så etablert i byen at han ble værende i 16 år. Her var han en person som ble lagt merke til. Han bar fine klær og hadde et fornemt, skridende ganglag som var på moten i enkelte sosiale lag dengang. Han hadde interesse for musikk og deltok i Harstad orkesterforening hvor han spilte cello.		Heimbeck kom til Harstad fra en stilling i [[Sandnessjøen]] for å ivareta statens interesser i Harstad Sparebank da banken ble satt under offentlig administrasjon den [[18. april]] [[1923]]. det skulle egentlig være et kort opphold, men etter at banken fikk sin selvstendighet tilbake [[1. mars]] [[1927]], var Heimbeck så etablert i byen at han ble værende i 16 år. Her var han en person som ble lagt merke til. Han bar fine klær og hadde et fornemt, skridende ganglag som var på moten i enkelte sosiale lag dengang. Han hadde interesse for musikk og deltok i Harstad orkesterforening hvor han spilte cello.

PaulVIF på 9. des. 2020 kl. 07:27

2020-12-09T07:27:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. des. 2020 kl. 07:27
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb ~~høyre~~\|Åsveien 11, Harstad,jpg.jpeg\|Dette huset i Åsveien 13 ble opprinnelig bygd av [[Knut M. Saue]] av materialer som var brukbare etter at gården hans i Strandgata 4 ble brannskadet i [[1913]]. På den tiden var det ingen andre hus i Åsveien. Banksjef i [[Harstad Sparebank]], Christopher Heimbeck, eide i sin tid huset, og det gikk da under betegnelsen Heimbeck-gården. Under okkupasjonstiden disponerte tyskerne deler av huset. I 1949 kjøpte lege [[Oddmund Skaanes]] det til bolig for familien, samtidig som Forsvaret hadde kontorer her. Etter det har huset tjent som kommunal bolig for bl.a. kommuneingeniøren og lederen i PP-tjenesten samt kommunalt kontor for kirkene i Harstad. De siste årene har huset kun vært brukt til boligformål (bl.a. for flyktninger) da kirkekontorene fikk felles kontor i sentrum. På Heimbecks tid hadde frambygget på huset glassveranda i begge etasjene. \|[[Gunnar Reppen]]\|[[2013]]}}		{{thumb\|Åsveien 11, Harstad,jpg.jpeg\|Dette huset i Åsveien 13 ble opprinnelig bygd av [[Knut M. Saue]] av materialer som var brukbare etter at gården hans i Strandgata 4 ble brannskadet i [[1913]]. På den tiden var det ingen andre hus i Åsveien. Banksjef i [[Harstad Sparebank]], Christopher Heimbeck, eide i sin tid huset, og det gikk da under betegnelsen Heimbeck-gården. Under okkupasjonstiden disponerte tyskerne deler av huset. I 1949 kjøpte lege [[Oddmund Skaanes]] det til bolig for familien, samtidig som Forsvaret hadde kontorer her. Etter det har huset tjent som kommunal bolig for bl.a. kommuneingeniøren og lederen i PP-tjenesten samt kommunalt kontor for kirkene i Harstad. De siste årene har huset kun vært brukt til boligformål (bl.a. for flyktninger) da kirkekontorene fikk felles kontor i sentrum. På Heimbecks tid hadde frambygget på huset glassveranda i begge etasjene. \|[[Gunnar Reppen]]\|[[2013]]}}
	'''[[Christopher Blom Heimbeck]]''' (født [[29. november]] [[1885]] i [[Langesund]] i [[Bamble kommune\|Bamble]], død 19. mai [[1967]] i Asker) var sønn av Johannes Marius Heimbeck (f. 1848) og Lovise Cristofa, (f. 1851), og gift i 1933 med en tysk prinsesse - Karin-Elisabeth Marie Renata Margarete von Schoenaich-Carolath. (Hennes borgerlige navn etter giftemålet ble Karin Heimbeck.) De fikk fem barn.		'''[[Christopher Blom Heimbeck]]''' (født [[29. november]] [[1885]] i [[Langesund]] i [[Bamble kommune\|Bamble]], død 19. mai [[1967]] i Asker) var sønn av Johannes Marius Heimbeck (f. 1848) og Lovise Cristofa, (f. 1851), og gift i 1933 med en tysk prinsesse - Karin-Elisabeth Marie Renata Margarete von Schoenaich-Carolath. (Hennes borgerlige navn etter giftemålet ble Karin Heimbeck.) De fikk fem barn.

PaulVIF: /* Aktiv NS-medlem under okkupasjonen */

2020-12-09T07:27:14Z

Aktiv NS-medlem under okkupasjonen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. des. 2020 kl. 07:27
Linje 14:		Linje 14:
	I mange år hadde Heimbeck vært mobiliseringsdisponert som leder av [[6. Divisjon]]s pressekontroll. Han ble likevel ikke innkalt ved mobiliseringen 1940, idet man ikke fant å kunne stole på hans nasjonale holdning. Det var det antakelig god grunn til, for han ble medlem av NS fra 2. oktober 1940 og ivret for at man i Harstad skulle organisere støtte til okkupantene. Av referat i [[Harstad Tidende]] 13. november 1940 ser vi at han ble propagandaleder i NS` lokale organisasjon.[http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Harstad_under_okkupasjonen#Nasjonal_Samling_.28NS.29_i_Harstad]		I mange år hadde Heimbeck vært mobiliseringsdisponert som leder av [[6. Divisjon]]s pressekontroll. Han ble likevel ikke innkalt ved mobiliseringen 1940, idet man ikke fant å kunne stole på hans nasjonale holdning. Det var det antakelig god grunn til, for han ble medlem av NS fra 2. oktober 1940 og ivret for at man i Harstad skulle organisere støtte til okkupantene. Av referat i [[Harstad Tidende]] 13. november 1940 ser vi at han ble propagandaleder i NS` lokale organisasjon.[http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Harstad_under_okkupasjonen#Nasjonal_Samling_.28NS.29_i_Harstad]

	Under rettsoppgjøret etter krigen ble det reist tiltale mot ham for flere alvorlige forhold: Han hadde vært meget aktiv medlem av forskjellige underorganisasjoner av NS som ~~KO (kamporg. for partiets ivrigste medlemmer)~~, ~~NSH (hjelpeorg.)~~ og Hirden ~~(halvmilitære stormtropper)~~. Videre var han propagandaleder for Hadsel lag av NS 1941-1945 og kretspropagandaleder for Vesterålen 1941-1943. Han deltok på hirdkurs i Bodø 1943, ga stemningsrapporter til den tyske [[Sicherheitsdienst]] (SD) i Svolvær og var stadig i kontakt med det NS-styrte, norske Statspolitiet. Tiltalen omfattet også anmeldelser og angiveri av nordmenn. Under «Hålogalandsutstillingen» i Oslo 1941 hadde han vært pressesjef.		Under [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig\|rettsoppgjøret etter krigen]] ble det reist tiltale mot ham for flere alvorlige forhold: Han hadde vært meget aktiv medlem av forskjellige underorganisasjoner av NS som [[NS Kamporganisasjon]], [[NS Hjelpeorganisasjon]] og [[Hirden]]. Videre var han propagandaleder for Hadsel lag av NS 1941-1945 og kretspropagandaleder for Vesterålen 1941-1943. Han deltok på hirdkurs i Bodø 1943, ga stemningsrapporter til den tyske [[Sicherheitsdienst]] (SD) i Svolvær og var stadig i kontakt med det NS-styrte, norske Statspolitiet. Tiltalen omfattet også anmeldelser og angiveri av nordmenn. Under «Hålogalandsutstillingen» i Oslo 1941 hadde han vært pressesjef.

	Dommen i Hålogaland lagmannsrett 14. november 1946 lød på tvangsarbeid i 10 år samt tap av statsborgerlige rettigheter for 10 år og inndragning av kr 24 000,-. (Tilsvarer ca. kr 440 000 i 2015).		Dommen i Hålogaland lagmannsrett 14. november 1946 lød på [[tvangsarbeid]] i 10 år samt tap av statsborgerlige rettigheter for 10 år og inndragning av kr 24 000,-. (Tilsvarer ca. kr 440 000 i 2015).

	== Publikasjoner ==		== Publikasjoner ==

PaulVIF på 14. mai 2018 kl. 19:46

2018-05-14T19:46:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mai 2018 kl. 19:46
Linje 9:		Linje 9:

	==Gift med en tysk prinsesse ==		==Gift med en tysk prinsesse ==
	Karin-Elisabeth Marie Renata Margarete, prinsesse av Schoenaich-Carolath var født i Potsdam, sørvest for Berlin 28. mai 1900, og døde i Tønsberg 13. juni 1966. Hennes hjemsted ble etter hvert Doberan ved Østersjøen i det nordlige Tyskland der hennes foreldre bodde. De var Ferdinand Friedrich August Otto Heinrich Karl Eduard Martin (16.04.1856-1952), prins av Schoenaich-Carolath og Elsa Fanny Auguste (16.10.1862-1948), grevinne av Schimmelmann. Familien tilhørte en fornem adelsslekt som i tysk historie nevnes allerede i 1329, og i fyrstelig linje fra 1741. Prinsessen hadde sterke bånd til aller øverste sosiale sjikt i tysk 1900-tallshistorie idet hennes kusine, Hermine (1887-1947), var gift med Tysklands siste keiser, [[Wilhelm II av Tyskland\|Wilhelm II]] (1859-1941).		Karin-Elisabeth Marie Renata Margarete, prinsesse av Schoenaich-Carolath var født i Potsdam, sørvest for Berlin 28. mai 1900, og døde i Tønsberg 13. juni 1966. Hennes hjemsted ble etter hvert Doberan ved [[Østersjøen]] i det nordlige Tyskland der hennes foreldre bodde. De var Ferdinand Friedrich August Otto Heinrich Karl Eduard Martin (16.04.1856-1952), prins av Schoenaich-Carolath og Elsa Fanny Auguste (16.10.1862-1948), grevinne av Schimmelmann. Familien tilhørte en fornem adelsslekt som i tysk historie nevnes allerede i 1329, og i fyrstelig linje fra 1741. Prinsessen hadde sterke bånd til aller øverste sosiale sjikt i tysk 1900-tallshistorie idet hennes kusine, Hermine (1887-1947), var gift med Tysklands siste keiser, [[Wilhelm II av Tyskland\|Wilhelm II]] (1859-1941).

	== Aktiv NS-medlem under okkupasjonen ==		== Aktiv NS-medlem under okkupasjonen ==

Cnyborg: hbr

2018-02-12T14:50:35Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. feb. 2018 kl. 14:50
Linje 32:		Linje 32:
	*http://geneall.net/de/name/1689248/karin-elisabeth-marie-renata-margarete-prinzessin-von-schonaich-carolath/		*http://geneall.net/de/name/1689248/karin-elisabeth-marie-renata-margarete-prinzessin-von-schonaich-carolath/
	* ''Aftenposten'' 18. juni 1966 nr. 273 (dødsannonse for Karin-Elisabeth Heimbeck).		* ''Aftenposten'' 18. juni 1966 nr. 273 (dødsannonse for Karin-Elisabeth Heimbeck).
			* {{hbr1-1\|pf01053274000762\|Christopher Blom Heimbeck}}.

	{{DEFAULTSORT:Heimbeck, Christopher Blom}}		{{DEFAULTSORT:Heimbeck, Christopher Blom}}
Linje 42:		Linje 43:
	[[Kategori:Banksjefer]]		[[Kategori:Banksjefer]]
	[[Kategori:Fotografer]]		[[Kategori:Fotografer]]
			{{bm}}

PaulVIF: /* Aktiv NS-medlem under okkupasjonen */

2017-02-08T11:26:12Z

Aktiv NS-medlem under okkupasjonen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. feb. 2017 kl. 11:26
Linje 14:		Linje 14:
	I mange år hadde Heimbeck vært mobiliseringsdisponert som leder av [[6. Divisjon]]s pressekontroll. Han ble likevel ikke innkalt ved mobiliseringen 1940, idet man ikke fant å kunne stole på hans nasjonale holdning. Det var det antakelig god grunn til, for han ble medlem av NS fra 2. oktober 1940 og ivret for at man i Harstad skulle organisere støtte til okkupantene. Av referat i [[Harstad Tidende]] 13. november 1940 ser vi at han ble propagandaleder i NS` lokale organisasjon.[http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Harstad_under_okkupasjonen#Nasjonal_Samling_.28NS.29_i_Harstad]		I mange år hadde Heimbeck vært mobiliseringsdisponert som leder av [[6. Divisjon]]s pressekontroll. Han ble likevel ikke innkalt ved mobiliseringen 1940, idet man ikke fant å kunne stole på hans nasjonale holdning. Det var det antakelig god grunn til, for han ble medlem av NS fra 2. oktober 1940 og ivret for at man i Harstad skulle organisere støtte til okkupantene. Av referat i [[Harstad Tidende]] 13. november 1940 ser vi at han ble propagandaleder i NS` lokale organisasjon.[http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Harstad_under_okkupasjonen#Nasjonal_Samling_.28NS.29_i_Harstad]

	Under rettsoppgjøret etter krigen ble det reist tiltale mot ham for flere alvorlige forhold: Han hadde vært meget aktiv medlem av forskjellige underorganisasjoner av NS som KO (kamporg. for partiets ivrigste medlemmer), NSH (hjelpeorg.) og Hirden (halvmilitære stormtropper). Videre var han propagandaleder for Hadsel lag av NS 1941-1945 og kretspropagandaleder for Vesterålen 1941-1943. Han deltok på hirdkurs i Bodø 1943, ga stemningsrapporter til den tyske SD ~~(tysk etterretningstjeneste~~) i Svolvær og var stadig i kontakt med det NS-styrte, norske Statspolitiet. Tiltalen omfattet også anmeldelser og angiveri av nordmenn. Under «Hålogalandsutstillingen» i Oslo 1941 hadde han vært pressesjef.		Under rettsoppgjøret etter krigen ble det reist tiltale mot ham for flere alvorlige forhold: Han hadde vært meget aktiv medlem av forskjellige underorganisasjoner av NS som KO (kamporg. for partiets ivrigste medlemmer), NSH (hjelpeorg.) og Hirden (halvmilitære stormtropper). Videre var han propagandaleder for Hadsel lag av NS 1941-1945 og kretspropagandaleder for Vesterålen 1941-1943. Han deltok på hirdkurs i Bodø 1943, ga stemningsrapporter til den tyske [[Sicherheitsdienst]] (SD) i Svolvær og var stadig i kontakt med det NS-styrte, norske Statspolitiet. Tiltalen omfattet også anmeldelser og angiveri av nordmenn. Under «Hålogalandsutstillingen» i Oslo 1941 hadde han vært pressesjef.

	Dommen i Hålogaland lagmannsrett 14. november 1946 lød på tvangsarbeid i 10 år samt tap av statsborgerlige rettigheter for 10 år og inndragning av kr 24.000,-. (Tilsvarer ca. kr 440.000 i 2015).		Dommen i Hålogaland lagmannsrett 14. november 1946 lød på tvangsarbeid i 10 år samt tap av statsborgerlige rettigheter for 10 år og inndragning av kr 24 000,-. (Tilsvarer ca. kr 440 000 i 2015).

	== Publikasjoner ==		== Publikasjoner ==

Dagtho: /* Gift med en tysk prinsesse */

2016-06-19T18:35:33Z

Gift med en tysk prinsesse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2016 kl. 18:35
Linje 9:		Linje 9:

	==Gift med en tysk prinsesse ==		==Gift med en tysk prinsesse ==
	Karin-Elisabeth Marie Renata Margarete, prinsesse av Schoenaich-Carolath var født i Potsdam, sørvest for Berlin 28. mai 1900, d. i Tønsberg 13. juni 1966. Hennes hjemsted ble etter hvert Doberan ved Østersjøen i det nordlige Tyskland der hennes foreldre bodde. De var Ferdinand Friedrich August Otto Heinrich Karl Eduard Martin (16.04.1856-1952), prins av Schoenaich-Carolath og Elsa Fanny Auguste (16.10.1862-1948), grevinne av Schimmelmann. Familien tilhørte en fornem adelsslekt som i tysk historie nevnes allerede i 1329, og i fyrstelig linje fra 1741. Prinsessen hadde sterke bånd til aller øverste sosiale sjikt i tysk 1900-tallshistorie idet hennes kusine, Hermine (1887-1947), var gift med Tysklands siste keiser, [[Wilhelm II av Tyskland\|Wilhelm II]] (1859-1941).		Karin-Elisabeth Marie Renata Margarete, prinsesse av Schoenaich-Carolath var født i Potsdam, sørvest for Berlin 28. mai 1900, og døde i Tønsberg 13. juni 1966. Hennes hjemsted ble etter hvert Doberan ved Østersjøen i det nordlige Tyskland der hennes foreldre bodde. De var Ferdinand Friedrich August Otto Heinrich Karl Eduard Martin (16.04.1856-1952), prins av Schoenaich-Carolath og Elsa Fanny Auguste (16.10.1862-1948), grevinne av Schimmelmann. Familien tilhørte en fornem adelsslekt som i tysk historie nevnes allerede i 1329, og i fyrstelig linje fra 1741. Prinsessen hadde sterke bånd til aller øverste sosiale sjikt i tysk 1900-tallshistorie idet hennes kusine, Hermine (1887-1947), var gift med Tysklands siste keiser, [[Wilhelm II av Tyskland\|Wilhelm II]] (1859-1941).

	== Aktiv NS-medlem under okkupasjonen ==		== Aktiv NS-medlem under okkupasjonen ==

Dagtho: /* Kilder */

2016-06-19T18:32:31Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2016 kl. 18:32
Linje 31:		Linje 31:
	*Facebook-gruppen Gamle Harstad.		*Facebook-gruppen Gamle Harstad.
	*http://geneall.net/de/name/1689248/karin-elisabeth-marie-renata-margarete-prinzessin-von-schonaich-carolath/		*http://geneall.net/de/name/1689248/karin-elisabeth-marie-renata-margarete-prinzessin-von-schonaich-carolath/
			* ''Aftenposten'' 18. juni 1966 nr. 273 (dødsannonse for Karin-Elisabeth Heimbeck).

	{{DEFAULTSORT:Heimbeck, Christopher Blom}}		{{DEFAULTSORT:Heimbeck, Christopher Blom}}

Dagtho: /* Gift med en tysk prinsesse */

2016-06-19T18:31:24Z

Gift med en tysk prinsesse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2016 kl. 18:31
Linje 9:		Linje 9:

	==Gift med en tysk prinsesse ==		==Gift med en tysk prinsesse ==
	Karin-Elisabeth Marie Renata Margarete, prinsesse av Schoenaich-Carolath var født i Potsdam, sørvest for Berlin 28. mai 1900, d. 1966. Hennes hjemsted ble etter hvert Doberan ved Østersjøen i det nordlige Tyskland der hennes foreldre bodde. De var Ferdinand Friedrich August Otto Heinrich Karl Eduard Martin (16.04.1856-1952), prins av Schoenaich-Carolath og Elsa Fanny Auguste (16.10.1862-1948), grevinne av Schimmelmann. Familien tilhørte en fornem adelsslekt som i tysk historie nevnes allerede i 1329, og i fyrstelig linje fra 1741. Prinsessen hadde sterke bånd til aller øverste sosiale sjikt i tysk 1900-tallshistorie idet hennes kusine, Hermine (1887-1947), var gift med Tysklands siste keiser, [[Wilhelm II av Tyskland\|Wilhelm II]] (1859-1941).		Karin-Elisabeth Marie Renata Margarete, prinsesse av Schoenaich-Carolath var født i Potsdam, sørvest for Berlin 28. mai 1900, d. i Tønsberg 13. juni 1966. Hennes hjemsted ble etter hvert Doberan ved Østersjøen i det nordlige Tyskland der hennes foreldre bodde. De var Ferdinand Friedrich August Otto Heinrich Karl Eduard Martin (16.04.1856-1952), prins av Schoenaich-Carolath og Elsa Fanny Auguste (16.10.1862-1948), grevinne av Schimmelmann. Familien tilhørte en fornem adelsslekt som i tysk historie nevnes allerede i 1329, og i fyrstelig linje fra 1741. Prinsessen hadde sterke bånd til aller øverste sosiale sjikt i tysk 1900-tallshistorie idet hennes kusine, Hermine (1887-1947), var gift med Tysklands siste keiser, [[Wilhelm II av Tyskland\|Wilhelm II]] (1859-1941).

	== Aktiv NS-medlem under okkupasjonen ==		== Aktiv NS-medlem under okkupasjonen ==

Kallrustad på 17. jun. 2016 kl. 09:23

2016-06-17T09:23:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jun. 2016 kl. 09:23
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Åsveien 11, Harstad,jpg.jpeg\|Dette huset i Åsveien 13 ble opprinnelig bygd av [[Knut M. Saue]] av materialer som var brukbare etter at gården hans i Strandgata 4 ble brannskadet i [[1913]]. På den tiden var det ingen andre hus i Åsveien. Banksjef i [[Harstad Sparebank]], Christopher Heimbeck, eide i sin tid huset, og det gikk da under betegnelsen Heimbeck-gården. Under okkupasjonstiden disponerte tyskerne deler av huset. I 1949 kjøpte lege [[Oddmund Skaanes]] det til bolig for familien, samtidig som Forsvaret hadde kontorer her. Etter det har huset tjent som kommunal bolig for bl.a. kommuneingeniøren og lederen i PP-tjenesten samt kommunalt kontor for kirkene i Harstad. De siste årene har huset kun vært brukt til boligformål (bl.a. for flyktninger) da kirkekontorene fikk felles kontor i sentrum. På Heimbecks tid hadde frambygget på huset glassveranda i begge etasjene. \|[[Gunnar Reppen]]\|[[2013]]}}		{{thumb høyre\|Åsveien 11, Harstad,jpg.jpeg\|Dette huset i Åsveien 13 ble opprinnelig bygd av [[Knut M. Saue]] av materialer som var brukbare etter at gården hans i Strandgata 4 ble brannskadet i [[1913]]. På den tiden var det ingen andre hus i Åsveien. Banksjef i [[Harstad Sparebank]], Christopher Heimbeck, eide i sin tid huset, og det gikk da under betegnelsen Heimbeck-gården. Under okkupasjonstiden disponerte tyskerne deler av huset. I 1949 kjøpte lege [[Oddmund Skaanes]] det til bolig for familien, samtidig som Forsvaret hadde kontorer her. Etter det har huset tjent som kommunal bolig for bl.a. kommuneingeniøren og lederen i PP-tjenesten samt kommunalt kontor for kirkene i Harstad. De siste årene har huset kun vært brukt til boligformål (bl.a. for flyktninger) da kirkekontorene fikk felles kontor i sentrum. På Heimbecks tid hadde frambygget på huset glassveranda i begge etasjene. \|[[Gunnar Reppen]]\|[[2013]]}}
	'''[[Christopher Blom Heimbeck]]''' (født [[29. november]] [[1885]] i [[Langesund]] i [[Bamble kommune\|Bamble]], død 19. mai [[1967]] i Asker) sønn av Johannes Marius Heimbeck (f. 1848) og Lovise Cristofa, (f. 1851), og gift i 1933 med en tysk prinsesse - Karin-Elisabeth Marie Renata Margarete von Schoenaich-Carolath. (Hennes borgerlige navn etter giftemålet ble Karin Heimbeck.) De fikk fem barn.		'''[[Christopher Blom Heimbeck]]''' (født [[29. november]] [[1885]] i [[Langesund]] i [[Bamble kommune\|Bamble]], død 19. mai [[1967]] i Asker) var sønn av Johannes Marius Heimbeck (f. 1848) og Lovise Cristofa, (f. 1851), og gift i 1933 med en tysk prinsesse - Karin-Elisabeth Marie Renata Margarete von Schoenaich-Carolath. (Hennes borgerlige navn etter giftemålet ble Karin Heimbeck.) De fikk fem barn.

	Heimbeck tok examen artium i Telemark og utdannet seg til fotograf. Han ernærte seg en tid som omreisende fotograf og journalist sammen med en tysk fotograf som het Schimmermann og som han senere skulle bli i familie med. Heimbeck skal visstnok også i en periode vært guide på hutigruta.		Heimbeck tok examen artium i Telemark og utdannet seg til fotograf. Han ernærte seg en tid som omreisende fotograf og journalist sammen med en tysk fotograf som het Schimmermann og som han senere skulle bli i familie med. Heimbeck skal visstnok også i en periode vært guide på hutigruta.