Christopher Ingstad - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Spydeberg kommune» til «[[Kategori:Indre Østfold kommune [[Kategori:Spydeberg»

2020-01-02T11:14:51Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Spydeberg kommune» til «Kategori:Indre Østfold kommune [[Kategori:Spydeberg»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 11:14
Linje 25:		Linje 25:
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Rådmenn]]		[[Kategori:Rådmenn]]
	[[Kategori:Spydeberg ~~kommune~~]]		[[Kategori:Indre Østfold kommune]]
			[[Kategori:Spydeberg]]
	[[Kategori:Fødsler i 1768]]		[[Kategori:Fødsler i 1768]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1838]]		[[Kategori:Dødsfall i 1838]]
	{{bm}}		{{bm}}

Lars Holden på 11. nov. 2018 kl. 07:38

2018-11-11T07:38:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2018 kl. 07:38
Linje 15:		Linje 15:
	==Kilde==		==Kilde==
	*Holden, Finn: ''Historien om Bygdøy'', Oslo 2016.		*Holden, Finn: ''Historien om Bygdøy'', Oslo 2016.

			==Eksterne lenker==

			* {{hbr1-1\|pf01058232001712\|Christopher Ingstad}}.

	{{DEFAULTSORT:INGSTAD; CHRISTOPHER}}		{{DEFAULTSORT:INGSTAD; CHRISTOPHER}}

Kallrustad: kategorier, litt pirk

2018-11-05T09:05:19Z

kategorier, litt pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. nov. 2018 kl. 09:05
Linje 1:		Linje 1:
	~~===~~Christopher Ingstad (1768-1838)~~===~~		'''[[Christopher Ingstad]] (1768-1838)''' var en betrodd mann og en datidens gründer.

	~~Christopher Ingstad~~ var en betrodd mann og en datidens gründer.

	Han var født i 1768 som bondesønn på en gård i [[Spydeberg]] i [[Østfold]]. Omkring 1785 fikk han stilling på amtskontoret i [[Skien]] hos [[amtmann]] [[Frederik Moltke]]. Han leste ved siden av og fikk sikkert hjelp av Moltke til å studere jus i [[København]]. Etter eksamen fikk han stilling som fullmektig hos Moltke, som nå var [[stiftamtmann]] i [[Kristiansand]]. Da Moltke ble flyttet til samme stilling i [[Christiania]], tok han med seg sin fullmektig.		Han var født i 1768 som bondesønn på en gård i [[Spydeberg]] i [[Østfold]]. Omkring 1785 fikk han stilling på amtskontoret i [[Skien]] hos [[amtmann]] [[Frederik Moltke]]. Han leste ved siden av og fikk sikkert hjelp av Moltke til å studere jus i [[København]]. Etter eksamen fikk han stilling som fullmektig hos Moltke, som nå var [[stiftamtmann]] i [[Kristiansand]]. Da Moltke ble flyttet til samme stilling i [[Christiania]], tok han med seg sin fullmektig.

	Christopher Ingstad fikk [[bygslet]] 102 mål på [[Bygdøy]] i [[1792]] på sin og hustruens livstid. Av dette var 30 mål myrjord med en mengde stubber som måtte brytes opp og myren grøftes. Etter seks års frihet for avgifter skulle han betale 24 skilling for målet for myrjorden og det dobbelte for resten av tomten. I tillegg til tomten fikk han en «utenforliggende» holme. [[Niels Hansen Aasen]] fikk et stykke uoppdyrket jord på 65 [fem og tresindstyve] mål jord ved Langviksstranden pluss en holme og en strekning med en ubetydelig krattskog. [[Dorthe Jacobsdatter]] fikk 27 mål. [[Kittel Jacobsen]] fikk uten forklaring bedre betingelser, 12 frihetsår og 34 mål med en gang og senere seks mål til.		Christopher Ingstad fikk [[bygsel\|bygslet]] 102 mål på [[Bygdøy]] i [[1792]] på sin og hustruens livstid. Av dette var 30 mål myrjord med en mengde stubber som måtte brytes opp og myren grøftes. Etter seks års frihet for avgifter skulle han betale 24 skilling for målet for myrjorden og det dobbelte for resten av tomten. I tillegg til tomten fikk han en «utenforliggende» holme. [[Niels Hansen Aasen]] fikk et stykke uoppdyrket jord på 65 [fem og tresindstyve] mål jord ved Langviksstranden pluss en holme og en strekning med en ubetydelig krattskog. [[Dorthe Jacobsdatter]] fikk 27 mål. [[Kittel Jacobsen]] fikk uten forklaring bedre betingelser, 12 frihetsår og 34 mål med en gang og senere seks mål til.

	Disse fire søkte raskt om å få omgjort bygslingen til eiendom og hadde alle samme begrunnelse. Det ville koste så meget å dyrke opp jorden at de ikke våget å gjøre det så lenge de bare bygslet jorden. Ingstad nevnte at en [[takstforretning]] hadde slått fast at det ville koste omtrent 2240 riksdaler å bringe eiendommen i «fruktbringende» stand pluss 8-900 riksdaler for husene. Aasen nevnte at oppdyrking ville koste 1000 riksdaler og Dorthe Jacobsdatter 450 riksdaler. De fire fikk innvilget eiendomsrett allerede 12. november samme år med beiterett for husdyrene i skogen, men ikke rett til å ta av skogen til gjerder. [[Eneveldet]] i dobbeltmonarkiet [[Danmark-Norge]] kunne handle raskt!		Disse fire søkte raskt om å få omgjort bygslingen til eiendom og hadde alle samme begrunnelse. Det ville koste så meget å dyrke opp jorden at de ikke våget å gjøre det så lenge de bare bygslet jorden. Ingstad nevnte at en [[takstforretning]] hadde slått fast at det ville koste omtrent 2240 riksdaler å bringe eiendommen i «fruktbringende» stand pluss 8-900 riksdaler for husene. Aasen nevnte at oppdyrking ville koste 1000 riksdaler og Dorthe Jacobsdatter 450 riksdaler. De fire fikk innvilget eiendomsrett allerede 12. november samme år med beiterett for husdyrene i skogen, men ikke rett til å ta av skogen til gjerder. [[Eneveldet]] i dobbeltmonarkiet [[Danmark-Norge]] kunne handle raskt!
Linje 13:		Linje 11:
	Ingstad fikk som 25-åring sin første løkke, med myrer som han drenerte og dyrket opp og førte til at han stadig økte løkken sin på østsiden av Bygdøy og bygde sommerboligen [[«Dronninghavn»]].		Ingstad fikk som 25-åring sin første løkke, med myrer som han drenerte og dyrket opp og førte til at han stadig økte løkken sin på østsiden av Bygdøy og bygde sommerboligen [[«Dronninghavn»]].

	Ingstad ble i 1796 [[rådmann]] i Christiania og forstander for [[Oslo Hospital]] i [[Gamlebyen]]. Han kjøpte [[~~«Saxegården»~~]] like ved hospitalet, bygde ny hovedbygning og bodde der. Gården står også i dag og er fredet.		Ingstad ble i 1796 [[rådmann]] i Christiania og forstander for [[Oslo Hospital]] i [[Gamlebyen (Oslo)\|Gamlebyen]]. Han kjøpte [[Saxegården]] like ved hospitalet, bygde ny hovedbygning og bodde der. Gården står også i dag og er fredet.

	==Kilde==		==Kilde==
	Holden, Finn: Historien om Bygdøy, Oslo 2016.		*Holden, Finn: ''Historien om Bygdøy'', Oslo 2016.

			{{DEFAULTSORT:INGSTAD; CHRISTOPHER}}

			[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Oslo kommune]]
			[[Kategori:Rådmenn]]
			[[Kategori:Spydeberg kommune]]
			[[Kategori:Fødsler i 1768]]
			[[Kategori:Dødsfall i 1838]]
			{{bm}}

Kallrustad: Kallrustad flyttet siden Christpher Ingstad til Christopher Ingstad

2018-11-05T08:59:47Z

Kallrustad flyttet siden Christpher Ingstad til Christopher Ingstad

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 5. nov. 2018 kl. 08:59
(Ingen forskjell)

Finn Holden på 4. nov. 2018 kl. 16:45

2018-11-04T16:45:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. nov. 2018 kl. 16:45
Linje 7:		Linje 7:
	Christopher Ingstad fikk [[bygslet]] 102 mål på [[Bygdøy]] i [[1792]] på sin og hustruens livstid. Av dette var 30 mål myrjord med en mengde stubber som måtte brytes opp og myren grøftes. Etter seks års frihet for avgifter skulle han betale 24 skilling for målet for myrjorden og det dobbelte for resten av tomten. I tillegg til tomten fikk han en «utenforliggende» holme. [[Niels Hansen Aasen]] fikk et stykke uoppdyrket jord på 65 [fem og tresindstyve] mål jord ved Langviksstranden pluss en holme og en strekning med en ubetydelig krattskog. [[Dorthe Jacobsdatter]] fikk 27 mål. [[Kittel Jacobsen]] fikk uten forklaring bedre betingelser, 12 frihetsår og 34 mål med en gang og senere seks mål til.		Christopher Ingstad fikk [[bygslet]] 102 mål på [[Bygdøy]] i [[1792]] på sin og hustruens livstid. Av dette var 30 mål myrjord med en mengde stubber som måtte brytes opp og myren grøftes. Etter seks års frihet for avgifter skulle han betale 24 skilling for målet for myrjorden og det dobbelte for resten av tomten. I tillegg til tomten fikk han en «utenforliggende» holme. [[Niels Hansen Aasen]] fikk et stykke uoppdyrket jord på 65 [fem og tresindstyve] mål jord ved Langviksstranden pluss en holme og en strekning med en ubetydelig krattskog. [[Dorthe Jacobsdatter]] fikk 27 mål. [[Kittel Jacobsen]] fikk uten forklaring bedre betingelser, 12 frihetsår og 34 mål med en gang og senere seks mål til.

	Disse fire søkte raskt om å få omgjort bygslingen til eiendom og hadde alle samme begrunnelse. Det ville koste så meget å dyrke opp jorden at de ikke våget å gjøre det så lenge de bare bygslet jorden. Ingstad nevnte at en [[takstforretning]] hadde slått fast at det ville koste omtrent 2240 riksdaler å bringe eiendommen i «fruktbringende» stand pluss 8-900 riksdaler for husene. Aasen nevnte at oppdyrking ville koste 1000 riksdaler og Dorthe Jacobsdatter 450 riksdaler. De fire fikk innvilget eiendomsrett allerede 12. november samme år med beiterett for husdyrene i skogen, men ikke rett til å ta av skogen til gjerder. Eneveldet i dobbeltmonarkiet Danmark-Norge kunne handle raskt!		Disse fire søkte raskt om å få omgjort bygslingen til eiendom og hadde alle samme begrunnelse. Det ville koste så meget å dyrke opp jorden at de ikke våget å gjøre det så lenge de bare bygslet jorden. Ingstad nevnte at en [[takstforretning]] hadde slått fast at det ville koste omtrent 2240 riksdaler å bringe eiendommen i «fruktbringende» stand pluss 8-900 riksdaler for husene. Aasen nevnte at oppdyrking ville koste 1000 riksdaler og Dorthe Jacobsdatter 450 riksdaler. De fire fikk innvilget eiendomsrett allerede 12. november samme år med beiterett for husdyrene i skogen, men ikke rett til å ta av skogen til gjerder. [[Eneveldet]] i dobbeltmonarkiet [[Danmark-Norge]] kunne handle raskt!

	Christopher Ingstad ga seg ikke. Ifølge et nytt [[kongebrev]] av 1. mai 1794 nevner han at løkken på 102 mål for det meste besto av myr. Han hadde «forvandlet» henimot 50 mål til åkerland og rothugget 40 mål som nå skulle pløyes opp. Han fikk ikke ledet vannet vekk uten å drenere en nabomyr. Det torde han ikke begynne på uten å få denne myren overdratt på lovlige vilkår, 12 riksdaler i årlig avgift etter fire frihetsår. Myren var på 40-45 mål og slik beskaffen at «den aldrig kan passeres af heste». Han fikk innvilget ønsket. Vi kan se det som en belønning til Christopher Ingstad fordi han forbedret jordstykket han hadde overtatt.		Christopher Ingstad ga seg ikke. Ifølge et nytt [[kongebrev]] av 1. mai 1794 nevner han at løkken på 102 mål for det meste besto av myr. Han hadde «forvandlet» henimot 50 mål til åkerland og rothugget 40 mål som nå skulle pløyes opp. Han fikk ikke ledet vannet vekk uten å drenere en nabomyr. Det torde han ikke begynne på uten å få denne myren overdratt på lovlige vilkår, 12 riksdaler i årlig avgift etter fire frihetsår. Myren var på 40-45 mål og slik beskaffen at «den aldrig kan passeres af heste». Han fikk innvilget ønsket. Vi kan se det som en belønning til Christopher Ingstad fordi han forbedret jordstykket han hadde overtatt.

Finn Holden: Ny side: ===Christopher Ingstad (1768-1838)=== Christopher Ingstad var en betrodd mann og en datidens gründer. Han var født i 1768 som bondesønn på en gård i Spydeberg i Østfold....

2018-11-04T16:43:34Z

Ny side: ===Christopher Ingstad (1768-1838)=== Christopher Ingstad var en betrodd mann og en datidens gründer. Han var født i 1768 som bondesønn på en gård i Spydeberg i Østfold....

Ny side

===Christopher Ingstad (1768-1838)===

Christopher Ingstad var en betrodd mann og en datidens gründer.

Han var født i 1768 som bondesønn på en gård i [[Spydeberg]] i [[Østfold]]. Omkring 1785 fikk han stilling på amtskontoret i [[Skien]] hos [[amtmann]] [[Frederik Moltke]]. Han leste ved siden av og fikk sikkert hjelp av Moltke til å studere jus i [[København]]. Etter eksamen fikk han stilling som fullmektig hos Moltke, som nå var [[stiftamtmann]] i [[Kristiansand]]. Da Moltke ble flyttet til samme stilling i [[Christiania]], tok han med seg sin fullmektig.

Christopher Ingstad fikk [[bygslet]] 102 mål på [[Bygdøy]] i [[1792]] på sin og hustruens livstid. Av dette var 30 mål myrjord med en mengde stubber som måtte brytes opp og myren grøftes. Etter seks års frihet for avgifter skulle han betale 24 skilling for målet for myrjorden og det dobbelte for resten av tomten. I tillegg til tomten fikk han en «utenforliggende» holme. [[Niels Hansen Aasen]] fikk et stykke uoppdyrket jord på 65 [fem og tresindstyve] mål jord ved Langviksstranden pluss en holme og en strekning med en ubetydelig krattskog. [[Dorthe Jacobsdatter]] fikk 27 mål. [[Kittel Jacobsen]] fikk uten forklaring bedre betingelser, 12 frihetsår og 34 mål med en gang og senere seks mål til.

Disse fire søkte raskt om å få omgjort bygslingen til eiendom og hadde alle samme begrunnelse. Det ville koste så meget å dyrke opp jorden at de ikke våget å gjøre det så lenge de bare bygslet jorden. Ingstad nevnte at en [[takstforretning]] hadde slått fast at det ville koste omtrent 2240 riksdaler å bringe eiendommen i «fruktbringende» stand pluss 8-900 riksdaler for husene. Aasen nevnte at oppdyrking ville koste 1000 riksdaler og Dorthe Jacobsdatter 450 riksdaler. De fire fikk innvilget eiendomsrett allerede 12. november samme år med beiterett for husdyrene i skogen, men ikke rett til å ta av skogen til gjerder. Eneveldet i dobbeltmonarkiet Danmark-Norge kunne handle raskt!

Christopher Ingstad ga seg ikke. Ifølge et nytt [[kongebrev]] av 1. mai 1794 nevner han at løkken på 102 mål for det meste besto av myr. Han hadde «forvandlet» henimot 50 mål til åkerland og rothugget 40 mål som nå skulle pløyes opp. Han fikk ikke ledet vannet vekk uten å drenere en nabomyr. Det torde han ikke begynne på uten å få denne myren overdratt på lovlige vilkår, 12 riksdaler i årlig avgift etter fire frihetsår. Myren var på 40-45 mål og slik beskaffen at «den aldrig kan passeres af heste». Han fikk innvilget ønsket. Vi kan se det som en belønning til Christopher Ingstad fordi han forbedret jordstykket han hadde overtatt.

Ingstad fikk som 25-åring sin første løkke, med myrer som han drenerte og dyrket opp og førte til at han stadig økte løkken sin på østsiden av Bygdøy og bygde sommerboligen [[«Dronninghavn»]].

Ingstad ble i 1796 [[rådmann]] i Christiania og forstander for [[Oslo Hospital]] i [[Gamlebyen]]. Han kjøpte [[«Saxegården»]] like ved hospitalet, bygde ny hovedbygning og bodde der. Gården står også i dag og er fredet.

==Kilde==
Holden, Finn: Historien om Bygdøy, Oslo 2016.