Cirkusbygningen - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 11. nov. 2022 kl. 16:56

2022-11-11T16:56:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2022 kl. 16:56
Linje 36:		Linje 36:
	Som følge av den økonomiske oppgangen utover på 1930-tallet, ble [[Pipervika]] sanert fra 1935 og ''Cirkus Schumann'' holdt også avskjedsforestillingen 16. oktober 1935, etter å ha opptrådt der siden 23. august, og dette besøket var en stor publikumssuksess.		Som følge av den økonomiske oppgangen utover på 1930-tallet, ble [[Pipervika]] sanert fra 1935 og ''Cirkus Schumann'' holdt også avskjedsforestillingen 16. oktober 1935, etter å ha opptrådt der siden 23. august, og dette besøket var en stor publikumssuksess.

	Alt inventar som var brukbart, som stolene fra kinosalen, losjen og på galleriet, ble overført til [[Folketeatret]] i den nyoppførte [[Folketeaterbygningen]] på [[Youngstorget]]. Bygningen ble deretter revet, arbeidet startet allerede 25. oktober og ble fullført i løpet av vinteren 1935-1936.		Alt inventar som var brukbart, som stolene fra kinosalen, [[Losje (arkitektur)\|losjen]] og på galleriet, ble overført til [[Folketeatret]] i den nyoppførte [[Folketeaterbygningen]] på [[Youngstorget]]. Bygningen ble deretter revet, arbeidet startet allerede 25. oktober og ble fullført i løpet av vinteren 1935-1936.

	== Idag ==		== Idag ==

Stigrp: pirk

2022-10-19T21:51:55Z

pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. okt. 2022 kl. 21:51
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Oslo. Tivoli - no-nb digifoto 20140410 00137 bldsa FA0344.jpg\|Hovedinngangen mot Bakkegaten/Klingenberggaten. Det var også inngang fra [[Christiania Tivoli\|Tivoli]].[[Bakkegaten (Oslo)\|Bakkegaten]] til høyre. \|Ukjent / [[Nasjonalbiblioteket]]}}		{{thumb\|Oslo. Tivoli - no-nb digifoto 20140410 00137 bldsa FA0344.jpg\|Hovedinngangen mot Bakkegaten/Klingenberggaten. Det var også inngang fra [[Christiania Tivoli\|Tivoli]].[[Bakkegaten (Oslo)\|Bakkegaten]] til høyre. \|Ukjent / [[Nasjonalbiblioteket]]}}
	'''[[Cirkusbygningen]]''' var en tidligere bygning, oppført i 1890~~, ark.~~ [[Ove Ekman]] på tomta hvor det tidligere Klingenberg teater hadde stått, på hjørnet av [[Klingenberggata\|Klingenberggaten]] og [[Bakkegaten (Oslo)\|Bakkegaten]], i dag midt i krysset mellom dagens [[Olav Vs gate (Oslo)\|Olav Vs gate]] og Klingenberggata, med tilliggende bebyggelser.		'''[[Cirkusbygningen]]''' var en tidligere bygning, oppført i 1890 (arkitekt [[Ove Ekman]]) på tomta hvor det tidligere Klingenberg teater hadde stått, på hjørnet av [[Klingenberggata\|Klingenberggaten]] og [[Bakkegaten (Oslo)\|Bakkegaten]], i dag midt i krysset mellom dagens [[Olav Vs gate (Oslo)\|Olav Vs gate]] og Klingenberggata, med tilliggende bebyggelser.

	== Bygningen ==		== Bygningen ==

Stigrp på 19. okt. 2022 kl. 21:51

2022-10-19T21:51:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. okt. 2022 kl. 21:51
Linje 3:		Linje 3:

	== Bygningen ==		== Bygningen ==
			{{thumb\|Cirkusbygningen Cirkus Orlando.jpg\|Fra manesjen: Cirkus Orlando med kongetigre i Cirkusbygningen.\|[[Hermann Christian Neupert]]/[[Oslo Museum]]\|november 1908}}
	Bygningen var en del av [[Christiania Tivoli]] og var oppført i [[nyrenessanse]] i rød teglstein, og hadde en stor publikumssal/manesje under en stor kuppel som lå omtrent midt i dagens Olav Vs gate.		Bygningen var en del av [[Christiania Tivoli]] og var oppført i [[nyrenessanse]] i rød teglstein, og hadde en stor publikumssal/manesje under en stor kuppel som lå omtrent midt i dagens Olav Vs gate.

	Byggekostnadene var på rundt 360 000 kroner (tilsvarende rundt 28,5 millioner i 2019), og hadde en innvendig diameter på 40 meter, en høyde på 32 meter, et gulvareal på 3 200 m² og en publikumskapasitet på drøyt 2 500 personer, samt tilgrensende fasiliteter i særlig sidebygningen mot Bakkegaten for artister, hester og utstyr.		Byggekostnadene var på rundt 360 000 kroner (tilsvarende rundt 28,5 millioner i 2019), og hadde en innvendig diameter på 40 meter, en høyde på 32 meter, et gulvareal på 3 200 m² og en publikumskapasitet på drøyt 2 500 personer, samt tilgrensende fasiliteter i særlig sidebygningen mot Bakkegaten for artister, hester og utstyr.
	~~{{thumb\|Cirkusbygningen Cirkus Orlando.jpg\|Fra manesjen: Cirkus Orlando med kongetigre i Cirkusbygningen.\|[[Hermann Christian Neupert]]/[[Oslo Museum]]\|november 1908}}~~
	Salen hadde manesje for sirkus forstillinger, men det var også en scene i enden av denne, etter engelsk mønster. Dette gjorde bruken fleksibel, da en ved sceniske forestilinger som konserter og teater, og etter hvert også film, kunne sette stoler i manesjen og slik utnytte full kapasitet.		Salen hadde manesje for sirkus forstillinger, men det var også en scene i enden av denne, etter engelsk mønster. Dette gjorde bruken fleksibel, da en ved sceniske forestilinger som konserter og teater, og etter hvert også film, kunne sette stoler i manesjen og slik utnytte full kapasitet.

Linje 14:		Linje 15:

	== Tilbud ==		== Tilbud ==
			{{thumb\|Cirkusbygningen Wilse 1935.jpg\|Cirksbygningen med avskjedsforestillingen fra danske ''Cirkus Schumann'' før den rives i 1935. [[Hotel Continental]]s påbygg fra 1932 til venstre, og [[Saga kino]] fra 1934 til høyre.\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]\|1935}}
	Siden det ikke fantes norske sirkus på denne tiden, ble bygningen ble gjestet av mange ulike utenlandske sirkus, og det ble også avholdt folkemøter og konserter.		Siden det ikke fantes norske sirkus på denne tiden, ble bygningen ble gjestet av mange ulike utenlandske sirkus, og det ble også avholdt folkemøter og konserter.

Linje 19:		Linje 21:

	Etter hvert ble behovet for en egen sirkusbygning mindre, de omreisende sirkusene spilte også andre steder, de fikk etter hvert også sine egne telt, og kultur- og underholdningstilbudet i hovedstaden utviklet seg slik at det ble behov for større og bedre lokaler. Særlig kom det inn store selskaper, varietéer og større konserter.		Etter hvert ble behovet for en egen sirkusbygning mindre, de omreisende sirkusene spilte også andre steder, de fikk etter hvert også sine egne telt, og kultur- og underholdningstilbudet i hovedstaden utviklet seg slik at det ble behov for større og bedre lokaler. Særlig kom det inn store selskaper, varietéer og større konserter.
	{{thumb\|Cirkusbygningen Wilse 1935.jpg\|Cirksbygningen med avskjedsforestillingen fra danske ''Cirkus Schumann'' før den rives i 1935. [[Hotel Continental]]s påbygg fra 1932 til venstre, og [[Saga kino]] fra 1934 til høyre.\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]\|1935}}
	Stedet hadde eget orkester og kapellmester, og hadde fremføringer av kunstnere som den tyske sangeren [[Heinrich Bötel]], [[Thorvald Lammers]]/[[Mally Lammers]] og [[Ellen Gulbranson]]. Blant stedets dirigenter var [[Johan Svendsen (1840–1911)\|Johan Svendsen]] og [[Edvard Grieg]].		Stedet hadde eget orkester og kapellmester, og hadde fremføringer av kunstnere som den tyske sangeren [[Heinrich Bötel]], [[Thorvald Lammers]]/[[Mally Lammers]] og [[Ellen Gulbranson]]. Blant stedets dirigenter var [[Johan Svendsen (1840–1911)\|Johan Svendsen]] og [[Edvard Grieg]].

Stigrp: /* Kilder */

2022-10-19T21:50:35Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. okt. 2022 kl. 21:50
Linje 40:		Linje 40:

	== Kilder ==		== Kilder ==
			{{thumb\|Circus Verdensteater kino Oslo 1925 annonseBilde1.jpg\|Annonse for kinoforestillinger ved Circus Verdensteater i Middagsavisen 25. juli 1925.}}
	* {{Oslo byleksikon 2010}}		* {{Oslo byleksikon 2010}}
	* Berthelsen, Herman: ''[https://web.archive.org/web/20160602061345/http://www.oslomuseum.no/images/stories/PDFer/Byminner/Byminner%20nr%201%20-%202007%20-%20web.pdf «Da Oslo hadde egen sirkusbygning»]'', [[Byminner (Oslo)\|Byminner]] nr.1-2007, s.22-29, [[Oslo Museum]]		* Berthelsen, Herman: ''[https://web.archive.org/web/20160602061345/http://www.oslomuseum.no/images/stories/PDFer/Byminner/Byminner%20nr%201%20-%202007%20-%20web.pdf «Da Oslo hadde egen sirkusbygning»]'', [[Byminner (Oslo)\|Byminner]] nr.1-2007, s.22-29, [[Oslo Museum]]

Stigrp: Tilbakestilte endring av Stigrp (samtale · blokker) til siste versjon av PaulVIF

2022-10-19T21:48:40Z

Tilbakestilte endring av Stigrp (samtale · blokker) til siste versjon av PaulVIF

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. okt. 2022 kl. 21:48
Linje 3:		Linje 3:

	== Bygningen ==		== Bygningen ==
	~~{{thumb\|Cirkusbygningen Cirkus Orlando.jpg\|Fra manesjen: Cirkus Orlando med kongetigre i Cirkusbygningen.\|[[Hermann Christian Neupert]]/[[Oslo Museum]]\|november 1908}}~~
	Bygningen var en del av [[Christiania Tivoli]] og var oppført i [[nyrenessanse]] i rød teglstein, og hadde en stor publikumssal/manesje under en stor kuppel som lå omtrent midt i dagens Olav Vs gate.		Bygningen var en del av [[Christiania Tivoli]] og var oppført i [[nyrenessanse]] i rød teglstein, og hadde en stor publikumssal/manesje under en stor kuppel som lå omtrent midt i dagens Olav Vs gate.

	Byggekostnadene var på rundt 360 000 kroner (tilsvarende rundt 28,5 millioner i 2019), og hadde en innvendig diameter på 40 meter, en høyde på 32 meter, et gulvareal på 3 200 m² og en publikumskapasitet på drøyt 2 500 personer, samt tilgrensende fasiliteter i særlig sidebygningen mot Bakkegaten for artister, hester og utstyr.		Byggekostnadene var på rundt 360 000 kroner (tilsvarende rundt 28,5 millioner i 2019), og hadde en innvendig diameter på 40 meter, en høyde på 32 meter, et gulvareal på 3 200 m² og en publikumskapasitet på drøyt 2 500 personer, samt tilgrensende fasiliteter i særlig sidebygningen mot Bakkegaten for artister, hester og utstyr.
			{{thumb\|Cirkusbygningen Cirkus Orlando.jpg\|Fra manesjen: Cirkus Orlando med kongetigre i Cirkusbygningen.\|[[Hermann Christian Neupert]]/[[Oslo Museum]]\|november 1908}}
	Salen hadde manesje for sirkus forstillinger, men det var også en scene i enden av denne, etter engelsk mønster. Dette gjorde bruken fleksibel, da en ved sceniske forestilinger som konserter og teater, og etter hvert også film, kunne sette stoler i manesjen og slik utnytte full kapasitet.		Salen hadde manesje for sirkus forstillinger, men det var også en scene i enden av denne, etter engelsk mønster. Dette gjorde bruken fleksibel, da en ved sceniske forestilinger som konserter og teater, og etter hvert også film, kunne sette stoler i manesjen og slik utnytte full kapasitet.

Linje 15:		Linje 14:

	== Tilbud ==		== Tilbud ==
	{{thumb\|Cirkusbygningen Wilse 1935.jpg\|Cirksbygningen med avskjedsforestillingen fra danske ''Cirkus Schumann'' før den rives i 1935. [[Hotel Continental]]s påbygg fra 1932 til venstre, og [[Saga kino]] fra 1934 til høyre.\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]\|1935}}
	Siden det ikke fantes norske sirkus på denne tiden, ble bygningen ble gjestet av mange ulike utenlandske sirkus, og det ble også avholdt folkemøter og konserter.		Siden det ikke fantes norske sirkus på denne tiden, ble bygningen ble gjestet av mange ulike utenlandske sirkus, og det ble også avholdt folkemøter og konserter.

Linje 21:		Linje 19:

	Etter hvert ble behovet for en egen sirkusbygning mindre, de omreisende sirkusene spilte også andre steder, de fikk etter hvert også sine egne telt, og kultur- og underholdningstilbudet i hovedstaden utviklet seg slik at det ble behov for større og bedre lokaler. Særlig kom det inn store selskaper, varietéer og større konserter.		Etter hvert ble behovet for en egen sirkusbygning mindre, de omreisende sirkusene spilte også andre steder, de fikk etter hvert også sine egne telt, og kultur- og underholdningstilbudet i hovedstaden utviklet seg slik at det ble behov for større og bedre lokaler. Særlig kom det inn store selskaper, varietéer og større konserter.
			{{thumb\|Cirkusbygningen Wilse 1935.jpg\|Cirksbygningen med avskjedsforestillingen fra danske ''Cirkus Schumann'' før den rives i 1935. [[Hotel Continental]]s påbygg fra 1932 til venstre, og [[Saga kino]] fra 1934 til høyre.\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]\|1935}}
	Stedet hadde eget orkester og kapellmester, og hadde fremføringer av kunstnere som den tyske sangeren [[Heinrich Bötel]], [[Thorvald Lammers]]/[[Mally Lammers]] og [[Ellen Gulbranson]]. Blant stedets dirigenter var [[Johan Svendsen (1840–1911)\|Johan Svendsen]] og [[Edvard Grieg]].		Stedet hadde eget orkester og kapellmester, og hadde fremføringer av kunstnere som den tyske sangeren [[Heinrich Bötel]], [[Thorvald Lammers]]/[[Mally Lammers]] og [[Ellen Gulbranson]]. Blant stedets dirigenter var [[Johan Svendsen (1840–1911)\|Johan Svendsen]] og [[Edvard Grieg]].

Linje 39:		Linje 37:

	== Idag ==		== Idag ==
	{{thumb\|Cirkusbygningen Wilse 1935.jpg\|Cirksbygningen med avskjedsforestillingen fra danske ''Cirkus Schumann'' før den rives i 1935. [[Hotel Continental]]s påbygg fra 1932 til venstre, og [[Saga kino]] fra 1934 til høyre.\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]\|1935}}
	Store deler av tomta inngikk i gateløpet til Olav Vs gate (den gang [[Roald Amundsens gate (Oslo)\|Roald Amundsens gate]]), samt bebyggelsen som idag ligger på andre siden av Olav Vs gate (adresse Klingenberggata 7 – stedet for inngangen til Cirkusbygningen) og [[Haakon VIIs gate (Oslo)\|Haakon VIIs gate]] 1. I tomtens bakre deler mot øst (Olav Vs gate 4, oppført 1937-1940) ble [[Klingenberg kino]] bygget inn i det nye bygningskomplekset fra 1938, arkitekter var [[Gudolf Blakstad (1893–1985)\|Gudolf Blakstad]] og [[Herman Munthe-Kaas]].		Store deler av tomta inngikk i gateløpet til Olav Vs gate (den gang [[Roald Amundsens gate (Oslo)\|Roald Amundsens gate]]), samt bebyggelsen som idag ligger på andre siden av Olav Vs gate (adresse Klingenberggata 7 – stedet for inngangen til Cirkusbygningen) og [[Haakon VIIs gate (Oslo)\|Haakon VIIs gate]] 1. I tomtens bakre deler mot øst (Olav Vs gate 4, oppført 1937-1940) ble [[Klingenberg kino]] bygget inn i det nye bygningskomplekset fra 1938, arkitekter var [[Gudolf Blakstad (1893–1985)\|Gudolf Blakstad]] og [[Herman Munthe-Kaas]].

	== Kilder ==		== Kilder ==
			* {{Oslo byleksikon 2010}}
	* Berthelsen, Herman: ''[https://web.archive.org/web/20160602061345/http://www.oslomuseum.no/images/stories/PDFer/Byminner/Byminner%20nr%201%20-%202007%20-%20web.pdf «Da Oslo hadde egen sirkusbygning»]'', [[Byminner (Oslo)\|Byminner]] nr.1-2007, s.22-29, [[Oslo Museum]]		* Berthelsen, Herman: ''[https://web.archive.org/web/20160602061345/http://www.oslomuseum.no/images/stories/PDFer/Byminner/Byminner%20nr%201%20-%202007%20-%20web.pdf «Da Oslo hadde egen sirkusbygning»]'', [[Byminner (Oslo)\|Byminner]] nr.1-2007, s.22-29, [[Oslo Museum]]
	* Melvold, Erik Oluf: «Fra Klinkenberg til Tivoli», [[St. Hallvard (tidsskrift)\|St. Hallvard]], s. 5-22, nr. 4 2003, [[Oslo Byes Vel]], ISBN 82-92392-08-4		* Melvold, Erik Oluf: «Fra Klinkenberg til Tivoli», [[St. Hallvard (tidsskrift)\|St. Hallvard]], s. 5-22, nr. 4 2003, [[Oslo Byes Vel]], ISBN 82-92392-08-4

Stigrp på 19. okt. 2022 kl. 21:48

2022-10-19T21:48:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. okt. 2022 kl. 21:48
Linje 39:		Linje 39:

	== Idag ==		== Idag ==
			{{thumb\|Cirkusbygningen Wilse 1935.jpg\|Cirksbygningen med avskjedsforestillingen fra danske ''Cirkus Schumann'' før den rives i 1935. [[Hotel Continental]]s påbygg fra 1932 til venstre, og [[Saga kino]] fra 1934 til høyre.\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]\|1935}}
	Store deler av tomta inngikk i gateløpet til Olav Vs gate (den gang [[Roald Amundsens gate (Oslo)\|Roald Amundsens gate]]), samt bebyggelsen som idag ligger på andre siden av Olav Vs gate (adresse Klingenberggata 7 – stedet for inngangen til Cirkusbygningen) og [[Haakon VIIs gate (Oslo)\|Haakon VIIs gate]] 1. I tomtens bakre deler mot øst (Olav Vs gate 4, oppført 1937-1940) ble [[Klingenberg kino]] bygget inn i det nye bygningskomplekset fra 1938, arkitekter var [[Gudolf Blakstad (1893–1985)\|Gudolf Blakstad]] og [[Herman Munthe-Kaas]].		Store deler av tomta inngikk i gateløpet til Olav Vs gate (den gang [[Roald Amundsens gate (Oslo)\|Roald Amundsens gate]]), samt bebyggelsen som idag ligger på andre siden av Olav Vs gate (adresse Klingenberggata 7 – stedet for inngangen til Cirkusbygningen) og [[Haakon VIIs gate (Oslo)\|Haakon VIIs gate]] 1. I tomtens bakre deler mot øst (Olav Vs gate 4, oppført 1937-1940) ble [[Klingenberg kino]] bygget inn i det nye bygningskomplekset fra 1938, arkitekter var [[Gudolf Blakstad (1893–1985)\|Gudolf Blakstad]] og [[Herman Munthe-Kaas]].

	== Kilder ==		== Kilder ==
	~~{{thumb\|Circus Verdensteater kino Oslo 1925 annonseBilde1.jpg\|Kinoannonse, ''Circus Verdensteater'', Middagsavisen 25. juli 1925}}~~
	* {{Oslo byleksikon 2010}}
	* Berthelsen, Herman: ''[https://web.archive.org/web/20160602061345/http://www.oslomuseum.no/images/stories/PDFer/Byminner/Byminner%20nr%201%20-%202007%20-%20web.pdf «Da Oslo hadde egen sirkusbygning»]'', [[Byminner (Oslo)\|Byminner]] nr.1-2007, s.22-29, [[Oslo Museum]]		* Berthelsen, Herman: ''[https://web.archive.org/web/20160602061345/http://www.oslomuseum.no/images/stories/PDFer/Byminner/Byminner%20nr%201%20-%202007%20-%20web.pdf «Da Oslo hadde egen sirkusbygning»]'', [[Byminner (Oslo)\|Byminner]] nr.1-2007, s.22-29, [[Oslo Museum]]
	* Melvold, Erik Oluf: «Fra Klinkenberg til Tivoli», [[St. Hallvard (tidsskrift)\|St. Hallvard]], s. 5-22, nr. 4 2003, [[Oslo Byes Vel]], ISBN 82-92392-08-4		* Melvold, Erik Oluf: «Fra Klinkenberg til Tivoli», [[St. Hallvard (tidsskrift)\|St. Hallvard]], s. 5-22, nr. 4 2003, [[Oslo Byes Vel]], ISBN 82-92392-08-4

Stigrp på 19. okt. 2022 kl. 21:47

2022-10-19T21:47:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. okt. 2022 kl. 21:47
Linje 3:		Linje 3:

	== Bygningen ==		== Bygningen ==
			{{thumb\|Cirkusbygningen Cirkus Orlando.jpg\|Fra manesjen: Cirkus Orlando med kongetigre i Cirkusbygningen.\|[[Hermann Christian Neupert]]/[[Oslo Museum]]\|november 1908}}
	Bygningen var en del av [[Christiania Tivoli]] og var oppført i [[nyrenessanse]] i rød teglstein, og hadde en stor publikumssal/manesje under en stor kuppel som lå omtrent midt i dagens Olav Vs gate.		Bygningen var en del av [[Christiania Tivoli]] og var oppført i [[nyrenessanse]] i rød teglstein, og hadde en stor publikumssal/manesje under en stor kuppel som lå omtrent midt i dagens Olav Vs gate.

	Byggekostnadene var på rundt 360 000 kroner (tilsvarende rundt 28,5 millioner i 2019), og hadde en innvendig diameter på 40 meter, en høyde på 32 meter, et gulvareal på 3 200 m² og en publikumskapasitet på drøyt 2 500 personer, samt tilgrensende fasiliteter i særlig sidebygningen mot Bakkegaten for artister, hester og utstyr.		Byggekostnadene var på rundt 360 000 kroner (tilsvarende rundt 28,5 millioner i 2019), og hadde en innvendig diameter på 40 meter, en høyde på 32 meter, et gulvareal på 3 200 m² og en publikumskapasitet på drøyt 2 500 personer, samt tilgrensende fasiliteter i særlig sidebygningen mot Bakkegaten for artister, hester og utstyr.
	~~{{thumb\|Cirkusbygningen Cirkus Orlando.jpg\|Fra manesjen: Cirkus Orlando med kongetigre i Cirkusbygningen.\|[[Hermann Christian Neupert]]/[[Oslo Museum]]\|november 1908}}~~
	Salen hadde manesje for sirkus forstillinger, men det var også en scene i enden av denne, etter engelsk mønster. Dette gjorde bruken fleksibel, da en ved sceniske forestilinger som konserter og teater, og etter hvert også film, kunne sette stoler i manesjen og slik utnytte full kapasitet.		Salen hadde manesje for sirkus forstillinger, men det var også en scene i enden av denne, etter engelsk mønster. Dette gjorde bruken fleksibel, da en ved sceniske forestilinger som konserter og teater, og etter hvert også film, kunne sette stoler i manesjen og slik utnytte full kapasitet.

Linje 14:		Linje 15:

	== Tilbud ==		== Tilbud ==
			{{thumb\|Cirkusbygningen Wilse 1935.jpg\|Cirksbygningen med avskjedsforestillingen fra danske ''Cirkus Schumann'' før den rives i 1935. [[Hotel Continental]]s påbygg fra 1932 til venstre, og [[Saga kino]] fra 1934 til høyre.\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]\|1935}}
	Siden det ikke fantes norske sirkus på denne tiden, ble bygningen ble gjestet av mange ulike utenlandske sirkus, og det ble også avholdt folkemøter og konserter.		Siden det ikke fantes norske sirkus på denne tiden, ble bygningen ble gjestet av mange ulike utenlandske sirkus, og det ble også avholdt folkemøter og konserter.

Linje 19:		Linje 21:

	Etter hvert ble behovet for en egen sirkusbygning mindre, de omreisende sirkusene spilte også andre steder, de fikk etter hvert også sine egne telt, og kultur- og underholdningstilbudet i hovedstaden utviklet seg slik at det ble behov for større og bedre lokaler. Særlig kom det inn store selskaper, varietéer og større konserter.		Etter hvert ble behovet for en egen sirkusbygning mindre, de omreisende sirkusene spilte også andre steder, de fikk etter hvert også sine egne telt, og kultur- og underholdningstilbudet i hovedstaden utviklet seg slik at det ble behov for større og bedre lokaler. Særlig kom det inn store selskaper, varietéer og større konserter.
	{{thumb\|Cirkusbygningen Wilse 1935.jpg\|Cirksbygningen med avskjedsforestillingen fra danske ''Cirkus Schumann'' før den rives i 1935. [[Hotel Continental]]s påbygg fra 1932 til venstre, og [[Saga kino]] fra 1934 til høyre.\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]\|1935}}
	Stedet hadde eget orkester og kapellmester, og hadde fremføringer av kunstnere som den tyske sangeren [[Heinrich Bötel]], [[Thorvald Lammers]]/[[Mally Lammers]] og [[Ellen Gulbranson]]. Blant stedets dirigenter var [[Johan Svendsen (1840–1911)\|Johan Svendsen]] og [[Edvard Grieg]].		Stedet hadde eget orkester og kapellmester, og hadde fremføringer av kunstnere som den tyske sangeren [[Heinrich Bötel]], [[Thorvald Lammers]]/[[Mally Lammers]] og [[Ellen Gulbranson]]. Blant stedets dirigenter var [[Johan Svendsen (1840–1911)\|Johan Svendsen]] og [[Edvard Grieg]].

Stigrp: /* Kilder */ setter inn annonse

2022-10-19T21:46:36Z

Kilder: setter inn annonse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. okt. 2022 kl. 21:46
Linje 40:		Linje 40:

	== Kilder ==		== Kilder ==
			{{thumb\|Circus Verdensteater kino Oslo 1925 annonseBilde1.jpg\|Kinoannonse, ''Circus Verdensteater'', Middagsavisen 25. juli 1925}}
	* {{Oslo byleksikon 2010}}		* {{Oslo byleksikon 2010}}
	* Berthelsen, Herman: ''[https://web.archive.org/web/20160602061345/http://www.oslomuseum.no/images/stories/PDFer/Byminner/Byminner%20nr%201%20-%202007%20-%20web.pdf «Da Oslo hadde egen sirkusbygning»]'', [[Byminner (Oslo)\|Byminner]] nr.1-2007, s.22-29, [[Oslo Museum]]		* Berthelsen, Herman: ''[https://web.archive.org/web/20160602061345/http://www.oslomuseum.no/images/stories/PDFer/Byminner/Byminner%20nr%201%20-%202007%20-%20web.pdf «Da Oslo hadde egen sirkusbygning»]'', [[Byminner (Oslo)\|Byminner]] nr.1-2007, s.22-29, [[Oslo Museum]]

PaulVIF: /* Tilbud */

2020-08-10T07:30:11Z

Tilbud

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. aug. 2020 kl. 07:30
Linje 26:		Linje 26:
	Landets første kinoforestilling ble vist her 6. april 1896, et innslag på 15 minutter i et større program med opptredener, men det vakte stor begeistring. Sirkusdriften i bygningen opphørte i 1908, og de tilliggende fasilitetene for sirkusdrift ble bygget om til personalboliger.		Landets første kinoforestilling ble vist her 6. april 1896, et innslag på 15 minutter i et større program med opptredener, men det vakte stor begeistring. Sirkusdriften i bygningen opphørte i 1908, og de tilliggende fasilitetene for sirkusdrift ble bygget om til personalboliger.

	Kinodriften ble enerådende fra 1908, og gikk under navnet ''Cirkus Verdensteater'', eller «Væla» på folkemunne, driftet av [[Halfdan Nobel Roede]]. Kinodriften ga store inntekter og var med på å finanisere andre virksomheter innen Tivoli.		Kinodriften ble enerådende fra 1908, og gikk under navnet ''Cirkus Verdensteater'', eller «Væla» på folkemunne, driftet av [[Halfdan Nobel Roede]]. Kinodriften ga store inntekter og var med på å finanisere andre virksomheter innen Tivoli. Bygningen gjennomgikk en omfattende renovering i 1918 med en ombygging av salen til en kinosal. Scenen ble trukket tilbake og utvidet, rommet ble malt opp og gulvet ble lagt skrånende og montert nye kinostoler.

	== Riving ==		== Riving ==

PaulVIF: /* Tilbud */

2020-04-23T19:54:38Z

Tilbud

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. apr. 2020 kl. 19:54
Linje 26:		Linje 26:
	Landets første kinoforestilling ble vist her 6. april 1896, et innslag på 15 minutter i et større program med opptredener, men det vakte stor begeistring. Sirkusdriften i bygningen opphørte i 1908, og de tilliggende fasilitetene for sirkusdrift ble bygget om til personalboliger.		Landets første kinoforestilling ble vist her 6. april 1896, et innslag på 15 minutter i et større program med opptredener, men det vakte stor begeistring. Sirkusdriften i bygningen opphørte i 1908, og de tilliggende fasilitetene for sirkusdrift ble bygget om til personalboliger.

	Kinodriften ble enerådende fra 1908, og gikk under navnet ''Cirkus Verdensteater'', eller «Væla» på folkemunne. Kinodriften ga store inntekter og var med på å finanisere andre virksomheter innen Tivoli.		Kinodriften ble enerådende fra 1908, og gikk under navnet ''Cirkus Verdensteater'', eller «Væla» på folkemunne, driftet av [[Halfdan Nobel Roede]]. Kinodriften ga store inntekter og var med på å finanisere andre virksomheter innen Tivoli.

	== Riving ==		== Riving ==