Clausen, Kaldager & Co - Sideversjonshistorikk

Bent på 29. mar. 2020 kl. 05:30

2020-03-29T05:30:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mar. 2020 kl. 05:30
Linje 1:		Linje 1:
	[[Clausen, Kaldager & Co]] A/S var en industribedrift i [[Skotselv]] som produserte alle typer [[manometer]]e (trykkmålere). Bedriften ble grunnlagt i 1903 av Carl og Ole Clausen og Carl Kaldager og ble aksjeselskap i 1916. Fabrikken produserte trykkmålere for vann, damp og gass, og de viktigste kundene var industrien, jernbanen, marinen, skipsbyggingsindustrien og etter hvert flyfabrikanter. I 1992 fusjonerte bedriften med selskapet [[Thermo-Elektro]], og fabrikken er i dag en avdeling av konsernet [[MRC Teamtrade]].		<onlyinclude>[[Fil:Manometerfabrikken i Skotselv (Johnsen 1914, s236).jpg\|miniatyr\|Manometerfabrikken omkring 1910. Foto fra Nils Johnsen (1914).]]
			[[Clausen, Kaldager & Co]] A/S var en industribedrift i [[Skotselv]] som produserte alle typer [[manometer]]e (trykkmålere). Bedriften ble grunnlagt i 1903 av Carl og Ole Clausen og Carl Kaldager og ble aksjeselskap i 1916. Fabrikken produserte trykkmålere for vann, damp og gass, og de viktigste kundene var industrien, jernbanen, marinen, skipsbyggingsindustrien og etter hvert flyfabrikanter. I 1992 fusjonerte bedriften med selskapet [[Thermo-Elektro]], og fabrikken er i dag en avdeling av konsernet [[MRC Teamtrade]].</onlyinclude>
	<br>		<br>
	<br>		<br>

Bent: /* Nye produktområder */ +foto

2020-03-29T04:48:02Z

Nye produktområder: +foto

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mar. 2020 kl. 04:48
Linje 20:		Linje 20:

	==Nye produktområder==		==Nye produktområder==
			[[Fil:Skotselv - WF364.jpg\|miniatyr\|Skotselv på 1960-tallet, med Manometerfabrikken midt på bildet.]]
	På 1960-tallet ble produksjonen utvidet til å omfatte elektroniske produkter som var utviklet ved andre bedrifter, og i 1970 var Clausen, Kaldager & Co den første bedriften i Norge som ble sertifisert av [[Det Norske Veritas]] for levering av instrumenter til offshore-industrien.<ref>Skeie 2016, s.244</ref> På denne tiden ble det også foretatt en utvidelse av aksjekapitalen utvidet til kr.150.000, og bedriften opprettet avdelingskontorer i [[Bergen]] og Aberdeen for å kunne betjene både det norske og engelske offshoremarkedet. I 1973 ble de gamle produksjonslokalene revet og erstattet av en ny og større fabrikk, og samme år lanserte fabrikken et nytt system for elektronisk overføring av målinger i instrumenter: «Unipress». Fra 1975 til 1991 økt arbeidsstokken fra omkring 20 til omkring 40 personer, og i samme perioden steg omsetningen fra 6 millioner til 42 millioner kroner.<ref>Skeie 2016, s.244</ref>		På 1960-tallet ble produksjonen utvidet til å omfatte elektroniske produkter som var utviklet ved andre bedrifter, og i 1970 var Clausen, Kaldager & Co den første bedriften i Norge som ble sertifisert av [[Det Norske Veritas]] for levering av instrumenter til offshore-industrien.<ref>Skeie 2016, s.244</ref> På denne tiden ble det også foretatt en utvidelse av aksjekapitalen utvidet til kr.150.000, og bedriften opprettet avdelingskontorer i [[Bergen]] og Aberdeen for å kunne betjene både det norske og engelske offshoremarkedet. I 1973 ble de gamle produksjonslokalene revet og erstattet av en ny og større fabrikk, og samme år lanserte fabrikken et nytt system for elektronisk overføring av målinger i instrumenter: «Unipress». Fra 1975 til 1991 økt arbeidsstokken fra omkring 20 til omkring 40 personer, og i samme perioden steg omsetningen fra 6 millioner til 42 millioner kroner.<ref>Skeie 2016, s.244</ref>
	<br>		<br>

Bent: /* Aksjeselskap */

2020-03-28T11:21:55Z

Aksjeselskap

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mar. 2020 kl. 11:21
Linje 13:		Linje 13:

	==Aksjeselskap==		==Aksjeselskap==
	I 1916 ble bedriften omgjort til aksjeselskap, med kapital på kr.60.000, i 1934 redusert til kr.50.000, fordelt på 200 aksjer. I styret satt Carl Kaldager, lensmann [[Anders Bye (1864–1945)\|Anders Bye]] og ingeniør ingeniør Gottwalt H. Hutchinson. Da sistnevnt døde, kom [[Hellik Teigen (1875-1953)\|Hellik Teigen]] inn i styret.<ref>Firmaregistrering, registreringsprotokoll III-2, fol.51 og III-4, fol.52</ref> I 1942 gikk Anders Bye ut av styret og ble erstattet av ingeniør Ragnar Zelow Lundquist, som også ble ny styreformann.<ref>Firmaregistrering, registreringsprotokoll III-6, fol.8 Disponent for bedriften var Carl Kaldager, som ble etterfulgt av ingeniør Sverre Næsgaard <ref>Buskerud fylkes adressebok 1949/56/61</ref>, Håkon Kjemperud <ref>Buskerud fylkes ~~adressebok1968~~</ref> og Finn Sæthre <ref>Buskerud fylkes adressebok 1973/75</ref>		I 1916 ble bedriften omgjort til aksjeselskap, med kapital på kr.60.000, i 1934 redusert til kr.50.000, fordelt på 200 aksjer. I styret satt Carl Kaldager, lensmann [[Anders Bye (1864–1945)\|Anders Bye]] og ingeniør ingeniør Gottwalt H. Hutchinson. Da sistnevnt døde, kom [[Hellik Teigen (1875-1953)\|Hellik Teigen]] inn i styret.<ref>Firmaregistrering, registreringsprotokoll III-2, fol.51 og III-4, fol.52</ref> I 1942 gikk Anders Bye ut av styret og ble erstattet av ingeniør Ragnar Zelow Lundquist, som også ble ny styreformann.<ref>Firmaregistrering, registreringsprotokoll III-6, fol.8</ref> Disponent for bedriften var Carl Kaldager, som ble etterfulgt av ingeniør Sverre Næsgaard <ref>Buskerud fylkes adressebok 1949/56/61</ref>, Håkon Kjemperud <ref>Buskerud fylkes adressebok 1968</ref> og Finn Sæthre <ref>Buskerud fylkes adressebok 1973/75</ref>

	I 1916 overtok også Clausen, Kaldager & Co manometeravdelingen ved [[Westad Armaturfabrik]] og ble dermed landets eneste spesialfabrikk for trykkmålere. På begynnelsen av 1950-tallet sysselsatte bedriften rundt 35 arbeidere og funksjonærer og produserte 20-25.000 instrumenter per år. Dette omfattet manometere for ulike formål og for trykk fra 0 til 3000 kg/cm<sup>2</sup>, samt vakuummetere med armatur, pneumatiske tankmåleranlegg, tachometre og kvikksølvfjern-termometre. I tillegg til produksjon, drev bedriften også med reparasjon og justering av instrumenter. Fabrikken hadde et gulvareal på cirka 600m<small>2</small>. Bedriften hadde telefon «Skotselv 4» og telegramadresse «Manometerfabrikk».<ref>Buskerud fylkesleksikon, s.1023</ref>		I 1916 overtok også Clausen, Kaldager & Co manometeravdelingen ved [[Westad Armaturfabrik]] og ble dermed landets eneste spesialfabrikk for trykkmålere. På begynnelsen av 1950-tallet sysselsatte bedriften rundt 35 arbeidere og funksjonærer og produserte 20-25.000 instrumenter per år. Dette omfattet manometere for ulike formål og for trykk fra 0 til 3000 kg/cm<sup>2</sup>, samt vakuummetere med armatur, pneumatiske tankmåleranlegg, tachometre og kvikksølvfjern-termometre. I tillegg til produksjon, drev bedriften også med reparasjon og justering av instrumenter. Fabrikken hadde et gulvareal på cirka 600m<small>2</small>. Bedriften hadde telefon «Skotselv 4» og telegramadresse «Manometerfabrikk».<ref>Buskerud fylkesleksikon, s.1023</ref>

Bent: /* Aksjeselskap */

2020-03-28T11:21:22Z

Aksjeselskap

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mar. 2020 kl. 11:21
Linje 13:		Linje 13:

	==Aksjeselskap==		==Aksjeselskap==
	I 1916 ble bedriften omgjort til aksjeselskap, med kapital på kr.60.000, i 1934 redusert til kr.50.000, fordelt på 200 aksjer. I styret satt Carl Kaldager, lensmann [[Anders Bye (1864–1945)\|Anders Bye]] og ingeniør ingeniør Gottwalt H. Hutchinson. Da sistnevnt døde, kom [[Hellik Teigen (1875-1953)\|Hellik Teigen]] inn i styret.<ref>Firmaregistrering, registreringsprotokoll III-2, fol.51 og III-4, fol.52</ref> I 1942 gikk Anders Bye ut av styret og ble erstattet av ingeniør Ragnar Zelow Lundquist, som også ble ny styreformann. Disponent for bedriften var Carl Kaldager, som ble etterfulgt av ingeniør Sverre Næsgaard <ref>Buskerud fylkes adressebok 1949/56/61</ref>, Håkon Kjemperud <ref>Buskerud fylkes adressebok1968</ref> og Finn Sæthre <ref>Buskerud fylkes adressebok 1973/75</ref>		I 1916 ble bedriften omgjort til aksjeselskap, med kapital på kr.60.000, i 1934 redusert til kr.50.000, fordelt på 200 aksjer. I styret satt Carl Kaldager, lensmann [[Anders Bye (1864–1945)\|Anders Bye]] og ingeniør ingeniør Gottwalt H. Hutchinson. Da sistnevnt døde, kom [[Hellik Teigen (1875-1953)\|Hellik Teigen]] inn i styret.<ref>Firmaregistrering, registreringsprotokoll III-2, fol.51 og III-4, fol.52</ref> I 1942 gikk Anders Bye ut av styret og ble erstattet av ingeniør Ragnar Zelow Lundquist, som også ble ny styreformann.<ref>Firmaregistrering, registreringsprotokoll III-6, fol.8 Disponent for bedriften var Carl Kaldager, som ble etterfulgt av ingeniør Sverre Næsgaard <ref>Buskerud fylkes adressebok 1949/56/61</ref>, Håkon Kjemperud <ref>Buskerud fylkes adressebok1968</ref> og Finn Sæthre <ref>Buskerud fylkes adressebok 1973/75</ref>

	I 1916 overtok også Clausen, Kaldager & Co manometeravdelingen ved [[Westad Armaturfabrik]] og ble dermed landets eneste spesialfabrikk for trykkmålere. På begynnelsen av 1950-tallet sysselsatte bedriften rundt 35 arbeidere og funksjonærer og produserte 20-25.000 instrumenter per år. Dette omfattet manometere for ulike formål og for trykk fra 0 til 3000 kg/cm<sup>2</sup>, samt vakuummetere med armatur, pneumatiske tankmåleranlegg, tachometre og kvikksølvfjern-termometre. I tillegg til produksjon, drev bedriften også med reparasjon og justering av instrumenter. Fabrikken hadde et gulvareal på cirka 600m<small>2</small>. Bedriften hadde telefon «Skotselv 4» og telegramadresse «Manometerfabrikk».<ref>Buskerud fylkesleksikon, s.1023</ref>		I 1916 overtok også Clausen, Kaldager & Co manometeravdelingen ved [[Westad Armaturfabrik]] og ble dermed landets eneste spesialfabrikk for trykkmålere. På begynnelsen av 1950-tallet sysselsatte bedriften rundt 35 arbeidere og funksjonærer og produserte 20-25.000 instrumenter per år. Dette omfattet manometere for ulike formål og for trykk fra 0 til 3000 kg/cm<sup>2</sup>, samt vakuummetere med armatur, pneumatiske tankmåleranlegg, tachometre og kvikksølvfjern-termometre. I tillegg til produksjon, drev bedriften også med reparasjon og justering av instrumenter. Fabrikken hadde et gulvareal på cirka 600m<small>2</small>. Bedriften hadde telefon «Skotselv 4» og telegramadresse «Manometerfabrikk».<ref>Buskerud fylkesleksikon, s.1023</ref>

Bent på 28. mar. 2020 kl. 08:12

2020-03-28T08:12:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mar. 2020 kl. 08:12
Linje 1:		Linje 1:
	[[Clausen, Kaldager & Co]] A/S var en industribedrift i [[Skotselv]] som produserte alle typer [[manometer]e (trykkmålere). Bedriften ble grunnlagt i 1903 av Carl og Ole Clausen og Carl Kaldager og ble aksjeselskap i 1916. Fabrikken produserte trykkmålere for vann, damp og gass, og de viktigste kundene var industrien, jernbanen, marinen, skipsbyggingsindustrien og etter hvert flyfabrikanter. I 1992 fusjonerte bedriften med selskapet [[Thermo-Elektro]], og fabrikken er i dag en avdeling av konsernet [[MRC Teamtrade]].		[[Clausen, Kaldager & Co]] A/S var en industribedrift i [[Skotselv]] som produserte alle typer [[manometer]]e (trykkmålere). Bedriften ble grunnlagt i 1903 av Carl og Ole Clausen og Carl Kaldager og ble aksjeselskap i 1916. Fabrikken produserte trykkmålere for vann, damp og gass, og de viktigste kundene var industrien, jernbanen, marinen, skipsbyggingsindustrien og etter hvert flyfabrikanter. I 1992 fusjonerte bedriften med selskapet [[Thermo-Elektro]], og fabrikken er i dag en avdeling av konsernet [[MRC Teamtrade]].
	<br>		<br>
	<br>		<br>

Bent: /* Fusjon og flytting */

2020-03-28T08:11:52Z

Fusjon og flytting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mar. 2020 kl. 08:11
Linje 27:		Linje 27:
	I 1993 ble aksjene i Clausen, Kaldager & Co solgt til selskapet [[Thermo-Elektro]] AS i [[Lier]] og produksjonen ble samlet på [[Tranby]].<ref>Skeie 2016, s.244</ref> Alt to år seinere ble imidlertid hele produksjonen flyttet til [[Skotselv]] og firmaet endret navn til [[TECK-Skotselv\|TECK]], som var en forkortelse for «Thermo Elektro Clausen Kaldager». Bedriften overtok de ledige lokalene etter [[ABB Skotselv]] og fortsatte med produksjon av instrumentering og prosesskontrollprodukter både til offshore og landbasert industri.<ref>Skeie 2016, s.324</ref>		I 1993 ble aksjene i Clausen, Kaldager & Co solgt til selskapet [[Thermo-Elektro]] AS i [[Lier]] og produksjonen ble samlet på [[Tranby]].<ref>Skeie 2016, s.244</ref> Alt to år seinere ble imidlertid hele produksjonen flyttet til [[Skotselv]] og firmaet endret navn til [[TECK-Skotselv\|TECK]], som var en forkortelse for «Thermo Elektro Clausen Kaldager». Bedriften overtok de ledige lokalene etter [[ABB Skotselv]] og fortsatte med produksjon av instrumentering og prosesskontrollprodukter både til offshore og landbasert industri.<ref>Skeie 2016, s.324</ref>

	I 2012 fusjonerte TECK med AS Hyptech, og bedriften ble seinere en avdeling av konsernet [[MRC Teamtrade]].<ref>[https://www.tu.no/artikler/hypteck-og-teamtrade-fusjonerer/194307 Teknisk Ukeblad - Joachim Seehusen: Nyhetsbrev 4/9-2015, endret 3/2-2016]</ref>		I 2012 fusjonerte TECK med AS Hyptech og endret navn til [[Hypteck\|HypTeck]], og denne bedriften ble seinere en avdeling av konsernet [[MRC Teamtrade]].<ref>[https://www.tu.no/artikler/hypteck-og-teamtrade-fusjonerer/194307 Teknisk Ukeblad - Joachim Seehusen: Nyhetsbrev 4/9-2015, endret 3/2-2016]</ref>
	<br>		<br>
	<br>		<br>

	==Referanser==		==Referanser==
	<references/>		<references/>

Bent: /* Grunnleggelsen */

2020-03-28T08:10:04Z

Grunnleggelsen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mar. 2020 kl. 08:10
Linje 8:		Linje 8:
	Virksomheten startet i ei smie på i tomt ved [[Verksveien (Skotselv)\|Verksveien]], som ble utskilt fra gården [[Daler (Øvre Eiker)\|Daler]] med navnet [[Maskinløkken (Øvre Eiker, 186/40)\|«Maskinløkken»]]. Den ble innkjøpt fra kjøpmann [[Anton J. Røgeberg (1863-1937)\|A.J. Røgeberg]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070108390916 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbe/L0012: Panteregister nr. V 12, s. 349-350]</ref> Her var det noen år tidligere blitt satt opp en liten verkstedbygningen av ingeniør [[Peder Lobben]] drev produksjon av bensinmotorer.<ref>Skeie 2015, s.209</ref>		Virksomheten startet i ei smie på i tomt ved [[Verksveien (Skotselv)\|Verksveien]], som ble utskilt fra gården [[Daler (Øvre Eiker)\|Daler]] med navnet [[Maskinløkken (Øvre Eiker, 186/40)\|«Maskinløkken»]]. Den ble innkjøpt fra kjøpmann [[Anton J. Røgeberg (1863-1937)\|A.J. Røgeberg]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070108390916 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbe/L0012: Panteregister nr. V 12, s. 349-350]</ref> Her var det noen år tidligere blitt satt opp en liten verkstedbygningen av ingeniør [[Peder Lobben]] drev produksjon av bensinmotorer.<ref>Skeie 2015, s.209</ref>

	Fabrikken omfattet både støperi og mekanisk verksted, og hovedproduktet var [[manometer]e. Den viktigste kunden i starten var [[Skotselv Cellulosefabrik]], men i løpet av få år begynte en å levere slike måleinstrumenter til industribedrifter over hele landet, samtidig som skipsfart og jernbane ble viktige kunder. Bedriften fikk sølvmedalje ved Bergensutstillingen i 1910, og bygdebokforfatter [[Nils Johnsen (1868-1932)\|Nils Johnsen]] skrev i [[1914]] at manometerne fra Clausen, Kaldager & Co kunne konkurrere med utenlandske produkter i pris, og at «ved længere tids prøver viste det sig, at de i nøiaktighet og soliditet var helt overlegne»<ref>Johnsen 1914, s.236</ref>		Fabrikken omfattet både støperi og mekanisk verksted, og hovedproduktet var [[manometer]]e. Den viktigste kunden i starten var [[Skotselv Cellulosefabrik]], men i løpet av få år begynte en å levere slike måleinstrumenter til industribedrifter over hele landet, samtidig som skipsfart og jernbane ble viktige kunder. Bedriften fikk sølvmedalje ved Bergensutstillingen i 1910, og bygdebokforfatter [[Nils Johnsen (1868-1932)\|Nils Johnsen]] skrev i [[1914]] at manometerne fra Clausen, Kaldager & Co kunne konkurrere med utenlandske produkter i pris, og at «ved længere tids prøver viste det sig, at de i nøiaktighet og soliditet var helt overlegne»<ref>Johnsen 1914, s.236</ref>
	<br>		<br>
	<br>		<br>

Bent: +Fusjon og flytting

2020-03-28T08:09:38Z

+Fusjon og flytting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mar. 2020 kl. 08:09
Linje 1:		Linje 1:
	[[Clausen, Kaldager & Co]] A/S var en industribedrift i [[Skotselv]] som produserte alle typer [[manometer]e (trykkmålere). Bedriften ble grunnlagt i 1903 av Carl og Ole Clausen og Carl Kaldager og ble aksjeselskap i 1916. Fabrikken produserte trykkmålere for vann, damp og gass, og de viktigste kundene var industrien, jernbanen, marinen, skipsbyggingsindustrien og etter hvert flyfabrikanter. I 1992 fusjonerte bedriften med selskapet [[Thermo-Elektro]], og fabrikken er i dag en avdeling av ~~selskapet~~ [[MRC Teamtrade AS]].		[[Clausen, Kaldager & Co]] A/S var en industribedrift i [[Skotselv]] som produserte alle typer [[manometer]e (trykkmålere). Bedriften ble grunnlagt i 1903 av Carl og Ole Clausen og Carl Kaldager og ble aksjeselskap i 1916. Fabrikken produserte trykkmålere for vann, damp og gass, og de viktigste kundene var industrien, jernbanen, marinen, skipsbyggingsindustrien og etter hvert flyfabrikanter. I 1992 fusjonerte bedriften med selskapet [[Thermo-Elektro]], og fabrikken er i dag en avdeling av konsernet [[MRC Teamtrade]].
	<br>		<br>
	<br>		<br>
Linje 25:		Linje 25:

	==Fusjon og flytting==		==Fusjon og flytting==
	<ref>Skeie 2016, s.324</ref>		I 1993 ble aksjene i Clausen, Kaldager & Co solgt til selskapet [[Thermo-Elektro]] AS i [[Lier]] og produksjonen ble samlet på [[Tranby]].<ref>Skeie 2016, s.244</ref> Alt to år seinere ble imidlertid hele produksjonen flyttet til [[Skotselv]] og firmaet endret navn til [[TECK-Skotselv\|TECK]], som var en forkortelse for «Thermo Elektro Clausen Kaldager». Bedriften overtok de ledige lokalene etter [[ABB Skotselv]] og fortsatte med produksjon av instrumentering og prosesskontrollprodukter både til offshore og landbasert industri.<ref>Skeie 2016, s.324</ref>

			I 2012 fusjonerte TECK med AS Hyptech, og bedriften ble seinere en avdeling av konsernet [[MRC Teamtrade]].<ref>[https://www.tu.no/artikler/hypteck-og-teamtrade-fusjonerer/194307 Teknisk Ukeblad - Joachim Seehusen: Nyhetsbrev 4/9-2015, endret 3/2-2016]</ref>
			<br>
			<br>
			==Referanser==
			<references/>
			<br>
			<br>

	==Kilder==		==Kilder==

Bent: Opprettet

2020-03-28T07:02:15Z

Opprettet

Ny side

[[Clausen, Kaldager & Co]] A/S var en industribedrift i [[Skotselv]] som produserte alle typer [[manometer]e (trykkmålere). Bedriften ble grunnlagt i 1903 av Carl og Ole Clausen og Carl Kaldager og ble aksjeselskap i 1916. Fabrikken produserte trykkmålere for vann, damp og gass, og de viktigste kundene var industrien, jernbanen, marinen, skipsbyggingsindustrien og etter hvert flyfabrikanter. I 1992 fusjonerte bedriften med selskapet [[Thermo-Elektro]], og fabrikken er i dag en avdeling av selskapet [[MRC Teamtrade AS]].
 
 

==Grunnleggelsen==
Fabrikken, som lokalt bare ble kalt for «Manometer'n» ble startet i 1903 av brødrene Karl Clausen og Ole Clausen, som tidligere hadde vært ansatt ved [[Westad Armaturfabrik]] på [[Modum]], og Carl Kaldager, som tidligere hadde drevet smie og reparasjonsverksted ved [[Arendal]]. Kaldager var merkantil leder, mens brødrene Clausen hadde den tekniske ledelsen.

Virksomheten startet i ei smie på i tomt ved [[Verksveien (Skotselv)|Verksveien]], som ble utskilt fra gården [[Daler (Øvre Eiker)|Daler]] med navnet [[Maskinløkken (Øvre Eiker, 186/40)|«Maskinløkken»]]. Den ble innkjøpt fra kjøpmann [[Anton J. Røgeberg (1863-1937)|A.J. Røgeberg]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070108390916 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbe/L0012: Panteregister nr. V 12, s. 349-350]</ref> Her var det noen år tidligere blitt satt opp en liten verkstedbygningen av ingeniør [[Peder Lobben]] drev produksjon av bensinmotorer.<ref>Skeie 2015, s.209</ref>

Fabrikken omfattet både støperi og mekanisk verksted, og hovedproduktet var [[manometer]e. Den viktigste kunden i starten var [[Skotselv Cellulosefabrik]], men i løpet av få år begynte en å levere slike måleinstrumenter til industribedrifter over hele landet, samtidig som skipsfart og jernbane ble viktige kunder. Bedriften fikk sølvmedalje ved Bergensutstillingen i 1910, og bygdebokforfatter [[Nils Johnsen (1868-1932)|Nils Johnsen]] skrev i [[1914]] at manometerne fra Clausen, Kaldager & Co kunne konkurrere med utenlandske produkter i pris, og at «ved længere tids prøver viste det sig, at de i nøiaktighet og soliditet var helt overlegne»<ref>Johnsen 1914, s.236</ref>
 
 

==Aksjeselskap==
I 1916 ble bedriften omgjort til aksjeselskap, med kapital på kr.60.000, i 1934 redusert til kr.50.000, fordelt på 200 aksjer. I styret satt Carl Kaldager, lensmann [[Anders Bye (1864–1945)|Anders Bye]] og ingeniør ingeniør Gottwalt H. Hutchinson. Da sistnevnt døde, kom [[Hellik Teigen (1875-1953)|Hellik Teigen]] inn i styret.<ref>Firmaregistrering, registreringsprotokoll III-2, fol.51 og III-4, fol.52</ref> I 1942 gikk Anders Bye ut av styret og ble erstattet av ingeniør Ragnar Zelow Lundquist, som også ble ny styreformann. Disponent for bedriften var Carl Kaldager, som ble etterfulgt av ingeniør Sverre Næsgaard <ref>Buskerud fylkes adressebok 1949/56/61</ref>, Håkon Kjemperud <ref>Buskerud fylkes adressebok1968</ref> og Finn Sæthre <ref>Buskerud fylkes adressebok 1973/75</ref>

I 1916 overtok også Clausen, Kaldager & Co manometeravdelingen ved [[Westad Armaturfabrik]] og ble dermed landets eneste spesialfabrikk for trykkmålere. På begynnelsen av 1950-tallet sysselsatte bedriften rundt 35 arbeidere og funksjonærer og produserte 20-25.000 instrumenter per år. Dette omfattet manometere for ulike formål og for trykk fra 0 til 3000 kg/cm2, samt vakuummetere med armatur, pneumatiske tankmåleranlegg, tachometre og kvikksølvfjern-termometre. I tillegg til produksjon, drev bedriften også med reparasjon og justering av instrumenter. Fabrikken hadde et gulvareal på cirka 600m2. Bedriften hadde telefon «Skotselv 4» og telegramadresse «Manometerfabrikk».<ref>Buskerud fylkesleksikon, s.1023</ref>
 
 

==Nye produktområder==
På 1960-tallet ble produksjonen utvidet til å omfatte elektroniske produkter som var utviklet ved andre bedrifter, og i 1970 var Clausen, Kaldager & Co den første bedriften i Norge som ble sertifisert av [[Det Norske Veritas]] for levering av instrumenter til offshore-industrien.<ref>Skeie 2016, s.244</ref> På denne tiden ble det også foretatt en utvidelse av aksjekapitalen utvidet til kr.150.000, og bedriften opprettet avdelingskontorer i [[Bergen]] og Aberdeen for å kunne betjene både det norske og engelske offshoremarkedet. I 1973 ble de gamle produksjonslokalene revet og erstattet av en ny og større fabrikk, og samme år lanserte fabrikken et nytt system for elektronisk overføring av målinger i instrumenter: «Unipress». Fra 1975 til 1991 økt arbeidsstokken fra omkring 20 til omkring 40 personer, og i samme perioden steg omsetningen fra 6 millioner til 42 millioner kroner.<ref>Skeie 2016, s.244</ref>
 
 

==Fusjon og flytting==
<ref>Skeie 2016, s.324</ref>

==Kilder==
*[[Nils Johnsen (1868-1932)|Nils Johnsen]]: [[Eker : træk av en storbygds saga]]. Utg.1914
*[https://www.nb.no/items/743ec0acc7002235f4c61b1ccd04de75?page=0&searchText=Buskerud%20fylkesleksikon Det norske næringsliv 9: Buskerud fylkesleksikon] Utg.1951
*[[Jon Skeie (f. 1959)|Skeie, Jon]]: [[Fra splittet storbygd til kommunalt fellesskap]]. Øvre Eikers historie, bind 1-2. Utg. 2015/2016.
*Statsarkivet Kongsberg. Eiker Modum, og Sigdal sorenskriveri (A-123): Firmaregistrering/Kac - Registreringsprotokoller - Rekke III: Aksjeselskaper
*[https://www.regnskapstall.no/informasjon-om-a-s-clausen-kaldager-og-co-101561816S0 Firmainformasjon fra 1881.no]

{{Eiker Leksikon}}
[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
[[Kategori:Skotselv]]
[[Kategori:Metallindustri]]
[[Kategori:Elektronisk industri]]