Club 7 - Sideversjonshistorikk

Stigrp: /* Betydning som kulturhus */ setter inn illustrasjon

2023-01-15T00:04:47Z

Betydning som kulturhus: setter inn illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2023 kl. 00:04
Linje 18:		Linje 18:

	== Betydning som kulturhus ==		== Betydning som kulturhus ==
			{{thumb\|Club 7 annonse 1969 Kongen.jpg\|Faksimile fra Dagblaet 26. februar 1969: annonse for Club 7, som den gang hadde tilhold på [[Kongen (Frognerkilen)\|Kongen]] i Frognerkilen.}}
	Club 7 starta med jazz og lyrikk. En av være største jazzsangere, [[Radka Toneff]], begynte å vanke der og ble lagt merke til. Hun betegnes som en av få som klarte å vinne publikums gunst med ei coverlåt - Dusty Springfields «Son of A Preacher Man» - på et sted der originalitet og nyskapning var regelen. Club 7 introduserte også publikum for uvante jazzformer. [[Miki N'Doye]] har fortalt i et [[Kjeldearkiv:Veier til Norge - Miki Ndoy\|intervju]] at afrojazz ble tatt godt imot, og at stedet var viktig for de som ville slå gjennom med sjangre som var ukjente for det norske publikumet. Stedet fortsatte å være sentralt for jazzmusikere som ville oppnå noe gjennom 1960- og 1970-åra, men fra begynnelsen av 1980-åra ble det tydelig at andre sjangre ble prioritert.		Club 7 starta med jazz og lyrikk. En av være største jazzsangere, [[Radka Toneff]], begynte å vanke der og ble lagt merke til. Hun betegnes som en av få som klarte å vinne publikums gunst med ei coverlåt - Dusty Springfields «Son of A Preacher Man» - på et sted der originalitet og nyskapning var regelen. Club 7 introduserte også publikum for uvante jazzformer. [[Miki N'Doye]] har fortalt i et [[Kjeldearkiv:Veier til Norge - Miki Ndoy\|intervju]] at afrojazz ble tatt godt imot, og at stedet var viktig for de som ville slå gjennom med sjangre som var ukjente for det norske publikumet. Stedet fortsatte å være sentralt for jazzmusikere som ville oppnå noe gjennom 1960- og 1970-åra, men fra begynnelsen av 1980-åra ble det tydelig at andre sjangre ble prioritert.

Stigrp: /* Betydning som kulturhus */ pirk

2023-01-14T08:26:42Z

Betydning som kulturhus: pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jan. 2023 kl. 08:26
Linje 18:		Linje 18:

	== Betydning som kulturhus ==		== Betydning som kulturhus ==
	Club 7 starta med jazz og lyrikk. En av være største jazzsangere, [[Radka Toneff]], begynte å vanke der og ble lagt merke til. Hun ~~regnes~~ som en av få som klarte å vinne publikums gunst med ei coverlåt - Dusty Springfields «Son of A Preacher Man» - på et sted der originalitet og nyskapning var regelen. Club 7 introduserte også publikum for uvante jazzformer. [[Miki N'Doye]] har fortalt i et [[Kjeldearkiv:Veier til Norge - Miki Ndoy\|intervju]] at afrojazz ble tatt godt imot, og at stedet var viktig for de som ville slå gjennom med sjangre som var ukjente for det norske publikumet. Stedet fortsatte å være sentralt for jazzmusikere som ville oppnå noe gjennom 1960- og 1970-åra, men fra begynnelsen av 1980-åra ble det tydelig at andre sjangre ble prioritert.		Club 7 starta med jazz og lyrikk. En av være største jazzsangere, [[Radka Toneff]], begynte å vanke der og ble lagt merke til. Hun betegnes som en av få som klarte å vinne publikums gunst med ei coverlåt - Dusty Springfields «Son of A Preacher Man» - på et sted der originalitet og nyskapning var regelen. Club 7 introduserte også publikum for uvante jazzformer. [[Miki N'Doye]] har fortalt i et [[Kjeldearkiv:Veier til Norge - Miki Ndoy\|intervju]] at afrojazz ble tatt godt imot, og at stedet var viktig for de som ville slå gjennom med sjangre som var ukjente for det norske publikumet. Stedet fortsatte å være sentralt for jazzmusikere som ville oppnå noe gjennom 1960- og 1970-åra, men fra begynnelsen av 1980-åra ble det tydelig at andre sjangre ble prioritert.

	Samtidig var det slik at stedet allerede i løpet 1960-åra utvikla seg til å favne om det meste som kunne oppfattes som motkulturelt. Det omfatta i deres øyne også folkemusikk; [[Hans W. Brimi]] spilte der, og [[Agnes Buen Garnås]] starta opp kvedekurs. En av [[Setesdal\|Setesdals]] fremste kvedere, [[Kirsten Bråten Berg]], fikk vekka interessen for kveding vel så mye i folkemusikkmiljøet på Club 7 som hjemme i dalen.		Samtidig var det slik at stedet allerede i løpet 1960-åra utvikla seg til å favne om det meste som kunne oppfattes som motkulturelt. Det omfatta i deres øyne også folkemusikk; [[Hans W. Brimi]] spilte der, og [[Agnes Buen Garnås]] starta opp kvedekurs. En av [[Setesdal\|Setesdals]] fremste kvedere, [[Kirsten Bråten Berg]], fikk vekka interessen for kveding vel så mye i folkemusikkmiljøet på Club 7 som hjemme i dalen.

Stigrp: setter inn illustrasjon

2023-01-14T01:18:55Z

setter inn illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jan. 2023 kl. 01:18
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|~~Club7 annonse~~ 1964.jpg\|~~Annonse for Club 7 i~~ Dagbladet 17. ~~september~~ 1964~~. Klubben holdt~~ den gang ~~til~~ i Drammensveien 64.}}		{{thumb\|Attila Horvath faksimile 1964.jpg\|Faksimile fra Dagbladet 23. mai 1964; utsnitt av artikkel om Club 7 (den gang lokalisert i Drammensveien 64) og [[Attila Horvath]] (ses til høyre).}}
	'''[[Club 7]]''' var en kulturscene i [[Oslo]], som ble drevet av [[Attila Horvath]] fra 1963 til 1985, og grunnlagt av ham sammen med [[Odd Schou]]. Den holdt til flere steder, lengst og sist i [[Munkedamsveien (Oslo)\|Munkedamsveien]] 15, der det er satt opp en [[Blå plaketter i Oslo\|blå plakett]]. Stedet var prega av motkultur og avantgarde, og var særlig en viktig scene for jazz, lyrikk og eksperimentelt teater. En rekke kjente kunstnere hadde Club 7 som sin viktigste scene i starten av karrieren.		'''[[Club 7]]''' var en kulturscene i [[Oslo]], som ble drevet av [[Attila Horvath]] fra 1963 til 1985, og grunnlagt av ham sammen med [[Odd Schou]]. Den holdt til flere steder, lengst og sist i [[Munkedamsveien (Oslo)\|Munkedamsveien]] 15, der det er satt opp en [[Blå plaketter i Oslo\|blå plakett]]. Stedet var prega av motkultur og avantgarde, og var særlig en viktig scene for jazz, lyrikk og eksperimentelt teater. En rekke kjente kunstnere hadde Club 7 som sin viktigste scene i starten av karrieren.

Linje 5:		Linje 5:

	== Historie ==		== Historie ==
			{{thumb\|Club7 annonse 1964.jpg\|Annonse for Club 7 i Dagbladet 17. september 1964. Klubben holdt den gang til i Drammensveien 64.}}

	Club 7 ble starta opp i [[Kafé René]] i [[Brugata (Oslo)\|Brugata]] 14, på [[Lilletorget (Oslo)\|Lilletorget]]. Den fungerte da som en jazz- og lyrikklubb for medlemmer, som brukte lokalet etter at kafeen stengte kl. 20. Etter bare en måned ble avtalen oppsagt. Bygningen ble revet i 1986 og erstatta av en moderne forretningsgård.		Club 7 ble starta opp i [[Kafé René]] i [[Brugata (Oslo)\|Brugata]] 14, på [[Lilletorget (Oslo)\|Lilletorget]]. Den fungerte da som en jazz- og lyrikklubb for medlemmer, som brukte lokalet etter at kafeen stengte kl. 20. Etter bare en måned ble avtalen oppsagt. Bygningen ble revet i 1986 og erstatta av en moderne forretningsgård.

Stigrp: setter inn faksimile av annonse

2023-01-14T00:41:45Z

setter inn faksimile av annonse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jan. 2023 kl. 00:41
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Club7 annonse 1964.jpg\|Annonse for Club 7 i Dagbladet 17. september 1964. Klubben holdt den gang til i Drammensveien 64.}}
	'''[[Club 7]]''' var en kulturscene i [[Oslo]], som ble drevet av [[Attila Horvath]] fra 1963 til 1985, og grunnlagt av ham sammen med [[Odd Schou]]. Den holdt til flere steder, lengst og sist i [[Munkedamsveien (Oslo)\|Munkedamsveien]] 15, der det er satt opp en [[Blå plaketter i Oslo\|blå plakett]]. Stedet var prega av motkultur og avantgarde, og var særlig en viktig scene for jazz, lyrikk og eksperimentelt teater. En rekke kjente kunstnere hadde Club 7 som sin viktigste scene i starten av karrieren.		'''[[Club 7]]''' var en kulturscene i [[Oslo]], som ble drevet av [[Attila Horvath]] fra 1963 til 1985, og grunnlagt av ham sammen med [[Odd Schou]]. Den holdt til flere steder, lengst og sist i [[Munkedamsveien (Oslo)\|Munkedamsveien]] 15, der det er satt opp en [[Blå plaketter i Oslo\|blå plakett]]. Stedet var prega av motkultur og avantgarde, og var særlig en viktig scene for jazz, lyrikk og eksperimentelt teater. En rekke kjente kunstnere hadde Club 7 som sin viktigste scene i starten av karrieren.

Cnyborg: Ny side: '''Club 7''' var en kulturscene i Oslo, som ble drevet av Attila Horvath fra 1963 til 1985, og grunnlagt av ham sammen med Odd Schou. Den holdt til flere steder, lengst o…

2020-12-07T09:58:36Z

Ny side: '''Club 7''' var en kulturscene i Oslo, som ble drevet av Attila Horvath fra 1963 til 1985, og grunnlagt av ham sammen med Odd Schou. Den holdt til flere steder, lengst o…

Ny side

'''[[Club 7]]''' var en kulturscene i [[Oslo]], som ble drevet av [[Attila Horvath]] fra 1963 til 1985, og grunnlagt av ham sammen med [[Odd Schou]]. Den holdt til flere steder, lengst og sist i [[Munkedamsveien (Oslo)|Munkedamsveien]] 15, der det er satt opp en [[Blå plaketter i Oslo|blå plakett]]. Stedet var prega av motkultur og avantgarde, og var særlig en viktig scene for jazz, lyrikk og eksperimentelt teater. En rekke kjente kunstnere hadde Club 7 som sin viktigste scene i starten av karrieren.

Navnet skal ha blitt funnet på av lyrikeren [[Kate Næss]]. Begrunnen for å kalle det «klubbsju» (med trykk på første stavelse) skal ha vært at stedet skulle handle om mer enn sex - som vel ofte var en sentral ingrediens ellers i hovedstadens uteliv.

== Historie ==
Club 7 ble starta opp i [[Kafé René]] i [[Brugata (Oslo)|Brugata]] 14, på [[Lilletorget (Oslo)|Lilletorget]]. Den fungerte da som en jazz- og lyrikklubb for medlemmer, som brukte lokalet etter at kafeen stengte kl. 20. Etter bare en måned ble avtalen oppsagt. Bygningen ble revet i 1986 og erstatta av en moderne forretningsgård.

Klubben flytta da til [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 64, kjent som [[Cavaletto (Oslo)|Cavaletto]]. Der hadde [[Elisabeth Gording]] hatt barneteater, så stedet var satt opp med scene. I 1965 ble disse lokalene stengt av [[Helserådet (Oslo)|Helserådet]].

Redninga ble konkursen på [[Edderkoppen]], der [[Leif Juster]] hadde drevet teater. Prosjektet Scene 7 ble starta opp i teatersalen, med [[Sossen Krohg]] som leder. Her ble en rekke avantgardedramaer satt opp; stort sett ble det spilt stykker som ikke fikk plass på de etablerte teatrene.

I 1966 fikk Club 7 lokaler i [[Kongen (Frognerkilen)|Kongen]] ved [[Frognerkilen]], og der ble klubben til 1970. Deretter var det en periode med omflakkende virksomhet, inntil de den 13. juli 1971 kunne åpne i Munkedamsveien. Lokalene lå vis-à-vis tomta der [[Oslo Konserthus]] skulle ligge. Med egne lokaler kunne virksomheten utvides, slik at Club 7 gikk fra å være en nokså liten klubb til å bli et kulturhus. Scene 7, konserter og diktopplesning ble videreført, og i tillegg begynte de med filmvisninger, kunstutstillinger, debatter og møter, barnearrangement og kafé med dans. Med dette begynte klubbens storhetstid. Det var stor takhøyde når det gjaldt kulturtilbudene - mens det starta med jazz, ble scenen i Munkedamsveien brukt av utøvere innen mange forskjellige sjangre.

Våren 1985 var eventyret over. Club 7 gikk konkurs, Den hadde aldri vært noen stor økonomisk suksess, og da den ikke lenger fikk kommunal kulturstøtte var det ikke mulig å drive lenger. Lokalene ble overtatt av musikklubben [[Sardine's]]. De drev fram til 1989. Siden 2018 har [[Røverstaden (Oslo)|Røverstaden]] holdt til i Club 7s gamle lokaler. Det sier noe om stedet legendariske status at det å holde til i lokalene fortsatt har reklameverdi, både overfor de som vil mimre og nye generasjoner som vil møtes i de samme lokalene.

== Betydning som kulturhus ==
Club 7 starta med jazz og lyrikk. En av være største jazzsangere, [[Radka Toneff]], begynte å vanke der og ble lagt merke til. Hun regnes som en av få som klarte å vinne publikums gunst med ei coverlåt - Dusty Springfields «Son of A Preacher Man» - på et sted der originalitet og nyskapning var regelen. Club 7 introduserte også publikum for uvante jazzformer. [[Miki N'Doye]] har fortalt i et [[Kjeldearkiv:Veier til Norge - Miki Ndoy|intervju]] at afrojazz ble tatt godt imot, og at stedet var viktig for de som ville slå gjennom med sjangre som var ukjente for det norske publikumet. Stedet fortsatte å være sentralt for jazzmusikere som ville oppnå noe gjennom 1960- og 1970-åra, men fra begynnelsen av 1980-åra ble det tydelig at andre sjangre ble prioritert.

Samtidig var det slik at stedet allerede i løpet 1960-åra utvikla seg til å favne om det meste som kunne oppfattes som motkulturelt. Det omfatta i deres øyne også folkemusikk; [[Hans W. Brimi]] spilte der, og [[Agnes Buen Garnås]] starta opp kvedekurs. En av [[Setesdal|Setesdals]] fremste kvedere, [[Kirsten Bråten Berg]], fikk vekka interessen for kveding vel så mye i folkemusikkmiljøet på Club 7 som hjemme i dalen.

Visesang ble også viktig, og prosjektet [[Vise 7]] ble drevet som en del av Club 7.

Innen teater kunne Club 7 og Scene 7 tilby en arena for drama som ikke ble spilt på andre scener. Dette ble dels gjort i egen regi, og dels i samarbeid med grupper som [[Thesbiteateret]] fra [[Tønsberg]].

== Arkiv ==
Club 7s arkiv finnes hos [[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]].

== Litteratur og kilder ==
* [https://www.oslobyleksikon.no/index.php/Club_7 Club 7] i ''Oslo byleksikon''.
* {{WP-lenke|Club 7|nb}}.
* [[Kjeldearkiv:Veier til Norge - Miki Ndoy]].
{{Bm}}
[[Kategori:Kulturhus]]
[[Kategori:Serveringssteder]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Etableringer i 1963]]
[[Kategori:Opphør i 1985]]