Collett- og Cappelengården - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 11. mai 2022 kl. 13:02

2022-05-11T13:02:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mai 2022 kl. 13:02
Linje 6:		Linje 6:
	Bygningen har navn etter slektene [[Collett]] og [[Cappelen]]. Førstnevnte eide den fra 1703 til 1828, og i den perioden var bygningen en av byens mest fornemme boliger og et sentrum i Christianias selskapsliv. I 1843 kom familien Cappelen inn som eiere, og i tillegg til at de bodde der, drev de også bokhandel og forlag og senere musikkforretning i bygningen. Virksomheten var i drift fram til bygningen ble revet i 1939. Gjennom 1800- og 1900-tallet ble gården kalt Collett-gården, også i familien Cappelens eiertid. Det fremgår av illustrasjonen i galleriet nedenfor. På Folkemuseet ble den gjenoppørt og restaurert i hovedsak som i Collett-familiens tid, uten spor etter bokhandelen. Museet har brukt det uhistoriske dobbeltnavnet etter at det ble innredet utstillingen om begge de to eierfamiliene.		Bygningen har navn etter slektene [[Collett]] og [[Cappelen]]. Førstnevnte eide den fra 1703 til 1828, og i den perioden var bygningen en av byens mest fornemme boliger og et sentrum i Christianias selskapsliv. I 1843 kom familien Cappelen inn som eiere, og i tillegg til at de bodde der, drev de også bokhandel og forlag og senere musikkforretning i bygningen. Virksomheten var i drift fram til bygningen ble revet i 1939. Gjennom 1800- og 1900-tallet ble gården kalt Collett-gården, også i familien Cappelens eiertid. Det fremgår av illustrasjonen i galleriet nedenfor. På Folkemuseet ble den gjenoppørt og restaurert i hovedsak som i Collett-familiens tid, uten spor etter bokhandelen. Museet har brukt det uhistoriske dobbeltnavnet etter at det ble innredet utstillingen om begge de to eierfamiliene.

	Som den er gjenoppført på Norsk Folkemuseum, er bygningen en delvis kopi, der originale tredetaljer og opprinnelig tegl er brukt i synlige deler, mens indre deler er i nyere materialer. Nordfløyen, som opprinnelig vendte mot [[Tollbugata (Oslo)\|Tollbugata]], ble oppført før 1650. Det bratte taket var avsluttet med en gavl mot Kirkegata. Fløyen som vendte mot Kirkegata ble oppført i flere faser på 1700-tallet. I 1716 ble taket og deler av andre etasje sterkt skadd under [[beleiringa av Akershus 1712\|beleiringa av Akershus]], og ved utbedringen ble taket omgjort til valmtak uten gavl mot gata, men ~~karnappet~~ mot Tollbugata overlevde krigsskadene. Rundt 1760 var gården ferdig i sin nåværende ytre form. Den hadde da fått en symmetrisk fasade i [[barokk]] stil med inngang fra Kirkegata under en bred midtgavl. Gården består av fire fløyer rundt et gårdsrom. Det var opprinnelig åpne [[svalgang]]er på alle fløyer, men tre av dem ble innelukka med vegger av utmurt [[bindingsverk]].		Som den er gjenoppført på Norsk Folkemuseum, er bygningen en delvis kopi, der originale tredetaljer og opprinnelig tegl er brukt i synlige deler, mens indre deler er i nyere materialer. Nordfløyen, som opprinnelig vendte mot [[Tollbugata (Oslo)\|Tollbugata]], ble oppført før 1650. Det bratte taket var avsluttet med en gavl mot Kirkegata. Fløyen som vendte mot Kirkegata ble oppført i flere faser på 1700-tallet. I 1716 ble taket og deler av andre etasje sterkt skadd under [[beleiringa av Akershus 1712\|beleiringa av Akershus]], og ved utbedringen ble taket omgjort til valmtak uten gavl mot gata, men [[karnapp]]et mot Tollbugata overlevde krigsskadene. Rundt 1760 var gården ferdig i sin nåværende ytre form. Den hadde da fått en symmetrisk fasade i [[barokk]] stil med inngang fra Kirkegata under en bred midtgavl. Gården består av fire fløyer rundt et gårdsrom. Det var opprinnelig åpne [[svalgang]]er på alle fløyer, men tre av dem ble innelukka med vegger av utmurt [[bindingsverk]].
	Inne i kvartalet, bak den firefløyede boligdelen, lå enda et gårdsrom, ommgitt av uthus knyttet både til husholdningen og eiernes næring.		Inne i kvartalet, bak den firefløyede boligdelen, lå enda et gårdsrom, ommgitt av uthus knyttet både til husholdningen og eiernes næring.

Kallrustad på 23. apr. 2021 kl. 07:57

2021-04-23T07:57:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. apr. 2021 kl. 07:57
Linje 25:		Linje 25:
	* {{By og bygd 43}}.		* {{By og bygd 43}}.

	[[Kategori:~~Bygninger~~]]		[[Kategori:Museumsbygninger]]
	[[Kategori:Bygninger fra 1600-tallet]]		[[Kategori:Bygninger fra 1600-tallet]]
	[[Kategori:Bygninger fra 1700-tallet]]		[[Kategori:Bygninger fra 1700-tallet]]

Roede: Forklarte det nylig innførte dobbeltnavnet.

2021-03-21T08:38:54Z

Forklarte det nylig innførte dobbeltnavnet.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mar. 2021 kl. 08:38
Linje 4:		Linje 4:
	'''[[Collett- og Cappelengården]]''' er en herskapelig kjøpmannsbolig som opprinnelig sto i [[Kirkegata (Oslo)\|Kirkegata]] 15 i [[Oslo]]. Den ble revet og overført til [[Norsk Folkemuseum]] på [[Bygdøy]] i 1939 og gjenoppført der fra 1963 til 1980-årene. Innredningsarbeider har pågått senere, men er aldri blitt fullført. De eldste delene er fra 1600-tallet.		'''[[Collett- og Cappelengården]]''' er en herskapelig kjøpmannsbolig som opprinnelig sto i [[Kirkegata (Oslo)\|Kirkegata]] 15 i [[Oslo]]. Den ble revet og overført til [[Norsk Folkemuseum]] på [[Bygdøy]] i 1939 og gjenoppført der fra 1963 til 1980-årene. Innredningsarbeider har pågått senere, men er aldri blitt fullført. De eldste delene er fra 1600-tallet.

	Bygningen har navn etter slektene [[Collett]] og [[Cappelen]]. Førstnevnte eide den fra 1703 til 1828, og i den perioden var bygningen en av byens mest fornemme boliger og et sentrum i Christianias selskapsliv. I 1843 kom familien Cappelen inn som eiere, og i tillegg til at de bodde der, drev de også bokhandel og forlag og senere musikkforretning i bygningen. Virksomheten var i drift fram til bygningen ble revet i 1939.		Bygningen har navn etter slektene [[Collett]] og [[Cappelen]]. Førstnevnte eide den fra 1703 til 1828, og i den perioden var bygningen en av byens mest fornemme boliger og et sentrum i Christianias selskapsliv. I 1843 kom familien Cappelen inn som eiere, og i tillegg til at de bodde der, drev de også bokhandel og forlag og senere musikkforretning i bygningen. Virksomheten var i drift fram til bygningen ble revet i 1939. Gjennom 1800- og 1900-tallet ble gården kalt Collett-gården, også i familien Cappelens eiertid. Det fremgår av illustrasjonen i galleriet nedenfor. På Folkemuseet ble den gjenoppørt og restaurert i hovedsak som i Collett-familiens tid, uten spor etter bokhandelen. Museet har brukt det uhistoriske dobbeltnavnet etter at det ble innredet utstillingen om begge de to eierfamiliene.

	Som den er gjenoppført på Norsk Folkemuseum, er bygningen en delvis kopi, der originale tredetaljer og opprinnelig tegl er brukt i synlige deler, mens indre deler er i nyere materialer. Nordfløyen, som opprinnelig vendte mot [[Tollbugata (Oslo)\|Tollbugata]], ble oppført før 1650. Det bratte taket var avsluttet med en gavl mot Kirkegata. Fløyen som vendte mot Kirkegata ble oppført i flere faser på 1700-tallet. I 1716 ble taket og deler av andre etasje sterkt skadd under [[beleiringa av Akershus 1712\|beleiringa av Akershus]], og ved utbedringen ble taket omgjort til valmtak uten gavl mot gata, men karnappet mot Tollbugata overlevde krigsskadene. Rundt 1760 var gården ferdig i sin nåværende ytre form. Den hadde da fått en symmetrisk fasade i [[barokk]] stil med inngang fra Kirkegata under en bred midtgavl. Gården består av fire fløyer rundt et gårdsrom. Det var opprinnelig åpne [[svalgang]]er på alle fløyer, men tre av dem ble innelukka med vegger av utmurt [[bindingsverk]].		Som den er gjenoppført på Norsk Folkemuseum, er bygningen en delvis kopi, der originale tredetaljer og opprinnelig tegl er brukt i synlige deler, mens indre deler er i nyere materialer. Nordfløyen, som opprinnelig vendte mot [[Tollbugata (Oslo)\|Tollbugata]], ble oppført før 1650. Det bratte taket var avsluttet med en gavl mot Kirkegata. Fløyen som vendte mot Kirkegata ble oppført i flere faser på 1700-tallet. I 1716 ble taket og deler av andre etasje sterkt skadd under [[beleiringa av Akershus 1712\|beleiringa av Akershus]], og ved utbedringen ble taket omgjort til valmtak uten gavl mot gata, men karnappet mot Tollbugata overlevde krigsskadene. Rundt 1760 var gården ferdig i sin nåværende ytre form. Den hadde da fått en symmetrisk fasade i [[barokk]] stil med inngang fra Kirkegata under en bred midtgavl. Gården består av fire fløyer rundt et gårdsrom. Det var opprinnelig åpne [[svalgang]]er på alle fløyer, men tre av dem ble innelukka med vegger av utmurt [[bindingsverk]].
Linje 15:		Linje 15:
	==Galleri==		==Galleri==

	<gallery widths=250 heights=250>		<gallery widths="250" heights="250">
	Fil:No-nb digibok 2011053104109 0339 1.jpg\|Tegning av gården, fra ''Det gamle Christiania'', utgitt 1924.		Fil:No-nb digibok 2011053104109 0339 1.jpg\|Tegning av gården, fra ''Det gamle Christiania'', utgitt 1924.
	Fil:No-nb digibok 2011053104109 0204 1.jpg\|Parti fra kjelleren. Fra ''Det gamle Christiania'', utgitt 1924.		Fil:No-nb digibok 2011053104109 0204 1.jpg\|Parti fra kjelleren. Fra ''Det gamle Christiania'', utgitt 1924.

Vidariv på 12. okt. 2020 kl. 17:33

2020-10-12T17:33:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. okt. 2020 kl. 17:33
Linje 18:		Linje 18:
	Fil:No-nb digibok 2011053104109 0339 1.jpg\|Tegning av gården, fra ''Det gamle Christiania'', utgitt 1924.		Fil:No-nb digibok 2011053104109 0339 1.jpg\|Tegning av gården, fra ''Det gamle Christiania'', utgitt 1924.
	Fil:No-nb digibok 2011053104109 0204 1.jpg\|Parti fra kjelleren. Fra ''Det gamle Christiania'', utgitt 1924.		Fil:No-nb digibok 2011053104109 0204 1.jpg\|Parti fra kjelleren. Fra ''Det gamle Christiania'', utgitt 1924.
			Fil:Cappelengården NBN no-nb digifoto 20180531 00042 NB HS K 00369.jpg\|Cappelengården i 1937.
	</gallery>		</gallery>

Roede: Beleiringen var i 1716

2020-07-29T10:57:27Z

Beleiringen var i 1716

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jul. 2020 kl. 10:57
Linje 6:		Linje 6:
	Bygningen har navn etter slektene [[Collett]] og [[Cappelen]]. Førstnevnte eide den fra 1703 til 1828, og i den perioden var bygningen en av byens mest fornemme boliger og et sentrum i Christianias selskapsliv. I 1843 kom familien Cappelen inn som eiere, og i tillegg til at de bodde der, drev de også bokhandel og forlag og senere musikkforretning i bygningen. Virksomheten var i drift fram til bygningen ble revet i 1939.		Bygningen har navn etter slektene [[Collett]] og [[Cappelen]]. Førstnevnte eide den fra 1703 til 1828, og i den perioden var bygningen en av byens mest fornemme boliger og et sentrum i Christianias selskapsliv. I 1843 kom familien Cappelen inn som eiere, og i tillegg til at de bodde der, drev de også bokhandel og forlag og senere musikkforretning i bygningen. Virksomheten var i drift fram til bygningen ble revet i 1939.

	Som den er gjenoppført på Norsk Folkemuseum, er bygningen en delvis kopi, der originale tredetaljer og opprinnelig tegl er brukt i synlige deler, mens indre deler er i nyere materialer. Nordfløyen, som opprinnelig vendte mot [[Tollbugata (Oslo)\|Tollbugata]], ble oppført før 1650. Det bratte taket var avsluttet med en gavl mot Kirkegata. Fløyen som vendte mot Kirkegata ble oppført i flere faser på 1700-tallet. I ~~1712~~ ble taket og deler av andre etasje sterkt skadd under [[beleiringa av Akershus 1712\|beleiringa av Akershus]], og ved utbedringen ble taket omgjort til valmtak uten gavl mot gata, men karnappet mot Tollbugata overlevde krigsskadene. Rundt 1760 var gården ferdig i sin nåværende ytre form. Den hadde da fått en symmetrisk fasade i [[barokk]] stil med inngang fra Kirkegata under en bred midtgavl. Gården består av fire fløyer rundt et gårdsrom. Det var opprinnelig åpne [[svalgang]]er på alle fløyer, men tre av dem ble innelukka med vegger av utmurt [[bindingsverk]].		Som den er gjenoppført på Norsk Folkemuseum, er bygningen en delvis kopi, der originale tredetaljer og opprinnelig tegl er brukt i synlige deler, mens indre deler er i nyere materialer. Nordfløyen, som opprinnelig vendte mot [[Tollbugata (Oslo)\|Tollbugata]], ble oppført før 1650. Det bratte taket var avsluttet med en gavl mot Kirkegata. Fløyen som vendte mot Kirkegata ble oppført i flere faser på 1700-tallet. I 1716 ble taket og deler av andre etasje sterkt skadd under [[beleiringa av Akershus 1712\|beleiringa av Akershus]], og ved utbedringen ble taket omgjort til valmtak uten gavl mot gata, men karnappet mot Tollbugata overlevde krigsskadene. Rundt 1760 var gården ferdig i sin nåværende ytre form. Den hadde da fått en symmetrisk fasade i [[barokk]] stil med inngang fra Kirkegata under en bred midtgavl. Gården består av fire fløyer rundt et gårdsrom. Det var opprinnelig åpne [[svalgang]]er på alle fløyer, men tre av dem ble innelukka med vegger av utmurt [[bindingsverk]].
	Inne i kvartalet, bak den firefløyede boligdelen, lå enda et gårdsrom, ommgitt av uthus knyttet både til husholdningen og eiernes næring.		Inne i kvartalet, bak den firefløyede boligdelen, lå enda et gårdsrom, ommgitt av uthus knyttet både til husholdningen og eiernes næring.

Roede: Fugleperspektiv

2020-07-29T04:55:41Z

Fugleperspektiv

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jul. 2020 kl. 04:55
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Collettgården - Norsk Folkemuseum 216.JPG\|Collett- og Cappelengården på Norsk Folkemuseum.\|Chris Nyborg\|2013}}		{{thumb\|Collettgården - Norsk Folkemuseum 216.JPG\|Collett- og Cappelengården på Norsk Folkemuseum.\|Chris Nyborg\|2013}}
			{{thumb\|Collett2 (7).jpg\|Fugleperspektiv av Collettgården med indre bakgård før rivning. Etter Daa, Ludvig: «Det gamle Christiania», 1891}}

	'''[[Collett- og Cappelengården]]''' er en herskapelig kjøpmannsbolig som opprinnelig sto i [[Kirkegata (Oslo)\|Kirkegata]] 15 i [[Oslo]]. Den ble revet og overført til [[Norsk Folkemuseum]] på [[Bygdøy]] i 1939 og gjenoppført der fra 1963 til 1980-årene. Innredningsarbeider har pågått senere, men er aldri blitt fullført. De eldste delene er fra 1600-tallet.		'''[[Collett- og Cappelengården]]''' er en herskapelig kjøpmannsbolig som opprinnelig sto i [[Kirkegata (Oslo)\|Kirkegata]] 15 i [[Oslo]]. Den ble revet og overført til [[Norsk Folkemuseum]] på [[Bygdøy]] i 1939 og gjenoppført der fra 1963 til 1980-årene. Innredningsarbeider har pågått senere, men er aldri blitt fullført. De eldste delene er fra 1600-tallet.

Roede: Litt mer historie

2020-07-29T04:41:08Z

Litt mer historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jul. 2020 kl. 04:41
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Collettgården - Norsk Folkemuseum 216.JPG\|Collett- og Cappelengården på Norsk Folkemuseum.\|Chris Nyborg\|2013}}		{{thumb\|Collettgården - Norsk Folkemuseum 216.JPG\|Collett- og Cappelengården på Norsk Folkemuseum.\|Chris Nyborg\|2013}}
	'''[[Collett- og Cappelengården]]''' er en herskapelig kjøpmannsbolig som opprinnelig sto i [[Kirkegata (Oslo)\|Kirkegata]] 15 i [[Oslo]]. Den ble revet og overført til [[Norsk Folkemuseum]] på [[Bygdøy]] i ~~1938~~ og gjenoppført der ~~1963–1964~~. ~~Den~~ eldste ~~delen~~ er fra 1600-tallet.		'''[[Collett- og Cappelengården]]''' er en herskapelig kjøpmannsbolig som opprinnelig sto i [[Kirkegata (Oslo)\|Kirkegata]] 15 i [[Oslo]]. Den ble revet og overført til [[Norsk Folkemuseum]] på [[Bygdøy]] i 1939 og gjenoppført der fra 1963 til 1980-årene. Innredningsarbeider har pågått senere, men er aldri blitt fullført. De eldste delene er fra 1600-tallet.

	Bygningen har navn etter slektene [[Collett]] og [[Cappelen]]. Førstnevnte eide den fra 1703 til 1828, og i den perioden var bygningen en av byens mest fornemme boliger og et sentrum i Christianias selskapsliv. I 1843 kom Cappelen inn som eiere, og i tillegg til at de bodde der ~~var det~~ også bokhandel og senere musikkforretning i bygningen. ~~Musikkforretningen~~ var i drift fram til bygningen ble revet i ~~1938~~.		Bygningen har navn etter slektene [[Collett]] og [[Cappelen]]. Førstnevnte eide den fra 1703 til 1828, og i den perioden var bygningen en av byens mest fornemme boliger og et sentrum i Christianias selskapsliv. I 1843 kom familien Cappelen inn som eiere, og i tillegg til at de bodde der, drev de også bokhandel og forlag og senere musikkforretning i bygningen. Virksomheten var i drift fram til bygningen ble revet i 1939.

	Som ~~det~~ er gjenoppført på Norsk Folkemuseum er bygningen en kopi, der originale tredetaljer og ~~den opprinnelige teglen~~ er brukt i synlige deler, mens indre deler er i nyere materialer. Nordfløyen ~~er fra 1600-tallet. Den~~ vendte ~~opprinnelig ut~~ mot [[~~Prinsens gate~~ (Oslo)\|~~Prinsens gate~~]]. Fløyen som vendte mot Kirkegata ble oppført i flere faser på 1700-tallet. I 1712 ble ~~bygningen~~ sterkt skadd under [[beleiringa av Akershus 1712\|beleiringa av Akershus]], og taket ~~og andre etasje måtte delvis gjenoppbygges da~~. Rundt 1760 var gården ferdig i sin nåværende form. Den hadde da fått en symmetrisk fasade i [[barokk]] stil~~, og~~ består av fire fløyer rundt et gårdsrom. Det var opprinnelig [[svalgang]] på alle fløyer, men tre av dem ble innelukka med vegger av utmurt [[bindingsverk]]. ~~Opprinnelig var det~~ enda et gårdsrom, ~~som var omkransa~~ av uthus.		Som den er gjenoppført på Norsk Folkemuseum, er bygningen en delvis kopi, der originale tredetaljer og opprinnelig tegl er brukt i synlige deler, mens indre deler er i nyere materialer. Nordfløyen, som opprinnelig vendte mot [[Tollbugata (Oslo)\|Tollbugata]], ble oppført før 1650. Det bratte taket var avsluttet med en gavl mot Kirkegata. Fløyen som vendte mot Kirkegata ble oppført i flere faser på 1700-tallet. I 1712 ble taket og deler av andre etasje sterkt skadd under [[beleiringa av Akershus 1712\|beleiringa av Akershus]], og ved utbedringen ble taket omgjort til valmtak uten gavl mot gata, men karnappet mot Tollbugata overlevde krigsskadene. Rundt 1760 var gården ferdig i sin nåværende ytre form. Den hadde da fått en symmetrisk fasade i [[barokk]] stil med inngang fra Kirkegata under en bred midtgavl. Gården består av fire fløyer rundt et gårdsrom. Det var opprinnelig åpne [[svalgang]]er på alle fløyer, men tre av dem ble innelukka med vegger av utmurt [[bindingsverk]].
			Inne i kvartalet, bak den firefløyede boligdelen, lå enda et gårdsrom, ommgitt av uthus knyttet både til husholdningen og eiernes næring.

			Anlegget var fredet som kulturminne, men ble likevel revet i 1939 da forlagets nye forretningsgård skulle oppføres. Hovedbygningen med tilstøtende fløyer be demontert og flyttet til museet, hvor gjenreisning kom i gang i 1963 etter 25 års lagring. Bakre gårdsrom med uthusene ble ikke tatt med til Folkemuseet.

	I andre etasje finner man interiører fra 1790-åra, da [[John Collett (1758–1810)\|John Collett]] bodde der. Det er også to permanente utstillinger i første etasje: «Familien Collett: Slekten, gården og byen» og «J.W. Cappelens Forlag: Bøker, bolig og butikk».		I andre etasje finner man interiører fra 1790-åra, da [[John Collett (1758–1810)\|John Collett]] bodde der. Det er også to permanente utstillinger i første etasje: «Familien Collett: Slekten, gården og byen» og «J.W. Cappelens Forlag: Bøker, bolig og butikk».

PaulVIF på 12. jul. 2017 kl. 20:59

2017-07-12T20:59:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jul. 2017 kl. 20:59
Linje 4:		Linje 4:
	Bygningen har navn etter slektene [[Collett]] og [[Cappelen]]. Førstnevnte eide den fra 1703 til 1828, og i den perioden var bygningen en av byens mest fornemme boliger og et sentrum i Christianias selskapsliv. I 1843 kom Cappelen inn som eiere, og i tillegg til at de bodde der var det også bokhandel og senere musikkforretning i bygningen. Musikkforretningen var i drift fram til bygningen ble revet i 1938.		Bygningen har navn etter slektene [[Collett]] og [[Cappelen]]. Førstnevnte eide den fra 1703 til 1828, og i den perioden var bygningen en av byens mest fornemme boliger og et sentrum i Christianias selskapsliv. I 1843 kom Cappelen inn som eiere, og i tillegg til at de bodde der var det også bokhandel og senere musikkforretning i bygningen. Musikkforretningen var i drift fram til bygningen ble revet i 1938.

	Som det er gjenoppført på Norsk Folkemuseum er bygningen en kopi, der originale tredetaljer og den opprinnelige teglen er brukt i synlige deler, mens indre deler er i nyere materialer. Nordfløyen er fra 1600-tallet. Den vendte opprinnelig ut mot [[Prinsens gate (Oslo)\|Prinsens gate]]. Fløyen som vendte mot Kirkegata ble oppført i flere faser på 1700-tallet. I 1712 ble bygningen sterkt skadd under [[beleiringa av Akershus 1712\|beleiringa av Akershus]], og taket og andre etasje måtte delvis gjenoppbygges da. Rundt 1760 var gården ferdig i sin nåværende form. Den hadde da fått en symmetrisk fasade i [[barokk]] stil, og består av fire fløyer rundt et gårdsrom. Det var opprinnelig svalgang på alle fløyer, men tre av dem ble innelukka med vegger av utmurt [[bindingsverk]]. Opprinnelig var det enda et gårdsrom, som var omkransa av uthus.		Som det er gjenoppført på Norsk Folkemuseum er bygningen en kopi, der originale tredetaljer og den opprinnelige teglen er brukt i synlige deler, mens indre deler er i nyere materialer. Nordfløyen er fra 1600-tallet. Den vendte opprinnelig ut mot [[Prinsens gate (Oslo)\|Prinsens gate]]. Fløyen som vendte mot Kirkegata ble oppført i flere faser på 1700-tallet. I 1712 ble bygningen sterkt skadd under [[beleiringa av Akershus 1712\|beleiringa av Akershus]], og taket og andre etasje måtte delvis gjenoppbygges da. Rundt 1760 var gården ferdig i sin nåværende form. Den hadde da fått en symmetrisk fasade i [[barokk]] stil, og består av fire fløyer rundt et gårdsrom. Det var opprinnelig [[svalgang]] på alle fløyer, men tre av dem ble innelukka med vegger av utmurt [[bindingsverk]]. Opprinnelig var det enda et gårdsrom, som var omkransa av uthus.

	I andre etasje finner man interiører fra 1790-åra, da [[John Collett (1758–1810)\|John Collett]] bodde der. Det er også to permanente utstillinger i første etasje: «Familien Collett: Slekten, gården og byen» og «J.W. Cappelens Forlag: Bøker, bolig og butikk».		I andre etasje finner man interiører fra 1790-åra, da [[John Collett (1758–1810)\|John Collett]] bodde der. Det er også to permanente utstillinger i første etasje: «Familien Collett: Slekten, gården og byen» og «J.W. Cappelens Forlag: Bøker, bolig og butikk».

Cnyborg: Ny side: {{thumb|Collettgården - Norsk Folkemuseum 216.JPG|Collett- og Cappelengården på Norsk Folkemuseum.|Chris Nyborg|2013}} '''Collett- og Cappelengården''' er en herskapelig kjøpman...

2017-03-15T11:45:25Z

Ny side: {{thumb|Collettgården - Norsk Folkemuseum 216.JPG|Collett- og Cappelengården på Norsk Folkemuseum.|Chris Nyborg|2013}} '''Collett- og Cappelengården''' er en herskapelig kjøpman...

Ny side

{{thumb|Collettgården - Norsk Folkemuseum 216.JPG|Collett- og Cappelengården på Norsk Folkemuseum.|Chris Nyborg|2013}}
'''[[Collett- og Cappelengården]]''' er en herskapelig kjøpmannsbolig som opprinnelig sto i [[Kirkegata (Oslo)|Kirkegata]] 15 i [[Oslo]]. Den ble revet og overført til [[Norsk Folkemuseum]] på [[Bygdøy]] i 1938 og gjenoppført der 1963–1964. Den eldste delen er fra 1600-tallet.

Bygningen har navn etter slektene [[Collett]] og [[Cappelen]]. Førstnevnte eide den fra 1703 til 1828, og i den perioden var bygningen en av byens mest fornemme boliger og et sentrum i Christianias selskapsliv. I 1843 kom Cappelen inn som eiere, og i tillegg til at de bodde der var det også bokhandel og senere musikkforretning i bygningen. Musikkforretningen var i drift fram til bygningen ble revet i 1938.

Som det er gjenoppført på Norsk Folkemuseum er bygningen en kopi, der originale tredetaljer og den opprinnelige teglen er brukt i synlige deler, mens indre deler er i nyere materialer. Nordfløyen er fra 1600-tallet. Den vendte opprinnelig ut mot [[Prinsens gate (Oslo)|Prinsens gate]]. Fløyen som vendte mot Kirkegata ble oppført i flere faser på 1700-tallet. I 1712 ble bygningen sterkt skadd under [[beleiringa av Akershus 1712|beleiringa av Akershus]], og taket og andre etasje måtte delvis gjenoppbygges da. Rundt 1760 var gården ferdig i sin nåværende form. Den hadde da fått en symmetrisk fasade i [[barokk]] stil, og består av fire fløyer rundt et gårdsrom. Det var opprinnelig svalgang på alle fløyer, men tre av dem ble innelukka med vegger av utmurt [[bindingsverk]]. Opprinnelig var det enda et gårdsrom, som var omkransa av uthus.

I andre etasje finner man interiører fra 1790-åra, da [[John Collett (1758–1810)|John Collett]] bodde der. Det er også to permanente utstillinger i første etasje: «Familien Collett: Slekten, gården og byen» og «J.W. Cappelens Forlag: Bøker, bolig og butikk».

==Galleri==

<gallery widths=250 heights=250>
Fil:No-nb digibok 2011053104109 0339 1.jpg|Tegning av gården, fra ''Det gamle Christiania'', utgitt 1924.
Fil:No-nb digibok 2011053104109 0204 1.jpg|Parti fra kjelleren. Fra ''Det gamle Christiania'', utgitt 1924.
</gallery>

==Litteratur==

* {{By og bygd 43}}.

[[Kategori:Bygninger]]
[[Kategori:Bygninger fra 1600-tallet]]
[[Kategori:Bygninger fra 1700-tallet]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo sentrum]]
[[Kategori:Norsk Folkemuseum]]
{{bm}}