Coop NKL - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2019-12-09T23:06:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. des. 2019 kl. 23:06
Linje 68:		Linje 68:
	{{F2}}		{{F2}}
	{{ikke koord}}		{{ikke koord}}
			{{bm}}

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn illustrasjon

2019-11-24T12:35:00Z

Satt inn illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. nov. 2019 kl. 12:35
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|15103 Samvirkelagslogo, 1970-aara.jpg\|Samvirkelagslogo fra 1970-årene.\|[[Olve Utne]]}}		<onlyinclude>[[Fil:Logo Norges Kooperative Landsforening.jpg\|miniatyr\|Norges Kooperative Landsforenings logo]] {{thumb\|15103 Samvirkelagslogo, 1970-aara.jpg\|Samvirkelagslogo fra 1970-årene.\|[[Olve Utne]]}}
	'''[[Coop NKL]]''' BA, tidligere Norges Kooperative Landsforening (NKL), er en landsomfattende sammenslutning av [[samvirkelag]]. NKL ble stiftet [[27. juni]] [[1906]] av representanter for en rekke lokale kooperative foreninger. Slike foreninger hadde eksistert i Norge siden av slutten av 1860-årene. Forbrukerbevegelsen, som foreningene sprang ut av, oppsto i spenningen mellom to forskjellige formål: På den ene siden en ideell intensjon om å skape et bedre samfunn, basert på organisasjoner som var eid og styrt av produsentene eller de som dro nytte av produksjonen. På den annen side et pragmatisk formål om å forbedre forbrukernes økonomiske situasjon. Disse to intensjonene går som to røde tråder gjennom [[Samvirke\|samvirke]]ts historie. </onlyinclude>		'''[[Coop NKL]]''' BA, tidligere Norges Kooperative Landsforening (NKL), er en landsomfattende sammenslutning av [[samvirkelag]]. NKL ble stiftet [[27. juni]] [[1906]] av representanter for en rekke lokale kooperative foreninger. Slike foreninger hadde eksistert i Norge siden av slutten av 1860-årene. Forbrukerbevegelsen, som foreningene sprang ut av, oppsto i spenningen mellom to forskjellige formål: På den ene siden en ideell intensjon om å skape et bedre samfunn, basert på organisasjoner som var eid og styrt av produsentene eller de som dro nytte av produksjonen. På den annen side et pragmatisk formål om å forbedre forbrukernes økonomiske situasjon. Disse to intensjonene går som to røde tråder gjennom [[Samvirke\|samvirke]]ts historie. </onlyinclude>

Kallrustad: lenke til fotografen

2015-05-20T06:41:56Z

lenke til fotografen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2015 kl. 06:41
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|15103 Samvirkelagslogo, 1970-aara.jpg\|Samvirkelagslogo fra 1970-årene.\|Olve Utne}}		<onlyinclude>{{thumb\|15103 Samvirkelagslogo, 1970-aara.jpg\|Samvirkelagslogo fra 1970-årene.\|[[Olve Utne]]}}
	'''[[Coop NKL]]''' BA, tidligere Norges Kooperative Landsforening (NKL), er en landsomfattende sammenslutning av [[samvirkelag]]. NKL ble stiftet [[27. juni]] [[1906]] av representanter for en rekke lokale kooperative foreninger. Slike foreninger hadde eksistert i Norge siden av slutten av 1860-årene. Forbrukerbevegelsen, som foreningene sprang ut av, oppsto i spenningen mellom to forskjellige formål: På den ene siden en ideell intensjon om å skape et bedre samfunn, basert på organisasjoner som var eid og styrt av produsentene eller de som dro nytte av produksjonen. På den annen side et pragmatisk formål om å forbedre forbrukernes økonomiske situasjon. Disse to intensjonene går som to røde tråder gjennom [[Samvirke\|samvirke]]ts historie. </onlyinclude>		'''[[Coop NKL]]''' BA, tidligere Norges Kooperative Landsforening (NKL), er en landsomfattende sammenslutning av [[samvirkelag]]. NKL ble stiftet [[27. juni]] [[1906]] av representanter for en rekke lokale kooperative foreninger. Slike foreninger hadde eksistert i Norge siden av slutten av 1860-årene. Forbrukerbevegelsen, som foreningene sprang ut av, oppsto i spenningen mellom to forskjellige formål: På den ene siden en ideell intensjon om å skape et bedre samfunn, basert på organisasjoner som var eid og styrt av produsentene eller de som dro nytte av produksjonen. På den annen side et pragmatisk formål om å forbedre forbrukernes økonomiske situasjon. Disse to intensjonene går som to røde tråder gjennom [[Samvirke\|samvirke]]ts historie. </onlyinclude>

Cnyborg: {{ikke koord}}

2015-05-13T09:29:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2015 kl. 09:29
Linje 67:		Linje 67:
	[[Kategori:Etableringer i 1906]]		[[Kategori:Etableringer i 1906]]
	{{F2}}		{{F2}}
			{{ikke koord}}

Cnyborg: /* Litteratur og kilder */

2013-12-12T07:16:56Z

Litteratur og kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. des. 2013 kl. 07:16
Linje 57:		Linje 57:
	*[http://www.arkivverket.no/sk/classes/fk_arkiv.php?qc=d601575867945bcce8c9890c3bb22e60&arkivenhetid=52730 Pa 1394 Coop NKL BA, Riksarkivet].		*[http://www.arkivverket.no/sk/classes/fk_arkiv.php?qc=d601575867945bcce8c9890c3bb22e60&arkivenhetid=52730 Pa 1394 Coop NKL BA, Riksarkivet].
	*Roalkvam, Gunnar: ''Vårt eget eventyr. Forbrukersamvirket i Rogaland'', Lokalhistorisk stiftelse Stavanger 2000.		*Roalkvam, Gunnar: ''Vårt eget eventyr. Forbrukersamvirket i Rogaland'', Lokalhistorisk stiftelse Stavanger 2000.

			==Eksterne lenker==

			* {{arkivportalen\|aktør=no-a1450-01000000911200\|Coop NKL BA (Coop Norge SA)}}


	[[Kategori:Coop NKL\| ]]		[[Kategori:Coop NKL\| ]]
			[[Kategori:Samvirke]]
	[[Kategori:Etableringer i 1906]]		[[Kategori:Etableringer i 1906]]
	{{F2}}		{{F2}}

Stigrp: /* Litteratur og kilder */

2013-07-06T09:32:52Z

Litteratur og kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jul. 2013 kl. 09:32
Linje 51:		Linje 51:

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==
	{{thumb høyre\| Stavangergata 42 Oslo Margarinfabrikken 2.jpg\| Margarinfabrikken Norge, Stavangergata 42 i Oslo, oppført for NKL, åpnet 1929. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}		{{thumb høyre\| Stavangergata 42 Oslo Margarinfabrikken 2.jpg\| ''Margarinfabrikken Norge'', Stavangergata 42 i Oslo, oppført for NKL, åpnet 1929. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
	*Riksarkivet, Pa 1394 Coop NKL BA, Innledning til arkivkatalog, referert med tillatelse fra Vidar Øverland, Riksarkivets privatarkivseksjon		*Riksarkivet, Pa 1394 Coop NKL BA, Innledning til arkivkatalog, referert med tillatelse fra Vidar Øverland, Riksarkivets privatarkivseksjon
	*Knutsen, Kristian T.: ''Fra krambod til stormarked. Forbrukerkooperasjonen i Østfold gjennom 120 år 1866-1986'', Østfold samvirkelag Sarpsborg 1987.		*Knutsen, Kristian T.: ''Fra krambod til stormarked. Forbrukerkooperasjonen i Østfold gjennom 120 år 1866-1986'', Østfold samvirkelag Sarpsborg 1987.

Stigrp: bilde av Margarinfabrikken i Oslo

2013-07-06T09:32:07Z

bilde av Margarinfabrikken i Oslo

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jul. 2013 kl. 09:32
Linje 51:		Linje 51:

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==
			{{thumb høyre\| Stavangergata 42 Oslo Margarinfabrikken 2.jpg\| Margarinfabrikken Norge, Stavangergata 42 i Oslo, oppført for NKL, åpnet 1929. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
	*Riksarkivet, Pa 1394 Coop NKL BA, Innledning til arkivkatalog, referert med tillatelse fra Vidar Øverland, Riksarkivets privatarkivseksjon		*Riksarkivet, Pa 1394 Coop NKL BA, Innledning til arkivkatalog, referert med tillatelse fra Vidar Øverland, Riksarkivets privatarkivseksjon
	*Knutsen, Kristian T.: ''Fra krambod til stormarked. Forbrukerkooperasjonen i Østfold gjennom 120 år 1866-1986'', Østfold samvirkelag Sarpsborg 1987.		*Knutsen, Kristian T.: ''Fra krambod til stormarked. Forbrukerkooperasjonen i Østfold gjennom 120 år 1866-1986'', Østfold samvirkelag Sarpsborg 1987.

Cnyborg: /* NKL etter annen verdenskrig */

2013-05-01T09:43:24Z

NKL etter annen verdenskrig

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mai 2013 kl. 09:43
Linje 41:		Linje 41:

	==NKL etter annen verdenskrig==		==NKL etter annen verdenskrig==
			{{thumb\|Kirkegata 4 i Oslo.JPG\|I Kirkegata 4 i Oslo har Coop NKL hatt sitt hovedkontor siden 1911.\|Chris Nyborg (2013)}}
	Tiden etter annen verdenskrig har vært preget av at Kooperasjonen i stadig sterkere grad er blitt en akseptert og integrert del av handelsnæringen. I 1951 ble Handelsloven endret slik at samvirkelagene også fikk lov til å opprette filialer og selge varer til ikke-medlemmer. NKL var svært endringsorientert og rask til å tilpasse nye modeller for detaljhandelen i norsk sammenheng. Allerede i 1947 åpnet den første selvbetjeningsbutikken, et konsept som samvirkelagene kom til å pådrivere for i norsk sammenheng. I 1967 ble det såkalte S-merket lansert som et felles merke for alle grener av NKLs virksomhet. Året etter ble varehuskjeden Domus åpnet. Obs! Stormarked ble etablert i 1975.		Tiden etter annen verdenskrig har vært preget av at Kooperasjonen i stadig sterkere grad er blitt en akseptert og integrert del av handelsnæringen. I 1951 ble Handelsloven endret slik at samvirkelagene også fikk lov til å opprette filialer og selge varer til ikke-medlemmer. NKL var svært endringsorientert og rask til å tilpasse nye modeller for detaljhandelen i norsk sammenheng. Allerede i 1947 åpnet den første selvbetjeningsbutikken, et konsept som samvirkelagene kom til å pådrivere for i norsk sammenheng. I 1967 ble det såkalte S-merket lansert som et felles merke for alle grener av NKLs virksomhet. Året etter ble varehuskjeden Domus åpnet. Obs! Stormarked ble etablert i 1975.

Cnyborg: /* Stiftelsen av NKL */

2013-05-01T09:41:41Z

Stiftelsen av NKL

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mai 2013 kl. 09:41
Linje 34:		Linje 34:

	==Stiftelsen av NKL==		==Stiftelsen av NKL==
			{{thumb\|NKL 1906.jpg\|NKLs første kongress i 1906, med 45 delegater fra 30 medlemslag.\|Ukjent (1906)}}
	Etter midten av 1890-åra synes forbrukersamvirket i større grad å ha stabilisert seg organisatorisk, noe som la grunnlaget for en nasjonalt overgripende foreningsdannelse. Tre forutsetninger var viktige i denne sammenheng. For det ene at industrialiseringen hadde skapt et større, billigere og mer spesialisert produktspekter. For det andre at den sterke urbaniseringstakten på slutten av 1800-tallet hadde lagt grunnlaget for betydelig flere og mer homogene forbrukere. Den nye typen forbrukere hadde dessuten gjennom flere tiår bygd seg kunnskap og fortrolighet med samvirketanken. Et tredje viktig utviklingstrekk var at hovedstaden Kristiania (Oslo) også var blitt en fungerende «hovedby», et sentrum for næringslivet i Norge, og et «hovedkvarter», det vil si et sentrum for organisasjoner og institusjoner, som historikeren [[Jan Eivind Myhre]] har betegnet det. En god sentral forankring var en betingelse for at forbrukersamvirket kunne utvikle en fellesforening. NKL ble stiftet den 27. juni 1906 med representasjon fra 28 ulike kooperative foreninger. Advokat [[Ole Dehli]] ble NKLs første formann. Dehli hadde vært en viktig pådriver i den forutgående prosessen.		Etter midten av 1890-åra synes forbrukersamvirket i større grad å ha stabilisert seg organisatorisk, noe som la grunnlaget for en nasjonalt overgripende foreningsdannelse. Tre forutsetninger var viktige i denne sammenheng. For det ene at industrialiseringen hadde skapt et større, billigere og mer spesialisert produktspekter. For det andre at den sterke urbaniseringstakten på slutten av 1800-tallet hadde lagt grunnlaget for betydelig flere og mer homogene forbrukere. Den nye typen forbrukere hadde dessuten gjennom flere tiår bygd seg kunnskap og fortrolighet med samvirketanken. Et tredje viktig utviklingstrekk var at hovedstaden Kristiania (Oslo) også var blitt en fungerende «hovedby», et sentrum for næringslivet i Norge, og et «hovedkvarter», det vil si et sentrum for organisasjoner og institusjoner, som historikeren [[Jan Eivind Myhre]] har betegnet det. En god sentral forankring var en betingelse for at forbrukersamvirket kunne utvikle en fellesforening. NKL ble stiftet den 27. juni 1906 med representasjon fra 28 ulike kooperative foreninger. Advokat [[Ole Dehli]] ble NKLs første formann. Dehli hadde vært en viktig pådriver i den forutgående prosessen.

Olve Utne på 5. mar. 2012 kl. 13:21

2012-03-05T13:21:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mar. 2012 kl. 13:21
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb ~~venstre~~\|15103 Samvirkelagslogo, 1970-aara.jpg\|Samvirkelagslogo fra 1970-årene.\|Olve Utne}}		<onlyinclude>{{thumb\|15103 Samvirkelagslogo, 1970-aara.jpg\|Samvirkelagslogo fra 1970-årene.\|Olve Utne}}
	'''[[Coop NKL]]''' BA, tidligere Norges Kooperative Landsforening (NKL), er en landsomfattende sammenslutning av [[samvirkelag]]. NKL ble stiftet [[27. juni]] [[1906]] av representanter for en rekke lokale kooperative foreninger. Slike foreninger hadde eksistert i Norge siden av slutten av 1860-årene. Forbrukerbevegelsen, som foreningene sprang ut av, oppsto i spenningen mellom to forskjellige formål: På den ene siden en ideell intensjon om å skape et bedre samfunn, basert på organisasjoner som var eid og styrt av produsentene eller de som dro nytte av produksjonen. På den annen side et pragmatisk formål om å forbedre forbrukernes økonomiske situasjon. Disse to intensjonene går som to røde tråder gjennom [[Samvirke\|samvirke]]ts historie. </onlyinclude>		'''[[Coop NKL]]''' BA, tidligere Norges Kooperative Landsforening (NKL), er en landsomfattende sammenslutning av [[samvirkelag]]. NKL ble stiftet [[27. juni]] [[1906]] av representanter for en rekke lokale kooperative foreninger. Slike foreninger hadde eksistert i Norge siden av slutten av 1860-årene. Forbrukerbevegelsen, som foreningene sprang ut av, oppsto i spenningen mellom to forskjellige formål: På den ene siden en ideell intensjon om å skape et bedre samfunn, basert på organisasjoner som var eid og styrt av produsentene eller de som dro nytte av produksjonen. På den annen side et pragmatisk formål om å forbedre forbrukernes økonomiske situasjon. Disse to intensjonene går som to røde tråder gjennom [[Samvirke\|samvirke]]ts historie. </onlyinclude>