Coop Vestviken - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-05-23T08:47:34Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2023 kl. 08:47
Linje 15:		Linje 15:

	[[Kategori:Bærum kommune]]		[[Kategori:Bærum kommune]]
	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori:Handel]]		[[Kategori:Handel]]
	[[Kategori:Samvirkelag]]		[[Kategori:Samvirkelag]]
	[[Kategori:Coop NKL]]		[[Kategori:Coop NKL]]
	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}

Marianne Wiig: lenke

2019-01-16T13:24:58Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jan. 2019 kl. 13:24
Linje 12:		Linje 12:
	Vestre og Østre Bærum Samvirkelag ble slått sammen til [[Bærum Samvirkelag]] i 1972. Lagene hadde 14 dagligvarebutikker, fire spesialbutikker og en kafeteria ved sammenslåingen. Liv Olsens Eftf., som selger dameklær på Bekkestua, ble kjøpt opp av Bærum Samvirkelag i begynnelsen av 1970-årene, og i 1974 ble det åpnet nytt varehus i [[Valkyrieveien (Bærum)\|Valkyrieveien]] 2 på [[Rykkinn (Bærum)\|Rykkinn]]. Tilspisset konkurranse, ikke minst fra de nye lavprisbutikkene, førte til nedleggelse av butikkene på Bryn og i Sandvika i henholdsvis 1977 og 1979. Butikken på Skui flyttet inn i eget nybygg i Ringeriksveien 230 i 1981, og i 1984 ble det åpnet et nytt S-marked i Kirkeveien 93 på [[Haslum (Bærum)\|Haslum]]. Samme år åpnet samvirkelaget på [[Løkeberg (Bærum)\|Løkeberg]] som første butikk basert på NKLs nye lavpriskonsept Prix. Et nytt forretnings-, bolig- og parkeringsbygg stod klart på Bekkestua i 1987. I bygget fantes blant andre Mega, som kalte seg Norges mest moderne dagligvarebutikk. Samtidig ble driften avviklet både på Grav og Voll, Jongsåsen og Høvik. Butikken på Avløs ble nedlagt i 1989.		Vestre og Østre Bærum Samvirkelag ble slått sammen til [[Bærum Samvirkelag]] i 1972. Lagene hadde 14 dagligvarebutikker, fire spesialbutikker og en kafeteria ved sammenslåingen. Liv Olsens Eftf., som selger dameklær på Bekkestua, ble kjøpt opp av Bærum Samvirkelag i begynnelsen av 1970-årene, og i 1974 ble det åpnet nytt varehus i [[Valkyrieveien (Bærum)\|Valkyrieveien]] 2 på [[Rykkinn (Bærum)\|Rykkinn]]. Tilspisset konkurranse, ikke minst fra de nye lavprisbutikkene, førte til nedleggelse av butikkene på Bryn og i Sandvika i henholdsvis 1977 og 1979. Butikken på Skui flyttet inn i eget nybygg i Ringeriksveien 230 i 1981, og i 1984 ble det åpnet et nytt S-marked i Kirkeveien 93 på [[Haslum (Bærum)\|Haslum]]. Samme år åpnet samvirkelaget på [[Løkeberg (Bærum)\|Løkeberg]] som første butikk basert på NKLs nye lavpriskonsept Prix. Et nytt forretnings-, bolig- og parkeringsbygg stod klart på Bekkestua i 1987. I bygget fantes blant andre Mega, som kalte seg Norges mest moderne dagligvarebutikk. Samtidig ble driften avviklet både på Grav og Voll, Jongsåsen og Høvik. Butikken på Avløs ble nedlagt i 1989.

	I 1991 endret Bærum Samvirkelag navn til Coop Bærum, senere fusjonert med [[Geilo Samvirkelag]], [[Røa Handelsforening]], [[Coop Sunhov]] og [[Coop Nedre Buskerud]]; navnet ble 2005 endret til Coop Vestviken. Selskapet har 21 butikker, hvorav ti i Bærum: Coop Mega på Bekkestua, Coop Prix på Løkeberg, Eiksmarka, Lommedalen, Haslum og [[Coop Prix Dønski\|Coop Prix Dønski]], [[Coop Extra Rykkinn\|Coop Extra på Rykkinn]], Coop Marked på Skui og Tanum og Liv Olsens Eftf. på Bekkestua. To andre virksomheter som har vært drevet i Bærum i regi av NKL/Coop, er Samvirkeskolen og Samvirkemuseet i [[Dr. Høsts vei]] 35 på [[Gjettum (Bærum)\|Gjettum]]. [[Samvirkeskolen]] ble drevet 1945–2005, da eiendommen ble solgt til [[Sykehuset Asker og Bærum]]. [[Samvirkemuseet]] åpnet 18. august 1980, og består av bygningen til gamle [[Arna Samvirkelag]] utenfor [[Bergen]]. Coop Vestviken ledes av administrerende direktør Njål Stokkenes og hadde 24 790 medlemmer i 2006, hvorav drøyt 12 000 i Bærum. Selskapet har 264 ansatte, og omsatte for 649,3 millioner kroner i 2009.		I 1991 endret Bærum Samvirkelag navn til Coop Bærum, senere fusjonert med [[Geilo Samvirkelag]], [[Røa Handelsforening]], [[Coop Sunhov]] og [[Coop Nedre Buskerud]]; navnet ble 2005 endret til Coop Vestviken. Selskapet har 21 butikker, hvorav ti i Bærum: [[Coop Mega Bekkestua\|Coop Mega på Bekkestua]], Coop Prix på Løkeberg, Eiksmarka, Lommedalen, Haslum og [[Coop Prix Dønski\|Coop Prix Dønski]], [[Coop Extra Rykkinn\|Coop Extra på Rykkinn]], Coop Marked på Skui og Tanum og Liv Olsens Eftf. på Bekkestua. To andre virksomheter som har vært drevet i Bærum i regi av NKL/Coop, er Samvirkeskolen og Samvirkemuseet i [[Dr. Høsts vei]] 35 på [[Gjettum (Bærum)\|Gjettum]]. [[Samvirkeskolen]] ble drevet 1945–2005, da eiendommen ble solgt til [[Sykehuset Asker og Bærum]]. [[Samvirkemuseet]] åpnet 18. august 1980, og består av bygningen til gamle [[Arna Samvirkelag]] utenfor [[Bergen]]. Coop Vestviken ledes av administrerende direktør Njål Stokkenes og hadde 24 790 medlemmer i 2006, hvorav drøyt 12 000 i Bærum. Selskapet har 264 ansatte, og omsatte for 649,3 millioner kroner i 2009.

	[[Kategori:Bærum kommune]]		[[Kategori:Bærum kommune]]

Kallrustad: bilde

2017-06-23T08:58:32Z

bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jun. 2017 kl. 08:58
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Coop Vestviken Bekkestua.jpg\|Coop Vestvikens hovedkontor på Bekkestua.\|[[AB-leksikon]]}}
	'''[[Coop Vestviken\|Coop Vestviken BA]]''', [[Gamle Ringeriksvei (Bærum)\|Gamle Ringeriksvei 39]], [[Bekkestua]] i [[Bærum kommune\|Bærum]], er en detaljhandelsbedrift innen daglig- og spesialvarer, samt eiendomsdrift. En del av forbrukersamvirket [[Coop NKL\|Coop]].		'''[[Coop Vestviken\|Coop Vestviken BA]]''', [[Gamle Ringeriksvei (Bærum)\|Gamle Ringeriksvei 39]], [[Bekkestua]] i [[Bærum kommune\|Bærum]], er en detaljhandelsbedrift innen daglig- og spesialvarer, samt eiendomsdrift. En del av forbrukersamvirket [[Coop NKL\|Coop]].

Kallrustad på 23. jun. 2017 kl. 08:53

2017-06-23T08:53:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jun. 2017 kl. 08:53
Linje 9:		Linje 9:
	I vestre Bærum startet kooperasjonens utvikling med stiftelsen av [[Skui Samvirkelag]] i april 1920. Bak stod [[Bærum Småbrukerlag]], som ønsket en kooperativ dagligvareforretning i tillegg til sitt eget innkjøpslag. Butikken åpnet 1. juli 1920 på eiendommen Tysland i [[Ringeriksveien (Bærum)\|Ringeriksveien]] 230. Virksomheten omfattet salg av kolonial- og fetevarer, manufaktur, stentøy og bensinsalg. Tre år senere kjøpte Samvirkelaget eiendommen. Butikken på [[Skui (Bærum)\|Skui]] ble utvidet og fikk eget fiskematkjøkken i 1941. Den drev også slakteri og pølsemakeri frem til 1964. Etter [[andre verdenskrig\|krigen]] fulgte ny vekst. Skui Samvirkelag etablerte tre nye avdelinger i 1946. Den første ble åpnet om våren i kjøpmann Kristoffer Tronstads forretning i [[Brynsveien (Bærum)\|Brynsveien]] 160. Samtidig kjøpte laget det gamle handelsstedet Solbakken nedenfor [[Sollihøgda]], der de åpnet en avdeling i lokalene etter [[Sollihøgda Landhandleri]]. Samme høst kjøpte laget kjøpmann Grøndahls forretningsgård i [[Tanumveien (Bærum)\|Tanumveien]] 73, og åpnet en avdeling også der. Høsten 1946 skiftet Skui Samvirkelag navn til Vestre Bærum Samvirkelag, og i januar 1948 ble Sandvika Samvirkelag en del av denne sammenslutningen. En ny avdeling ble åpnet i leide lokaler i en villa på [[Jongsåsen]] i 1949, samtidig som Bærum Sko- og Lærvare på Løkketangen ble overtatt. Høsten 1952 ble avdelingen på Sollihøgda solgt til medlemmene, som avviklet butikken i 1963. Vestre Bærum Samvirkelag åpnet en ny avdeling i [[Lommedalsveien]] 312 i 1958. Avdelingen på [[Jong (Bærum)\|Jong]] ble flyttet til [[Måneveien (Bærum)\|Måneveien]] 19. juni 1962. I juni 1969 flyttet Tanum Samvirkelag inn i eget nybygg i [[Vestmarkveien (Bærum)\|Vestmarkveien]], mens laget åpnet sin største forretning i eget nybygg i Rudsveien 44 på Dønski sommeren 1970.		I vestre Bærum startet kooperasjonens utvikling med stiftelsen av [[Skui Samvirkelag]] i april 1920. Bak stod [[Bærum Småbrukerlag]], som ønsket en kooperativ dagligvareforretning i tillegg til sitt eget innkjøpslag. Butikken åpnet 1. juli 1920 på eiendommen Tysland i [[Ringeriksveien (Bærum)\|Ringeriksveien]] 230. Virksomheten omfattet salg av kolonial- og fetevarer, manufaktur, stentøy og bensinsalg. Tre år senere kjøpte Samvirkelaget eiendommen. Butikken på [[Skui (Bærum)\|Skui]] ble utvidet og fikk eget fiskematkjøkken i 1941. Den drev også slakteri og pølsemakeri frem til 1964. Etter [[andre verdenskrig\|krigen]] fulgte ny vekst. Skui Samvirkelag etablerte tre nye avdelinger i 1946. Den første ble åpnet om våren i kjøpmann Kristoffer Tronstads forretning i [[Brynsveien (Bærum)\|Brynsveien]] 160. Samtidig kjøpte laget det gamle handelsstedet Solbakken nedenfor [[Sollihøgda]], der de åpnet en avdeling i lokalene etter [[Sollihøgda Landhandleri]]. Samme høst kjøpte laget kjøpmann Grøndahls forretningsgård i [[Tanumveien (Bærum)\|Tanumveien]] 73, og åpnet en avdeling også der. Høsten 1946 skiftet Skui Samvirkelag navn til Vestre Bærum Samvirkelag, og i januar 1948 ble Sandvika Samvirkelag en del av denne sammenslutningen. En ny avdeling ble åpnet i leide lokaler i en villa på [[Jongsåsen]] i 1949, samtidig som Bærum Sko- og Lærvare på Løkketangen ble overtatt. Høsten 1952 ble avdelingen på Sollihøgda solgt til medlemmene, som avviklet butikken i 1963. Vestre Bærum Samvirkelag åpnet en ny avdeling i [[Lommedalsveien]] 312 i 1958. Avdelingen på [[Jong (Bærum)\|Jong]] ble flyttet til [[Måneveien (Bærum)\|Måneveien]] 19. juni 1962. I juni 1969 flyttet Tanum Samvirkelag inn i eget nybygg i [[Vestmarkveien (Bærum)\|Vestmarkveien]], mens laget åpnet sin største forretning i eget nybygg i Rudsveien 44 på Dønski sommeren 1970.

	Vestre og Østre Bærum Samvirkelag ble slått sammen til [[Bærum Samvirkelag]] i 1972. Lagene hadde 14 dagligvarebutikker, fire spesialbutikker og en kafeteria ved sammenslåingen. Liv Olsens Eftf., som selger dameklær på Bekkestua, ble kjøpt opp av Bærum Samvirkelag i begynnelsen av 1970-årene, og i 1974 ble det åpnet nytt varehus i [[Valkyrieveien (Bærum)\|Valkyrieveien]] 2 på [[Rykkinn (Bærum)\|Rykkinn]]. Tilspisset konkurranse, ikke minst fra de nye lavprisbutikkene, førte til nedleggelse av butikkene på [Bryn og i Sandvika i henholdsvis 1977 og 1979. Butikken på Skui flyttet inn i eget nybygg i Ringeriksveien 230 i 1981, og i 1984 ble det åpnet et nytt S-marked i Kirkeveien 93 på [[Haslum (Bærum)\|Haslum]]. Samme år åpnet samvirkelaget på [[Løkeberg (Bærum)\|Løkeberg]] som første butikk basert på NKLs nye lavpriskonsept Prix. Et nytt forretnings-, bolig- og parkeringsbygg stod klart på Bekkestua i 1987. I bygget fantes blant andre Mega, som kalte seg Norges mest moderne dagligvarebutikk. Samtidig ble driften avviklet både på Grav og Voll, Jongsåsen og Høvik. Butikken på Avløs ble nedlagt i 1989.		Vestre og Østre Bærum Samvirkelag ble slått sammen til [[Bærum Samvirkelag]] i 1972. Lagene hadde 14 dagligvarebutikker, fire spesialbutikker og en kafeteria ved sammenslåingen. Liv Olsens Eftf., som selger dameklær på Bekkestua, ble kjøpt opp av Bærum Samvirkelag i begynnelsen av 1970-årene, og i 1974 ble det åpnet nytt varehus i [[Valkyrieveien (Bærum)\|Valkyrieveien]] 2 på [[Rykkinn (Bærum)\|Rykkinn]]. Tilspisset konkurranse, ikke minst fra de nye lavprisbutikkene, førte til nedleggelse av butikkene på Bryn og i Sandvika i henholdsvis 1977 og 1979. Butikken på Skui flyttet inn i eget nybygg i Ringeriksveien 230 i 1981, og i 1984 ble det åpnet et nytt S-marked i Kirkeveien 93 på [[Haslum (Bærum)\|Haslum]]. Samme år åpnet samvirkelaget på [[Løkeberg (Bærum)\|Løkeberg]] som første butikk basert på NKLs nye lavpriskonsept Prix. Et nytt forretnings-, bolig- og parkeringsbygg stod klart på Bekkestua i 1987. I bygget fantes blant andre Mega, som kalte seg Norges mest moderne dagligvarebutikk. Samtidig ble driften avviklet både på Grav og Voll, Jongsåsen og Høvik. Butikken på Avløs ble nedlagt i 1989.

	I 1991 endret Bærum Samvirkelag navn til Coop Bærum, senere fusjonert med [[Geilo Samvirkelag]], [[Røa Handelsforening]], [[Coop Sunhov]] og [[Coop Nedre Buskerud]]; navnet ble 2005 endret til Coop Vestviken. Selskapet har 21 butikker, hvorav ti i Bærum: Coop Mega på Bekkestua, Coop Prix på Løkeberg, Eiksmarka, Lommedalen, Haslum og [[Coop Prix Dønski\|Coop Prix Dønski]], [[Coop Extra Rykkinn\|Coop Extra på Rykkinn]], Coop Marked på Skui og Tanum og Liv Olsens Eftf. på Bekkestua. To andre virksomheter som har vært drevet i Bærum i regi av NKL/Coop, er Samvirkeskolen og Samvirkemuseet i [[Dr. Høsts vei]] 35 på [[Gjettum (Bærum)\|Gjettum]]. [[Samvirkeskolen]] ble drevet 1945–2005, da eiendommen ble solgt til [[Sykehuset Asker og Bærum]]. [[Samvirkemuseet]] åpnet 18. august 1980, og består av bygningen til gamle [[Arna Samvirkelag]] utenfor [[Bergen]]. Coop Vestviken ledes av administrerende direktør Njål Stokkenes og hadde 24 790 medlemmer i 2006, hvorav drøyt 12 000 i Bærum. Selskapet har 264 ansatte, og omsatte for 649,3 millioner kroner i 2009.		I 1991 endret Bærum Samvirkelag navn til Coop Bærum, senere fusjonert med [[Geilo Samvirkelag]], [[Røa Handelsforening]], [[Coop Sunhov]] og [[Coop Nedre Buskerud]]; navnet ble 2005 endret til Coop Vestviken. Selskapet har 21 butikker, hvorav ti i Bærum: Coop Mega på Bekkestua, Coop Prix på Løkeberg, Eiksmarka, Lommedalen, Haslum og [[Coop Prix Dønski\|Coop Prix Dønski]], [[Coop Extra Rykkinn\|Coop Extra på Rykkinn]], Coop Marked på Skui og Tanum og Liv Olsens Eftf. på Bekkestua. To andre virksomheter som har vært drevet i Bærum i regi av NKL/Coop, er Samvirkeskolen og Samvirkemuseet i [[Dr. Høsts vei]] 35 på [[Gjettum (Bærum)\|Gjettum]]. [[Samvirkeskolen]] ble drevet 1945–2005, da eiendommen ble solgt til [[Sykehuset Asker og Bærum]]. [[Samvirkemuseet]] åpnet 18. august 1980, og består av bygningen til gamle [[Arna Samvirkelag]] utenfor [[Bergen]]. Coop Vestviken ledes av administrerende direktør Njål Stokkenes og hadde 24 790 medlemmer i 2006, hvorav drøyt 12 000 i Bærum. Selskapet har 264 ansatte, og omsatte for 649,3 millioner kroner i 2009.

Kallrustad på 23. jun. 2017 kl. 08:52

2017-06-23T08:52:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jun. 2017 kl. 08:52
Linje 11:		Linje 11:
	Vestre og Østre Bærum Samvirkelag ble slått sammen til [[Bærum Samvirkelag]] i 1972. Lagene hadde 14 dagligvarebutikker, fire spesialbutikker og en kafeteria ved sammenslåingen. Liv Olsens Eftf., som selger dameklær på Bekkestua, ble kjøpt opp av Bærum Samvirkelag i begynnelsen av 1970-årene, og i 1974 ble det åpnet nytt varehus i [[Valkyrieveien (Bærum)\|Valkyrieveien]] 2 på [[Rykkinn (Bærum)\|Rykkinn]]. Tilspisset konkurranse, ikke minst fra de nye lavprisbutikkene, førte til nedleggelse av butikkene på [Bryn og i Sandvika i henholdsvis 1977 og 1979. Butikken på Skui flyttet inn i eget nybygg i Ringeriksveien 230 i 1981, og i 1984 ble det åpnet et nytt S-marked i Kirkeveien 93 på [[Haslum (Bærum)\|Haslum]]. Samme år åpnet samvirkelaget på [[Løkeberg (Bærum)\|Løkeberg]] som første butikk basert på NKLs nye lavpriskonsept Prix. Et nytt forretnings-, bolig- og parkeringsbygg stod klart på Bekkestua i 1987. I bygget fantes blant andre Mega, som kalte seg Norges mest moderne dagligvarebutikk. Samtidig ble driften avviklet både på Grav og Voll, Jongsåsen og Høvik. Butikken på Avløs ble nedlagt i 1989.		Vestre og Østre Bærum Samvirkelag ble slått sammen til [[Bærum Samvirkelag]] i 1972. Lagene hadde 14 dagligvarebutikker, fire spesialbutikker og en kafeteria ved sammenslåingen. Liv Olsens Eftf., som selger dameklær på Bekkestua, ble kjøpt opp av Bærum Samvirkelag i begynnelsen av 1970-årene, og i 1974 ble det åpnet nytt varehus i [[Valkyrieveien (Bærum)\|Valkyrieveien]] 2 på [[Rykkinn (Bærum)\|Rykkinn]]. Tilspisset konkurranse, ikke minst fra de nye lavprisbutikkene, førte til nedleggelse av butikkene på [Bryn og i Sandvika i henholdsvis 1977 og 1979. Butikken på Skui flyttet inn i eget nybygg i Ringeriksveien 230 i 1981, og i 1984 ble det åpnet et nytt S-marked i Kirkeveien 93 på [[Haslum (Bærum)\|Haslum]]. Samme år åpnet samvirkelaget på [[Løkeberg (Bærum)\|Løkeberg]] som første butikk basert på NKLs nye lavpriskonsept Prix. Et nytt forretnings-, bolig- og parkeringsbygg stod klart på Bekkestua i 1987. I bygget fantes blant andre Mega, som kalte seg Norges mest moderne dagligvarebutikk. Samtidig ble driften avviklet både på Grav og Voll, Jongsåsen og Høvik. Butikken på Avløs ble nedlagt i 1989.

	I 1991 endret Bærum Samvirkelag navn til Coop Bærum, senere fusjonert med [[Geilo Samvirkelag]], [[Røa Handelsforening]], [[Coop Sunhov]] og [[Coop Nedre Buskerud]]; navnet ble 2005 endret til Coop Vestviken. Selskapet har 21 butikker, hvorav ti i Bærum: Coop Mega på Bekkestua, Coop Prix på Løkeberg, Eiksmarka, Lommedalen, Haslum og [[Coop Prix Dønski\|Coop Prix ~~Dønski\|~~Dønski]], [[Coop Extra Rykkinn\|Coop Extra på Rykkinn]], Coop Marked på Skui og Tanum og Liv Olsens Eftf. på Bekkestua. To andre virksomheter som har vært drevet i Bærum i regi av NKL/Coop, er Samvirkeskolen og Samvirkemuseet i [[Dr. Høsts vei]] 35 på [[Gjettum (Bærum)\|Gjettum]]. [[Samvirkeskolen]] ble drevet 1945–2005, da eiendommen ble solgt til [[Sykehuset Asker og Bærum]]. [[Samvirkemuseet]] åpnet 18. august 1980, og består av bygningen til gamle [[Arna Samvirkelag]] utenfor [[Bergen]]. Coop Vestviken ledes av administrerende direktør Njål Stokkenes og hadde 24 790 medlemmer i 2006, hvorav drøyt 12 000 i Bærum. Selskapet har 264 ansatte, og omsatte for 649,3 millioner kroner i 2009.		I 1991 endret Bærum Samvirkelag navn til Coop Bærum, senere fusjonert med [[Geilo Samvirkelag]], [[Røa Handelsforening]], [[Coop Sunhov]] og [[Coop Nedre Buskerud]]; navnet ble 2005 endret til Coop Vestviken. Selskapet har 21 butikker, hvorav ti i Bærum: Coop Mega på Bekkestua, Coop Prix på Løkeberg, Eiksmarka, Lommedalen, Haslum og [[Coop Prix Dønski\|Coop Prix Dønski]], [[Coop Extra Rykkinn\|Coop Extra på Rykkinn]], Coop Marked på Skui og Tanum og Liv Olsens Eftf. på Bekkestua. To andre virksomheter som har vært drevet i Bærum i regi av NKL/Coop, er Samvirkeskolen og Samvirkemuseet i [[Dr. Høsts vei]] 35 på [[Gjettum (Bærum)\|Gjettum]]. [[Samvirkeskolen]] ble drevet 1945–2005, da eiendommen ble solgt til [[Sykehuset Asker og Bærum]]. [[Samvirkemuseet]] åpnet 18. august 1980, og består av bygningen til gamle [[Arna Samvirkelag]] utenfor [[Bergen]]. Coop Vestviken ledes av administrerende direktør Njål Stokkenes og hadde 24 790 medlemmer i 2006, hvorav drøyt 12 000 i Bærum. Selskapet har 264 ansatte, og omsatte for 649,3 millioner kroner i 2009.

	[[Kategori:Bærum kommune]]		[[Kategori:Bærum kommune]]

Kallrustad på 23. jun. 2017 kl. 08:51

2017-06-23T08:51:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jun. 2017 kl. 08:51
Linje 17:		Linje 17:
	[[Kategori:Handel]]		[[Kategori:Handel]]
	[[Kategori:Samvirkelag]]		[[Kategori:Samvirkelag]]
	[[Kategori:]]		[[Kategori:Coop NKL]]
	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}

Kallrustad på 23. jun. 2017 kl. 08:51

2017-06-23T08:51:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jun. 2017 kl. 08:51
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Coop Vestviken\|Coop Vestviken BA]]''', [[Gamle Ringeriksvei (Bærum)\|Gamle Ringeriksvei 39]], [[Bekkestua]] i [[Bærum kommune\|Bærum]], er en detaljhandelsbedrift innen daglig- og spesialvarer, samt eiendomsdrift. En del av forbrukersamvirket [[Coop]].		'''[[Coop Vestviken\|Coop Vestviken BA]]''', [[Gamle Ringeriksvei (Bærum)\|Gamle Ringeriksvei 39]], [[Bekkestua]] i [[Bærum kommune\|Bærum]], er en detaljhandelsbedrift innen daglig- og spesialvarer, samt eiendomsdrift. En del av forbrukersamvirket [[Coop NKL\|Coop]].

	Virksomheten har sin eldste opprinnelse i [[Østre Bærums Kooperative Selskap]], stiftet 26. november 1904 på Bekkestua. Selskapets butikk for salg av kolonialvarer, med egen kjøttavdeling, åpnet 28. januar 1905 i boligsameiet [[Egne Hjem (Bærum)\|Egne Hjems]] bygning Fagertun i Gamle Ringeriksvei 37. Eiendommen har i alle år vært base for samvirkelagets virksomhet i Bærum. Bak etableringen stod Egne Hjem AS, anført av formannen i Den Typografiske Forening, Ole H. Tokerud, og typograf A. M. Andersen. Målet med etableringen var å få kjøpt nødvendige husholdningsvarer i eget nærmiljø. Østre Bærums Kooperative Selskap var også en sentral aktør bak utgivelsen av månedsbladet Kooperatøren, og deltok i stiftelsen av [[Norges Kooperative Landsforening]] (NKL) 27. juni 1906.		Virksomheten har sin eldste opprinnelse i [[Østre Bærums Kooperative Selskap]], stiftet 26. november 1904 på Bekkestua. Selskapets butikk for salg av kolonialvarer, med egen kjøttavdeling, åpnet 28. januar 1905 i boligsameiet [[Egne Hjem (Bærum)\|Egne Hjems]] bygning Fagertun i Gamle Ringeriksvei 37. Eiendommen har i alle år vært base for samvirkelagets virksomhet i Bærum. Bak etableringen stod Egne Hjem AS, anført av formannen i Den Typografiske Forening, Ole H. Tokerud, og typograf A. M. Andersen. Målet med etableringen var å få kjøpt nødvendige husholdningsvarer i eget nærmiljø. Østre Bærums Kooperative Selskap var også en sentral aktør bak utgivelsen av månedsbladet Kooperatøren, og deltok i stiftelsen av [[Norges Kooperative Landsforening]] (NKL) 27. juni 1906.

Kallrustad: formatert (mange lenker....)

2017-06-23T08:50:59Z

formatert (mange lenker....)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jun. 2017 kl. 08:50
Linje 1:		Linje 1:
	Coop Vestviken BA, Gamle Ringeriksvei 39, Bekkestua, detaljhandelsbedrift innen daglig- og spesialvarer, samt eiendomsdrift. En del av forbrukersamvirket Coop.		'''[[Coop Vestviken\|Coop Vestviken BA]]''', [[Gamle Ringeriksvei (Bærum)\|Gamle Ringeriksvei 39]], [[Bekkestua]] i [[Bærum kommune\|Bærum]], er en detaljhandelsbedrift innen daglig- og spesialvarer, samt eiendomsdrift. En del av forbrukersamvirket [[Coop]].

	Virksomheten har sin eldste opprinnelse i Østre Bærums Kooperative Selskap, stiftet 26. november 1904 på Bekkestua. Selskapets butikk for salg av kolonialvarer, med egen kjøttavdeling, åpnet 28. januar 1905 i boligsameiet Egne Hjems bygning Fagertun i Gamle Ringeriksvei 37. Eiendommen har i alle år vært base for samvirkelagets virksomhet i Bærum. Bak etableringen stod Egne Hjem AS, anført av formannen i Den Typografiske Forening, Ole H. Tokerud, og typograf A. M. Andersen. Målet med etableringen var å få kjøpt nødvendige husholdningsvarer i eget nærmiljø. Østre Bærums Kooperative Selskap var også en sentral aktør bak utgivelsen av månedsbladet Kooperatøren, og deltok i stiftelsen av Norges Kooperative Landsforening (NKL) 27. juni 1906.		Virksomheten har sin eldste opprinnelse i [[Østre Bærums Kooperative Selskap]], stiftet 26. november 1904 på Bekkestua. Selskapets butikk for salg av kolonialvarer, med egen kjøttavdeling, åpnet 28. januar 1905 i boligsameiet [[Egne Hjem (Bærum)\|Egne Hjems]] bygning Fagertun i Gamle Ringeriksvei 37. Eiendommen har i alle år vært base for samvirkelagets virksomhet i Bærum. Bak etableringen stod Egne Hjem AS, anført av formannen i Den Typografiske Forening, Ole H. Tokerud, og typograf A. M. Andersen. Målet med etableringen var å få kjøpt nødvendige husholdningsvarer i eget nærmiljø. Østre Bærums Kooperative Selskap var også en sentral aktør bak utgivelsen av månedsbladet Kooperatøren, og deltok i stiftelsen av [[Norges Kooperative Landsforening]] (NKL) 27. juni 1906.

	Det meldte seg raskt behov for flere kooperative handelsvirksomheter i Bærum. Først ut var Høvik Kooperative Selskap, som startet forretningsvirksomhet 4. februar 1908. Butikken ble startet i leiegården Vårsol på Høvik Verk, og flyttet til eget bygg i Glassverkveien i 1915. Gården ble ombygd og åpnet 8. mars 1954 som en moderne selvbetjeningsbutikk. Stabekk Kooperative Selskap ble stiftet i 1908, og drev butikk i C. Fr. Hansens gård inntil virksomheten opphørte i 1926. I Sandvika ble det gjort forsøk med etablering av Sandviken Kooperative Selskap i 1908. Butikken, som ble drevet i forretningsgården til kjøpmann G. H. Østby, gikk konkurs i 1910. Kooperasjonen kom tilbake 23. november 1929. Da åpnet Sandvika Samvirkelag i det tidligere kafélokalet i Anton Arnesens hus på Løkketangen.		Det meldte seg raskt behov for flere kooperative handelsvirksomheter i Bærum. Først ut var [[Høvik Kooperative Selskap]], som startet forretningsvirksomhet 4. februar 1908. Butikken ble startet i leiegården Vårsol på [[Høvik Verk]], og flyttet til eget bygg i [[Glassverkveien (Bærum)\|Glassverkveien]] i 1915. Gården ble ombygd og åpnet 8. mars 1954 som en moderne selvbetjeningsbutikk. [[Stabekk Kooperative Selskap]] ble stiftet i 1908, og drev butikk i C. Fr. Hansens gård inntil virksomheten opphørte i 1926. I [[Sandvika (Bærum)\|Sandvika]] ble det gjort forsøk med etablering av Sandviken Kooperative Selskap i 1908. Butikken, som ble drevet i forretningsgården til kjøpmann G. H. Østby, gikk konkurs i 1910. Kooperasjonen kom tilbake 23. november 1929. Da åpnet [[Sandvika Samvirkelag]] i det tidligere kafélokalet i Anton Arnesens hus på [[Løkketangen (Bærum)\|Løkketangen]].

	Lille julaften 1923 ble et nytt og utvidet Fagertun tatt i bruk på Bekkestua, med spesialavdelinger for kolonial, kjøtt og melk. Samtidig skiftet selskapet navn til Østre Bærum Samvirkelag. Vanskelige økonomiske tider tvang laget til å gjennomføre en akkord i 1925. I begynnelsen av 1930-årene hadde Bærums folketall økt til det tredobbelte av hva det var da kooperasjonen startet, og det kom krav om flere butikker. Grav og Voll Samvirkelag i Bjerkelundsveien 40 på Jar og Løkeberg Samvirkelag i Kirkeveien 56 på Haslum ble begge startet i 1934, og innlemmet i Østre Bærum fra 1952. Filialen på Eiksmarka åpnet i Vollsveien 180 i 1953, mens filialen i Avløsveien 16 ble åpnet i 1958. Fagertun på Bekkestua ble revet i 1965, for å gi plass til et nytt forretnings- og boligbygg. Høvik Samvirkelag flyttet til nye lokaler i Fjordveien, og ble innlemmet i Østre Bærum 1. november 1968.		Lille julaften 1923 ble et nytt og utvidet Fagertun tatt i bruk på Bekkestua, med spesialavdelinger for kolonial, kjøtt og melk. Samtidig skiftet selskapet navn til Østre Bærum Samvirkelag. Vanskelige økonomiske tider tvang laget til å gjennomføre en akkord i 1925. I begynnelsen av 1930-årene hadde Bærums folketall økt til det tredobbelte av hva det var da kooperasjonen startet, og det kom krav om flere butikker. [[Grav og Voll Samvirkelag]] i [[Bjerkelundsveien (Bærum)\|Bjerkelundsveien]] 40 på [[Jar (Bærum)\|Jar]] og [[Løkeberg Samvirkelag]] i [[Kirkeveien (Bærum)\|Kirkeveien]] 56 på [[Haslum (Bærum)\|Haslum]] ble begge startet i 1934, og innlemmet i Østre Bærum fra 1952. Filialen på [[Eiksmarka]] åpnet i [[Vollsveien (Bærum)\|Vollveien]] 180 i 1953, mens filialen i [[Avløsveien (Bærum)\|Avløsveien]] 16 ble åpnet i 1958. Fagertun på Bekkestua ble revet i 1965, for å gi plass til et nytt forretnings- og boligbygg. Høvik Samvirkelag flyttet til nye lokaler i Fjordveien, og ble innlemmet i Østre Bærum 1. november 1968.

	I vestre Bærum startet kooperasjonens utvikling med stiftelsen av Skui Samvirkelag i april 1920. Bak stod Bærum Småbrukerlag, som ønsket en kooperativ dagligvareforretning i tillegg til sitt eget innkjøpslag. Butikken åpnet 1. juli 1920 på eiendommen Tysland i Ringeriksveien 230. Virksomheten omfattet salg av kolonial- og fetevarer, manufaktur, stentøy og bensinsalg. Tre år senere kjøpte Samvirkelaget eiendommen. Butikken på Skui ble utvidet og fikk eget fiskematkjøkken i 1941. Den drev også slakteri og pølsemakeri frem til 1964. Etter krigen fulgte ny vekst. Skui Samvirkelag etablerte tre nye avdelinger i 1946. Den første ble åpnet om våren i kjøpmann Kristoffer Tronstads forretning i Brynsveien 160. Samtidig kjøpte laget det gamle handelsstedet Solbakken nedenfor Sollihøgda, der de åpnet en avdeling i lokalene etter Sollihøgda Landhandleri. Samme høst kjøpte laget kjøpmann Grøndahls forretningsgård i Tanumveien 73, og åpnet en avdeling også der. Høsten 1946 skiftet Skui Samvirkelag navn til Vestre Bærum Samvirkelag, og i januar 1948 ble Sandvika Samvirkelag en del av denne sammenslutningen. En ny avdeling ble åpnet i leide lokaler i en villa på Jongsåsen i 1949, samtidig som Bærum Sko- og Lærvare på Løkketangen ble overtatt. Høsten 1952 ble avdelingen på Sollihøgda solgt til medlemmene, som avviklet butikken i 1963. Vestre Bærum Samvirkelag åpnet en ny avdeling i Lommedalsveien 312 i 1958. Avdelingen på Jong ble flyttet til Måneveien 19. juni 1962. I juni 1969 flyttet Tanum Samvirkelag inn i eget nybygg i Vestmarkveien 2, mens laget åpnet sin største forretning i eget nybygg i Rudsveien 44 på Dønski sommeren 1970.		I vestre Bærum startet kooperasjonens utvikling med stiftelsen av [[Skui Samvirkelag]] i april 1920. Bak stod [[Bærum Småbrukerlag]], som ønsket en kooperativ dagligvareforretning i tillegg til sitt eget innkjøpslag. Butikken åpnet 1. juli 1920 på eiendommen Tysland i [[Ringeriksveien (Bærum)\|Ringeriksveien]] 230. Virksomheten omfattet salg av kolonial- og fetevarer, manufaktur, stentøy og bensinsalg. Tre år senere kjøpte Samvirkelaget eiendommen. Butikken på [[Skui (Bærum)\|Skui]] ble utvidet og fikk eget fiskematkjøkken i 1941. Den drev også slakteri og pølsemakeri frem til 1964. Etter [[andre verdenskrig\|krigen]] fulgte ny vekst. Skui Samvirkelag etablerte tre nye avdelinger i 1946. Den første ble åpnet om våren i kjøpmann Kristoffer Tronstads forretning i [[Brynsveien (Bærum)\|Brynsveien]] 160. Samtidig kjøpte laget det gamle handelsstedet Solbakken nedenfor [[Sollihøgda]], der de åpnet en avdeling i lokalene etter [[Sollihøgda Landhandleri]]. Samme høst kjøpte laget kjøpmann Grøndahls forretningsgård i [[Tanumveien (Bærum)\|Tanumveien]] 73, og åpnet en avdeling også der. Høsten 1946 skiftet Skui Samvirkelag navn til Vestre Bærum Samvirkelag, og i januar 1948 ble Sandvika Samvirkelag en del av denne sammenslutningen. En ny avdeling ble åpnet i leide lokaler i en villa på [[Jongsåsen]] i 1949, samtidig som Bærum Sko- og Lærvare på Løkketangen ble overtatt. Høsten 1952 ble avdelingen på Sollihøgda solgt til medlemmene, som avviklet butikken i 1963. Vestre Bærum Samvirkelag åpnet en ny avdeling i [[Lommedalsveien]] 312 i 1958. Avdelingen på [[Jong (Bærum)\|Jong]] ble flyttet til [[Måneveien (Bærum)\|Måneveien]] 19. juni 1962. I juni 1969 flyttet Tanum Samvirkelag inn i eget nybygg i [[Vestmarkveien (Bærum)\|Vestmarkveien]], mens laget åpnet sin største forretning i eget nybygg i Rudsveien 44 på Dønski sommeren 1970.

	Vestre og Østre Bærum Samvirkelag ble slått sammen til Bærum Samvirkelag i 1972. Lagene hadde 14 dagligvarebutikker, fire spesialbutikker og en kafeteria ved sammenslåingen. Liv Olsens Eftf., som selger dameklær på Bekkestua, ble kjøpt opp av Bærum Samvirkelag i begynnelsen av 1970-årene, og i 1974 ble det åpnet nytt varehus i Valkyrieveien 2 på Rykkinn. Tilspisset konkurranse, ikke minst fra de nye lavprisbutikkene, førte til nedleggelse av butikkene på Bryn og i Sandvika i henholdsvis 1977 og 1979. Butikken på Skui flyttet inn i eget nybygg i Ringeriksveien 230 i 1981, og i 1984 ble det åpnet et nytt S-marked i Kirkeveien 93 på Haslum. Samme år åpnet samvirkelaget på Løkeberg som første butikk basert på NKLs nye lavpriskonsept Prix. Et nytt forretnings-, bolig- og parkeringsbygg stod klart på Bekkestua i 1987. I bygget fantes blant andre Mega, som kalte seg Norges mest moderne dagligvarebutikk. Samtidig ble driften avviklet både på Grav og Voll, Jongsåsen og Høvik. Butikken på Avløs ble nedlagt i 1989.		Vestre og Østre Bærum Samvirkelag ble slått sammen til [[Bærum Samvirkelag]] i 1972. Lagene hadde 14 dagligvarebutikker, fire spesialbutikker og en kafeteria ved sammenslåingen. Liv Olsens Eftf., som selger dameklær på Bekkestua, ble kjøpt opp av Bærum Samvirkelag i begynnelsen av 1970-årene, og i 1974 ble det åpnet nytt varehus i [[Valkyrieveien (Bærum)\|Valkyrieveien]] 2 på [[Rykkinn (Bærum)\|Rykkinn]]. Tilspisset konkurranse, ikke minst fra de nye lavprisbutikkene, førte til nedleggelse av butikkene på [Bryn og i Sandvika i henholdsvis 1977 og 1979. Butikken på Skui flyttet inn i eget nybygg i Ringeriksveien 230 i 1981, og i 1984 ble det åpnet et nytt S-marked i Kirkeveien 93 på [[Haslum (Bærum)\|Haslum]]. Samme år åpnet samvirkelaget på [[Løkeberg (Bærum)\|Løkeberg]] som første butikk basert på NKLs nye lavpriskonsept Prix. Et nytt forretnings-, bolig- og parkeringsbygg stod klart på Bekkestua i 1987. I bygget fantes blant andre Mega, som kalte seg Norges mest moderne dagligvarebutikk. Samtidig ble driften avviklet både på Grav og Voll, Jongsåsen og Høvik. Butikken på Avløs ble nedlagt i 1989.

	I 1991 endret Bærum Samvirkelag navn til Coop Bærum, senere fusjonert med Geilo Samvirkelag, Røa Handelsforening, Coop Sunhov og Coop Nedre Buskerud; navnet ble 2005 endret til Coop Vestviken. Selskapet har 21 butikker, hvorav ti i Bærum: Coop Mega på Bekkestua, Coop Prix på Løkeberg, Eiksmarka, Lommedalen, Haslum og Dønski, Coop Extra på Rykkinn, Coop Marked på Skui og Tanum og Liv Olsens Eftf. på Bekkestua. To andre virksomheter som har vært drevet i Bærum i regi av NKL/Coop, er Samvirkeskolen og Samvirkemuseet i Dr. Høsts vei 35 på Gjettum. Samvirkeskolen ble drevet 1945–2005, da eiendommen ble solgt til Sykehuset Asker og Bærum. Samvirkemuseet åpnet 18. august 1980, og består av bygningen til gamle Arna Samvirkelag utenfor Bergen. Coop Vestviken ledes av administrerende direktør Njål Stokkenes og hadde 24 790 medlemmer i 2006, hvorav drøyt 12 000 i Bærum. Selskapet har 264 ansatte, og omsatte for 649,3 millioner kroner i 2009.		I 1991 endret Bærum Samvirkelag navn til Coop Bærum, senere fusjonert med [[Geilo Samvirkelag]], [[Røa Handelsforening]], [[Coop Sunhov]] og [[Coop Nedre Buskerud]]; navnet ble 2005 endret til Coop Vestviken. Selskapet har 21 butikker, hvorav ti i Bærum: Coop Mega på Bekkestua, Coop Prix på Løkeberg, Eiksmarka, Lommedalen, Haslum og [[Coop Prix Dønski\|Coop Prix Dønski\|Dønski]], [[Coop Extra Rykkinn\|Coop Extra på Rykkinn]], Coop Marked på Skui og Tanum og Liv Olsens Eftf. på Bekkestua. To andre virksomheter som har vært drevet i Bærum i regi av NKL/Coop, er Samvirkeskolen og Samvirkemuseet i [[Dr. Høsts vei]] 35 på [[Gjettum (Bærum)\|Gjettum]]. [[Samvirkeskolen]] ble drevet 1945–2005, da eiendommen ble solgt til [[Sykehuset Asker og Bærum]]. [[Samvirkemuseet]] åpnet 18. august 1980, og består av bygningen til gamle [[Arna Samvirkelag]] utenfor [[Bergen]]. Coop Vestviken ledes av administrerende direktør Njål Stokkenes og hadde 24 790 medlemmer i 2006, hvorav drøyt 12 000 i Bærum. Selskapet har 264 ansatte, og omsatte for 649,3 millioner kroner i 2009.

			[[Kategori:Bærum kommune]]
			[[Kategori:Næringsliv]]
			[[Kategori:Handel]]
			[[Kategori:Samvirkelag]]
			[[Kategori:]]
			{{AB-leksikon}}

Kallrustad: AB-leksikon, råtekst

2017-06-23T07:57:28Z

AB-leksikon, råtekst

Ny side

Coop Vestviken BA, Gamle Ringeriksvei 39, Bekkestua, detaljhandelsbedrift innen daglig- og spesialvarer, samt eiendomsdrift. En del av forbrukersamvirket Coop.

Virksomheten har sin eldste opprinnelse i Østre Bærums Kooperative Selskap, stiftet 26. november 1904 på Bekkestua. Selskapets butikk for salg av kolonialvarer, med egen kjøttavdeling, åpnet 28. januar 1905 i boligsameiet Egne Hjems bygning Fagertun i Gamle Ringeriksvei 37. Eiendommen har i alle år vært base for samvirkelagets virksomhet i Bærum. Bak etableringen stod Egne Hjem AS, anført av formannen i Den Typografiske Forening, Ole H. Tokerud, og typograf A. M. Andersen. Målet med etableringen var å få kjøpt nødvendige husholdningsvarer i eget nærmiljø. Østre Bærums Kooperative Selskap var også en sentral aktør bak utgivelsen av månedsbladet Kooperatøren, og deltok i stiftelsen av Norges Kooperative Landsforening (NKL) 27. juni 1906.

Det meldte seg raskt behov for flere kooperative handelsvirksomheter i Bærum. Først ut var Høvik Kooperative Selskap, som startet forretningsvirksomhet 4. februar 1908. Butikken ble startet i leiegården Vårsol på Høvik Verk, og flyttet til eget bygg i Glassverkveien i 1915. Gården ble ombygd og åpnet 8. mars 1954 som en moderne selvbetjeningsbutikk. Stabekk Kooperative Selskap ble stiftet i 1908, og drev butikk i C. Fr. Hansens gård inntil virksomheten opphørte i 1926. I Sandvika ble det gjort forsøk med etablering av Sandviken Kooperative Selskap i 1908. Butikken, som ble drevet i forretningsgården til kjøpmann G. H. Østby, gikk konkurs i 1910. Kooperasjonen kom tilbake 23. november 1929. Da åpnet Sandvika Samvirkelag i det tidligere kafélokalet i Anton Arnesens hus på Løkketangen.

Lille julaften 1923 ble et nytt og utvidet Fagertun tatt i bruk på Bekkestua, med spesialavdelinger for kolonial, kjøtt og melk. Samtidig skiftet selskapet navn til Østre Bærum Samvirkelag. Vanskelige økonomiske tider tvang laget til å gjennomføre en akkord i 1925. I begynnelsen av 1930-årene hadde Bærums folketall økt til det tredobbelte av hva det var da kooperasjonen startet, og det kom krav om flere butikker. Grav og Voll Samvirkelag i Bjerkelundsveien 40 på Jar og Løkeberg Samvirkelag i Kirkeveien 56 på Haslum ble begge startet i 1934, og innlemmet i Østre Bærum fra 1952. Filialen på Eiksmarka åpnet i Vollsveien 180 i 1953, mens filialen i Avløsveien 16 ble åpnet i 1958. Fagertun på Bekkestua ble revet i 1965, for å gi plass til et nytt forretnings- og boligbygg. Høvik Samvirkelag flyttet til nye lokaler i Fjordveien, og ble innlemmet i Østre Bærum 1. november 1968.

I vestre Bærum startet kooperasjonens utvikling med stiftelsen av Skui Samvirkelag i april 1920. Bak stod Bærum Småbrukerlag, som ønsket en kooperativ dagligvareforretning i tillegg til sitt eget innkjøpslag. Butikken åpnet 1. juli 1920 på eiendommen Tysland i Ringeriksveien 230. Virksomheten omfattet salg av kolonial- og fetevarer, manufaktur, stentøy og bensinsalg. Tre år senere kjøpte Samvirkelaget eiendommen. Butikken på Skui ble utvidet og fikk eget fiskematkjøkken i 1941. Den drev også slakteri og pølsemakeri frem til 1964. Etter krigen fulgte ny vekst. Skui Samvirkelag etablerte tre nye avdelinger i 1946. Den første ble åpnet om våren i kjøpmann Kristoffer Tronstads forretning i Brynsveien 160. Samtidig kjøpte laget det gamle handelsstedet Solbakken nedenfor Sollihøgda, der de åpnet en avdeling i lokalene etter Sollihøgda Landhandleri. Samme høst kjøpte laget kjøpmann Grøndahls forretningsgård i Tanumveien 73, og åpnet en avdeling også der. Høsten 1946 skiftet Skui Samvirkelag navn til Vestre Bærum Samvirkelag, og i januar 1948 ble Sandvika Samvirkelag en del av denne sammenslutningen. En ny avdeling ble åpnet i leide lokaler i en villa på Jongsåsen i 1949, samtidig som Bærum Sko- og Lærvare på Løkketangen ble overtatt. Høsten 1952 ble avdelingen på Sollihøgda solgt til medlemmene, som avviklet butikken i 1963. Vestre Bærum Samvirkelag åpnet en ny avdeling i Lommedalsveien 312 i 1958. Avdelingen på Jong ble flyttet til Måneveien 19. juni 1962. I juni 1969 flyttet Tanum Samvirkelag inn i eget nybygg i Vestmarkveien 2, mens laget åpnet sin største forretning i eget nybygg i Rudsveien 44 på Dønski sommeren 1970.

Vestre og Østre Bærum Samvirkelag ble slått sammen til Bærum Samvirkelag i 1972. Lagene hadde 14 dagligvarebutikker, fire spesialbutikker og en kafeteria ved sammenslåingen. Liv Olsens Eftf., som selger dameklær på Bekkestua, ble kjøpt opp av Bærum Samvirkelag i begynnelsen av 1970-årene, og i 1974 ble det åpnet nytt varehus i Valkyrieveien 2 på Rykkinn. Tilspisset konkurranse, ikke minst fra de nye lavprisbutikkene, førte til nedleggelse av butikkene på Bryn og i Sandvika i henholdsvis 1977 og 1979. Butikken på Skui flyttet inn i eget nybygg i Ringeriksveien 230 i 1981, og i 1984 ble det åpnet et nytt S-marked i Kirkeveien 93 på Haslum. Samme år åpnet samvirkelaget på Løkeberg som første butikk basert på NKLs nye lavpriskonsept Prix. Et nytt forretnings-, bolig- og parkeringsbygg stod klart på Bekkestua i 1987. I bygget fantes blant andre Mega, som kalte seg Norges mest moderne dagligvarebutikk. Samtidig ble driften avviklet både på Grav og Voll, Jongsåsen og Høvik. Butikken på Avløs ble nedlagt i 1989.

I 1991 endret Bærum Samvirkelag navn til Coop Bærum, senere fusjonert med Geilo Samvirkelag, Røa Handelsforening, Coop Sunhov og Coop Nedre Buskerud; navnet ble 2005 endret til Coop Vestviken. Selskapet har 21 butikker, hvorav ti i Bærum: Coop Mega på Bekkestua, Coop Prix på Løkeberg, Eiksmarka, Lommedalen, Haslum og Dønski, Coop Extra på Rykkinn, Coop Marked på Skui og Tanum og Liv Olsens Eftf. på Bekkestua. To andre virksomheter som har vært drevet i Bærum i regi av NKL/Coop, er Samvirkeskolen og Samvirkemuseet i Dr. Høsts vei 35 på Gjettum. Samvirkeskolen ble drevet 1945–2005, da eiendommen ble solgt til Sykehuset Asker og Bærum. Samvirkemuseet åpnet 18. august 1980, og består av bygningen til gamle Arna Samvirkelag utenfor Bergen. Coop Vestviken ledes av administrerende direktør Njål Stokkenes og hadde 24 790 medlemmer i 2006, hvorav drøyt 12 000 i Bærum. Selskapet har 264 ansatte, og omsatte for 649,3 millioner kroner i 2009.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jun. 2017 kl. 08:53
Linje 9:		Linje 9:
	I vestre Bærum startet kooperasjonens utvikling med stiftelsen av [[Skui Samvirkelag]] i april 1920. Bak stod [[Bærum Småbrukerlag]], som ønsket en kooperativ dagligvareforretning i tillegg til sitt eget innkjøpslag. Butikken åpnet 1. juli 1920 på eiendommen Tysland i [[Ringeriksveien (Bærum)\|Ringeriksveien]] 230. Virksomheten omfattet salg av kolonial- og fetevarer, manufaktur, stentøy og bensinsalg. Tre år senere kjøpte Samvirkelaget eiendommen. Butikken på [[Skui (Bærum)\|Skui]] ble utvidet og fikk eget fiskematkjøkken i 1941. Den drev også slakteri og pølsemakeri frem til 1964. Etter [[andre verdenskrig\|krigen]] fulgte ny vekst. Skui Samvirkelag etablerte tre nye avdelinger i 1946. Den første ble åpnet om våren i kjøpmann Kristoffer Tronstads forretning i [[Brynsveien (Bærum)\|Brynsveien]] 160. Samtidig kjøpte laget det gamle handelsstedet Solbakken nedenfor [[Sollihøgda]], der de åpnet en avdeling i lokalene etter [[Sollihøgda Landhandleri]]. Samme høst kjøpte laget kjøpmann Grøndahls forretningsgård i [[Tanumveien (Bærum)\|Tanumveien]] 73, og åpnet en avdeling også der. Høsten 1946 skiftet Skui Samvirkelag navn til Vestre Bærum Samvirkelag, og i januar 1948 ble Sandvika Samvirkelag en del av denne sammenslutningen. En ny avdeling ble åpnet i leide lokaler i en villa på [[Jongsåsen]] i 1949, samtidig som Bærum Sko- og Lærvare på Løkketangen ble overtatt. Høsten 1952 ble avdelingen på Sollihøgda solgt til medlemmene, som avviklet butikken i 1963. Vestre Bærum Samvirkelag åpnet en ny avdeling i [[Lommedalsveien]] 312 i 1958. Avdelingen på [[Jong (Bærum)\|Jong]] ble flyttet til [[Måneveien (Bærum)\|Måneveien]] 19. juni 1962. I juni 1969 flyttet Tanum Samvirkelag inn i eget nybygg i [[Vestmarkveien (Bærum)\|Vestmarkveien]], mens laget åpnet sin største forretning i eget nybygg i Rudsveien 44 på Dønski sommeren 1970.		I vestre Bærum startet kooperasjonens utvikling med stiftelsen av [[Skui Samvirkelag]] i april 1920. Bak stod [[Bærum Småbrukerlag]], som ønsket en kooperativ dagligvareforretning i tillegg til sitt eget innkjøpslag. Butikken åpnet 1. juli 1920 på eiendommen Tysland i [[Ringeriksveien (Bærum)\|Ringeriksveien]] 230. Virksomheten omfattet salg av kolonial- og fetevarer, manufaktur, stentøy og bensinsalg. Tre år senere kjøpte Samvirkelaget eiendommen. Butikken på [[Skui (Bærum)\|Skui]] ble utvidet og fikk eget fiskematkjøkken i 1941. Den drev også slakteri og pølsemakeri frem til 1964. Etter [[andre verdenskrig\|krigen]] fulgte ny vekst. Skui Samvirkelag etablerte tre nye avdelinger i 1946. Den første ble åpnet om våren i kjøpmann Kristoffer Tronstads forretning i [[Brynsveien (Bærum)\|Brynsveien]] 160. Samtidig kjøpte laget det gamle handelsstedet Solbakken nedenfor [[Sollihøgda]], der de åpnet en avdeling i lokalene etter [[Sollihøgda Landhandleri]]. Samme høst kjøpte laget kjøpmann Grøndahls forretningsgård i [[Tanumveien (Bærum)\|Tanumveien]] 73, og åpnet en avdeling også der. Høsten 1946 skiftet Skui Samvirkelag navn til Vestre Bærum Samvirkelag, og i januar 1948 ble Sandvika Samvirkelag en del av denne sammenslutningen. En ny avdeling ble åpnet i leide lokaler i en villa på [[Jongsåsen]] i 1949, samtidig som Bærum Sko- og Lærvare på Løkketangen ble overtatt. Høsten 1952 ble avdelingen på Sollihøgda solgt til medlemmene, som avviklet butikken i 1963. Vestre Bærum Samvirkelag åpnet en ny avdeling i [[Lommedalsveien]] 312 i 1958. Avdelingen på [[Jong (Bærum)\|Jong]] ble flyttet til [[Måneveien (Bærum)\|Måneveien]] 19. juni 1962. I juni 1969 flyttet Tanum Samvirkelag inn i eget nybygg i [[Vestmarkveien (Bærum)\|Vestmarkveien]], mens laget åpnet sin største forretning i eget nybygg i Rudsveien 44 på Dønski sommeren 1970.

	Vestre og Østre Bærum Samvirkelag ble slått sammen til [[Bærum Samvirkelag]] i 1972. Lagene hadde 14 dagligvarebutikker, fire spesialbutikker og en kafeteria ved sammenslåingen. Liv Olsens Eftf., som selger dameklær på Bekkestua, ble kjøpt opp av Bærum Samvirkelag i begynnelsen av 1970-årene, og i 1974 ble det åpnet nytt varehus i [[Valkyrieveien (Bærum)\|Valkyrieveien]] 2 på [[Rykkinn (Bærum)\|Rykkinn]]. Tilspisset konkurranse, ikke minst fra de nye lavprisbutikkene, førte til nedleggelse av butikkene på [Bryn og i Sandvika i henholdsvis 1977 og 1979. Butikken på Skui flyttet inn i eget nybygg i Ringeriksveien 230 i 1981, og i 1984 ble det åpnet et nytt S-marked i Kirkeveien 93 på [[Haslum (Bærum)\|Haslum]]. Samme år åpnet samvirkelaget på [[Løkeberg (Bærum)\|Løkeberg]] som første butikk basert på NKLs nye lavpriskonsept Prix. Et nytt forretnings-, bolig- og parkeringsbygg stod klart på Bekkestua i 1987. I bygget fantes blant andre Mega, som kalte seg Norges mest moderne dagligvarebutikk. Samtidig ble driften avviklet både på Grav og Voll, Jongsåsen og Høvik. Butikken på Avløs ble nedlagt i 1989.		Vestre og Østre Bærum Samvirkelag ble slått sammen til [[Bærum Samvirkelag]] i 1972. Lagene hadde 14 dagligvarebutikker, fire spesialbutikker og en kafeteria ved sammenslåingen. Liv Olsens Eftf., som selger dameklær på Bekkestua, ble kjøpt opp av Bærum Samvirkelag i begynnelsen av 1970-årene, og i 1974 ble det åpnet nytt varehus i [[Valkyrieveien (Bærum)\|Valkyrieveien]] 2 på [[Rykkinn (Bærum)\|Rykkinn]]. Tilspisset konkurranse, ikke minst fra de nye lavprisbutikkene, førte til nedleggelse av butikkene på Bryn og i Sandvika i henholdsvis 1977 og 1979. Butikken på Skui flyttet inn i eget nybygg i Ringeriksveien 230 i 1981, og i 1984 ble det åpnet et nytt S-marked i Kirkeveien 93 på [[Haslum (Bærum)\|Haslum]]. Samme år åpnet samvirkelaget på [[Løkeberg (Bærum)\|Løkeberg]] som første butikk basert på NKLs nye lavpriskonsept Prix. Et nytt forretnings-, bolig- og parkeringsbygg stod klart på Bekkestua i 1987. I bygget fantes blant andre Mega, som kalte seg Norges mest moderne dagligvarebutikk. Samtidig ble driften avviklet både på Grav og Voll, Jongsåsen og Høvik. Butikken på Avløs ble nedlagt i 1989.

	I 1991 endret Bærum Samvirkelag navn til Coop Bærum, senere fusjonert med [[Geilo Samvirkelag]], [[Røa Handelsforening]], [[Coop Sunhov]] og [[Coop Nedre Buskerud]]; navnet ble 2005 endret til Coop Vestviken. Selskapet har 21 butikker, hvorav ti i Bærum: Coop Mega på Bekkestua, Coop Prix på Løkeberg, Eiksmarka, Lommedalen, Haslum og [[Coop Prix Dønski\|Coop Prix Dønski]], [[Coop Extra Rykkinn\|Coop Extra på Rykkinn]], Coop Marked på Skui og Tanum og Liv Olsens Eftf. på Bekkestua. To andre virksomheter som har vært drevet i Bærum i regi av NKL/Coop, er Samvirkeskolen og Samvirkemuseet i [[Dr. Høsts vei]] 35 på [[Gjettum (Bærum)\|Gjettum]]. [[Samvirkeskolen]] ble drevet 1945–2005, da eiendommen ble solgt til [[Sykehuset Asker og Bærum]]. [[Samvirkemuseet]] åpnet 18. august 1980, og består av bygningen til gamle [[Arna Samvirkelag]] utenfor [[Bergen]]. Coop Vestviken ledes av administrerende direktør Njål Stokkenes og hadde 24 790 medlemmer i 2006, hvorav drøyt 12 000 i Bærum. Selskapet har 264 ansatte, og omsatte for 649,3 millioner kroner i 2009.		I 1991 endret Bærum Samvirkelag navn til Coop Bærum, senere fusjonert med [[Geilo Samvirkelag]], [[Røa Handelsforening]], [[Coop Sunhov]] og [[Coop Nedre Buskerud]]; navnet ble 2005 endret til Coop Vestviken. Selskapet har 21 butikker, hvorav ti i Bærum: Coop Mega på Bekkestua, Coop Prix på Løkeberg, Eiksmarka, Lommedalen, Haslum og [[Coop Prix Dønski\|Coop Prix Dønski]], [[Coop Extra Rykkinn\|Coop Extra på Rykkinn]], Coop Marked på Skui og Tanum og Liv Olsens Eftf. på Bekkestua. To andre virksomheter som har vært drevet i Bærum i regi av NKL/Coop, er Samvirkeskolen og Samvirkemuseet i [[Dr. Høsts vei]] 35 på [[Gjettum (Bærum)\|Gjettum]]. [[Samvirkeskolen]] ble drevet 1945–2005, da eiendommen ble solgt til [[Sykehuset Asker og Bærum]]. [[Samvirkemuseet]] åpnet 18. august 1980, og består av bygningen til gamle [[Arna Samvirkelag]] utenfor [[Bergen]]. Coop Vestviken ledes av administrerende direktør Njål Stokkenes og hadde 24 790 medlemmer i 2006, hvorav drøyt 12 000 i Bærum. Selskapet har 264 ansatte, og omsatte for 649,3 millioner kroner i 2009.