D/S «Gurre» - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: {{ikke koord}}{{bm}}

2018-06-21T11:33:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2018 kl. 11:33
Linje 207:		Linje 207:
	[[Kategori:Forlis]]		[[Kategori:Forlis]]
	[[Kategori:Første verdenskrig]]		[[Kategori:Første verdenskrig]]
	{{F2}}		{{F2}}{{ikke koord}}{{bm}}

Kallrustad: Utdrag, F-merking

2017-05-12T10:10:56Z

Utdrag, F-merking

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2017 kl. 10:10
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Gurres torpedering Aftenposten 1917-03-05.JPG\|Torpederinger ble så vanlige at ''Aftenposten'' brukte overskrifta «Dagens torpederinger». Senkninga av «Gurre» med tap av nitten menneskeliv vakte særlig stor avsky da nyheten ble kjent. Klipp fra ''Aftenposten 5. mars 1917.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Gurres torpedering Aftenposten 1917-03-05.JPG\|Torpederinger ble så vanlige at ''Aftenposten'' brukte overskrifta «Dagens torpederinger». Senkninga av «Gurre» med tap av nitten menneskeliv vakte særlig stor avsky da nyheten ble kjent. Klipp fra ''Aftenposten 5. mars 1917.}}
	'''[[D/S «Gurre»]]''' var et engelskbygd lasteskip fra 1889 som fra 1912 var i norsk eie. Det ble torpedert i mars 1917 etter at Tyskland hadde erklært uinnskrenka ubåtkrig. Nitten personer omkom da «Gurre» ble senka, mens tre overlevde.		'''[[D/S «Gurre»]]''' var et engelskbygd lasteskip fra 1889 som fra 1912 var i norsk eie. Det ble torpedert i mars 1917 etter at Tyskland hadde erklært uinnskrenka ubåtkrig. Nitten personer omkom da «Gurre» ble senka, mens tre overlevde.

	Skipet ble bygd av Blyth Shipbuilding Co. i Blyth i Northumbria, og sjøsatt i august 1889. Det hadde en bruttotonnasje på 1733 tonn, og nettotonnasje på 1045 tonn. Det var 259,8 fot langt, 36,6 fot bredt og hadde en dypgang på 16,9 fot. Maskinen var en Triple 3-sylinder dampmaskin med en ytelse tilsvarende 174 hestekrefter.		Skipet ble bygd av Blyth Shipbuilding Co. i Blyth i Northumbria, og sjøsatt i august 1889. Det hadde en bruttotonnasje på 1733 tonn, og nettotonnasje på 1045 tonn. Det var 259,8 fot langt, 36,6 fot bredt og hadde en dypgang på 16,9 fot. Maskinen var en Triple 3-sylinder dampmaskin med en ytelse tilsvarende 174 hestekrefter.

	Det seilte under navnet «Crimea» for Stephen, Mawson & Co i Newport fram til 1912. I desember 1912 tok H. Skougaard i [[Langesund]] over skipet, som fikk navnet «Sixtyfour». I februar 1916 gikk det så over til [[Bjelland & Hansen]] i [[Oslo\|Kristiania]], som kalte det «Mango». [[Ellingsen & Johansen]] i [[Bergen]] tok over allerede i mai 1916, og kalte skipet «Fagerli». I desember 1916 fikk det så navnet «Gurre», da det ble tatt over av [[Christen Knagenhjelm Gran (1888–1971)\|Christen Knagenhjelm Gran]] i Bergen.		Det seilte under navnet «Crimea» for Stephen, Mawson & Co i Newport fram til 1912. I desember 1912 tok H. Skougaard i [[Langesund]] over skipet, som fikk navnet «Sixtyfour». I februar 1916 gikk det så over til [[Bjelland & Hansen]] i [[Oslo\|Kristiania]], som kalte det «Mango». [[Ellingsen & Johansen]] i [[Bergen]] tok over allerede i mai 1916, og kalte skipet «Fagerli». I desember 1916 fikk det så navnet «Gurre», da det ble tatt over av [[Christen Knagenhjelm Gran (1888–1971)\|Christen Knagenhjelm Gran]] i Bergen.</onlyinclude>

	[[Norsk Maritimt Museum]] åpna den 8. mai 2017 utstillinga «Torpedert - krigsseilere under første verdenskrig», der de har tatt utgangspunkt i torpederinga av «Gurre». I forbindelse med utstillinga har [[Kristian Krohg-Sørensen]] tegna en tegneserie, ''Torpedert - dampskipet Gurres siste ferd'', der historien fortelles gjennom den seksten år gamle messegutten [[Bernhard Christopher Bjørvik]]s øyne. Bjørvik var en av de tre overlevende (se nedafor).		[[Norsk Maritimt Museum]] åpna den 8. mai 2017 utstillinga «Torpedert - krigsseilere under første verdenskrig», der de har tatt utgangspunkt i torpederinga av «Gurre». I forbindelse med utstillinga har [[Kristian Krohg-Sørensen]] tegna en tegneserie, ''Torpedert - dampskipet Gurres siste ferd'', der historien fortelles gjennom den seksten år gamle messegutten [[Bernhard Christopher Bjørvik]]s øyne. Bjørvik var en av de tre overlevende (se nedafor).
Linje 207:		Linje 207:
	[[Kategori:Forlis]]		[[Kategori:Forlis]]
	[[Kategori:Første verdenskrig]]		[[Kategori:Første verdenskrig]]
			{{F2}}

Cnyborg: /* Torpederinga */

2017-05-09T13:32:35Z

Torpederinga

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2017 kl. 13:32
Linje 12:		Linje 12:
	Den 1. mars 1917 ble «Gurre» torpedert nær Shetland av den tyske ubåten [[U-66]], under kapitänleutnant Thorwald von Bothmers kommando. Skipet var da på vei fra [[Halden]] til [[Hull (England)\|Hull]] via Bergen med stålblokker.		Den 1. mars 1917 ble «Gurre» torpedert nær Shetland av den tyske ubåten [[U-66]], under kapitänleutnant Thorwald von Bothmers kommando. Skipet var da på vei fra [[Halden]] til [[Hull (England)\|Hull]] via Bergen med stålblokker.

	Torpederinga skjedde uten forvarsel, og skipet sank raskt. Det ble dermed ikke tid til å komme seg i livbåtene, selv om disse på grunn av faren var utsvingt og klare til bruk. Andremaskinist [[Nils Olsen Kronhaug]] og messegutten [[Bernhard Christopher Bjørvik]] havna i vannet, og redda seg ved å klamre seg til en livbåt som lå med kjølen i været. De så også kaptein [[Gerhard J. Bolstad]] i nærheten. Han klamra seg til noe vrakgods. Kronhaug og Bjørvik klarte ikke å komme seg bort til ham, og etter en stund forsvant kapteinen. Førstemaskinist [[Henrik Stene]] var også i vannet, og kom seg opp på kjølen av livbåten sammen med de to andre. Den svenske kokken Sven Gustavson var også i live, og kom seg bort mot livbåten, men da de andre fikk dratt ham opp var han død.		Torpederinga skjedde uten forvarsel, og skipet sank raskt. Det ble dermed ikke tid til å komme seg i livbåtene, selv om disse på grunn av faren var utsvingt og klare til bruk. Andremaskinist [[Nils Olsen Kronhaug]] og messegutten [[Bernhard Christopher Bjørvik]] havna i vannet, og redda seg ved å klamre seg til en livbåt som lå med kjølen i været. De så også kaptein [[Gerhard J. Bolstad]] i nærheten. Han klamra seg til noe vrakgods. Kronhaug og Bjørvik klarte ikke å komme seg bort til ham, og etter en stund forsvant kapteinen. Førstemaskinist [[Henrik Stene (1886–1961)\|Henrik Stene]] var også i vannet, og kom seg opp på kjølen av livbåten sammen med de to andre. Den svenske kokken Sven Gustavson var også i live, og kom seg bort mot livbåten, men da de andre fikk dratt ham opp var han død.

	Ubåten befant seg like i nærheten, men begynte å angripe et engelsk skip. Da engelskmennene returnerte ilden med en kanon ga ubåtkapteinen seg, og angrep i stedet det norske skipet [[D/S «Livingstone»]] som også var i området. Etter noe tid kom så ubåten tilbake mot stedet hvor «Gurre» gikk ned og tok ombord de tre overlevende og kokken. De hadde da ligget omkring tre timer på kjølen av livbåten. Det ble konstatert at kokken var død, og han ble senka i havet. Kronhaug og Bjørvik ble etter noen timer satt over på barken [[«Holthe» (bark 1890)\|«Holthe»]], mens Stene måtte bli med til Tyskland ettersom han var såra og trengte legehjelp. Etter to dager på «Holthe» ble Kronhaug og Bjørvik satt i land i [[Lervik]] på [[Stord]]. Stene fikk nødvendig behandling på Helgoland, og kom hjem til Bergen til videre behandling etter et par uker.		Ubåten befant seg like i nærheten, men begynte å angripe et engelsk skip. Da engelskmennene returnerte ilden med en kanon ga ubåtkapteinen seg, og angrep i stedet det norske skipet [[D/S «Livingstone»]] som også var i området. Etter noe tid kom så ubåten tilbake mot stedet hvor «Gurre» gikk ned og tok ombord de tre overlevende og kokken. De hadde da ligget omkring tre timer på kjølen av livbåten. Det ble konstatert at kokken var død, og han ble senka i havet. Kronhaug og Bjørvik ble etter noen timer satt over på barken [[«Holthe» (bark 1890)\|«Holthe»]], mens Stene måtte bli med til Tyskland ettersom han var såra og trengte legehjelp. Etter to dager på «Holthe» ble Kronhaug og Bjørvik satt i land i [[Lervik]] på [[Stord]]. Stene fikk nødvendig behandling på Helgoland, og kom hjem til Bergen til videre behandling etter et par uker.

Cnyborg: /* Ombord da skipet ble senka */

2017-05-09T07:38:15Z

Ombord da skipet ble senka

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2017 kl. 07:38
Linje 170:		Linje 170:
	\|		\|
	\|-		\|-
	\|[[Henrik Stene (1886–1961)\|Stene, Henrik		\|[[Henrik Stene (1886–1961)\|Stene, Henrik]]
	\|1. maskinist		\|1. maskinist
	\|1886		\|1886

Cnyborg: /* Ombord da skipet ble senka */

2017-05-09T07:38:04Z

Ombord da skipet ble senka

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2017 kl. 07:38
Linje 170:		Linje 170:
	\|		\|
	\|-		\|-
	\|Stene, Henrik		\|[[Henrik Stene (1886–1961)\|Stene, Henrik
	\|1. maskinist		\|1. maskinist
	\|1886		\|1886

Cnyborg på 9. mai 2017 kl. 07:33

2017-05-09T07:33:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2017 kl. 07:33
Linje 4:		Linje 4:
	Skipet ble bygd av Blyth Shipbuilding Co. i Blyth i Northumbria, og sjøsatt i august 1889. Det hadde en bruttotonnasje på 1733 tonn, og nettotonnasje på 1045 tonn. Det var 259,8 fot langt, 36,6 fot bredt og hadde en dypgang på 16,9 fot. Maskinen var en Triple 3-sylinder dampmaskin med en ytelse tilsvarende 174 hestekrefter.		Skipet ble bygd av Blyth Shipbuilding Co. i Blyth i Northumbria, og sjøsatt i august 1889. Det hadde en bruttotonnasje på 1733 tonn, og nettotonnasje på 1045 tonn. Det var 259,8 fot langt, 36,6 fot bredt og hadde en dypgang på 16,9 fot. Maskinen var en Triple 3-sylinder dampmaskin med en ytelse tilsvarende 174 hestekrefter.

	Det seilte under navnet «Crimea» for Stephen, Mawson & Co i Newport fram til 1912. I desember 1912 tok H. Skougaard i [[Langesund]] over skipet, som fikk navnet «Sixtyfour». I februar 1916 gikk det så over til [[Bjelland & Hansen]] i [[Oslo\|Kristiania]], som kalte det «Mango». [[Ellingsen & Johansen]] i [[Bergen]] tok over allerede i mai 1916, og kalte skipet «Fagerli». I desember 1916 fikk det så navnet «Gurre», da det ble tatt over av [[Christen K. Gran]] i Bergen.		Det seilte under navnet «Crimea» for Stephen, Mawson & Co i Newport fram til 1912. I desember 1912 tok H. Skougaard i [[Langesund]] over skipet, som fikk navnet «Sixtyfour». I februar 1916 gikk det så over til [[Bjelland & Hansen]] i [[Oslo\|Kristiania]], som kalte det «Mango». [[Ellingsen & Johansen]] i [[Bergen]] tok over allerede i mai 1916, og kalte skipet «Fagerli». I desember 1916 fikk det så navnet «Gurre», da det ble tatt over av [[Christen Knagenhjelm Gran (1888–1971)\|Christen Knagenhjelm Gran]] i Bergen.

	[[Norsk Maritimt Museum]] åpna den 8. mai 2017 utstillinga «Torpedert - krigsseilere under første verdenskrig», der de har tatt utgangspunkt i torpederinga av «Gurre». I forbindelse med utstillinga har [[Kristian Krohg-Sørensen]] tegna en tegneserie, ''Torpedert - dampskipet Gurres siste ferd'', der historien fortelles gjennom den seksten år gamle messegutten [[Bernhard Christopher Bjørvik]]s øyne. Bjørvik var en av de tre overlevende (se nedafor).		[[Norsk Maritimt Museum]] åpna den 8. mai 2017 utstillinga «Torpedert - krigsseilere under første verdenskrig», der de har tatt utgangspunkt i torpederinga av «Gurre». I forbindelse med utstillinga har [[Kristian Krohg-Sørensen]] tegna en tegneserie, ''Torpedert - dampskipet Gurres siste ferd'', der historien fortelles gjennom den seksten år gamle messegutten [[Bernhard Christopher Bjørvik]]s øyne. Bjørvik var en av de tre overlevende (se nedafor).

Cnyborg: /* Ombord da skipet ble senka */

2017-05-09T07:31:19Z

Ombord da skipet ble senka

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2017 kl. 07:31
Linje 19:		Linje 19:

	De følgende er en oversikt over de vi har kunnet fastslå at var ombord da skipet ble senka.		De følgende er en oversikt over de vi har kunnet fastslå at var ombord da skipet ble senka.

			De to passasjerene er oppgitt som Mrs. og Ms. Erweren i manifestet. Det dreide seg om Elinor Alice Maud Everall (f. 1863) og hennes datter Gladys Helen Everall (f. 1899) fra Hayes i Middlesex, et område som nå er en del av Stor-London. Det er ikke kjent hvorfor de hadde vært i Norge. Det er mulig at Norge bare var et transittland; nøytraliteten førte til at mange som skulle fra kontinentet til Storbritannia reiste via Norge, og det var også helt vanlig å reise med lasteskip.

	{\|class="sortable wikitable"		{\|class="sortable wikitable"

Cnyborg på 9. mai 2017 kl. 07:27

2017-05-09T07:27:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2017 kl. 07:27
Linje 6:		Linje 6:
	Det seilte under navnet «Crimea» for Stephen, Mawson & Co i Newport fram til 1912. I desember 1912 tok H. Skougaard i [[Langesund]] over skipet, som fikk navnet «Sixtyfour». I februar 1916 gikk det så over til [[Bjelland & Hansen]] i [[Oslo\|Kristiania]], som kalte det «Mango». [[Ellingsen & Johansen]] i [[Bergen]] tok over allerede i mai 1916, og kalte skipet «Fagerli». I desember 1916 fikk det så navnet «Gurre», da det ble tatt over av [[Christen K. Gran]] i Bergen.		Det seilte under navnet «Crimea» for Stephen, Mawson & Co i Newport fram til 1912. I desember 1912 tok H. Skougaard i [[Langesund]] over skipet, som fikk navnet «Sixtyfour». I februar 1916 gikk det så over til [[Bjelland & Hansen]] i [[Oslo\|Kristiania]], som kalte det «Mango». [[Ellingsen & Johansen]] i [[Bergen]] tok over allerede i mai 1916, og kalte skipet «Fagerli». I desember 1916 fikk det så navnet «Gurre», da det ble tatt over av [[Christen K. Gran]] i Bergen.

	[[Norsk Maritimt Museum]] ~~skal fra~~ mai 2017 ~~til november 2018 ha~~ utstillinga «Torpedert - krigsseilere under første verdenskrig», der de har tatt utgangspunkt i torpederinga av «Gurre». I forbindelse med utstillinga har [[Kristian Krohg-Sørensen]] tegna en tegneserie, ''Torpedert - dampskipet Gurres siste ferd'', der historien fortelles gjennom den seksten år gamle messegutten [[Bernhard Christopher Bjørvik]]s øyne. Bjørvik var en av de tre overlevende (se nedafor).		[[Norsk Maritimt Museum]] åpna den 8. mai 2017 utstillinga «Torpedert - krigsseilere under første verdenskrig», der de har tatt utgangspunkt i torpederinga av «Gurre». I forbindelse med utstillinga har [[Kristian Krohg-Sørensen]] tegna en tegneserie, ''Torpedert - dampskipet Gurres siste ferd'', der historien fortelles gjennom den seksten år gamle messegutten [[Bernhard Christopher Bjørvik]]s øyne. Bjørvik var en av de tre overlevende (se nedafor).

	==Torpederinga==		==Torpederinga==

Cnyborg på 2. mai 2017 kl. 14:40

2017-05-02T14:40:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2017 kl. 14:40
Linje 33:		Linje 33:
	\|[[Bergen]]		\|[[Bergen]]
	\|Overlevde		\|Overlevde
	\|		\|{{hbr-kjelde\|pf01036708046580\|Bernhard Kristoffer Bjørvik\|kort}}
	\|-		\|-
	\|Blanberg, Karl		\|Blanberg, Karl
Linje 47:		Linje 47:
	\|[[Bergen]]		\|[[Bergen]]
	\|Omkom		\|Omkom
	\|		\|{{hbr-kjelde\|pa00000000640485\|Gerhard Bolstad\|kort}}
	\|-		\|-
	\|Bredsten, Harald		\|Bredsten, Harald
Linje 68:		Linje 68:
	\|[[Bergen]]		\|[[Bergen]]
	\|Omkom		\|Omkom
	\|		\|{{hbr-kjelde\|pf01036708017453\|Jens Eliassen\|kort}}
	\|-		\|-
	\|Engstrøm, Hans		\|Engstrøm, Hans
Linje 124:		Linje 124:
	\|[[Bergen]]		\|[[Bergen]]
	\|Overlevde		\|Overlevde
	\|		\|{{hbr-kjelde\|pg00000000038918\|Nils Olsen Kronhaug\|kort}}
	\|-		\|-
	\|Madsen, Johannes		\|Madsen, Johannes
Linje 170:		Linje 170:
	\|Stene, Henrik		\|Stene, Henrik
	\|1. maskinist		\|1. maskinist
	\|~~1885~~		\|1886
	\|[[Bergen]]		\|[[Bergen]]
	\|Overlevde		\|Overlevde
	\|		\|{{hbr-kjelde\|pf01037335035659\|Henrik Stene\|kort}}
	\|-		\|-
	\|[[Peder Johan Svendsen (1899–1917)\|Svendsen, Peter]]		\|[[Peder Johan Svendsen (1899–1917)\|Svendsen, Peter]]
Linje 180:		Linje 180:
	\|[[Bergen]]		\|[[Bergen]]
	\|Omkom		\|Omkom
	\|		\|{{hbr-kjelde\|pa00000000654951\|Peder Johan Svendsen\|kort}}
	\|}		\|}

Cnyborg på 2. mai 2017 kl. 14:24

2017-05-02T14:24:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2017 kl. 14:24
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Gurres torpedering Aftenposten 1917-03-05.JPG\|Torpederinger ble så vanlige at ''Aftenposten'' brukte overskrifta «Dagens torpederinger». Senkninga av «Gurre» med tap av nitten menneskeliv vakte særlig stor avsky da nyheten ble kjent. Klipp fra ''Aftenposten 5. mars 1917.}}
	'''[[D/S «Gurre»]]''' var et engelskbygd lasteskip fra 1889 som fra 1912 var i norsk eie. Det ble torpedert i mars 1917 etter at Tyskland hadde erklært uinnskrenka ubåtkrig. Nitten personer omkom da «Gurre» ble senka, mens tre overlevde.		'''[[D/S «Gurre»]]''' var et engelskbygd lasteskip fra 1889 som fra 1912 var i norsk eie. Det ble torpedert i mars 1917 etter at Tyskland hadde erklært uinnskrenka ubåtkrig. Nitten personer omkom da «Gurre» ble senka, mens tre overlevde.