D/S «Viken» - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2023-04-20T21:20:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2023 kl. 21:20
Linje 46:		Linje 46:

	[[Kategori:Mjøsbåter]]		[[Kategori:Mjøsbåter]]
			[[Kategori:Ålesund kommune]]
			[[Kategori:Dampfartøy]]
			{{bm}}

Kallrustad: bilder

2018-09-05T08:52:26Z

bilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2018 kl. 08:52
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Viken ved Minne.jpg\|D/S «Viken» ved [[Minnesund\|Minnebrygga]] i [[Eidsvoll kommune\|Eidsvoll]].\|[[Mjøssamlingene]]}}
	'''[[D/S «Viken»]]''' var en dampbåt som gikk på [[Mjøsa]] fra 1872 til 1940, under to forskjellige eiere; [[I/S Viken]] og [[Eidsvold Dampskibsselskap]]. Etter 1940 ble båten endret og solgt flere ganger helt til den endte opp på [[Vestlandet]]. Den gikk ned den 1. september 1970 i [[Sunnylvsfjorden]] på [[Sunnmøre]].		'''[[D/S «Viken»]]''' var en dampbåt som gikk på [[Mjøsa]] fra 1872 til 1940, under to forskjellige eiere; [[I/S Viken]] og [[Eidsvold Dampskibsselskap]]. Etter 1940 ble båten endret og solgt flere ganger helt til den endte opp på [[Vestlandet]]. Den gikk ned den 1. september 1970 i [[Sunnylvsfjorden]] på [[Sunnmøre]].

Linje 4:		Linje 5:
	D/S Viken ble bygget av [[Akers Mek. Verksted\|Akers Mek]] i 1872-73 på bestilling av tre [[totning]]er: Hermann Wang, Ole Olsen Panengen og Christian Spersrud. Disse kara hadde nok fulgt med på den stadig økende trafikken med [[Jakt (skipstype)\|seiljakter]] og forstått at lastebåttrafikk var en geskjeft på stigende konjunkturer. To år tidligere var [[D/S "Industri"\|D/S Industri]] med hell satt i trafikk som lastebåt, og de tre totenbøndene kastet seg inn i konkurransen på Mjøsa. De satset på korn- og spritfrakt for brenneriene og bulk/stykkgods nordover fra Eidsvoll. Byggested for båten er ikke dokumentert, men båten ble sannsynligvis satt sammen enten på Kapp, i Totenvika eller på Minne. Aker hadde bygget to dampskip til Mjøsa tidligere: [https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABF%C3%A6rdesmanden%C2%BB Færdesmanden] og [http://www.mjossamlingene.no/index.php/x-bilder/234-ds-lettvindt-helgoy-mira Lettvindt], samt maskinen til Industri. D/S Viken ble nummer ti i rekken av dampskip på Mjøsa, etter Jernbarden (1840), Dronningen (1847), Færdesmanden (1856), [[Skibladner]] (1856), Dalegudbrand (til Mjøsa i 1861), Lettvindt (1867), Kong Oscar (1867), Industri (1870) og Bjørn (1871).		D/S Viken ble bygget av [[Akers Mek. Verksted\|Akers Mek]] i 1872-73 på bestilling av tre [[totning]]er: Hermann Wang, Ole Olsen Panengen og Christian Spersrud. Disse kara hadde nok fulgt med på den stadig økende trafikken med [[Jakt (skipstype)\|seiljakter]] og forstått at lastebåttrafikk var en geskjeft på stigende konjunkturer. To år tidligere var [[D/S "Industri"\|D/S Industri]] med hell satt i trafikk som lastebåt, og de tre totenbøndene kastet seg inn i konkurransen på Mjøsa. De satset på korn- og spritfrakt for brenneriene og bulk/stykkgods nordover fra Eidsvoll. Byggested for båten er ikke dokumentert, men båten ble sannsynligvis satt sammen enten på Kapp, i Totenvika eller på Minne. Aker hadde bygget to dampskip til Mjøsa tidligere: [https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABF%C3%A6rdesmanden%C2%BB Færdesmanden] og [http://www.mjossamlingene.no/index.php/x-bilder/234-ds-lettvindt-helgoy-mira Lettvindt], samt maskinen til Industri. D/S Viken ble nummer ti i rekken av dampskip på Mjøsa, etter Jernbarden (1840), Dronningen (1847), Færdesmanden (1856), [[Skibladner]] (1856), Dalegudbrand (til Mjøsa i 1861), Lettvindt (1867), Kong Oscar (1867), Industri (1870) og Bjørn (1871).

			{{thumb\|Viken og Duen.jpg\|D/S «Viken» og den mindre dampsluppen «Duen».\|Mjøssamlingene}}
	Det gikk litt tregt i starten for gründerne i I/S Viken. Konkurransen mellom stadig flere båter var påtrengende, men ny ledelse og offensiv satsing fikk D/S Viken etter hvert skikkelig i gang. [[Kapp melkefabrikk\|Kapp Melkefabrikk]] ble en god kunde helt fra starten i 1889, og I/S Viken hadde kjøpt dampskipsstoppestedet Smørvigen ved Kapp med brygge og flere hus allerede i 1885. I 1898 ble både D/S Viken og Smørvigen solgt til Eidsvold Dampskibsselskap som ble etablert dette året. Det var stadig mye frakt for melkefabrikken på Kapp: D/S Viken gikk sørover med 2500 kasser Vikingmelk til Eidsvoll, og nordover med sukker, blikk, kull, mel og sirup, og trakk ofte med seg lektere for å kunne få med seg all last. Ruta gikk videre fra Kapp øst- og nordover til Helgøya, Nes, Hagelund, Kise, Smedstua, Gjøvik, Heggenhaugen, Redalen, Eriksrud, Strandengen, Vingrom og Lillehammer. D/S Viken hadde praktisk talt hele Mjøsa som fartsområde.		Det gikk litt tregt i starten for gründerne i I/S Viken. Konkurransen mellom stadig flere båter var påtrengende, men ny ledelse og offensiv satsing fikk D/S Viken etter hvert skikkelig i gang. [[Kapp melkefabrikk\|Kapp Melkefabrikk]] ble en god kunde helt fra starten i 1889, og I/S Viken hadde kjøpt dampskipsstoppestedet Smørvigen ved Kapp med brygge og flere hus allerede i 1885. I 1898 ble både D/S Viken og Smørvigen solgt til Eidsvold Dampskibsselskap som ble etablert dette året. Det var stadig mye frakt for melkefabrikken på Kapp: D/S Viken gikk sørover med 2500 kasser Vikingmelk til Eidsvoll, og nordover med sukker, blikk, kull, mel og sirup, og trakk ofte med seg lektere for å kunne få med seg all last. Ruta gikk videre fra Kapp øst- og nordover til Helgøya, Nes, Hagelund, Kise, Smedstua, Gjøvik, Heggenhaugen, Redalen, Eriksrud, Strandengen, Vingrom og Lillehammer. D/S Viken hadde praktisk talt hele Mjøsa som fartsområde.

Kallrustad på 5. sep. 2018 kl. 08:39

2018-09-05T08:39:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2018 kl. 08:39
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[D/S «Viken»]]''' var en dampbåt som gikk på [[Mjøsa]] fra 1872 til 1940, under to forskjellige eiere; [[I/S Viken]] og [[Eidsvold Dampskibsselskap]]. Etter 1940 ble båten endret og solgt flere ganger helt til den endte opp på ~~vestlandet~~. Den gikk ned den 1. september 1970 i [[Sunnylvsfjorden]] på [[Sunnmøre]].		'''[[D/S «Viken»]]''' var en dampbåt som gikk på [[Mjøsa]] fra 1872 til 1940, under to forskjellige eiere; [[I/S Viken]] og [[Eidsvold Dampskibsselskap]]. Etter 1940 ble båten endret og solgt flere ganger helt til den endte opp på [[Vestlandet]]. Den gikk ned den 1. september 1970 i [[Sunnylvsfjorden]] på [[Sunnmøre]].

	== Bygging og drift ==		== Bygging og drift ==

Kallrustad: Kallrustad flyttet siden D/S "Viken" til D/S «Viken»

2018-09-05T08:39:29Z

Kallrustad flyttet siden D/S "Viken" til D/S «Viken»

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 5. sep. 2018 kl. 08:39

Kallrustad på 5. sep. 2018 kl. 08:39

2018-09-05T08:39:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2018 kl. 08:39
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[D/S ~~"Viken"~~]]''' var en dampbåt som gikk på [[Mjøsa]] fra 1872 til 1940, under to forskjellige eiere; [[I/S Viken]] og [[Eidsvold Dampskibsselskap]]. Etter 1940 ble båten endret og solgt flere ganger helt til den endte opp på vestlandet. Den gikk ned den 1. september 1970 i [[Sunnylvsfjorden]] på [[Sunnmøre]].		'''[[D/S «Viken»]]''' var en dampbåt som gikk på [[Mjøsa]] fra 1872 til 1940, under to forskjellige eiere; [[I/S Viken]] og [[Eidsvold Dampskibsselskap]]. Etter 1940 ble båten endret og solgt flere ganger helt til den endte opp på vestlandet. Den gikk ned den 1. september 1970 i [[Sunnylvsfjorden]] på [[Sunnmøre]].

	== Bygging og drift ==		== Bygging og drift ==

Kallrustad: noen lenker

2018-09-04T11:31:39Z

noen lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. sep. 2018 kl. 11:31
Linje 1:		Linje 1:
	[[D/S "Viken"]] var en dampbåt som gikk på Mjøsa fra 1872 til 1940, under to forskjellige eiere; I/S Viken og Eidsvold Dampskibsselskap. Etter 1940 ble båten endret og solgt flere ganger helt til den endte opp på vestlandet. Den gikk ned den 1. september 1970 i Sunnylvsfjorden på Sunnmøre.		'''[[D/S "Viken"]]''' var en dampbåt som gikk på [[Mjøsa]] fra 1872 til 1940, under to forskjellige eiere; [[I/S Viken]] og [[Eidsvold Dampskibsselskap]]. Etter 1940 ble båten endret og solgt flere ganger helt til den endte opp på vestlandet. Den gikk ned den 1. september 1970 i [[Sunnylvsfjorden]] på [[Sunnmøre]].

	== Bygging og drift ==		== Bygging og drift ==
	D/S Viken ble bygget av Akers Mek i 1872-73 på bestilling av tre ~~totninger~~: Hermann Wang, Ole Olsen Panengen og Christian Spersrud. Disse kara hadde nok fulgt med på den stadig økende trafikken med [[Jakt (skipstype)\|seiljakter]] og forstått at lastebåttrafikk var en geskjeft på stigende konjunkturer. To år tidligere var [[D/S "Industri"\|D/S Industri]] med hell satt i trafikk som lastebåt, og de tre totenbøndene kastet seg inn i konkurransen på Mjøsa. De satset på korn- og spritfrakt for brenneriene og bulk/stykkgods nordover fra Eidsvoll. Byggested for båten er ikke dokumentert, men båten ble sannsynligvis satt sammen enten på Kapp, i Totenvika eller på Minne. Aker hadde bygget to dampskip til Mjøsa tidligere: [https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABF%C3%A6rdesmanden%C2%BB Færdesmanden] og [http://www.mjossamlingene.no/index.php/x-bilder/234-ds-lettvindt-helgoy-mira Lettvindt], samt maskinen til Industri. D/S Viken ble nummer ti i rekken av dampskip på Mjøsa, etter Jernbarden (1840), Dronningen (1847), Færdesmanden (1856), [[Skibladner]] (1856), Dalegudbrand (til Mjøsa i 1861), Lettvindt (1867), Kong Oscar (1867), Industri (1870) og Bjørn (1871).		D/S Viken ble bygget av [[Akers Mek. Verksted\|Akers Mek]] i 1872-73 på bestilling av tre [[totning]]er: Hermann Wang, Ole Olsen Panengen og Christian Spersrud. Disse kara hadde nok fulgt med på den stadig økende trafikken med [[Jakt (skipstype)\|seiljakter]] og forstått at lastebåttrafikk var en geskjeft på stigende konjunkturer. To år tidligere var [[D/S "Industri"\|D/S Industri]] med hell satt i trafikk som lastebåt, og de tre totenbøndene kastet seg inn i konkurransen på Mjøsa. De satset på korn- og spritfrakt for brenneriene og bulk/stykkgods nordover fra Eidsvoll. Byggested for båten er ikke dokumentert, men båten ble sannsynligvis satt sammen enten på Kapp, i Totenvika eller på Minne. Aker hadde bygget to dampskip til Mjøsa tidligere: [https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABF%C3%A6rdesmanden%C2%BB Færdesmanden] og [http://www.mjossamlingene.no/index.php/x-bilder/234-ds-lettvindt-helgoy-mira Lettvindt], samt maskinen til Industri. D/S Viken ble nummer ti i rekken av dampskip på Mjøsa, etter Jernbarden (1840), Dronningen (1847), Færdesmanden (1856), [[Skibladner]] (1856), Dalegudbrand (til Mjøsa i 1861), Lettvindt (1867), Kong Oscar (1867), Industri (1870) og Bjørn (1871).

	Det gikk litt tregt i starten for gründerne i I/S Viken. Konkurransen mellom stadig flere båter var påtrengende, men ny ledelse og offensiv satsing fikk D/S Viken etter hvert skikkelig i gang. [[Kapp melkefabrikk\|Kapp Melkefabrikk]] ble en god kunde helt fra starten i 1889, og I/S Viken hadde kjøpt dampskipsstoppestedet Smørvigen ved Kapp med brygge og flere hus allerede i 1885. I 1898 ble både D/S Viken og Smørvigen solgt til Eidsvold Dampskibsselskap som ble etablert dette året. Det var stadig mye frakt for melkefabrikken på Kapp: D/S Viken gikk sørover med 2500 kasser Vikingmelk til Eidsvoll, og nordover med sukker, blikk, kull, mel og sirup, og trakk ofte med seg lektere for å kunne få med seg all last. Ruta gikk videre fra Kapp øst- og nordover til Helgøya, Nes, Hagelund, Kise, Smedstua, Gjøvik, Heggenhaugen, Redalen, Eriksrud, Strandengen, Vingrom og Lillehammer. D/S Viken hadde praktisk talt hele Mjøsa som fartsområde.		Det gikk litt tregt i starten for gründerne i I/S Viken. Konkurransen mellom stadig flere båter var påtrengende, men ny ledelse og offensiv satsing fikk D/S Viken etter hvert skikkelig i gang. [[Kapp melkefabrikk\|Kapp Melkefabrikk]] ble en god kunde helt fra starten i 1889, og I/S Viken hadde kjøpt dampskipsstoppestedet Smørvigen ved Kapp med brygge og flere hus allerede i 1885. I 1898 ble både D/S Viken og Smørvigen solgt til Eidsvold Dampskibsselskap som ble etablert dette året. Det var stadig mye frakt for melkefabrikken på Kapp: D/S Viken gikk sørover med 2500 kasser Vikingmelk til Eidsvoll, og nordover med sukker, blikk, kull, mel og sirup, og trakk ofte med seg lektere for å kunne få med seg all last. Ruta gikk videre fra Kapp øst- og nordover til Helgøya, Nes, Hagelund, Kise, Smedstua, Gjøvik, Heggenhaugen, Redalen, Eriksrud, Strandengen, Vingrom og Lillehammer. D/S Viken hadde praktisk talt hele Mjøsa som fartsområde.

Mjosmusole: siste pirk

2018-09-04T09:21:53Z

siste pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. sep. 2018 kl. 09:21
Linje 2:		Linje 2:

	== Bygging og drift ==		== Bygging og drift ==
	D/S Viken ble bygget av Akers Mek i 1872/73 på bestilling av tre totninger: Hermann Wang, Ole Olsen Panengen og Christian Spersrud. Disse kara hadde nok fulgt med på den stadig økende trafikken med [[Jakt (skipstype)\|seiljakter]] og forstått at lastebåttrafikk var en geskjeft på stigende konjunkturer. To år tidligere var [[D/S "Industri"\|D/S Industri]] med hell satt i trafikk som lastebåt, og de tre totenbøndene kastet seg inn i konkurransen på Mjøsa. De satset på korn- og spritfrakt for brenneriene og bulk/stykkgods nordover fra Eidsvoll. Byggested for båten er ikke dokumentert, men båten ble sannsynligvis satt sammen enten på Kapp, i Totenvika eller på Minne. Aker hadde bygget to dampskip til Mjøsa tidligere: [https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABF%C3%A6rdesmanden%C2%BB Færdesmanden] og [http://www.mjossamlingene.no/index.php/x-bilder/234-ds-lettvindt-helgoy-mira Lettvindt], samt maskinen til Industri. D/S Viken ble nummer ti i rekken av dampskip på Mjøsa, etter Jernbarden (1840), Dronningen (1847), Færdesmanden (1856), [[Skibladner]] (1856), Dalegudbrand (til Mjøsa i 1861), Lettvindt (1867), Kong Oscar (1867), Industri (1870) og Bjørn (1871).		D/S Viken ble bygget av Akers Mek i 1872-73 på bestilling av tre totninger: Hermann Wang, Ole Olsen Panengen og Christian Spersrud. Disse kara hadde nok fulgt med på den stadig økende trafikken med [[Jakt (skipstype)\|seiljakter]] og forstått at lastebåttrafikk var en geskjeft på stigende konjunkturer. To år tidligere var [[D/S "Industri"\|D/S Industri]] med hell satt i trafikk som lastebåt, og de tre totenbøndene kastet seg inn i konkurransen på Mjøsa. De satset på korn- og spritfrakt for brenneriene og bulk/stykkgods nordover fra Eidsvoll. Byggested for båten er ikke dokumentert, men båten ble sannsynligvis satt sammen enten på Kapp, i Totenvika eller på Minne. Aker hadde bygget to dampskip til Mjøsa tidligere: [https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABF%C3%A6rdesmanden%C2%BB Færdesmanden] og [http://www.mjossamlingene.no/index.php/x-bilder/234-ds-lettvindt-helgoy-mira Lettvindt], samt maskinen til Industri. D/S Viken ble nummer ti i rekken av dampskip på Mjøsa, etter Jernbarden (1840), Dronningen (1847), Færdesmanden (1856), [[Skibladner]] (1856), Dalegudbrand (til Mjøsa i 1861), Lettvindt (1867), Kong Oscar (1867), Industri (1870) og Bjørn (1871).

	Det gikk litt tregt i starten for gründerne i I/S Viken. Konkurransen mellom stadig flere båter var påtrengende, men ny ledelse og offensiv satsing fikk D/S Viken etter hvert skikkelig i gang. [[Kapp melkefabrikk\|Kapp Melkefabrikk]] ble en god kunde helt fra starten i 1889, og I/S Viken hadde kjøpt dampskipsstoppestedet Smørvigen ved Kapp med brygge og flere hus allerede i 1885. I 1898 ble både D/S Viken og Smørvigen solgt til Eidsvold Dampskibsselskap som ble etablert dette året. Det var stadig mye frakt for melkefabrikken på Kapp: D/S Viken gikk sørover med 2500 kasser Vikingmelk til Eidsvoll, og nordover med sukker, blikk, kull, mel og sirup, og trakk ofte med seg lektere for å kunne få med seg all last. Ruta gikk videre fra Kapp øst- og nordover til Helgøya, Nes, Hagelund, Kise, Smedstua, Gjøvik, Heggenhaugen, Redalen, Eriksrud, Strandengen, Vingrom og Lillehammer. D/S Viken hadde praktisk talt hele Mjøsa som fartsområde.		Det gikk litt tregt i starten for gründerne i I/S Viken. Konkurransen mellom stadig flere båter var påtrengende, men ny ledelse og offensiv satsing fikk D/S Viken etter hvert skikkelig i gang. [[Kapp melkefabrikk\|Kapp Melkefabrikk]] ble en god kunde helt fra starten i 1889, og I/S Viken hadde kjøpt dampskipsstoppestedet Smørvigen ved Kapp med brygge og flere hus allerede i 1885. I 1898 ble både D/S Viken og Smørvigen solgt til Eidsvold Dampskibsselskap som ble etablert dette året. Det var stadig mye frakt for melkefabrikken på Kapp: D/S Viken gikk sørover med 2500 kasser Vikingmelk til Eidsvoll, og nordover med sukker, blikk, kull, mel og sirup, og trakk ofte med seg lektere for å kunne få med seg all last. Ruta gikk videre fra Kapp øst- og nordover til Helgøya, Nes, Hagelund, Kise, Smedstua, Gjøvik, Heggenhaugen, Redalen, Eriksrud, Strandengen, Vingrom og Lillehammer. D/S Viken hadde praktisk talt hele Mjøsa som fartsområde.

Mjosmusole på 4. sep. 2018 kl. 09:21

2018-09-04T09:21:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. sep. 2018 kl. 09:21
Linje 1:		Linje 1:
	[[D/S "Viken"]] var en dampbåt som gikk på Mjøsa fra 1872 til 1940, under to forskjellige eiere; I/S Viken og Eidsvold Dampskibsselskap. Etter 1940 ble ~~skipet~~ endret og solgt flere ganger helt til ~~det~~ gikk ned den 1. september 1970 i Sunnylvsfjorden på Sunnmøre.		[[D/S "Viken"]] var en dampbåt som gikk på Mjøsa fra 1872 til 1940, under to forskjellige eiere; I/S Viken og Eidsvold Dampskibsselskap. Etter 1940 ble båten endret og solgt flere ganger helt til den endte opp på vestlandet. Den gikk ned den 1. september 1970 i Sunnylvsfjorden på Sunnmøre.

	== Bygging og drift ==		== Bygging og drift ==
	D/S Viken ble bygget av Akers Mek i 1872/73 på bestilling av 3 totninger: Hermann Wang, Ole Olsen Panengen og Christian Spersrud. Disse kara hadde nok fulgt med på den stadig økende trafikken med [[Jakt (skipstype)\|seiljakter]] og forstått at lastebåttrafikk var en geskjeft på stigende konjunkturer. To år tidligere var [[D/S "Industri"\|D/S Industri]] med hell satt i trafikk som lastebåt, og de tre totenbøndene kastet seg inn i konkurransen på Mjøsa. De satset på korn- og spritfrakt for brenneriene og bulk/stykkgods nordover fra Eidsvoll. Byggested for båten er ikke dokumentert, men båten ble sannsynligvis satt sammen enten på Kapp, i Totenvika eller på Minne. Aker hadde bygget to dampskip til Mjøsa tidligere: [https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABF%C3%A6rdesmanden%C2%BB Færdesmanden] og [http://www.mjossamlingene.no/index.php/x-bilder/234-ds-lettvindt-helgoy-mira Lettvindt], samt maskinen til Industri. D/S Viken ble nummer ti i rekken av dampskip på Mjøsa, etter Jernbarden (1840), Dronningen (1847), Færdesmanden (1856), Skibladner (1856), Dalegudbrand (til Mjøsa i 1861), Lettvindt (1867), Kong Oscar (1867), Industri (1870) og Bjørn (1871).		D/S Viken ble bygget av Akers Mek i 1872/73 på bestilling av tre totninger: Hermann Wang, Ole Olsen Panengen og Christian Spersrud. Disse kara hadde nok fulgt med på den stadig økende trafikken med [[Jakt (skipstype)\|seiljakter]] og forstått at lastebåttrafikk var en geskjeft på stigende konjunkturer. To år tidligere var [[D/S "Industri"\|D/S Industri]] med hell satt i trafikk som lastebåt, og de tre totenbøndene kastet seg inn i konkurransen på Mjøsa. De satset på korn- og spritfrakt for brenneriene og bulk/stykkgods nordover fra Eidsvoll. Byggested for båten er ikke dokumentert, men båten ble sannsynligvis satt sammen enten på Kapp, i Totenvika eller på Minne. Aker hadde bygget to dampskip til Mjøsa tidligere: [https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABF%C3%A6rdesmanden%C2%BB Færdesmanden] og [http://www.mjossamlingene.no/index.php/x-bilder/234-ds-lettvindt-helgoy-mira Lettvindt], samt maskinen til Industri. D/S Viken ble nummer ti i rekken av dampskip på Mjøsa, etter Jernbarden (1840), Dronningen (1847), Færdesmanden (1856), [[Skibladner]] (1856), Dalegudbrand (til Mjøsa i 1861), Lettvindt (1867), Kong Oscar (1867), Industri (1870) og Bjørn (1871).

	Det gikk litt tregt i starten for gründerne i I/S Viken. Konkurransen mellom stadig flere båter var påtrengende, men ny ledelse og offensiv satsing fikk D/S Viken etter hvert skikkelig i gang. [[Kapp melkefabrikk\|Kapp Melkefabrikk]] ble en god kunde helt fra starten i 1889, og I/S Viken hadde kjøpt dampskipsstoppestedet Smørvigen ved Kapp med brygge og flere hus allerede i 1885. I 1898 ble både D/S Viken og Smørvigen solgt til Eidsvold Dampskibsselskap som ble etablert dette året. Det var stadig mye frakt for melkefabrikken på Kapp: D/S Viken gikk sørover med 2500 kasser Vikingmelk til Eidsvoll, og nordover med sukker, blikk, kull, mel og sirup, og trakk ofte med seg lektere for å kunne få med seg all last. Ruta gikk videre fra Kapp øst- og nordover til Helgøya, Nes, Hagelund, Kise, Smedstua, Gjøvik, Heggenhaugen, Redalen, Eriksrud, ~~Strandenegen~~, Vingrom og Lillehammer. D/S Viken hadde praktisk talt hele Mjøsa som fartsområde.		Det gikk litt tregt i starten for gründerne i I/S Viken. Konkurransen mellom stadig flere båter var påtrengende, men ny ledelse og offensiv satsing fikk D/S Viken etter hvert skikkelig i gang. [[Kapp melkefabrikk\|Kapp Melkefabrikk]] ble en god kunde helt fra starten i 1889, og I/S Viken hadde kjøpt dampskipsstoppestedet Smørvigen ved Kapp med brygge og flere hus allerede i 1885. I 1898 ble både D/S Viken og Smørvigen solgt til Eidsvold Dampskibsselskap som ble etablert dette året. Det var stadig mye frakt for melkefabrikken på Kapp: D/S Viken gikk sørover med 2500 kasser Vikingmelk til Eidsvoll, og nordover med sukker, blikk, kull, mel og sirup, og trakk ofte med seg lektere for å kunne få med seg all last. Ruta gikk videre fra Kapp øst- og nordover til Helgøya, Nes, Hagelund, Kise, Smedstua, Gjøvik, Heggenhaugen, Redalen, Eriksrud, Strandengen, Vingrom og Lillehammer. D/S Viken hadde praktisk talt hele Mjøsa som fartsområde.

	== Videresalg ==		== Videresalg ==

Mjosmusole på 4. sep. 2018 kl. 09:14

2018-09-04T09:14:09Z

@@ Linje 30: / Linje 30: @@
 '''1960:''' Solgt til Lars Sandvik PR, Spjelkavik/Ålesund<br>
 '''1966:''' Forlenget til 111 fot. Ny motor: Normo 280hk<br>
-'''1968:''' Nytt navn: Leif Erikson. Rederi: Petter O. Pettersen, Vegsund/Ålesund<br>
+'''1968:''' Nytt navn: Leif Erikson (et nytt fartøy hadde tatt over det tidligere navnet). Rederi: Petter O. Pettersen, Vegsund/Ålesund<br>
 '''1970:''' Tirsdag 1.september kl 0300, forliste og sank ved Skrenakken i Sunnylvsfjorden<br>

Mjosmusole: /* Tidslinje */

2018-09-04T08:57:46Z

Tidslinje

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. sep. 2018 kl. 08:57
Linje 21:		Linje 21:

	== Tidslinje ==		== Tidslinje ==
	'''1872:''' Bygget av Akers Mek. for rederi I/S Viken (bygg nr 70), ~~86x19x6~~ fot, ~~60Hk~~ compound dampmaskin (nr 154 fra Nyland)~~, mannskap~~: 7, passasjerer: 60/25<br>		'''1872:''' Bygget av Akers Mek. for rederi I/S Viken (bygg nr 70), 86 x 19 x 6 fot, 60hk compound dampmaskin (nr 154 fra Nyland). Mannskap: 7, passasjerer: 60/255<br>
	'''1898:''' Solgt til Eidsvold Dampskibsselskap<br>		'''1898:''' Solgt til Eidsvold Dampskibsselskap<br>
	'''1940:''' Tatt ut av drift og solgt<br>		'''1940:''' Tatt ut av drift og solgt<br>
	'''1942:''' Fraktet til Oslo i 3 deler med jernbane<br>		'''1942:''' Fraktet til Oslo i 3 deler med jernbane<br>
	'''1946:''' Gjenoppbygget v/Holms Slipp på Lindøya og sjøsatt. Eier: Olav Jacobsen, Oslo<br>		'''1946:''' Gjenoppbygget ved Holms Slipp på Lindøya og sjøsatt. Eier: Olav Jacobsen, Oslo<br>
	'''1950:''' Bestemt for kondermnering, men i stedet ombygd og forlenget til 89 fot ved ~~GlommensMek~~, Fredrikstad~~, ny~~ motor: Bolinder ~~145~~. Navn: Haukøyfjord. ~~Singeldecker. Ny eier~~: Perelius Jacobsen, Tysfjord<br>		'''1950:''' Bestemt for kondermnering, men i stedet ombygd og forlenget til 89 fot Singeldecker ved Glommens Mek., Fredrikstad. Ny motor: Bolinder 145hk. Navn: Haukøyfjord. Eier: Perelius Jacobsen, Tysfjord<br>
	'''1953:''' Solgt på tvangsakusjon til Ole Pettersen, Herøy/Ålesund. Navn: Torvald Erikson. Kallesignal: LJFS<br>		'''1953:''' Solgt på tvangsakusjon til Ole Pettersen, Herøy/Ålesund. Navn: Torvald Erikson. Kallesignal: LJFS<br>
	'''1960:''' Solgt til Lars Sandvik PR, Spjelkavik/Ålesund<br>		'''1960:''' Solgt til Lars Sandvik PR, Spjelkavik/Ålesund<br>
	'''1966:''' Forlenget til 111 fot~~, ny~~ motor Normo ~~280 Hk~~<br>		'''1966:''' Forlenget til 111 fot. Ny motor: Normo 280hk<br>
	'''1968:''' Nytt navn: Leif ~~Erikson3~~. Rederi: Petter O. Pettersen, Vegsund/Ålesund<br>		'''1968:''' Nytt navn: Leif Erikson. Rederi: Petter O. Pettersen, Vegsund/Ålesund<br>
	'''1970:''' Tirsdag 1.september kl 0300, forliste og sank ved Skrenakken i Sunnylvsfjorden<br>		'''1970:''' Tirsdag 1.september kl 0300, forliste og sank ved Skrenakken i Sunnylvsfjorden<br>