Dæli (Vang gnr. 75) - Sideversjonshistorikk

Inger Benningstad Narmo: /* Litteratur og kilder */

2023-07-24T18:04:10Z

Litteratur og kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jul. 2023 kl. 18:04
Linje 1 598:		Linje 1 598:
	<references />		<references />

	== ~~Litteratur og kilder~~ ==		== Kilder ==
	*Gardsmappe for Dæli. Dette er i hovedsak materiale fra Odd Stensruds bygdebokarbeid, men også eldre stoff. Mappene finnes på Statsarkivet i Hamar og inneholder omfattende notater for hver gard som var forarbeidet til Vangsboka. Gardsmappa har bl. a. med kilder til pantebøker, tingbøker, matrikler m.m.		*Gardsmappe for Dæli. Dette er i hovedsak materiale fra Odd Stensruds bygdebokarbeid, men også eldre stoff. Mappene finnes på Statsarkivet i Hamar og inneholder omfattende notater for hver gard som var forarbeidet til Vangsboka. Gardsmappa har bl. a. med kilder til pantebøker, tingbøker, matrikler m.m.
	*[[Sevald Skaare]]s bygdebokkladd - Han var engasjert av historielaget til å skrive bygdebok 1972-1975, men fikk ikke fullført arbeidet. Deretter ble [[Odd Stensrud]] engasjert.		*[[Sevald Skaare]]s bygdebokkladd - Han var engasjert av historielaget til å skrive bygdebok 1972-1975, men fikk ikke fullført arbeidet. Deretter ble [[Odd Stensrud]] engasjert.

Inger Benningstad Narmo: /* Gardshistorie */

2023-05-03T17:29:57Z

Gardshistorie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mai 2023 kl. 17:29
Linje 78:		Linje 78:
	På [https://www.kulturminnesok.no/kart/?q=D%C3%A6li&am-county=&lokenk=location&am-lok=&am-lokdating=&am-lokconservation=&am-enk=&am-enkdating=&am-enkconservation=&bm-county=&cp=1&bounds=60.83158902368107,11.181880831827584,60.83025560036351,11.184026599039498&zoom=18&id=06d7deab-65ca-11eb-9df2-005056bf3d73 Kulturminnesøk] vises en registrering på eiendommen, et gravminne fra jernalderen. Dette ligger på grensa mot Blystad. I gardsmappa for Dæli er det nevnt at en spydspiss er funnet under vegarbeid.		På [https://www.kulturminnesok.no/kart/?q=D%C3%A6li&am-county=&lokenk=location&am-lok=&am-lokdating=&am-lokconservation=&am-enk=&am-enkdating=&am-enkconservation=&bm-county=&cp=1&bounds=60.83158902368107,11.181880831827584,60.83025560036351,11.184026599039498&zoom=18&id=06d7deab-65ca-11eb-9df2-005056bf3d73 Kulturminnesøk] vises en registrering på eiendommen, et gravminne fra jernalderen. Dette ligger på grensa mot Blystad. I gardsmappa for Dæli er det nevnt at en spydspiss er funnet under vegarbeid.

	Hamarkrøniken forteller at Sigvord, biskop i Hamar 1430-1438, født i Romedal, samlet mye gods til ~~Hamar biskopsstol~~. Dæli var en av mange vangsgarder som havnet i dette kirkegodset:		Hamarkrøniken forteller at Sigvord, biskop i Hamar 1430-1438, født i Romedal, samlet mye gods til ''Hammers bispesete''. Dæli var en av mange vangsgarder som havnet i dette kirkegodset:

	<u>Dæli tilhørte den katolske kirken før reformasjonen i 1537.</u>		<u>Dæli tilhørte den katolske kirken før reformasjonen i 1537.</u>
Linje 91:		Linje 91:
	Før [[reformasjonen]] i 1537 var hele 44% av all jord i Norge kirkegods. Etter reformasjonen ble en stor del av kirkegodset inndratt av Kronen, som fordelte deler av det som forleningsgods. Det lokalkirkelige godset ble imidlertid stort sett værende på kirkelige hender. I 1661 var ca. 21% av jorden kirkegods og ca. 31% krongods.		Før [[reformasjonen]] i 1537 var hele 44% av all jord i Norge kirkegods. Etter reformasjonen ble en stor del av kirkegodset inndratt av Kronen, som fordelte deler av det som forleningsgods. Det lokalkirkelige godset ble imidlertid stort sett værende på kirkelige hender. I 1661 var ca. 21% av jorden kirkegods og ca. 31% krongods.

	Dæli ble drevet av leilendinger som betalte landskyld til ~~Storhamar~~ og skatt til kongen.		Dæli ble drevet av <u>leilendinger</u> som betalte landskyld til Hammers bispesete og skatt til kongen.

	Inntil ca. 1700 var et flertall av bøndene leilendinger. En leilending leide skyldsatt jord, et gardsbruk, av jordeieren. Leievilkårene, både leietid og leilendingens plikter og rettigheter ellers, var fastsatt ved en lovgivning som ga rimelig godt rettsvern for leilendinger.		Inntil ca. 1700 var et flertall av bøndene leilendinger. En leilending leide skyldsatt jord, et gardsbruk, av jordeieren. Leievilkårene, både leietid og leilendingens plikter og rettigheter ellers, var fastsatt ved en lovgivning som ga rimelig godt rettsvern for leilendinger.
Linje 108:		Linje 108:


	'''~~Oppsittere~~ (~~leilendinger~~)'''<br>
			'''Leilendinger (oppsittere)'''<br>
	Oppsitteren, eller leilendingen, drev garden etter bygselavtale med gardeieren og betalte sin landskyld til ham. Landskyld er opprinnelig den årlige avgiften en leilending betalte til eieren (jorddrotten) for bruken av garden hvor leilendingen bodde og arbeidet.		Oppsitteren, eller leilendingen, drev garden etter bygselavtale med gardeieren og betalte sin landskyld til ham. Landskyld er opprinnelig den årlige avgiften en leilending betalte til eieren (jorddrotten) for bruken av garden hvor leilendingen bodde og arbeidet.

Inger Benningstad Narmo: /* Gardshistorie */

2023-04-24T17:25:55Z

Gardshistorie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. apr. 2023 kl. 17:25
Linje 162:		Linje 162:
	'''1649 Hammersgodset blir til'''		'''1649 Hammersgodset blir til'''

	I Oscar Albert Johnsens bok ''[https://www.nb.no/items/18a0c06a5fbb43bcf15f2f6726812005?page=5&searchText=hannibal%20sehested Hannibal Sehesteds statholderskab : 1642-1651] : et tidsskifte i Norges historie,'' Aschehoug 1909 kan vi lese om Hammersgodset og bakgrunnen for at Dæli fra 1649 ble liggende ~~herunder~~ fram til 1717:		I Oscar Albert Johnsens bok ''[https://www.nb.no/items/18a0c06a5fbb43bcf15f2f6726812005?page=5&searchText=hannibal%20sehested Hannibal Sehesteds statholderskab : 1642-1651] : et tidsskifte i Norges historie,'' Aschehoug 1909 kan vi lese om Hammersgodset og bakgrunnen for at Dæli fra 1649 ble liggende her under Store Hammer gaard fram til 1717:

	[https://nbl.snl.no/Hannibal_Sehested Hannibal Sehested] var kong Kristian 4s svigersønn og bar tittelen stattholder. Han var stattholder i Norge fra 1642 til 1651. Sehested var en rik mann og hadde en fordring på 113.000 riksdaler til kronen etter å ha bidratt med store lån til Danmark/Norges krigføring mot Sverige i 1643-1645 (Hannibalfeiden), og han hadde lånt kronen penger til andre formål.		[https://nbl.snl.no/Hannibal_Sehested Hannibal Sehested] var kong Kristian 4s svigersønn og bar tittelen stattholder. Han var stattholder i Norge fra 1642 til 1651. Sehested var en rik mann og hadde en fordring på 113.000 riksdaler til kronen etter å ha bidratt med store lån til Danmark/Norges krigføring mot Sverige i 1643-1645 (Hannibalfeiden), og han hadde lånt kronen penger til andre formål.

Inger Benningstad Narmo: /* Gardshistorie */

2023-04-21T18:06:32Z

Gardshistorie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2023 kl. 18:06
Linje 162:		Linje 162:
	'''1649 Hammersgodset blir til'''		'''1649 Hammersgodset blir til'''

	I Oscar Albert Johnsens bok ''[https://www.nb.no/items/18a0c06a5fbb43bcf15f2f6726812005?page=5&searchText=hannibal%20sehested Hannibal Sehesteds statholderskab : 1642-1651] : et tidsskifte i Norges historie,'' Aschehoug 1909 kan vi lese om Hammersgodset og bakgrunnen for at Dæli fra 1649 ble liggende ~~her under Storhamargodset~~ fram til 1717:		I Oscar Albert Johnsens bok ''[https://www.nb.no/items/18a0c06a5fbb43bcf15f2f6726812005?page=5&searchText=hannibal%20sehested Hannibal Sehesteds statholderskab : 1642-1651] : et tidsskifte i Norges historie,'' Aschehoug 1909 kan vi lese om Hammersgodset og bakgrunnen for at Dæli fra 1649 ble liggende herunder fram til 1717:

	[https://nbl.snl.no/Hannibal_Sehested Hannibal Sehested] var kong Kristian 4s svigersønn og bar tittelen stattholder. Han var stattholder i Norge fra 1642 til 1651. Sehested var en rik mann og hadde en fordring på 113.000 riksdaler til kronen etter å ha bidratt med store lån til Danmark/Norges krigføring mot Sverige i 1643-1645 (Hannibalfeiden), og han hadde lånt kronen penger til andre formål.		[https://nbl.snl.no/Hannibal_Sehested Hannibal Sehested] var kong Kristian 4s svigersønn og bar tittelen stattholder. Han var stattholder i Norge fra 1642 til 1651. Sehested var en rik mann og hadde en fordring på 113.000 riksdaler til kronen etter å ha bidratt med store lån til Danmark/Norges krigføring mot Sverige i 1643-1645 (Hannibalfeiden), og han hadde lånt kronen penger til andre formål.

Inger Benningstad Narmo: /* Gardshistorie */

2023-04-15T13:40:27Z

Gardshistorie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2023 kl. 13:40
Linje 162:		Linje 162:
	'''1649 Hammersgodset blir til'''		'''1649 Hammersgodset blir til'''

	I Oscar Albert Johnsens bok ''[https://www.nb.no/items/18a0c06a5fbb43bcf15f2f6726812005?page=5&searchText=hannibal%20sehested Hannibal Sehesteds statholderskab : 1642-1651] : et tidsskifte i Norges historie,'' Aschehoug 1909, kan vi lese om Hammersgodset og bakgrunnen for at Dæli fra 1649 ble liggende her under Storhamargodset fram til 1717:		I Oscar Albert Johnsens bok ''[https://www.nb.no/items/18a0c06a5fbb43bcf15f2f6726812005?page=5&searchText=hannibal%20sehested Hannibal Sehesteds statholderskab : 1642-1651] : et tidsskifte i Norges historie,'' Aschehoug 1909 kan vi lese om Hammersgodset og bakgrunnen for at Dæli fra 1649 ble liggende her under Storhamargodset fram til 1717:

	[https://nbl.snl.no/Hannibal_Sehested Hannibal Sehested] var kong Kristian 4s svigersønn og bar tittelen stattholder. Han var stattholder i Norge fra 1642 til 1651. Sehested var en rik mann og hadde en fordring på 113.000 riksdaler til kronen etter å ha bidratt med store lån til Danmark/Norges krigføring mot Sverige i 1643-1645 (Hannibalfeiden), og han hadde lånt kronen penger til andre formål.		[https://nbl.snl.no/Hannibal_Sehested Hannibal Sehested] var kong Kristian 4s svigersønn og bar tittelen stattholder. Han var stattholder i Norge fra 1642 til 1651. Sehested var en rik mann og hadde en fordring på 113.000 riksdaler til kronen etter å ha bidratt med store lån til Danmark/Norges krigføring mot Sverige i 1643-1645 (Hannibalfeiden), og han hadde lånt kronen penger til andre formål.

Inger Benningstad Narmo: /* Forklaring på navn */

2023-04-13T17:38:50Z

Forklaring på navn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2023 kl. 17:38
Linje 55:		Linje 55:
	== Forklaring på navn ==		== Forklaring på navn ==

	[[Oluf Rygh]] skriver i sitt verk [https://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS37847%408583=on ~~''Norske Gaardnavne''~~] ~~om gardsnavnet~~:		[[Oluf Rygh]] skriver i sitt verk ''[[Norske Gaardnavne]]'' om gardsnavnet [https://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS37847%408583=on Dæli]:
	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"
	\|75. Dæli. Udt. ''dæ`łí.'' ― a Diælina DN. VI 651, 1492 Dellinn 1578. Dellin 1604.1/1. Delli 1669. Dæhli 1723.		\|75. Dæli. Udt. ''dæ`łí.'' ― a Diælina DN. VI 651, 1492 Dellinn 1578. Dellin 1604.1/1. Delli 1669. Dæhli 1723.

Inger Benningstad Narmo: /* Gardshistorie */

2023-04-13T17:10:07Z

Gardshistorie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2023 kl. 17:10
Linje 160:		Linje 160:


	'''1649 Hammersgodset blir til '''		'''1649 Hammersgodset blir til'''

			I Oscar Albert Johnsens bok ''[https://www.nb.no/items/18a0c06a5fbb43bcf15f2f6726812005?page=5&searchText=hannibal%20sehested Hannibal Sehesteds statholderskab : 1642-1651] : et tidsskifte i Norges historie,'' Aschehoug 1909, kan vi lese om Hammersgodset og bakgrunnen for at Dæli fra 1649 ble liggende her under Storhamargodset fram til 1717:

	[https://nbl.snl.no/Hannibal_Sehested Hannibal Sehested] var kong Kristian 4s svigersønn og bar tittelen stattholder. Han var stattholder i Norge fra 1642 til 1651. Sehested var en rik mann og hadde en fordring på 113.000 riksdaler til kronen etter å ha bidratt med store lån til Danmark/Norges krigføring mot Sverige i 1643-1645 (Hannibalfeiden), og han hadde lånt kronen penger til andre formål.		[https://nbl.snl.no/Hannibal_Sehested Hannibal Sehested] var kong Kristian 4s svigersønn og bar tittelen stattholder. Han var stattholder i Norge fra 1642 til 1651. Sehested var en rik mann og hadde en fordring på 113.000 riksdaler til kronen etter å ha bidratt med store lån til Danmark/Norges krigføring mot Sverige i 1643-1645 (Hannibalfeiden), og han hadde lånt kronen penger til andre formål.
Linje 169:		Linje 171:

	Hannibal Sehested var født på Øsel i Østersjøen 1609 og døde i Paris 1666. 1651 ble Sehested avsatt som stattholder i Norge, og alle hans eiendommer ble inndratt. Hans tid som eier av Storhamargodset var dermed over.		Hannibal Sehested var født på Øsel i Østersjøen 1609 og døde i Paris 1666. 1651 ble Sehested avsatt som stattholder i Norge, og alle hans eiendommer ble inndratt. Hans tid som eier av Storhamargodset var dermed over.

	''Kilde: Oscar Albert Johnsens bok [https://www.nb.no/items/18a0c06a5fbb43bcf15f2f6726812005?page=3&searchText=hannibal%20sehested Hannibal Sehesteds statholderskab]: 1642-1651 : et tidsskifte i Norges historie (nb.no) (1909).''

	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"

Inger Benningstad Narmo: /* Gardshistorie */

2023-04-11T17:12:32Z

Gardshistorie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. apr. 2023 kl. 17:12
Linje 89:		Linje 89:


	Før [[reformasjonen]] i 1537 var hele 44% av all jord i Norge kirkegods. Etter reformasjonen ble en stor del av kirkegodset inndratt av Kronen, som fordelte deler av det som forleningsgods. Det lokalkirkelige godset ble imidlertid stort sett værende på kirkelige hender. I 1661 var ca. 21% av jorden kirkegods og ca. 31% krongods.		Før [[reformasjonen]] i 1537 var hele 44% av all jord i Norge kirkegods. Etter reformasjonen ble en stor del av kirkegodset inndratt av Kronen, som fordelte deler av det som forleningsgods. Det lokalkirkelige godset ble imidlertid stort sett værende på kirkelige hender. I 1661 var ca. 21% av jorden kirkegods og ca. 31% krongods.

	~~I 1669 oppføres det hele som Hamargods efter makeskifte i 1649 og garden kom under stattholder [[Hannibal Sehested]]<nowiki/>s forvaltning.~~

	Sehested (født på Øsel i Østersjøen 1609, død i Paris 1666) overtok på vegne av Kronen den adelige setegarden [[Storhamar-godset\|Storhamar]] i 1649. Da han allerede i 1651 ble avsatt som stattholder i Norge, mistet han forvaltningsoppgavene i Storhamar, på den tid gjerne omtalt som Hammergaard eller Store Hammer Gaard.

	~~Sehested var meget driftig de to-tre årene han styrte Storhamargodset. På vegne av setegarden kjøpte han opp en mengde garder rundt om i hedmarksbygdene, blant disse Dæli.~~

	~~Ifølge lokalhistoriker Torgeir Lageraaen kjøpte han 97 garder bare i daværende Vang~~.

	Dæli ble drevet av leilendinger som betalte landskyld til Storhamar og skatt til kongen.		Dæli ble drevet av leilendinger som betalte landskyld til Storhamar og skatt til kongen.
Linje 168:		Linje 160:


	'''~~Dæli~~ var ~~Storhamargods~~ fra 1650'''		'''1649 Hammersgodset blir til '''

			[https://nbl.snl.no/Hannibal_Sehested Hannibal Sehested] var kong Kristian 4s svigersønn og bar tittelen stattholder. Han var stattholder i Norge fra 1642 til 1651. Sehested var en rik mann og hadde en fordring på 113.000 riksdaler til kronen etter å ha bidratt med store lån til Danmark/Norges krigføring mot Sverige i 1643-1645 (Hannibalfeiden), og han hadde lånt kronen penger til andre formål.

			Sehested hadde en framtredende posisjon under både kong Kristian 4 og arveprins Frederik 3 da Frederik fikk kongetittel etter farens død i 1647. Kronen var gjeldtynget, men hadde rikdom i form av store eiendommer i Norge. Sehested fikk riksrådets støtte til sitt forslag om at disse eiendommene burde selges for å skaffe penger til å betale gjelden til Sehested og andre kreditorer samt skaffe penger til Danmark. Som betaling på sin fordring fikk Sehested fri adgang til å velge hva han ønsket. Han fikk da hånd om blant annet Verne kloster og Nygaard gods, Giske gods og fru Gjyrvhild Fadersdatters tidligere gods i Akershus. Og han fikk medhold i sin plan om et omfattende makeskifte av jordeiendommer.

			Makeskiftene ble gjennomført mot slutten av 1640-årene. Kronen var hovedpart i disse forretningene, men noen kirkelige institusjoner var også med. Sehested fikk eierskap til en stor mengde jordeiendommer i Sør-Norge, blant dem mange garder på Hedmarken. Hele 97 av dem var garder i Vang og Furnes. De ble samlet i det såkalte Hammersgodset, dvs. eiendommer som var underlagt Store Hammer gård. Storhamar fikk nå status som '''''adelig setegard.''''' Oversikt over disse gardene finner vi i «[https://media.digitalarkivet.no/view/50155/95/indv1 Hammer Hoffuids Gaards Jordebok 1650]»

			Hannibal Sehested var født på Øsel i Østersjøen 1609 og døde i Paris 1666. 1651 ble Sehested avsatt som stattholder i Norge, og alle hans eiendommer ble inndratt. Hans tid som eier av Storhamargodset var dermed over.

			''Kilde: Oscar Albert Johnsens bok [https://www.nb.no/items/18a0c06a5fbb43bcf15f2f6726812005?page=3&searchText=hannibal%20sehested Hannibal Sehesteds statholderskab]: 1642-1651 : et tidsskifte i Norges historie (nb.no) (1909).''

	Kong Christian IVs svigersønn, stattholder Hannibal Sehested, kjøpte setegarden Storhamar i 1649 og fikk ganske snart gjennomført et omfattende makeskifte med kronen og kirkelige institusjoner hvorved han overtok eierretten til en mengde garder på Hedmarken. Gardene som ble innkjøpt de første par årene og dannet starten på det velkjente Hammersgodset, er samlet i en jordebok fra 1650 kalt ''«Hammer Hoffuid gaards Jordebok med dets underliggende gaarder och gods udi Wangs Hoffuid Sogn och Fournes Annex sambt andre Sogner paa Hedemarchen»'':
	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"
	\|I [https://www.digitalarkivet.no/jo20101011720664 Jordebok over Hannibal Sehesteds gods, 1651], på side 109 finner vi dette om Dæli:		\|I [https://www.digitalarkivet.no/jo20101011720664 Jordebok over Hannibal Sehesteds gods, 1651], på side 109 finner vi dette om Dæli:
Linje 188:		Linje 189:
	\|}		\|}

	~~Torgeir Lageraaen skriver i sin artikkel [[Lageråen fra de tidligste tider til det store hamskiftet]] om Sehested i sin fortelling om garden Lageraaen:<br>~~
	''«Hannibal Sehested fikk mange fiender som med misunnelse så på hans voksende makt. Sehesteds fiender besørget at han kom i unåde hos daværende konge kong [[Fredrik III]], og den 24.06.1651 tvang kongen han til å underskrive på en forpliktelse til under æres og livs fortabelse å avstå til kongen og kronen alle sine eiendommer i Norge».''

	Hannibal Sehested er nevnt i forbindelse med bygningsskatt på Dæli. Dæli er oppgitt som fullgard bl.a. i forbindelse med betaling av styrskatt, kvægskatt, proviantskatt, hesteskatt 1658–59, leilendingsskatt, offiserskatt 1663, rytterskatt 1663–70 og tiende.		Hannibal Sehested er nevnt i forbindelse med bygningsskatt på Dæli. Dæli er oppgitt som fullgard bl.a. i forbindelse med betaling av styrskatt, kvægskatt, proviantskatt, hesteskatt 1658–59, leilendingsskatt, offiserskatt 1663, rytterskatt 1663–70 og tiende.

Inger Benningstad Narmo: /* Litteratur og kilder */

2023-02-13T18:14:46Z

Litteratur og kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. feb. 2023 kl. 18:14
Linje 1 599:		Linje 1 599:

	== Litteratur og kilder ==		== Litteratur og kilder ==
	*Gardsmappe for Dæli~~. Når ikke annet er nevnt er Vang historielags gardsmappe brukt~~. Dette er i hovedsak materiale fra Odd Stensruds bygdebokarbeid, men også eldre stoff. Mappene finnes på Statsarkivet i Hamar og inneholder omfattende notater for hver gard som var forarbeidet til Vangsboka. Gardsmappa har bl. a. med kilder til pantebøker, tingbøker, matrikler m.m.		*Gardsmappe for Dæli. Dette er i hovedsak materiale fra Odd Stensruds bygdebokarbeid, men også eldre stoff. Mappene finnes på Statsarkivet i Hamar og inneholder omfattende notater for hver gard som var forarbeidet til Vangsboka. Gardsmappa har bl. a. med kilder til pantebøker, tingbøker, matrikler m.m.
	*[[Sevald Skaare]]s bygdebokkladd - Han var engasjert av historielaget til å skrive bygdebok 1972-1975, men fikk ikke fullført arbeidet. Deretter ble [[Odd Stensrud]] engasjert.		*[[Sevald Skaare]]s bygdebokkladd - Han var engasjert av historielaget til å skrive bygdebok 1972-1975, men fikk ikke fullført arbeidet. Deretter ble [[Odd Stensrud]] engasjert.

Inger Benningstad Narmo: /* Litteratur og kilder */

2023-02-13T18:13:46Z

Litteratur og kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. feb. 2023 kl. 18:13
Linje 1 601:		Linje 1 601:
	*Gardsmappe for Dæli. Når ikke annet er nevnt er Vang historielags gardsmappe brukt. Dette er i hovedsak materiale fra Odd Stensruds bygdebokarbeid, men også eldre stoff. Mappene finnes på Statsarkivet i Hamar og inneholder omfattende notater for hver gard som var forarbeidet til Vangsboka. Gardsmappa har bl. a. med kilder til pantebøker, tingbøker, matrikler m.m.		*Gardsmappe for Dæli. Når ikke annet er nevnt er Vang historielags gardsmappe brukt. Dette er i hovedsak materiale fra Odd Stensruds bygdebokarbeid, men også eldre stoff. Mappene finnes på Statsarkivet i Hamar og inneholder omfattende notater for hver gard som var forarbeidet til Vangsboka. Gardsmappa har bl. a. med kilder til pantebøker, tingbøker, matrikler m.m.
	*[[Sevald Skaare]]s bygdebokkladd - Han var engasjert av historielaget til å skrive bygdebok 1972-1975, men fikk ikke fullført arbeidet. Deretter ble [[Odd Stensrud]] engasjert.		*[[Sevald Skaare]]s bygdebokkladd - Han var engasjert av historielaget til å skrive bygdebok 1972-1975, men fikk ikke fullført arbeidet. Deretter ble [[Odd Stensrud]] engasjert.
	*Anders Andersson ddmmåå, Manuskript gitt i gave til Vang historielag (Anders Anderssons slektsbeskrivelse fra Veståsen).
	*[[Sandberg, Per-Øivind]]: [http://www.hamar.kommune.no/getfile.php/Filer/GATENAVN%20I%20HAMAR.pdf ''Gatenavn i Hamar'', 2001.]

	{{Bygdebok for Vang}}		{{Bygdebok for Vang}}