Dølebakken - Sideversjonshistorikk

Rool: Lagt til linker.

2023-07-11T13:23:22Z

Lagt til linker.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jul. 2023 kl. 13:23
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Sandefjord, Dølebakken-1.jpg\|Dølebakken sett sørover fra nr. 21.\|[[Roy Olsen]]\|2017}}		{{thumb\|Sandefjord, Dølebakken-1.jpg\|Dølebakken sett sørover fra nr. 21.\|[[Roy Olsen]]\|2017}}

	'''[[Dølebakken]]''' på Breidablik i [[Sandefjord]] går fra rundkjøringa med Landstad-monumentet ved [[Sandar kirke]] til Y-krysset med [[Lingelemveien]] og [[Midtåsveien (Sandefjord)\|Midtåsveien]]. Den er 1,55 kilometer lang og er en ~~del~~ av fylkesvei 3068.		'''[[Dølebakken]]''' på Breidablik i [[Sandefjord]] går fra rundkjøringa med Landstad-monumentet ved [[Sandar kirke]] til Y-krysset med [[Lingelemveien]] og [[Midtåsveien (Sandefjord)\|Midtåsveien]]. Den er 1,55 kilometer lang og er en delstrekning av fylkesvei 3068.

	==Navnet==		==Navnet==
	Veien ble navnsatt i 1931, men hva som er navnets opprinnelse er det ingen som kan si med sikkerhet. Det skal ha ligget en husmannsplass her ved navn «Daalaren» her, som kan være navneopphavet. Bakken ble også av besøkende fra [[Kodal]] benevnt med navnet «Dålær`n. Dølebakken var også kirkevei for bygdefolket nordfra i Sandar. På folkemunne kan navnet ha dannet seg av at det var kirke- og bybesøkende døler veien var anlagt for. Det var dal=døl bønder fra Kodal og området nord for Raveien som brukte Dølebakken. Det hjalp vel kanskje litt på navnet at disse ofte hadde ~~Dølehester eller~~ Dølahest, en kaldblods rase som var meget vanlig fra 1850 årene.		Veien ble navnsatt i 1931, men hva som er navnets opprinnelse er det ingen som kan si med sikkerhet. Det skal ha ligget en husmannsplass her ved navn «Daalaren» her, som kan være navneopphavet. Bakken ble også av besøkende fra [[Kodal sogn\|Kodal]] benevnt med navnet «Dålær`n. Dølebakken var også kirkevei for bygdefolket nordfra i Sandar. På folkemunne kan navnet ha dannet seg av at det var kirke- og bybesøkende døler veien var anlagt for. Det var dal=døl bønder fra Kodal og området nord for [[Raveien (Sandefjord)\|Raveien]] som brukte Dølebakken. Det hjalp vel kanskje litt på navnet at disse ofte hadde [[Dølahest\|Dølahester]], en kaldblods rase som var meget vanlig fra 1850 årene.

	På et militærkart fra 1801 er Dølebakken benevnt «KongeVej».<ref>Møller, Vilhelm. ''Sandar''. Utg. Sandefjord kommune. xx#. 1980. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013091738014}}.		På et militærkart fra 1801 er Dølebakken benevnt «KongeVej».<ref>Møller, Vilhelm. ''Sandar''. Utg. Sandefjord kommune. xx#. 1980. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013091738014}}.
Linje 10:		Linje 10:

	==Anleggelse og bruk==		==Anleggelse og bruk==
	Dølebakken ble anlagt i begynnelsen av 1790 årene, etter at den nye [[Sandar kirke]] var bygget i 1792. Det var sogneprest 1775–1799, [[Andreas Larssøn Schelven]] som sto bak ~~anlegging~~ av Dølebakken. Penger til byggingen fikk han av som medgift fra sin kone, [[Johanne Elisabeth Bugge]], som var datter av en velstående kjøpmann fra [[Larvik]]. Dette giftemålet hadde Sandarfolk grunn til å glede seg over.		Dølebakken ble anlagt i begynnelsen av 1790 årene, etter at den nye [[Sandar kirke]] var bygget i 1792. Det var sogneprest 1775–1799, [[Andreas Larssøn Schelven]] som sto bak anleggingen av Dølebakken. Penger til byggingen fikk han av som medgift fra sin kone, [[Johanne Elisabeth Bugge]], som var datter av en velstående kjøpmann fra [[Larvik]]. Dette giftemålet hadde Sandarfolk grunn til å glede seg over.

	Tidligere gikk veien til kirken via Hunstokk, det opprinnelige [[Haukerødkrysset]], Mosserødveien, Mokollveien, Nedre Åsenvei, Åslyparken og ned til Sandarveien og Kirken. Denne vei var dårlig, bratt og meget slitt etter all tømmertransporten til kirkebygget og til havnen. En annen vei var fra Mosserødveien og Trudvangveien, forbi husmannsplassen [[Pyntestuen]] ved [[Sande Skole]] og så ned Orelund til kirken.		Tidligere gikk veien til kirken via Hunstokk, det opprinnelige [[Haukerødkrysset]], [[Mosserødveien]], [[Mokollveien]], [[Nedre Åsenvei]], [[Åslyparken (vei i Sandefjord)\|Åslyparken]] og ned til [[Sandarveien]] og Kirken. Denne vei var dårlig, bratt og meget slitt etter all tømmertransporten til kirkebygget og til havnen. En annen vei var fra Mosserødveien og [[Trudvangveien (Sandefjord)\|Trudvangveien]], forbi husmannsplassen [[Pyntestuen]] ved [[Sande Skole]] og så ned [[Orelund (vei i Sandefjord)\|Orelund]] til kirken.

	Da Dølebakken ble anlagt kom det en ny ~~Pyntestue oppundert~~ [[Mattisåsen (Sandefjord)\|Mattisåsen]], den gamle husmannsplassen Kirkeroa.		Da Dølebakken ble anlagt kom det en ny «Pyntestue» oppunder [[Mattisåsen (Sandefjord)\|Mattisåsen]], den gamle husmannsplassen Kirkeroa.
	==Kilder==		==Kilder==
	* Kartverket, norgeskart.no		* Kartverket, norgeskart.no
Linje 29:		Linje 29:
	[[Kategori:Veger]]		[[Kategori:Veger]]
	[[Kategori:Sandefjord kommune]]		[[Kategori:Sandefjord kommune]]
			{{bm}}
			__NOTOC__

Rool: Ryddet i teksten.

2023-07-11T13:10:14Z

Ryddet i teksten.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jul. 2023 kl. 13:10
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Sandefjord, Dølebakken-1.jpg\|Dølebakken sett sørover fra nr. 21.\|[[Roy Olsen]]\|2017}}		{{thumb\|Sandefjord, Dølebakken-1.jpg\|Dølebakken sett sørover fra nr. 21.\|[[Roy Olsen]]\|2017}}

	'''[[Dølebakken]]''' på Breidablik i [[Sandefjord]] går fra rundkjøringa med Landstad-monumentet ved [[Sandar kirke]] til Y-krysset med [[Lingelemveien]] og [[Midtåsveien (Sandefjord)\|Midtåsveien]]. Den er 1,55 km lang og er en del av fylkesvei 3068.		'''[[Dølebakken]]''' på Breidablik i [[Sandefjord]] går fra rundkjøringa med Landstad-monumentet ved [[Sandar kirke]] til Y-krysset med [[Lingelemveien]] og [[Midtåsveien (Sandefjord)\|Midtåsveien]]. Den er 1,55 kilometer lang og er en del av fylkesvei 3068.

	==Navnet==		==Navnet==
	~~Navnet Dølebakken er det ingen som kjenner opprinnelsen til.~~ Veien ble navnsatt i 1931, men hva ~~navnet kommer av~~ er ~~usikkert~~. Det skal ha ligget en husmannsplass her ved navn «Daalaren», som kan være navneopphavet. Bakken ble også av besøkende fra Kodal benevnt med navnet «Dålær`n. Dølebakken var også kirkevei for bygdefolket nordfra i Sandar. På folkemunne kan navnet ha dannet seg av at det var kirke og ~~by-besøkende~~ døler veien var anlagt for. Det var dal=døl bønder fra Kodal og området nord for Raveien som brukte Dølebakken. Det hjalp vel kanskje litt på navnet at disse ofte hadde Dølehester eller Dølahest, en kaldblods rase som var meget vanlig fra 1850 årene~~. Dermed ble navnet på den lange bakke Dølebakken, veien er 1550 meter lang~~.		Veien ble navnsatt i 1931, men hva som er navnets opprinnelse er det ingen som kan si med sikkerhet. Det skal ha ligget en husmannsplass her ved navn «Daalaren» her, som kan være navneopphavet. Bakken ble også av besøkende fra [[Kodal]] benevnt med navnet «Dålær`n. Dølebakken var også kirkevei for bygdefolket nordfra i Sandar. På folkemunne kan navnet ha dannet seg av at det var kirke- og bybesøkende døler veien var anlagt for. Det var dal=døl bønder fra Kodal og området nord for Raveien som brukte Dølebakken. Det hjalp vel kanskje litt på navnet at disse ofte hadde Dølehester eller Dølahest, en kaldblods rase som var meget vanlig fra 1850 årene.

	På et militærkart fra 1801 er Dølebakken benevnt «KongeVej».<ref>Møller, Vilhelm. ''Sandar''. Utg. Sandefjord kommune. xx#. 1980. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013091738014}}.		På et militærkart fra 1801 er Dølebakken benevnt «KongeVej».<ref>Møller, Vilhelm. ''Sandar''. Utg. Sandefjord kommune. xx#. 1980. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013091738014}}.
Linje 10:		Linje 10:

	==Anleggelse og bruk==		==Anleggelse og bruk==
	Dølebakken ble anlagt i begynnelsen av 1790 årene, etter at den nye Sandar kirke var bygget i 1792. Det var sogneprest ~~1775-1799~~, [[Andreas Larssøn Schelven]] som sto bak anlegging av Dølebakken. Penger til byggingen fikk han av som medgift fra sin kone, [[Johanne Elisabeth Bugge]], som var datter av en velstående kjøpmann fra Larvik. Dette giftemålet hadde Sandarfolk grunn til å glede seg over.		Dølebakken ble anlagt i begynnelsen av 1790 årene, etter at den nye [[Sandar kirke]] var bygget i 1792. Det var sogneprest 1775–1799, [[Andreas Larssøn Schelven]] som sto bak anlegging av Dølebakken. Penger til byggingen fikk han av som medgift fra sin kone, [[Johanne Elisabeth Bugge]], som var datter av en velstående kjøpmann fra [[Larvik]]. Dette giftemålet hadde Sandarfolk grunn til å glede seg over.

	Tidligere gikk veien til kirken via Hunstokk, det opprinnelige [[~~Haukerødkrysset \|~~Haukerødkrysset]]- Mosserødveien- Mokollveien- Nedre Åsenvei-Åslyparken og ned til Sandarveien og Kirken. Denne vei var dårlig, bratt og meget slitt etter ~~alle tømmertransportene~~ til kirkebygget og ~~tømmertransporten~~ til havnen. En annen vei var fra Mosserødveien- Trudvangveien, forbi husmannsplassen [[Pyntestuen]] ved [[Sande Skole]] og så ned Orelund til kirken.		Tidligere gikk veien til kirken via Hunstokk, det opprinnelige [[Haukerødkrysset]], Mosserødveien, Mokollveien, Nedre Åsenvei, Åslyparken og ned til Sandarveien og Kirken. Denne vei var dårlig, bratt og meget slitt etter all tømmertransporten til kirkebygget og til havnen. En annen vei var fra Mosserødveien og Trudvangveien, forbi husmannsplassen [[Pyntestuen]] ved [[Sande Skole]] og så ned Orelund til kirken.

	Da Dølebakken ble anlagt kom det en ny Pyntestue oppundert [[Mattisåsen (Sandefjord)\|Mattisåsen]], den gamle husmannsplassen Kirkeroa.		Da Dølebakken ble anlagt kom det en ny Pyntestue oppundert [[Mattisåsen (Sandefjord)\|Mattisåsen]], den gamle husmannsplassen Kirkeroa.

Marthe Glad: tok vekk "teksten er skrevet av"

2023-05-04T12:24:40Z

tok vekk "teksten er skrevet av"

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2023 kl. 12:24
Linje 6:		Linje 6:
	Navnet Dølebakken er det ingen som kjenner opprinnelsen til. Veien ble navnsatt i 1931, men hva navnet kommer av er usikkert. Det skal ha ligget en husmannsplass her ved navn «Daalaren», som kan være navneopphavet. Bakken ble også av besøkende fra Kodal benevnt med navnet «Dålær`n. Dølebakken var også kirkevei for bygdefolket nordfra i Sandar. På folkemunne kan navnet ha dannet seg av at det var kirke og by-besøkende døler veien var anlagt for. Det var dal=døl bønder fra Kodal og området nord for Raveien som brukte Dølebakken. Det hjalp vel kanskje litt på navnet at disse ofte hadde Dølehester eller Dølahest, en kaldblods rase som var meget vanlig fra 1850 årene. Dermed ble navnet på den lange bakke Dølebakken, veien er 1550 meter lang.		Navnet Dølebakken er det ingen som kjenner opprinnelsen til. Veien ble navnsatt i 1931, men hva navnet kommer av er usikkert. Det skal ha ligget en husmannsplass her ved navn «Daalaren», som kan være navneopphavet. Bakken ble også av besøkende fra Kodal benevnt med navnet «Dålær`n. Dølebakken var også kirkevei for bygdefolket nordfra i Sandar. På folkemunne kan navnet ha dannet seg av at det var kirke og by-besøkende døler veien var anlagt for. Det var dal=døl bønder fra Kodal og området nord for Raveien som brukte Dølebakken. Det hjalp vel kanskje litt på navnet at disse ofte hadde Dølehester eller Dølahest, en kaldblods rase som var meget vanlig fra 1850 årene. Dermed ble navnet på den lange bakke Dølebakken, veien er 1550 meter lang.

	På et militærkart fra 1801 er Dølebakken benevnt «KongeVej».<ref>* Møller, Vilhelm. ''Sandar''. Utg. Sandefjord kommune. xx#. 1980. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013091738014}}.		På et militærkart fra 1801 er Dølebakken benevnt «KongeVej».<ref>Møller, Vilhelm. ''Sandar''. Utg. Sandefjord kommune. xx#. 1980. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013091738014}}.
	s. 11</ref>		s. 11</ref>

Linje 20:		Linje 20:
	* Møller, Vilhelm. ''Sandar''. Utg. Sandefjord kommune. xx#. 1980. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013091738014}}.		* Møller, Vilhelm. ''Sandar''. Utg. Sandefjord kommune. xx#. 1980. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013091738014}}.
	* Tollnes, Roar L.: ''Dølebakken'', kulturminner, Sandar historielag, høst 1992.		* Tollnes, Roar L.: ''Dølebakken'', kulturminner, Sandar historielag, høst 1992.
	* Den eldste versjonen av teksten er skrevet av Harry Rove, og er hentet fra SH-Kulturminner og Sandar II av V. Møller.
	* Sandefjord lokalhistoriske senter, Harry Rove		* Sandefjord lokalhistoriske senter, Harry Rove

Marthe Glad: litt til fiksing

2023-05-04T12:14:47Z

litt til fiksing

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2023 kl. 12:14
Linje 6:		Linje 6:
	Navnet Dølebakken er det ingen som kjenner opprinnelsen til. Veien ble navnsatt i 1931, men hva navnet kommer av er usikkert. Det skal ha ligget en husmannsplass her ved navn «Daalaren», som kan være navneopphavet. Bakken ble også av besøkende fra Kodal benevnt med navnet «Dålær`n. Dølebakken var også kirkevei for bygdefolket nordfra i Sandar. På folkemunne kan navnet ha dannet seg av at det var kirke og by-besøkende døler veien var anlagt for. Det var dal=døl bønder fra Kodal og området nord for Raveien som brukte Dølebakken. Det hjalp vel kanskje litt på navnet at disse ofte hadde Dølehester eller Dølahest, en kaldblods rase som var meget vanlig fra 1850 årene. Dermed ble navnet på den lange bakke Dølebakken, veien er 1550 meter lang.		Navnet Dølebakken er det ingen som kjenner opprinnelsen til. Veien ble navnsatt i 1931, men hva navnet kommer av er usikkert. Det skal ha ligget en husmannsplass her ved navn «Daalaren», som kan være navneopphavet. Bakken ble også av besøkende fra Kodal benevnt med navnet «Dålær`n. Dølebakken var også kirkevei for bygdefolket nordfra i Sandar. På folkemunne kan navnet ha dannet seg av at det var kirke og by-besøkende døler veien var anlagt for. Det var dal=døl bønder fra Kodal og området nord for Raveien som brukte Dølebakken. Det hjalp vel kanskje litt på navnet at disse ofte hadde Dølehester eller Dølahest, en kaldblods rase som var meget vanlig fra 1850 årene. Dermed ble navnet på den lange bakke Dølebakken, veien er 1550 meter lang.

	På et ~~gammelt kart~~ fra 1801 er Dølebakken benevnt «KongeVej».		På et militærkart fra 1801 er Dølebakken benevnt «KongeVej».<ref>* Møller, Vilhelm. ''Sandar''. Utg. Sandefjord kommune. xx#. 1980. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013091738014}}.
			s. 11</ref>

	==Anleggelse og bruk==		==Anleggelse og bruk==
Linje 15:		Linje 16:
	Da Dølebakken ble anlagt kom det en ny Pyntestue oppundert [[Mattisåsen (Sandefjord)\|Mattisåsen]], den gamle husmannsplassen Kirkeroa.		Da Dølebakken ble anlagt kom det en ny Pyntestue oppundert [[Mattisåsen (Sandefjord)\|Mattisåsen]], den gamle husmannsplassen Kirkeroa.
	==Kilder==		==Kilder==
	*Kartverket, norgeskart.no		* Kartverket, norgeskart.no
	*Lardex: [http://www.lardex.net/sandefjord-rundt/sandefjord-nord/dolebakken/index.php Dølebakken].		* Lardex: [http://www.lardex.net/sandefjord-rundt/sandefjord-nord/dolebakken/index.php Dølebakken].
	*Tollnes, Roar L.: ''Dølebakken'', kulturminner, Sandar historielag, høst 1992.		* Møller, Vilhelm. ''Sandar''. Utg. Sandefjord kommune. xx#. 1980. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013091738014}}.
	* Den ~~første~~ versjonen av teksten er skrevet av Harry Rove, og er hentet fra SH-Kulturminner og Sandar II av V. Møller.		* Tollnes, Roar L.: ''Dølebakken'', kulturminner, Sandar historielag, høst 1992.
			* Den eldste versjonen av teksten er skrevet av Harry Rove, og er hentet fra SH-Kulturminner og Sandar II av V. Møller.
			* Sandefjord lokalhistoriske senter, Harry Rove

			==Referanser==
			<references/>

	{{artikkelkoord\|59.13405\|N\|10.22742\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.13405\|N\|10.22742\|Ø}}
Linje 24:		Linje 30:
	[[Kategori:Veger]]		[[Kategori:Veger]]
	[[Kategori:Sandefjord kommune]]		[[Kategori:Sandefjord kommune]]
	* Sandar historielag
	* Sandefjord lokalhistoriske senter, Harry Rove
	* "Sandar II" av Vilhelm Møller

Marthe Glad: organiserte teksten litt pga gjentagelser. La til overskrift

2023-05-04T12:11:41Z

organiserte teksten litt pga gjentagelser. La til overskrift

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2023 kl. 12:11
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Dølebakken]]''' på Breidablik i [[Sandefjord]] går fra rundkjøringa med Landstad-monumentet ved [[Sandar kirke]] til Y-krysset med [[Lingelemveien]] og [[Midtåsveien (Sandefjord)\|Midtåsveien]]. Den er 1,55 km lang og er en del av fylkesvei 3068.		'''[[Dølebakken]]''' på Breidablik i [[Sandefjord]] går fra rundkjøringa med Landstad-monumentet ved [[Sandar kirke]] til Y-krysset med [[Lingelemveien]] og [[Midtåsveien (Sandefjord)\|Midtåsveien]]. Den er 1,55 km lang og er en del av fylkesvei 3068.

	Veien ble navnsatt i 1931, men hva navnet kommer av er usikkert. Det skal ha ligget en husmannsplass her ved navn «Daalaren», som kan være navneopphavet. Dølebakken var også ~~kirkeveien~~ for bygdefolket nordfra i Sandar. På ~~et gammelt kart~~ fra ~~1801~~ er ~~Dølebakken benevnt «KongeVej»~~.		==Navnet==
			Navnet Dølebakken er det ingen som kjenner opprinnelsen til. Veien ble navnsatt i 1931, men hva navnet kommer av er usikkert. Det skal ha ligget en husmannsplass her ved navn «Daalaren», som kan være navneopphavet. Bakken ble også av besøkende fra Kodal benevnt med navnet «Dålær`n. Dølebakken var også kirkevei for bygdefolket nordfra i Sandar. På folkemunne kan navnet ha dannet seg av at det var kirke og by-besøkende døler veien var anlagt for. Det var dal=døl bønder fra Kodal og området nord for Raveien som brukte Dølebakken. Det hjalp vel kanskje litt på navnet at disse ofte hadde Dølehester eller Dølahest, en kaldblods rase som var meget vanlig fra 1850 årene. Dermed ble navnet på den lange bakke Dølebakken, veien er 1550 meter lang.

	Dølebakken ble anlagt i begynnelsen av 1790 årene, etter at den nye Sandar kirke var bygget i 1792. Det var sogneprest 1775-1799, Andreas Larssøn Schelven som sto bak anlegging av Dølebakken. Penger til byggingen fikk han av sin frue Johanne Elisabeth Bugge, datter av en velstående kjøpmann i fra ~~Larvik. Dette giftemålet hadde Sandarfolk grunn til å glede seg over. Hun brakte med seg formuen som medgift. Deler av denne ble brukt til å anlegge~~ Dølebakken.		På et gammelt kart fra 1801 er Dølebakken benevnt «KongeVej».

	~~Tidligere gikk veien til kirken via Hunstokk~~, ~~det opprinnelige Haukerødkrysset- Mosserødveien- Mokollveien- Nedre Åsenvei-Åslyparken og ned til Sandarveien og Kirken~~. ~~Denne vei~~ var ~~dårlig~~, ~~bratt og meget slitt etter alle tømmertransportene~~ til ~~kirkebygget og tømmer transporten til havnen. En annen vei~~ var fra ~~Mosserødveien- Trudvangveien, forbi Pyntestuen ved Sande Skole og så ned Orelund~~ til ~~kirken~~.		==Anleggelse og bruk==
			Dølebakken ble anlagt i begynnelsen av 1790 årene, etter at den nye Sandar kirke var bygget i 1792. Det var sogneprest 1775-1799, [[Andreas Larssøn Schelven]] som sto bak anlegging av Dølebakken. Penger til byggingen fikk han av som medgift fra sin kone, [[Johanne Elisabeth Bugge]], som var datter av en velstående kjøpmann fra Larvik. Dette giftemålet hadde Sandarfolk grunn til å glede seg over.

	~~Da Dølebakken ble anlagt kom det en ny Pyntestue oppundert Mattisåsen~~, ~~den gamle husmannsplassen Kirkeroa. Navnet Dølebakken er~~ det ~~ingen som kjenner opprinnelsen~~ til. ~~Muligens har denne nye~~ vei~~-bakken et annet navn fra starten. På folkemunne kan navnet ha dannet seg av at det~~ var ~~kirke~~ og ~~by-besøkende døler, veien var anlagt for.Det var dal=døl bønder fra Kodal~~ og ~~området nord for Raveien som brukte Dølebakken~~. ~~Det hjalp vel kanskje litt på navnet at disse ofte hadde Dølehester eller Dølahest, en kaldblods rase som~~ var ~~meget vanlig~~ fra ~~1850 årene. Dermed ble navnet på den lange bakke Dølebakken, veien er 1550 meter lang.~~		Tidligere gikk veien til kirken via Hunstokk, det opprinnelige [[Haukerødkrysset \|Haukerødkrysset]]- Mosserødveien- Mokollveien- Nedre Åsenvei-Åslyparken og ned til Sandarveien og Kirken. Denne vei var dårlig, bratt og meget slitt etter alle tømmertransportene til kirkebygget og tømmertransporten til havnen. En annen vei var fra Mosserødveien- Trudvangveien, forbi husmannsplassen [[Pyntestuen]] ved [[Sande Skole]] og så ned Orelund til kirken.

	~~På et gammelt kart fra 1801, er Dølebakken benevnt « KongeVej».~~

	~~Bakken ble også av besøkende fra Kodal benevnt med navnet «Dålær`n.~~

	~~Teksten er skrevet av Harry Rove~~, og ~~er hentet fra SH-Kulturminner og Sandar II av V. Møller~~.

			Da Dølebakken ble anlagt kom det en ny Pyntestue oppundert [[Mattisåsen (Sandefjord)\|Mattisåsen]], den gamle husmannsplassen Kirkeroa.
	==Kilder==		==Kilder==
	*Kartverket, norgeskart.no		*Kartverket, norgeskart.no
	*Lardex: [http://www.lardex.net/sandefjord-rundt/sandefjord-nord/dolebakken/index.php Dølebakken].		*Lardex: [http://www.lardex.net/sandefjord-rundt/sandefjord-nord/dolebakken/index.php Dølebakken].
	*Tollnes, Roar L.: ''Dølebakken'', kulturminner, Sandar historielag, høst 1992.		*Tollnes, Roar L.: ''Dølebakken'', kulturminner, Sandar historielag, høst 1992.
			* Den første versjonen av teksten er skrevet av Harry Rove, og er hentet fra SH-Kulturminner og Sandar II av V. Møller.

	{{artikkelkoord\|59.13405\|N\|10.22742\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.13405\|N\|10.22742\|Ø}}

Marthe Glad: fiksa reftagg

2023-05-04T11:58:57Z

fiksa reftagg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2023 kl. 11:58
Linje 9:		Linje 9:
	Tidligere gikk veien til kirken via Hunstokk, det opprinnelige Haukerødkrysset- Mosserødveien- Mokollveien- Nedre Åsenvei-Åslyparken og ned til Sandarveien og Kirken. Denne vei var dårlig, bratt og meget slitt etter alle tømmertransportene til kirkebygget og tømmer transporten til havnen. En annen vei var fra Mosserødveien- Trudvangveien, forbi Pyntestuen ved Sande Skole og så ned Orelund til kirken.		Tidligere gikk veien til kirken via Hunstokk, det opprinnelige Haukerødkrysset- Mosserødveien- Mokollveien- Nedre Åsenvei-Åslyparken og ned til Sandarveien og Kirken. Denne vei var dårlig, bratt og meget slitt etter alle tømmertransportene til kirkebygget og tømmer transporten til havnen. En annen vei var fra Mosserødveien- Trudvangveien, forbi Pyntestuen ved Sande Skole og så ned Orelund til kirken.

	~~<ref />~~Da Dølebakken ble anlagt kom det en ny Pyntestue oppundert Mattisåsen, den gamle husmannsplassen Kirkeroa. Navnet Dølebakken er det ingen som kjenner opprinnelsen til. Muligens har denne nye vei-bakken et annet navn fra starten. På folkemunne kan navnet ha dannet seg av at det var kirke og by-besøkende døler, veien var anlagt for.Det var dal=døl bønder fra Kodal og området nord for Raveien som brukte Dølebakken. Det hjalp vel kanskje litt på navnet at disse ofte hadde Dølehester eller Dølahest, en kaldblods rase som var meget vanlig fra 1850 årene. Dermed ble navnet på den lange bakke Dølebakken, veien er 1550 meter lang.		Da Dølebakken ble anlagt kom det en ny Pyntestue oppundert Mattisåsen, den gamle husmannsplassen Kirkeroa. Navnet Dølebakken er det ingen som kjenner opprinnelsen til. Muligens har denne nye vei-bakken et annet navn fra starten. På folkemunne kan navnet ha dannet seg av at det var kirke og by-besøkende døler, veien var anlagt for.Det var dal=døl bønder fra Kodal og området nord for Raveien som brukte Dølebakken. Det hjalp vel kanskje litt på navnet at disse ofte hadde Dølehester eller Dølahest, en kaldblods rase som var meget vanlig fra 1850 årene. Dermed ble navnet på den lange bakke Dølebakken, veien er 1550 meter lang.

	På et gammelt kart fra 1801, er Dølebakken benevnt « KongeVej».		På et gammelt kart fra 1801, er Dølebakken benevnt « KongeVej».

Bertina: Endret kilder

2023-05-03T09:31:47Z

Endret kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mai 2023 kl. 09:31
Linje 26:		Linje 26:
	[[Kategori:Veger]]		[[Kategori:Veger]]
	[[Kategori:Sandefjord kommune]]		[[Kategori:Sandefjord kommune]]
	~~{{bm}}~~
	~~<references />~~

	* Sandar historielag		* Sandar historielag
			* Sandefjord lokalhistoriske senter, Harry Rove
			* "Sandar II" av Vilhelm Møller

Bertina: /* Kilder */

2023-05-03T09:24:30Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mai 2023 kl. 09:24
Linje 27:		Linje 27:
	[[Kategori:Sandefjord kommune]]		[[Kategori:Sandefjord kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}
	<references />Sandar historielag		<references />

			* Sandar historielag

Bertina: /* Kilder */

2023-05-03T09:23:47Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mai 2023 kl. 09:23
Linje 27:		Linje 27:
	[[Kategori:Sandefjord kommune]]		[[Kategori:Sandefjord kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}
			<references />Sandar historielag

Bertina: Fjernet innhold i kilde

2023-05-03T09:22:23Z

Fjernet innhold i kilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mai 2023 kl. 09:22
Linje 4:		Linje 4:

	Veien ble navnsatt i 1931, men hva navnet kommer av er usikkert. Det skal ha ligget en husmannsplass her ved navn «Daalaren», som kan være navneopphavet. Dølebakken var også kirkeveien for bygdefolket nordfra i Sandar. På et gammelt kart fra 1801 er Dølebakken benevnt «KongeVej».		Veien ble navnsatt i 1931, men hva navnet kommer av er usikkert. Det skal ha ligget en husmannsplass her ved navn «Daalaren», som kan være navneopphavet. Dølebakken var også kirkeveien for bygdefolket nordfra i Sandar. På et gammelt kart fra 1801 er Dølebakken benevnt «KongeVej».

			Dølebakken ble anlagt i begynnelsen av 1790 årene, etter at den nye Sandar kirke var bygget i 1792. Det var sogneprest 1775-1799, Andreas Larssøn Schelven som sto bak anlegging av Dølebakken. Penger til byggingen fikk han av sin frue Johanne Elisabeth Bugge, datter av en velstående kjøpmann i fra Larvik. Dette giftemålet hadde Sandarfolk grunn til å glede seg over. Hun brakte med seg formuen som medgift. Deler av denne ble brukt til å anlegge Dølebakken.

			Tidligere gikk veien til kirken via Hunstokk, det opprinnelige Haukerødkrysset- Mosserødveien- Mokollveien- Nedre Åsenvei-Åslyparken og ned til Sandarveien og Kirken. Denne vei var dårlig, bratt og meget slitt etter alle tømmertransportene til kirkebygget og tømmer transporten til havnen. En annen vei var fra Mosserødveien- Trudvangveien, forbi Pyntestuen ved Sande Skole og så ned Orelund til kirken.

			<ref />Da Dølebakken ble anlagt kom det en ny Pyntestue oppundert Mattisåsen, den gamle husmannsplassen Kirkeroa. Navnet Dølebakken er det ingen som kjenner opprinnelsen til. Muligens har denne nye vei-bakken et annet navn fra starten. På folkemunne kan navnet ha dannet seg av at det var kirke og by-besøkende døler, veien var anlagt for.Det var dal=døl bønder fra Kodal og området nord for Raveien som brukte Dølebakken. Det hjalp vel kanskje litt på navnet at disse ofte hadde Dølehester eller Dølahest, en kaldblods rase som var meget vanlig fra 1850 årene. Dermed ble navnet på den lange bakke Dølebakken, veien er 1550 meter lang.

			På et gammelt kart fra 1801, er Dølebakken benevnt « KongeVej».

			Bakken ble også av besøkende fra Kodal benevnt med navnet «Dålær`n.

			Teksten er skrevet av Harry Rove, og er hentet fra SH-Kulturminner og Sandar II av V. Møller.

	==Kilder==		==Kilder==