Dønski (gård i Bærum) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Historie */

2022-05-30T15:58:15Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2022 kl. 15:58
Linje 31:		Linje 31:
	I 1878 kjøpte [[Bærum kommune]] Dønski gård av Anders Børresen for å ha det som fattiggård og [[Fattiggården på Dønski]] tok året etter imot 30 [[fattiglem]]mer. I 1883 ble det oppført bestyrerbolig, stall og fjøs. Det ble slutten på å sette ut fattige i området på legd på gårdene. Denne fattiggården kan regnes som starten på [[Bærum sykehus]]. Fra 1898 het institusjonen Bærums fattig- og pleiehjem, og i 1900 ble det oppført en ny, stor murgård. I 1909 ble gårdsbruket skilt fra pleiehjemmet og fra 1915 gikk den over til å være Bærum kommunale pleiehjem.		I 1878 kjøpte [[Bærum kommune]] Dønski gård av Anders Børresen for å ha det som fattiggård og [[Fattiggården på Dønski]] tok året etter imot 30 [[fattiglem]]mer. I 1883 ble det oppført bestyrerbolig, stall og fjøs. Det ble slutten på å sette ut fattige i området på legd på gårdene. Denne fattiggården kan regnes som starten på [[Bærum sykehus]]. Fra 1898 het institusjonen Bærums fattig- og pleiehjem, og i 1900 ble det oppført en ny, stor murgård. I 1909 ble gårdsbruket skilt fra pleiehjemmet og fra 1915 gikk den over til å være Bærum kommunale pleiehjem.

	I 1907 ble tuberkulosesykehuset [[Marie Plahtes Minde]] bygd på Dønski. Sykehuset var en gave fra [[Frithjof Plahte]] på [[Høvik (gård i Bærum)\|Nordre Høvik gård]].		I 1907 ble tuberkulosesykehuset [[Marie Plahtes Minde]] bygd på Dønski. Sykehuset var en gave fra grosserer [[Frithjof Møinichen Plahte (1836–1899)\|Frithjof M. Plahte]] på [[Høvik (gård i Bærum)\|Nordre Høvik gård]].

	I 1919 ble Vinderen husvillebolig bygd av kommunen på grunnen til husmannsplassen Vindern under Dønski, i dag [[Rudsveien (Bærum)\|Rudsveien]] 45 ved Dønski. Denne hadde kapasitet til åtte familier.		I 1919 ble Vinderen husvillebolig bygd av kommunen på grunnen til husmannsplassen Vindern under Dønski, i dag [[Rudsveien (Bærum)\|Rudsveien]] 45 ved Dønski. Denne hadde kapasitet til åtte familier.

PaulVIF: /* Historie */

2020-09-25T18:52:46Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. sep. 2020 kl. 18:52
Linje 29:		Linje 29:
	I 1826 bestod gården av 170 dekar innmark, 3 hester, 11 kuer og 12 sauer. I 1939 260 dekar dyrket mark, 5 hester, 2 kalver, 2 okser, 22 kyr og 6 griser.		I 1826 bestod gården av 170 dekar innmark, 3 hester, 11 kuer og 12 sauer. I 1939 260 dekar dyrket mark, 5 hester, 2 kalver, 2 okser, 22 kyr og 6 griser.

	I 1878 kjøpte [[Bærum kommune]] Dønski gård av Anders Børresen for å ha det som fattiggård. 1883 ble det oppført bestyrerbolig, stall og fjøs. Det ble slutten på å sette ut fattige i området på legd på gårdene. Denne fattiggården kan regnes som starten på [[Bærum sykehus]]. Fra 1898 het institusjonen Bærums fattig- og pleiehjem, og i 1900 ble det oppført en ny, stor murgård. I 1909 ble gårdsbruket skilt fra pleiehjemmet og fra 1915 gikk den over til å være Bærum kommunale pleiehjem.		I 1878 kjøpte [[Bærum kommune]] Dønski gård av Anders Børresen for å ha det som fattiggård og [[Fattiggården på Dønski]] tok året etter imot 30 [[fattiglem]]mer. I 1883 ble det oppført bestyrerbolig, stall og fjøs. Det ble slutten på å sette ut fattige i området på legd på gårdene. Denne fattiggården kan regnes som starten på [[Bærum sykehus]]. Fra 1898 het institusjonen Bærums fattig- og pleiehjem, og i 1900 ble det oppført en ny, stor murgård. I 1909 ble gårdsbruket skilt fra pleiehjemmet og fra 1915 gikk den over til å være Bærum kommunale pleiehjem.

	I 1907 ble tuberkulosesykehuset [[Marie Plahtes Minde]] bygd på Dønski. Sykehuset var en gave fra [[Frithjof Plahte]] på [[Høvik (gård i Bærum)\|Nordre Høvik gård]].		I 1907 ble tuberkulosesykehuset [[Marie Plahtes Minde]] bygd på Dønski. Sykehuset var en gave fra [[Frithjof Plahte]] på [[Høvik (gård i Bærum)\|Nordre Høvik gård]].

PaulVIF på 25. sep. 2020 kl. 18:27

2020-09-25T18:27:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. sep. 2020 kl. 18:27
Linje 29:		Linje 29:
	I 1826 bestod gården av 170 dekar innmark, 3 hester, 11 kuer og 12 sauer. I 1939 260 dekar dyrket mark, 5 hester, 2 kalver, 2 okser, 22 kyr og 6 griser.		I 1826 bestod gården av 170 dekar innmark, 3 hester, 11 kuer og 12 sauer. I 1939 260 dekar dyrket mark, 5 hester, 2 kalver, 2 okser, 22 kyr og 6 griser.

	I 1878 kjøpte [[Bærum kommune]] Dønski gård av Anders Børresen for å ha det som fattiggård. 1883 ble det oppført bestyrerbolig, stall og fjøs. Det ble slutten på å sette ut fattige i området på legd på gårdene. Denne fattiggården kan regnes som starten på [[Bærum sykehus]]. Fra 1898 het institusjonen Bærums fattig- og pleiehjem, og i 1900 ble det oppført en ny, stor murgård ~~og denne ble supplert med et nytt gamlehjem i 1954~~. I 1909 ble gårdsbruket skilt fra pleiehjemmet.		I 1878 kjøpte [[Bærum kommune]] Dønski gård av Anders Børresen for å ha det som fattiggård. 1883 ble det oppført bestyrerbolig, stall og fjøs. Det ble slutten på å sette ut fattige i området på legd på gårdene. Denne fattiggården kan regnes som starten på [[Bærum sykehus]]. Fra 1898 het institusjonen Bærums fattig- og pleiehjem, og i 1900 ble det oppført en ny, stor murgård. I 1909 ble gårdsbruket skilt fra pleiehjemmet og fra 1915 gikk den over til å være Bærum kommunale pleiehjem.

	I 1907 ble tuberkulosesykehuset [[Marie Plahtes Minde]] bygd på Dønski. Sykehuset var en gave fra [[Frithjof Plahte]] på [[Høvik (gård i Bærum)\|Nordre Høvik gård]].		I 1907 ble tuberkulosesykehuset [[Marie Plahtes Minde]] bygd på Dønski. Sykehuset var en gave fra [[Frithjof Plahte]] på [[Høvik (gård i Bærum)\|Nordre Høvik gård]].

	I 1919 ble Vinderen husvillebolig bygd av kommunen på grunnen til husmannsplassen Vindern under Dønski, i dag [[Rudsveien (Bærum)\|Rudsveien]] 45 ved Dønski. Denne hadde kapasitet til åtte familier.		I 1919 ble Vinderen husvillebolig bygd av kommunen på grunnen til husmannsplassen Vindern under Dønski, i dag [[Rudsveien (Bærum)\|Rudsveien]] 45 ved Dønski. Denne hadde kapasitet til åtte familier.

	I 1936 åpnet også [[Martina Hansens Hospital]] på gårdens grunn.		I 1936 åpnet også [[Martina Hansens Hospital]] på gårdens grunn.

	I 1954 ble oppført en ny bygning som supplerte murbygningen fra 1900 ~~og dette ble Bærum kommunale pleiehjem~~. Disse ble senere revet til fordel for [[Dønski bo- og behandlingssenter]] som åpnet i 1991 på tomten.		I 1954 ble Bærum kommunale pleiehjem utvidet ved at det oppført en ny bygning som supplerte murbygningen fra 1900. Disse ble senere revet til fordel for [[Dønski bo- og behandlingssenter]] som åpnet i 1991 på tomten.

	Gårdsdriften opphørte i 1969. Låven brant ned i 1970 og våningshuset ble revet i 1972. Dønski ble fra ca. 1970 utparsellert til boliger.		Gårdsdriften opphørte i 1969. Låven brant ned i 1970 og våningshuset ble revet i 1972. Dønski ble fra ca. 1970 utparsellert til boliger.

PaulVIF: /* Historie */

2020-09-25T18:17:31Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. sep. 2020 kl. 18:17
Linje 29:		Linje 29:
	I 1826 bestod gården av 170 dekar innmark, 3 hester, 11 kuer og 12 sauer. I 1939 260 dekar dyrket mark, 5 hester, 2 kalver, 2 okser, 22 kyr og 6 griser.		I 1826 bestod gården av 170 dekar innmark, 3 hester, 11 kuer og 12 sauer. I 1939 260 dekar dyrket mark, 5 hester, 2 kalver, 2 okser, 22 kyr og 6 griser.

	I 1878 kjøpte [[Bærum kommune]] Dønski gård av Anders Børresen for å ha det som fattiggård. 1883 ble det oppført bestyrerbolig, stall og fjøs. Det ble slutten på å sette ut fattige i området på legd på gårdene. Denne fattiggården kan regnes som starten på [[Bærum sykehus]]. I 1900 ble det oppført en ny, stor murgård og denne ble supplert med et nytt gamlehjem i 1954. I 1909 ble gårdsbruket skilt fra pleiehjemmet.		I 1878 kjøpte [[Bærum kommune]] Dønski gård av Anders Børresen for å ha det som fattiggård. 1883 ble det oppført bestyrerbolig, stall og fjøs. Det ble slutten på å sette ut fattige i området på legd på gårdene. Denne fattiggården kan regnes som starten på [[Bærum sykehus]]. Fra 1898 het institusjonen Bærums fattig- og pleiehjem, og i 1900 ble det oppført en ny, stor murgård og denne ble supplert med et nytt gamlehjem i 1954. I 1909 ble gårdsbruket skilt fra pleiehjemmet.

	I 1907 ble tuberkulosesykehuset [[Marie Plahtes Minde]] bygd på Dønski. Sykehuset var en gave fra [[Frithjof Plahte]] på [[Høvik (gård i Bærum)\|Nordre Høvik gård]].		I 1907 ble tuberkulosesykehuset [[Marie Plahtes Minde]] bygd på Dønski. Sykehuset var en gave fra [[Frithjof Plahte]] på [[Høvik (gård i Bærum)\|Nordre Høvik gård]].

PaulVIF på 25. sep. 2020 kl. 18:13

2020-09-25T18:13:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. sep. 2020 kl. 18:13
Linje 21:		Linje 21:
	\| postnr = 1346 Gjettum		\| postnr = 1346 Gjettum
	}}		}}
			{{thumb\|Fattiggården på Dønski.jpg\|Murbygningen fra 1900 for Bærums fattig- og pleiehjem, med gården til høyre og [[Kolsåstoppen]] i bakgrunnen.\|[[Bærum bibliotek]]\|1950}}
	'''[[Dønski (gård i Bærum)\|Dønski]]''' var en tidligere [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune\|Bærum]] med gårdsnummer 80. Den lå sør for nåværende [[Bærumsveien (Bærum)\|Bærumsveien]] og vest for [[Brynsveien (Bærum)\|Brynsveien]]. Navnet skal komme av «dynjanda skæidi vider Lexo», som enten betyr at gården ligger ved den fossende [[Sandvikselva]], eller ''skeid'' som tyder på at det kan ha vært en løpebane for idrettsøvelser i nærheten. Dønski er utskilt fra [[Levre (gård i Bærum)\|Levre gård]].		'''[[Dønski (gård i Bærum)\|Dønski]]''' var en tidligere [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune\|Bærum]] med gårdsnummer 80. Den lå sør for nåværende [[Bærumsveien (Bærum)\|Bærumsveien]] og vest for [[Brynsveien (Bærum)\|Brynsveien]]. Navnet skal komme av «dynjanda skæidi vider Lexo», som enten betyr at gården ligger ved den fossende [[Sandvikselva]], eller ''skeid'' som tyder på at det kan ha vært en løpebane for idrettsøvelser i nærheten. Dønski er utskilt fra [[Levre (gård i Bærum)\|Levre gård]].

PaulVIF: /* Historie */

2020-09-25T17:56:24Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. sep. 2020 kl. 17:56
Linje 35:		Linje 35:
	I 1936 åpnet også [[Martina Hansens Hospital]] på gårdens grunn.		I 1936 åpnet også [[Martina Hansens Hospital]] på gårdens grunn.

	I 1954 ble Bærum kommunale pleiehjem ~~oppført rett ved gårdstunet, dette~~ ble senere revet til fordel for [[Dønski bo- og behandlingssenter]] som åpnet i 1991 på tomten.		I 1954 ble oppført en ny bygning som supplerte murbygningen fra 1900 og dette ble Bærum kommunale pleiehjem. Disse ble senere revet til fordel for [[Dønski bo- og behandlingssenter]] som åpnet i 1991 på tomten.

	Gårdsdriften opphørte i 1969. Låven brant ned i 1970 og våningshuset ble revet i 1972. Dønski ble fra ca. 1970 utparsellert til boliger.		Gårdsdriften opphørte i 1969. Låven brant ned i 1970 og våningshuset ble revet i 1972. Dønski ble fra ca. 1970 utparsellert til boliger.

PaulVIF: /* Historie */

2020-09-25T17:54:45Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. sep. 2020 kl. 17:54
Linje 28:		Linje 28:
	I 1826 bestod gården av 170 dekar innmark, 3 hester, 11 kuer og 12 sauer. I 1939 260 dekar dyrket mark, 5 hester, 2 kalver, 2 okser, 22 kyr og 6 griser.		I 1826 bestod gården av 170 dekar innmark, 3 hester, 11 kuer og 12 sauer. I 1939 260 dekar dyrket mark, 5 hester, 2 kalver, 2 okser, 22 kyr og 6 griser.

	I 1878 kjøpte [[Bærum kommune]] Dønski gård av Anders Børresen for å ha det som fattiggård. 1883 ble det oppført bestyrerbolig, stall og fjøs. Det ble slutten på å sette ut fattige i området på legd på gårdene. Denne fattiggården kan regnes som starten på [[Bærum sykehus]]~~. Nytt gamlehjem ble bygd i 1954~~. I ~~1907~~ ble ~~tuberkulosesykehuset [[Marie Plahtes Minde]] bygd på Dønski. Sykehuset var~~ en ~~gave fra [[Frithjof Plahte]] på [[Høvik (gård~~ i ~~Bærum)\|Nordre Høvik gård]]~~. I 1909 ble gårdsbruket skilt fra pleiehjemmet.		I 1878 kjøpte [[Bærum kommune]] Dønski gård av Anders Børresen for å ha det som fattiggård. 1883 ble det oppført bestyrerbolig, stall og fjøs. Det ble slutten på å sette ut fattige i området på legd på gårdene. Denne fattiggården kan regnes som starten på [[Bærum sykehus]]. I 1900 ble det oppført en ny, stor murgård og denne ble supplert med et nytt gamlehjem i 1954. I 1909 ble gårdsbruket skilt fra pleiehjemmet.

			I 1907 ble tuberkulosesykehuset [[Marie Plahtes Minde]] bygd på Dønski. Sykehuset var en gave fra [[Frithjof Plahte]] på [[Høvik (gård i Bærum)\|Nordre Høvik gård]].
	I 1919 ble Vinderen husvillebolig bygd av kommunen på grunnen til husmannsplassen Vindern under Dønski, i dag [[Rudsveien (Bærum)\|Rudsveien]] 45 ved Dønski. Denne hadde kapasitet til åtte familier.		I 1919 ble Vinderen husvillebolig bygd av kommunen på grunnen til husmannsplassen Vindern under Dønski, i dag [[Rudsveien (Bærum)\|Rudsveien]] 45 ved Dønski. Denne hadde kapasitet til åtte familier.

PaulVIF: /* Historie */

2020-09-25T17:51:04Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. sep. 2020 kl. 17:51
Linje 28:		Linje 28:
	I 1826 bestod gården av 170 dekar innmark, 3 hester, 11 kuer og 12 sauer. I 1939 260 dekar dyrket mark, 5 hester, 2 kalver, 2 okser, 22 kyr og 6 griser.		I 1826 bestod gården av 170 dekar innmark, 3 hester, 11 kuer og 12 sauer. I 1939 260 dekar dyrket mark, 5 hester, 2 kalver, 2 okser, 22 kyr og 6 griser.

	I 1878 kjøpte [[Bærum kommune]] Dønski gård og ~~anla fattiggård der~~. Det ble slutten på å sette ut fattige i området på legd på gårdene. Denne fattiggården kan regnes som starten på [[Bærum sykehus]]. Nytt gamlehjem ble bygd i 1954. I 1907 ble tuberkulosesykehuset [[Marie Plahtes Minde]] bygd på Dønski. Sykehuset var en gave fra [[Frithjof Plahte]] på [[Høvik (gård i Bærum)\|Nordre Høvik gård]]. I 1909 ble gårdsbruket skilt fra pleiehjemmet.		I 1878 kjøpte [[Bærum kommune]] Dønski gård av Anders Børresen for å ha det som fattiggård. 1883 ble det oppført bestyrerbolig, stall og fjøs. Det ble slutten på å sette ut fattige i området på legd på gårdene. Denne fattiggården kan regnes som starten på [[Bærum sykehus]]. Nytt gamlehjem ble bygd i 1954. I 1907 ble tuberkulosesykehuset [[Marie Plahtes Minde]] bygd på Dønski. Sykehuset var en gave fra [[Frithjof Plahte]] på [[Høvik (gård i Bærum)\|Nordre Høvik gård]]. I 1909 ble gårdsbruket skilt fra pleiehjemmet.

	I 1919 ble Vinderen husvillebolig bygd av kommunen på grunnen til husmannsplassen Vindern under Dønski, i dag [[Rudsveien (Bærum)\|Rudsveien]] 45 ved Dønski. Denne hadde kapasitet til åtte familier.		I 1919 ble Vinderen husvillebolig bygd av kommunen på grunnen til husmannsplassen Vindern under Dønski, i dag [[Rudsveien (Bærum)\|Rudsveien]] 45 ved Dønski. Denne hadde kapasitet til åtte familier.

PaulVIF: /* Historie */

2020-09-25T17:47:47Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. sep. 2020 kl. 17:47
Linje 30:		Linje 30:
	I 1878 kjøpte [[Bærum kommune]] Dønski gård og anla fattiggård der. Det ble slutten på å sette ut fattige i området på legd på gårdene. Denne fattiggården kan regnes som starten på [[Bærum sykehus]]. Nytt gamlehjem ble bygd i 1954. I 1907 ble tuberkulosesykehuset [[Marie Plahtes Minde]] bygd på Dønski. Sykehuset var en gave fra [[Frithjof Plahte]] på [[Høvik (gård i Bærum)\|Nordre Høvik gård]]. I 1909 ble gårdsbruket skilt fra pleiehjemmet.		I 1878 kjøpte [[Bærum kommune]] Dønski gård og anla fattiggård der. Det ble slutten på å sette ut fattige i området på legd på gårdene. Denne fattiggården kan regnes som starten på [[Bærum sykehus]]. Nytt gamlehjem ble bygd i 1954. I 1907 ble tuberkulosesykehuset [[Marie Plahtes Minde]] bygd på Dønski. Sykehuset var en gave fra [[Frithjof Plahte]] på [[Høvik (gård i Bærum)\|Nordre Høvik gård]]. I 1909 ble gårdsbruket skilt fra pleiehjemmet.

	I 1919 ble Vinderen husvillebolig bygd av kommunen i ~~dagens~~ [[Rudsveien (Bærum)\|Rudsveien]] 45 ved Dønski. Denne hadde kapasitet til åtte familier.		I 1919 ble Vinderen husvillebolig bygd av kommunen på grunnen til husmannsplassen Vindern under Dønski, i dag [[Rudsveien (Bærum)\|Rudsveien]] 45 ved Dønski. Denne hadde kapasitet til åtte familier.

	I 1936 åpnet også [[Martina Hansens Hospital]] på gårdens grunn.		I 1936 åpnet også [[Martina Hansens Hospital]] på gårdens grunn.

PaulVIF: /* Historie */ kronologi

2020-09-25T17:46:23Z

Historie: kronologi

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. sep. 2020 kl. 17:46
Linje 25:		Linje 25:
	== Historie ==		== Historie ==
	Gården var eid av [[Hovedøya kloster\|klosteret på Hovedøya]] og etter [[reformasjonen]] ble den [[krongods]]. På 1600-tallet ble den gitt til [[Bærums Verk]]. [[Dælibekken]], eller Vebekken, var skillet mellom Vang og Dønski. Dønski gård setret på [[Grønland (Bærum)\|Grønland seter]] i [[Vestmarka (Oslomarka)\|Vestmarka]]. Allerede på 1500-tallet hadde Dønski [[Kalkbrenning i Asker og Bærum\|kalkovn]]. [[Caspar Donato Brambani\|Donato Brambani]] tok ut kalkstein til kalkfabrikken sin i [[Sandvika (Bærum)\|Sandvika]] i den store kalkåren mellom [[Rudsveien (Bærum)\|Rudsveien]] og tunet på Dønski. Gården var en av de største trekulleverandørene på 1600-tallet. På samme tid lå Dønkis sag ved Langelår.		Gården var eid av [[Hovedøya kloster\|klosteret på Hovedøya]] og etter [[reformasjonen]] ble den [[krongods]]. På 1600-tallet ble den gitt til [[Bærums Verk]]. [[Dælibekken]], eller Vebekken, var skillet mellom Vang og Dønski. Dønski gård setret på [[Grønland (Bærum)\|Grønland seter]] i [[Vestmarka (Oslomarka)\|Vestmarka]]. Allerede på 1500-tallet hadde Dønski [[Kalkbrenning i Asker og Bærum\|kalkovn]]. [[Caspar Donato Brambani\|Donato Brambani]] tok ut kalkstein til kalkfabrikken sin i [[Sandvika (Bærum)\|Sandvika]] i den store kalkåren mellom [[Rudsveien (Bærum)\|Rudsveien]] og tunet på Dønski. Gården var en av de største trekulleverandørene på 1600-tallet. På samme tid lå Dønkis sag ved Langelår.

			I 1826 bestod gården av 170 dekar innmark, 3 hester, 11 kuer og 12 sauer. I 1939 260 dekar dyrket mark, 5 hester, 2 kalver, 2 okser, 22 kyr og 6 griser.

	I 1878 kjøpte [[Bærum kommune]] Dønski gård og anla fattiggård der. Det ble slutten på å sette ut fattige i området på legd på gårdene. Denne fattiggården kan regnes som starten på [[Bærum sykehus]]. Nytt gamlehjem ble bygd i 1954. I 1907 ble tuberkulosesykehuset [[Marie Plahtes Minde]] bygd på Dønski. Sykehuset var en gave fra [[Frithjof Plahte]] på [[Høvik (gård i Bærum)\|Nordre Høvik gård]]. I 1909 ble gårdsbruket skilt fra pleiehjemmet.		I 1878 kjøpte [[Bærum kommune]] Dønski gård og anla fattiggård der. Det ble slutten på å sette ut fattige i området på legd på gårdene. Denne fattiggården kan regnes som starten på [[Bærum sykehus]]. Nytt gamlehjem ble bygd i 1954. I 1907 ble tuberkulosesykehuset [[Marie Plahtes Minde]] bygd på Dønski. Sykehuset var en gave fra [[Frithjof Plahte]] på [[Høvik (gård i Bærum)\|Nordre Høvik gård]]. I 1909 ble gårdsbruket skilt fra pleiehjemmet.

	I 1919 ble Vinderen husvillebolig bygd av kommunen i dagens [[Rudsveien (Bærum)\|Rudsveien]] 45 ved Dønski. Denne hadde kapasitet til åtte familier.		I 1919 ble Vinderen husvillebolig bygd av kommunen i dagens [[Rudsveien (Bærum)\|Rudsveien]] 45 ved Dønski. Denne hadde kapasitet til åtte familier.

	~~I 1826 bestod gården av 170 dekar innmark, 3 hester, 11 kuer og 12 sauer. I 1939 260 dekar dyrket mark, 5 hester, 2 kalver, 2 okser, 22 kyr og 6 griser~~.

	I 1936 åpnet også [[Martina Hansens Hospital]] på gårdens grunn.		I 1936 åpnet også [[Martina Hansens Hospital]] på gårdens grunn.