Dørjebru (Øvre Eiker, 163/7) - Sideversjonshistorikk

Bent: /* 1907-1960: Hjalmar Skarrud og Anna Marie Olsdatter */ +foto

2021-11-19T15:30:06Z

1907-1960: Hjalmar Skarrud og Anna Marie Olsdatter: +foto

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2021 kl. 15:30
Linje 162:		Linje 162:

	===1907-1960: Hjalmar Skarrud og Anna Marie Olsdatter===		===1907-1960: Hjalmar Skarrud og Anna Marie Olsdatter===
			[[Fil:Dørjebruplassen i 1935 (oeb-180331).jpg\|miniatyr\|Hjalmar Skarrud foran våningshuset i 1935, med datteren Berlgjot og datterdatter Kjellaug på venstre side og halvbroren Otto Andersen på høyre side.]]
	Ole Kristiansen døde i Dørjebru i 1906.<ref>Olav Homlebekks registrering av lensmannens dødsfallsmeldinger</ref> Da flyttet Hjalmar og Anna tilbake til Dørjebru og overtok plassen og skomakerpraksisen.<ref>Panteregister V-10,s.329: Skjøte fra Ole Kristiansen til Hjalmar Olausen Skarud dat 17/8-1907 og tinglyst 2/5-1917. Pantebok 7-549</ref> Ellen Dorthea fikk innredet sin egen leilighet i 2. etasje, der hun bodde til hun døde i [[1928]].		Ole Kristiansen døde i Dørjebru i 1906.<ref>Olav Homlebekks registrering av lensmannens dødsfallsmeldinger</ref> Da flyttet Hjalmar og Anna tilbake til Dørjebru og overtok plassen og skomakerpraksisen.<ref>Panteregister V-10,s.329: Skjøte fra Ole Kristiansen til Hjalmar Olausen Skarud dat 17/8-1907 og tinglyst 2/5-1917. Pantebok 7-549</ref> Ellen Dorthea fikk innredet sin egen leilighet i 2. etasje, der hun bodde til hun døde i [[1928]].

Linje 167:		Linje 168:
	''«Ved Hougsund paa øvre Ejker tager man vestover med eller langs Kongsbergbanen til Vestfossen, der er som en liten By paalag. Tæt ova Byen er man i Fiskum. Man gaar opover en Høgd, hvorpaa der ligger vakre Austlandsgaarde, og saa ned en Bakke til Dørja, og straks er man i Dørjebru. Der er ganske fladt. Aaen rinder forbi, Hæg og Rogn blomstrer ved den lykkelige og trivelige Handverkerhejm. Hjalmar og Anna Skarud har løst alle sosciale Spørgsmaal og lever i Travlhed, Fred og stor Lykke. Opover fra deres Hejm ligger den breje Fiskumdal med granklædd, men ikke høg Aas paa Vestsiden. Midt i Dalen ligger det store, vene Bygdevatn Ekern som en stor Kringle, idet det fra Fiskum kroker sig borti Hof i Jarlsberg.»''		''«Ved Hougsund paa øvre Ejker tager man vestover med eller langs Kongsbergbanen til Vestfossen, der er som en liten By paalag. Tæt ova Byen er man i Fiskum. Man gaar opover en Høgd, hvorpaa der ligger vakre Austlandsgaarde, og saa ned en Bakke til Dørja, og straks er man i Dørjebru. Der er ganske fladt. Aaen rinder forbi, Hæg og Rogn blomstrer ved den lykkelige og trivelige Handverkerhejm. Hjalmar og Anna Skarud har løst alle sosciale Spørgsmaal og lever i Travlhed, Fred og stor Lykke. Opover fra deres Hejm ligger den breje Fiskumdal med granklædd, men ikke høg Aas paa Vestsiden. Midt i Dalen ligger det store, vene Bygdevatn Ekern som en stor Kringle, idet det fra Fiskum kroker sig borti Hof i Jarlsberg.»''

	[[Nils Hjalmar Skarrud (1875-1960)\|Hjalmar ~~Skarud~~]] kom opprinnelig fra gården [[Skarud (Øvre Eiker)\|Skarud]] på motsatt side av [[Fiskumvannet]]. Foreldrene var Olaves Nilsen Skarud og Bergitte Johnsdatter Dammen fra [[Tinn]] i [[Telemark]]. Mæhlum forteller at han også bare med nød og neppe overlevde barndommen:		[[Nils Hjalmar Skarrud (1875-1960)\|Hjalmar Skarrud]] kom opprinnelig fra gården [[Skarud (Øvre Eiker)\|Skarud]] på motsatt side av [[Fiskumvannet]]. Foreldrene var Olaves Nilsen Skarud og Bergitte Johnsdatter Dammen fra [[Tinn]] i [[Telemark]]. Mæhlum forteller at han også bare med nød og neppe overlevde barndommen:
	''«Som Smaagut maakede Nils Hj. Skarud hejme paa Skarud en Vinterdag en lang Tunnel i en Sneskavl. Medens han holdt paa som ivrigst, vart det en Sneskrej i Tunnellen, saa Gutten vart begravet derinde. Hans Fætter Nils Bogen kom akkurat tidsnok til aa grave ham utatt. Ellers vilde han være bleven kvalt i Sneen.»''		''«Som Smaagut maakede Nils Hj. Skarud hejme paa Skarud en Vinterdag en lang Tunnel i en Sneskavl. Medens han holdt paa som ivrigst, vart det en Sneskrej i Tunnellen, saa Gutten vart begravet derinde. Hans Fætter Nils Bogen kom akkurat tidsnok til aa grave ham utatt. Ellers vilde han være bleven kvalt i Sneen.»''

	Hjalmar ble farløs da han var 8 år gammel, og etter at moren giftet seg på nytt, vokste han opp på husmannsplasser under [[Skjelbred (Øvre Eiker)\|Skjelbred]] og [[Lundteigen (Øvre Eiker)\|Lundteigen]]. Han og Anna Olsdatter i Dørjebru hadde derfor kjent hverandre siden de var barn.		Hjalmar ble farløs da han var 8 år gammel, og etter at moren giftet seg på nytt, vokste han opp på husmannsplasser under [[Skjelbred (Øvre Eiker)\|Skjelbred]] og [[Lundteigen (Øvre Eiker)\|Lundteigen]]. Han og [[Anna Marie Skarrud (1875-1932)\|Anna Olsdatter]] i Dørjebru hadde derfor kjent hverandre siden de var barn.

	I Dørjebru fortsatte Hjalmar som skomaker, mens Anna arbeidet som syerske. Hjalmar var kjent som en dyktig skomaker, og det fantes folk i Vestfossen som valgte å ga de tre kilometrene til Dørjebru for å få reparert skoene sine framfor å bruke en av de mange skomakerne i Vestfossen. På plassen hadde de også ei kue, åtte høns og en gris, samt en ganske stor og veldrevet have med mange frukttrær: ''«Stedet ligger klods ind til den stærkt trafikerede Almandsvej, som gaar fra Kongsberg og Sandsvær utover Eker, og Stedet ligger derfor meget bekvemt til for Handverksfolk. Begge har alle Hænder fulde af Arbejde baade Sommer og Vinter, og de driver derfor særdeles godt. Skarud gjør det lange Aar Sko, saa han gjerne kunde hejte Skorud istedet for Skarud, og Anna syr Damedragter baade efter Byens og Bygdens fineste Mønstre. Begge er fuldt optagne og har mere Arbejde, end de rækker over. Paa sin Jord avler de Kufor, Poteter nok og Havesaker baade til eget Bruk og til Salg." Vi kan også legge til at Hjalmar ble lærer i skomakersløyd - et fag som for lengst er tatt av timeplanen - på folkeskolene i og rundt Vestfossen og på Fiskum.»''<ref>Mæhlum, sitert etter Eikerminne 2004.</ref>		I Dørjebru fortsatte Hjalmar som skomaker, mens Anna arbeidet som syerske. Hjalmar var kjent som en dyktig skomaker, og det fantes folk i Vestfossen som valgte å ga de tre kilometrene til Dørjebru for å få reparert skoene sine framfor å bruke en av de mange skomakerne i Vestfossen. På plassen hadde de også ei kue, åtte høns og en gris, samt en ganske stor og veldrevet have med mange frukttrær: ''«Stedet ligger klods ind til den stærkt trafikerede Almandsvej, som gaar fra Kongsberg og Sandsvær utover Eker, og Stedet ligger derfor meget bekvemt til for Handverksfolk. Begge har alle Hænder fulde af Arbejde baade Sommer og Vinter, og de driver derfor særdeles godt. Skarud gjør det lange Aar Sko, saa han gjerne kunde hejte Skorud istedet for Skarud, og Anna syr Damedragter baade efter Byens og Bygdens fineste Mønstre. Begge er fuldt optagne og har mere Arbejde, end de rækker over. Paa sin Jord avler de Kufor, Poteter nok og Havesaker baade til eget Bruk og til Salg." Vi kan også legge til at Hjalmar ble lærer i skomakersløyd - et fag som for lengst er tatt av timeplanen - på folkeskolene i og rundt Vestfossen og på Fiskum.»''<ref>Mæhlum, sitert etter Eikerminne 2004.</ref>
			[[Fil:Anna Skarrud i Dørjebruplassen (oeb-180334).jpg\|miniatyr\|Anna Skarrud utenfor Dørjebruplassen i 1920.]]
	I 1903 fikk Hjalmar og Anna en datter, som ble døpt Ellen Bergliot.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/261/hd00000005268678 Ministerialbok for Eiker - dåp 19/7-1903]</ref>. Hun ble gift med gårdbruker Olaf Lunde, som eide gården [[Lunde søndre (Øvre Eiker, 46/1)\|Søndre Lunde]].		I 1903 fikk Hjalmar og Anna en datter, som ble døpt Ellen Bergliot.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/261/hd00000005268678 Ministerialbok for Eiker - dåp 19/7-1903]</ref>. Hun ble gift med gårdbruker Olaf Lunde, som eide gården [[Lunde søndre (Øvre Eiker, 46/1)\|Søndre Lunde]].

	Anna ~~Skarud~~ døde i [[1932]], og etter dette ble Hjalmar boende i Dørjebru i nesten 30 år, til han døde i [[1960]]. Han ble regnet som en svært dyktig skomaker, og det fantes folk i [[Vestfossen]] som heller gikk de tre kilometrene til Dørjebru for å få reparert skopene sine enn å bruke en av de mange skomakerne i [[Vestfosssen]]. Han var en rolig og stillferdig mann, men når han hadde tatt en dram i selskap med gode naboer, kunen han ~~ohgså~~ underholde med sang.<ref>Eikerminne 2004</ref>		[[Anna Marie Skarrud (1875-1932)\|Anna Skarrud]] døde [[6. juli]] [[1932]], og etter dette ble Hjalmar boende i Dørjebru i nesten 30 år, til han døde [[1. august]] [[1960]]. Han ble regnet som en svært dyktig skomaker, og det fantes folk i [[Vestfossen]] som heller gikk de tre kilometrene til Dørjebru for å få reparert skopene sine enn å bruke en av de mange skomakerne i [[Vestfosssen]]. Han var en rolig og stillferdig mann, men når han hadde tatt en dram i selskap med gode naboer, kunen han også underholde med sang.<ref>Eikerminne 2004</ref>
	<br>		<br>

Bent: /* 1807-ca.1817: Anders Andersen og Barbro Pedersdatter (LN 360 - nordre del) */

2021-01-27T15:02:39Z

1807-ca.1817: Anders Andersen og Barbro Pedersdatter (LN 360 - nordre del)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jan. 2021 kl. 15:02
Linje 100:		Linje 100:
	Anders Andersen ble eier av den nordre delen av Dørjebru i august [[1807]].<ref>[Panteregister III-1. s.259: Dorgebroe deraf nordre Deel solgt af Anders Johannesen til Anders Andersen ved skjøde dat og tingl. 7. Aug. 1807 for 64 rdr. Pantebok fol.676]</ref> Samme år fikk han bevilling fra amtmannen i Buskerud til å holde gjestgiveri i Dørjebru. Det befestet dermed posisjonen som et av de offisielle skjenkestedene langs [[Kongeveien Drammen-Kongsberg\|Kongeveien]] mellom [[Drammen]] og [[Kongsberg]].<ref>Eikerminne 2007, s.86</ref>		Anders Andersen ble eier av den nordre delen av Dørjebru i august [[1807]].<ref>[Panteregister III-1. s.259: Dorgebroe deraf nordre Deel solgt af Anders Johannesen til Anders Andersen ved skjøde dat og tingl. 7. Aug. 1807 for 64 rdr. Pantebok fol.676]</ref> Samme år fikk han bevilling fra amtmannen i Buskerud til å holde gjestgiveri i Dørjebru. Det befestet dermed posisjonen som et av de offisielle skjenkestedene langs [[Kongeveien Drammen-Kongsberg\|Kongeveien]] mellom [[Drammen]] og [[Kongsberg]].<ref>Eikerminne 2007, s.86</ref>

	Anders Andersen kom fra [[Skarra (Øvre Eiker)\|~~Skarra~~]], en av nabogårdene til [[Lundteigen (Øvre Eiker)\|Lundteigen]], og sommeren [[1804]] giftet han seg med Barbro Pedersdatter fra gården [[Dramsrud (Øvre Eiker)\|Dramsrud]], som lå mellom [[Hokksund]] og [[Vestfossen]]. Samme år fikk de sønnen Anders,<ref>[Kirkebok for Eiker - dåp 27/5-1804: Anders, født 19/5-1804, barn av Anders Andersen Schara og Barbra Pedersd. Dramsrud]</ref> og tre år seinere ble den yngste sønnen, Peder, født.<ref>Jonn Eriksens registrering av skifter fra Eiker. Skifte etter Barbro Pedersdatter på plass Dørgebro 10/10-1810</ref> Da Barbro døde ~~i 1810~~, beholdt Anders Andersen plassen,<ref>Panteregister III-1. s.259: Skifte efter Barbroe Pedersdatter Dorgebroe holdt d.16.Janv. t.11.Mai 1811 i hvis Følge Plads Dorgerboe forbliver i Enkemanden Anders Andersens Besiddelse for Taxten 400 d. Pb. fol.113</ref> ~~men noen~~ år seinere må han ha solgt plassen, uten at det ~~bøle~~ tinglyst noe skjøte.		Anders Andersen kom fra [[Søndre Skarra (Øvre Eiker, 55/2)\|Skarraenga]], en av nabogårdene til [[Lundteigen (Øvre Eiker)\|Lundteigen]], og sommeren [[1804]] giftet han seg med Barbro Pedersdatter fra gården [[Dramsrud (Øvre Eiker)\|Dramsrud]], som lå mellom [[Hokksund]] og [[Vestfossen]]. Samme år fikk de sønnen Anders,<ref>[Kirkebok for Eiker - dåp 27/5-1804: Anders, født 19/5-1804, barn av Anders Andersen Schara og Barbra Pedersd. Dramsrud]</ref> og tre år seinere ble den yngste sønnen, Peder, født.<ref>Jonn Eriksens registrering av skifter fra Eiker. Skifte etter Barbro Pedersdatter på plass Dørgebro 10/10-1810</ref> Da Barbro døde, beholdt Anders Andersen plassen,<ref>Panteregister III-1. s.259: Skifte efter Barbroe Pedersdatter Dorgebroe holdt d.16.Janv. t.11.Mai 1811 i hvis Følge Plads Dorgerboe forbliver i Enkemanden Anders Andersens Besiddelse for Taxten 400 d. Pb. fol.113</ref> og julen [[1810]] giftet han seg på nytt, med enken Kari Christoffersdatter.<ref>Kirkebok for Eiker. Trolovelse 10/11-1810 og vielse 27/12-1810: Enkemand og Soldat Anders Andersen Dorgebro og Enken Kari Christoffersd. Schar</ref> Noen år seinere fikk de imidlertid grunnseddel av Anders' halvbror, Hans Andersen Skarra, på plassen [[Myren (Skarraeie)\|Myren]] under [[Søndre Skarra (Øvre Eiker, 55/2)\|Skarraenga]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070105310098 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbc/L0005: Panteregister nr. III 5, s. 85]: «Grundseddel fra Hans Andersen til halvbroder Anders Andersen Dorgebro, kone og børn for deres Levetid paa Jordstykket Myren dat 17 Octbr 1716 thgl 10 Januar 1817»</ref>

			Samtidig må han ha solgt plassen i Dørjebru, uten at det ble tinglyst noe skjøte på dette.
	<br>		<br>

Bent på 31. okt. 2020 kl. 07:49

2020-10-31T07:49:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. okt. 2020 kl. 07:49
Linje 147:		Linje 147:
	*Karoline, født 1877.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/261/hd00000000583280 Ministerialbok for Eiker - dåp 30/12-1877]</ref> Hun døde 3 år gammel.		*Karoline, født 1877.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/261/hd00000000583280 Ministerialbok for Eiker - dåp 30/12-1877]</ref> Hun døde 3 år gammel.

	Den omvandrende journalisten [[~~Andres~~ Mæhlum (1848-1942)\|~~Andreas~~ Mæhlum]], som besøkte Dørjebruplassen i [[1907]], gjenga en historie han var blitt fortalt om søstrene Dina og Anna:		Den omvandrende journalisten [[Anders Mæhlum (1848-1942)\|Anders Mæhlum]], som besøkte Dørjebruplassen i [[1907]], gjenga en historie han var blitt fortalt om søstrene Dina og Anna:
	''«Anna og Dina trak en Dag, medens de var Smaajenter, nerover Elven Dørja, som rinder forbi Dørjebru. De ok paa Skjøjter foran Vedlæsset. Men ret som det var plumpede de uti aapent Vatn. Dina saakk, men Anna havde et Stikskjørt paa. Der kom luft under Stikskjørtet, saa Anna flaut som en Fjær paa Vatnet. Hun fik ogsaa Tak i Dina, og begge kom dyvaate op paa Isen. Deres Mor var enda, just som de laa og plaskede i Dørja, blevet saa fælt søvnig, at hun kom ikke til aa se efter dem. De turde ikke fortælle om Ulykken til sin Far. Men Anna mistede sine Vaatter. En Dag sagde hun til sin Far: Jeg mista Vaatta mine i Elven, men du find dem vel atte i Sommer. Saa fik Faderen vite det lel. Ungerne har ikke let for at tie, og det er bra.»''<ref>Sitert etter Eikerminne 2004. Andreas Mæhlums artikkel sto opprinnelig i bladet «Nu» i oktober 1907.</ref>		''«Anna og Dina trak en Dag, medens de var Smaajenter, nerover Elven Dørja, som rinder forbi Dørjebru. De ok paa Skjøjter foran Vedlæsset. Men ret som det var plumpede de uti aapent Vatn. Dina saakk, men Anna havde et Stikskjørt paa. Der kom luft under Stikskjørtet, saa Anna flaut som en Fjær paa Vatnet. Hun fik ogsaa Tak i Dina, og begge kom dyvaate op paa Isen. Deres Mor var enda, just som de laa og plaskede i Dørja, blevet saa fælt søvnig, at hun kom ikke til aa se efter dem. De turde ikke fortælle om Ulykken til sin Far. Men Anna mistede sine Vaatter. En Dag sagde hun til sin Far: Jeg mista Vaatta mine i Elven, men du find dem vel atte i Sommer. Saa fik Faderen vite det lel. Ungerne har ikke let for at tie, og det er bra.»''<ref>Sitert etter Eikerminne 2004. Andreas Mæhlums artikkel sto opprinnelig i bladet «Nu» i oktober 1907.</ref>

Linje 153:		Linje 153:
	<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01052790001192 Folketellingen 1891. Fiskum sogn - krets 1, liste 37]</ref> Han døde året etter.		<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01052790001192 Folketellingen 1891. Fiskum sogn - krets 1, liste 37]</ref> Han døde året etter.

	Ved siden av skomakerarbeidet var Ole Kristiansen også grisekremmer. ''«Han gjorde Rejser til Hadeland og Hedemarken, hvor han kjøpte Grise, som han igjen solgte i Fiskum»'', skrev [[~~Andreas~~ Mæhlum (1848-1942)\|~~Andreas~~ Mæhlum]] i bladet «Nu». ''«I sine sidste Aar dreiv han Grisehandelen mere end Skomakeriet.»''		Ved siden av skomakerarbeidet var Ole Kristiansen også grisekremmer. ''«Han gjorde Rejser til Hadeland og Hedemarken, hvor han kjøpte Grise, som han igjen solgte i Fiskum»'', skrev [[Anders Mæhlum (1848-1942)\|Anders Mæhlum]] i bladet «Nu». ''«I sine sidste Aar dreiv han Grisehandelen mere end Skomakeriet.»''


	Ved [[folketellingen 1900]] bodde Ole og Elen Dorthea alene i Dørjebru.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01037119001398 Folketellingen 1900. Øvre Eker herred - krets 7, liste 44]</ref> På dette tidspunktet var begge døtrene gift. Dina... Anna hadde flyttet til Kristiania og giftet seg med skomaker [[Nils Hjalmar Skarud (1876-1960)\|Hjalmar Skarud]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037045040875 Folketellingen 1900. Kristiania kjøpstad - krets 94, liste 5b: Holbergsgade 11</ref> ~~Andreas~~ Mæhlum nevner også dette i sin artikkel: ''«Hendes Mor drejv med Saum, og Anna begyndte aa bruke Naalen fra den Tid hun ikke selv var stort større end en Naal. Da hun var 16 Aar begyndte hun aa sy Kvindedragter paa egen Hand. Derpaa gjennemgik hun et Kursus i Norsk Husflidsforretning i Kristiania, arbejdede derefter 3 Aar i Grosserer Jacob Paulsens Syforretning i Karljohansgd.»'' I Kristiania traff Anna altså en gammel kjenning fra oppveksten, [[Nils Hjalmar Skarud (1876-1960)\|Nils Hjalmar]] fra gården [[Skarud (Øvbre Eiker)\|Skarud]] på [[Fiskum]]. Det var han som ble hennes ektemann, og den andre og siste skomakeren i Dørjebru.		Ved [[folketellingen 1900]] bodde Ole og Elen Dorthea alene i Dørjebru.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01037119001398 Folketellingen 1900. Øvre Eker herred - krets 7, liste 44]</ref> På dette tidspunktet var begge døtrene gift. Dina... Anna hadde flyttet til Kristiania og giftet seg med skomaker [[Nils Hjalmar Skarud (1876-1960)\|Hjalmar Skarud]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037045040875 Folketellingen 1900. Kristiania kjøpstad - krets 94, liste 5b: Holbergsgade 11</ref> Anders Mæhlum nevner også dette i sin artikkel: ''«Hendes Mor drejv med Saum, og Anna begyndte aa bruke Naalen fra den Tid hun ikke selv var stort større end en Naal. Da hun var 16 Aar begyndte hun aa sy Kvindedragter paa egen Hand. Derpaa gjennemgik hun et Kursus i Norsk Husflidsforretning i Kristiania, arbejdede derefter 3 Aar i Grosserer Jacob Paulsens Syforretning i Karljohansgd.»'' I Kristiania traff Anna altså en gammel kjenning fra oppveksten, [[Nils Hjalmar Skarud (1876-1960)\|Nils Hjalmar]] fra gården [[Skarud (Øvbre Eiker)\|Skarud]] på [[Fiskum]]. Det var han som ble hennes ektemann, og den andre og siste skomakeren i Dørjebru.
	<br>		<br>

Linje 162:		Linje 162:
	Ole Kristiansen døde i Dørjebru i 1906.<ref>Olav Homlebekks registrering av lensmannens dødsfallsmeldinger</ref> Da flyttet Hjalmar og Anna tilbake til Dørjebru og overtok plassen og skomakerpraksisen.<ref>Panteregister V-10,s.329: Skjøte fra Ole Kristiansen til Hjalmar Olausen Skarud dat 17/8-1907 og tinglyst 2/5-1917. Pantebok 7-549</ref> Ellen Dorthea fikk innredet sin egen leilighet i 2. etasje, der hun bodde til hun døde i [[1928]].		Ole Kristiansen døde i Dørjebru i 1906.<ref>Olav Homlebekks registrering av lensmannens dødsfallsmeldinger</ref> Da flyttet Hjalmar og Anna tilbake til Dørjebru og overtok plassen og skomakerpraksisen.<ref>Panteregister V-10,s.329: Skjøte fra Ole Kristiansen til Hjalmar Olausen Skarud dat 17/8-1907 og tinglyst 2/5-1917. Pantebok 7-549</ref> Ellen Dorthea fikk innredet sin egen leilighet i 2. etasje, der hun bodde til hun døde i [[1928]].

	Hjalmar og Anna hadde altså ganske nylig flyttet inn da de fikk besøk av journalisten fra bladet «Nu». Slik skildret [[~~Andreas~~ Mæhlum (1848-1942)\|~~Andreas~~ Mæhlum]] stedet:		Hjalmar og Anna hadde altså ganske nylig flyttet inn da de fikk besøk av journalisten fra bladet «Nu». Slik skildret [[Anders Mæhlum (1848-1942)\|Anders Mæhlum]] stedet:
	''«Ved Hougsund paa øvre Ejker tager man vestover med eller langs Kongsbergbanen til Vestfossen, der er som en liten By paalag. Tæt ova Byen er man i Fiskum. Man gaar opover en Høgd, hvorpaa der ligger vakre Austlandsgaarde, og saa ned en Bakke til Dørja, og straks er man i Dørjebru. Der er ganske fladt. Aaen rinder forbi, Hæg og Rogn blomstrer ved den lykkelige og trivelige Handverkerhejm. Hjalmar og Anna Skarud har løst alle sosciale Spørgsmaal og lever i Travlhed, Fred og stor Lykke. Opover fra deres Hejm ligger den breje Fiskumdal med granklædd, men ikke høg Aas paa Vestsiden. Midt i Dalen ligger det store, vene Bygdevatn Ekern som en stor Kringle, idet det fra Fiskum kroker sig borti Hof i Jarlsberg.»''		''«Ved Hougsund paa øvre Ejker tager man vestover med eller langs Kongsbergbanen til Vestfossen, der er som en liten By paalag. Tæt ova Byen er man i Fiskum. Man gaar opover en Høgd, hvorpaa der ligger vakre Austlandsgaarde, og saa ned en Bakke til Dørja, og straks er man i Dørjebru. Der er ganske fladt. Aaen rinder forbi, Hæg og Rogn blomstrer ved den lykkelige og trivelige Handverkerhejm. Hjalmar og Anna Skarud har løst alle sosciale Spørgsmaal og lever i Travlhed, Fred og stor Lykke. Opover fra deres Hejm ligger den breje Fiskumdal med granklædd, men ikke høg Aas paa Vestsiden. Midt i Dalen ligger det store, vene Bygdevatn Ekern som en stor Kringle, idet det fra Fiskum kroker sig borti Hof i Jarlsberg.»''

Bent: /* Kilder */

2020-10-31T06:33:24Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. okt. 2020 kl. 06:33
Linje 199:		Linje 199:
	*[https://www.digitalarkivet.no/tl20070105300637 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbc/L0002: Panteregister nr. III 2, s. 178] og [https://www.digitalarkivet.no/tl20070105300637 s. 178]		*[https://www.digitalarkivet.no/tl20070105300637 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbc/L0002: Panteregister nr. III 2, s. 178] og [https://www.digitalarkivet.no/tl20070105300637 s. 178]
	*[https://www.digitalarkivet.no/tl20070108390404 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbe/L0010: Panteregister nr. V 10, s. 329-330] og [https://www.digitalarkivet.no/tl20070108390405 s. 331-332].		*[https://www.digitalarkivet.no/tl20070108390404 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbe/L0010: Panteregister nr. V 10, s. 329-330] og [https://www.digitalarkivet.no/tl20070108390405 s. 331-332].
	*[[Nu - tidsskrift\|Bladet «Nu»]] 29/10-1927. Artikkel av [[~~Andreas~~ Mæhlum (1848-1942)\|~~Andreas~~ Mæhlum]]		*[[Nu - tidsskrift\|Bladet «Nu»]] 29/10-1927. Artikkel av [[Anders Mæhlum (1848-1942)\|Anders Mæhlum]]
	*[[Dørjebruskomakeren (Ek 2004)\|«Dørjebruskomakeren»]]. Artikkel av [[Bent Ek]] i [[Eikerminne 2004]].		*[[Dørjebruskomakeren (Ek 2004)\|«Dørjebruskomakeren»]]. Artikkel av [[Bent Ek]] i [[Eikerminne 2004]].
	<br />		<br />

Bent: /* Kilder */

2020-10-31T05:34:25Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. okt. 2020 kl. 05:34
Linje 199:		Linje 199:
	*[https://www.digitalarkivet.no/tl20070105300637 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbc/L0002: Panteregister nr. III 2, s. 178] og [https://www.digitalarkivet.no/tl20070105300637 s. 178]		*[https://www.digitalarkivet.no/tl20070105300637 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbc/L0002: Panteregister nr. III 2, s. 178] og [https://www.digitalarkivet.no/tl20070105300637 s. 178]
	*[https://www.digitalarkivet.no/tl20070108390404 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbe/L0010: Panteregister nr. V 10, s. 329-330] og [https://www.digitalarkivet.no/tl20070108390405 s. 331-332].		*[https://www.digitalarkivet.no/tl20070108390404 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbe/L0010: Panteregister nr. V 10, s. 329-330] og [https://www.digitalarkivet.no/tl20070108390405 s. 331-332].
	*Bladet «Nu» 29/10-1927. Artikkel av [[Andreas Mæhlum (1848-1942)\|Andreas Mæhlum]]		*[[Nu - tidsskrift\|Bladet «Nu»]] 29/10-1927. Artikkel av [[Andreas Mæhlum (1848-1942)\|Andreas Mæhlum]]
	*[[Dørjebruskomakeren (Ek 2004)\|«Dørjebruskomakeren»]]. Artikkel av [[Bent Ek]] i [[Eikerminne 2004]].		*[[Dørjebruskomakeren (Ek 2004)\|«Dørjebruskomakeren»]]. Artikkel av [[Bent Ek]] i [[Eikerminne 2004]].
	<br />		<br />

Bent: /* Kilder */

2020-10-31T05:30:41Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. okt. 2020 kl. 05:30
Linje 199:		Linje 199:
	*[https://www.digitalarkivet.no/tl20070105300637 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbc/L0002: Panteregister nr. III 2, s. 178] og [https://www.digitalarkivet.no/tl20070105300637 s. 178]		*[https://www.digitalarkivet.no/tl20070105300637 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbc/L0002: Panteregister nr. III 2, s. 178] og [https://www.digitalarkivet.no/tl20070105300637 s. 178]
	*[https://www.digitalarkivet.no/tl20070108390404 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbe/L0010: Panteregister nr. V 10, s. 329-330] og [https://www.digitalarkivet.no/tl20070108390405 s. 331-332].		*[https://www.digitalarkivet.no/tl20070108390404 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbe/L0010: Panteregister nr. V 10, s. 329-330] og [https://www.digitalarkivet.no/tl20070108390405 s. 331-332].
			*Bladet «Nu» 29/10-1927. Artikkel av [[Andreas Mæhlum (1848-1942)\|Andreas Mæhlum]]
			*[[Dørjebruskomakeren (Ek 2004)\|«Dørjebruskomakeren»]]. Artikkel av [[Bent Ek]] i [[Eikerminne 2004]].
	<br />		<br />
	<br />		<br />

Bent: /* 1907-1960: Hjalmar Skarrud og Anna Marie Olsdatter */

2020-10-31T05:24:37Z

1907-1960: Hjalmar Skarrud og Anna Marie Olsdatter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. okt. 2020 kl. 05:24
Linje 174:		Linje 174:
	I 1903 fikk Hjalmar og Anna en datter, som ble døpt Ellen Bergliot.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/261/hd00000005268678 Ministerialbok for Eiker - dåp 19/7-1903]</ref>. Hun ble gift med gårdbruker Olaf Lunde, som eide gården [[Lunde søndre (Øvre Eiker, 46/1)\|Søndre Lunde]].		I 1903 fikk Hjalmar og Anna en datter, som ble døpt Ellen Bergliot.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/261/hd00000005268678 Ministerialbok for Eiker - dåp 19/7-1903]</ref>. Hun ble gift med gårdbruker Olaf Lunde, som eide gården [[Lunde søndre (Øvre Eiker, 46/1)\|Søndre Lunde]].

	Anna Skarud døde i [[1932]], og etter dette ble Hjalmar boende i Dørjebru i nesten 30 år, til han døde i [[1960]].		Anna Skarud døde i [[1932]], og etter dette ble Hjalmar boende i Dørjebru i nesten 30 år, til han døde i [[1960]]. Han ble regnet som en svært dyktig skomaker, og det fantes folk i [[Vestfossen]] som heller gikk de tre kilometrene til Dørjebru for å få reparert skopene sine enn å bruke en av de mange skomakerne i [[Vestfosssen]]. Han var en rolig og stillferdig mann, men når han hadde tatt en dram i selskap med gode naboer, kunen han ohgså underholde med sang.<ref>Eikerminne 2004</ref>
			<br>

	===Underbruk av Søndre Lunde===		===Underbruk av Søndre Lunde===

Bent: /* Ca.1817-ca.1825: Ole Christophersen og Maria Halvorsdatter */

2020-10-31T05:20:02Z

Ca.1817-ca.1825: Ole Christophersen og Maria Halvorsdatter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. okt. 2020 kl. 05:20
Linje 103:		Linje 103:
	<br>		<br>

	===Ca.1817-ca.1825: Ole Christophersen og Maria Halvorsdatter===		===Ca.1817-ca.1825: Ole Christophersen og Maria Halvorsdatter (LN 360 - nordre del)===
	Ved skiftet etter Ole Christophersen, som ble sluttet i november 1819, står det at ''«Boet er eiende huserne på plassen Dørgebroe og et jordeløkke kaldet Dørgebroe. Tilskjøtet av forrige eier Anders Andersen»''.<ref>Jonn Harry Eriksens registrering av skifter på Eiker. Skifte 16/11-1819 påå Lundteigen, plass Dørgebroe.</ref>		Ved skiftet etter Ole Christophersen, som ble sluttet i november 1819, står det at ''«Boet er eiende huserne på plassen Dørgebroe og et jordeløkke kaldet Dørgebroe. Tilskjøtet av forrige eier Anders Andersen»''.<ref>Jonn Harry Eriksens registrering av skifter på Eiker. Skifte 16/11-1819 påå Lundteigen, plass Dørgebroe.</ref>

Bent: /* 1807-ca.1817: Anders Andersen og Barbro Pedersdatter (LN 360 - nordre del) */

2020-10-28T17:56:47Z

1807-ca.1817: Anders Andersen og Barbro Pedersdatter (LN 360 - nordre del)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. okt. 2020 kl. 17:56
Linje 98:		Linje 98:

	===1807-ca.1817: Anders Andersen og Barbro Pedersdatter (LN 360 - nordre del)===		===1807-ca.1817: Anders Andersen og Barbro Pedersdatter (LN 360 - nordre del)===
	Anders Andersen ble eier av den nordre delen av Dørjebru i august [[1807]].<ref>[Panteregister III-1. s.259: Dorgebroe deraf nordre Deel solgt af Anders Johannesen til Anders Andersen ved skjøde dat og tingl. 7. Aug. 1807 for 64 rdr. Pantebok fol.676]</ref> Samme år fikk han bevilling fra amtmannen i Buskerud til å holde gjestgiveri i Dørjebru. Det ~~ble~~ dermed ~~ett~~ av de offisielle skjenkestedene langs [[Kongeveien Drammen-Kongsberg\|Kongeveien]] mellom [[Drammen]] og [[Kongsberg]].		Anders Andersen ble eier av den nordre delen av Dørjebru i august [[1807]].<ref>[Panteregister III-1. s.259: Dorgebroe deraf nordre Deel solgt af Anders Johannesen til Anders Andersen ved skjøde dat og tingl. 7. Aug. 1807 for 64 rdr. Pantebok fol.676]</ref> Samme år fikk han bevilling fra amtmannen i Buskerud til å holde gjestgiveri i Dørjebru. Det befestet dermed posisjonen som et av de offisielle skjenkestedene langs [[Kongeveien Drammen-Kongsberg\|Kongeveien]] mellom [[Drammen]] og [[Kongsberg]].<ref>Eikerminne 2007, s.86</ref>

	Anders Andersen kom fra [[Skarra (Øvre Eiker)\|Skarra]], en av nabogårdene til [[Lundteigen (Øvre Eiker)\|Lundteigen]], og sommeren [[1804]] giftet han seg med Barbro Pedersdatter fra gården [[Dramsrud (Øvre Eiker)\|Dramsrud]], som lå mellom [[Hokksund]] og [[Vestfossen]]. Samme år fikk de sønnen Anders,<ref>[Kirkebok for Eiker - dåp 27/5-1804: Anders, født 19/5-1804, barn av Anders Andersen Schara og Barbra Pedersd. Dramsrud]</ref> og tre år seinere ble den yngste sønnen, Peder, født.<ref>Jonn Eriksens registrering av skifter fra Eiker. Skifte etter Barbro Pedersdatter på plass Dørgebro 10/10-1810</ref> Da Barbro døde i 1810, beholdt Anders Andersen plassen,<ref>Panteregister III-1. s.259: Skifte efter Barbroe Pedersdatter Dorgebroe holdt d.16.Janv. t.11.Mai 1811 i hvis Følge Plads Dorgerboe forbliver i Enkemanden Anders Andersens Besiddelse for Taxten 400 d. Pb. fol.113</ref> men noen år seinere må han ha solgt plassen, uten at det bøle tinglyst noe skjøte.		Anders Andersen kom fra [[Skarra (Øvre Eiker)\|Skarra]], en av nabogårdene til [[Lundteigen (Øvre Eiker)\|Lundteigen]], og sommeren [[1804]] giftet han seg med Barbro Pedersdatter fra gården [[Dramsrud (Øvre Eiker)\|Dramsrud]], som lå mellom [[Hokksund]] og [[Vestfossen]]. Samme år fikk de sønnen Anders,<ref>[Kirkebok for Eiker - dåp 27/5-1804: Anders, født 19/5-1804, barn av Anders Andersen Schara og Barbra Pedersd. Dramsrud]</ref> og tre år seinere ble den yngste sønnen, Peder, født.<ref>Jonn Eriksens registrering av skifter fra Eiker. Skifte etter Barbro Pedersdatter på plass Dørgebro 10/10-1810</ref> Da Barbro døde i 1810, beholdt Anders Andersen plassen,<ref>Panteregister III-1. s.259: Skifte efter Barbroe Pedersdatter Dorgebroe holdt d.16.Janv. t.11.Mai 1811 i hvis Følge Plads Dorgerboe forbliver i Enkemanden Anders Andersens Besiddelse for Taxten 400 d. Pb. fol.113</ref> men noen år seinere må han ha solgt plassen, uten at det bøle tinglyst noe skjøte.

Bent: /* 1784-1798: Christen Pedersen */ + om krohold

2020-10-28T17:55:36Z

1784-1798: Christen Pedersen: + om krohold

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. okt. 2020 kl. 17:55
Linje 81:		Linje 81:
	*Kari Christensdatter, født 1790.<ref>[Kirkebok for Eiker - dåp 17/1-1790: Kari, født 12/11-1789, barn av Christen Pedersen Dorgebro og Inger Christophersd.]</ref>		*Kari Christensdatter, født 1790.<ref>[Kirkebok for Eiker - dåp 17/1-1790: Kari, født 12/11-1789, barn av Christen Pedersen Dorgebro og Inger Christophersd.]</ref>
	*Bodil Christensdatter, født 1793.<ref>[Kirkebok for Eiker - dåp 14/4-1793: Bodil, født 6/4-1793, barn av Chrisdten Pedersen Dorgebro og Inger Christophersd.]</ref>		*Bodil Christensdatter, født 1793.<ref>[Kirkebok for Eiker - dåp 14/4-1793: Bodil, født 6/4-1793, barn av Chrisdten Pedersen Dorgebro og Inger Christophersd.]</ref>

			To år etter at han ble eier av Dørjebruplassen, fikk Christian Pedersen innvilget en søknad om kongeklig bevilling til å drive ''«fornøden Kroehold og Hvile Sted for almuen som Reiser til Sølv-Værket paa Kiørsel og Arbeid, samt andre Reisende»'' mot en årlig avgift på 48 skilling. Av skrivelsen fra amtmannen går detfram at det også tidligere hadde blitt drevet kro i Dørjebru, men uten kongelig bevilling, og at den nye eieren nå fikk innvilget dette, «etter alderunderdanigst Ansøgning» og mot å svare en årlig avgift på 48 skilling.<ref>Eikerminne 2007, s.83</ref>

	Christen Pedersen Dorgebro ble bare 43 år gammel, og han døde våren 1794.<ref>[Kirkebok for Eiker - begravelse 13/4-1794: Christen Pedersen Dørgebro, 43 aar]</ref> Ved skiftet etter ham var alle de fire barna i live.		Christen Pedersen Dorgebro ble bare 43 år gammel, og han døde våren 1794.<ref>[Kirkebok for Eiker - begravelse 13/4-1794: Christen Pedersen Dørgebro, 43 aar]</ref> Ved skiftet etter ham var alle de fire barna i live.