DS «Norge» - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 7. okt. 2021 kl. 07:51

2021-10-07T07:51:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. okt. 2021 kl. 07:51
Linje 48:		Linje 48:
	Den 6. juli kunne kaptein Gundel telegrafere rederiets direktør og fortelle om forliset. Passasjerene fikk reise videre, om de ville det, mens mannskapet ble sendt til Danmark.		Den 6. juli kunne kaptein Gundel telegrafere rederiets direktør og fortelle om forliset. Passasjerene fikk reise videre, om de ville det, mens mannskapet ble sendt til Danmark.

	Sjøforklaringa viste at skipet hadde nok livbåter etter datidas krav, men for få til å romme alle passasjerer. Dette var åtte år før «Titanic» forliste, og først da fikk man regler om at det skulle være nok livbåter til alle ombord. ~~Årsaken til ulykka forblir uklar. En spekulasjon som kom fram~~ var at det ~~kan ha vært feilnavigering på grunn av spesielle magnetiske fenomener rundt Rockall~~ som ~~påvirka kompasset~~. ~~Kaptein Gundel trodde han~~ var ~~godt sør~~ om ~~Rockall~~, og ~~la kursen vestover~~. ~~Skjæret lå 1~~,~~4 meter under havoverflaten~~.		== Sjøforklaring og rettssak ==
			Sjøforklaringa viste at skipet hadde nok livbåter etter datidas krav, men for få til å romme alle passasjerer. Dette var åtte år før «Titanic» forliste, og først da fikk man regler om at det skulle være nok livbåter til alle ombord. I 1904 var det i hovedsak tonnasjen som avgjorde antall livbåter. Rett nok var det en bestemmelse om at det skulle være nok livredningsutstyr til alle, men regelen var uklar og hadde mange unntak. Det må samtidig nevnes at ettersom skipet sank så raskt, er det tvilsom om flere livbåter hadde hatt særlig stor effekt. Som vi ser rakk man ikke å sette ut alle livbåter, og det gikk galt med to av dem i kaoset.

	~~Rettssaken etter forliset ble holdt for lukka dører, noe det~~ kom ~~mye kritikk for. Det viste seg blant annet~~ at ~~dommer J~~.N.A. ~~Madvig~~ hadde ~~sendt kritiske spørsmål videre til rederiet~~, ~~slik at de kunne forberede sine svar. Særlig~~ var den norske sjøfartsdirektøren [[Magnus Andersen (sjøfartsdirektør)\|Magnus Andersen]] krass i sine spørsmål. Dommeren gjennomførte avhørene selv, og delte bare ut redigerte utdrag av protokollen til pressen. ~~Madvig frifant rederi og mannskap, men kaptein Gundel~~ måtte ~~betale egne saksomkostninger~~ på ~~600 kroner~~.		Årsaken til ulykka forblir uklar. En spekulasjon som kom fram var at det kan ha vært feilnavigering på grunn av spesielle magnetiske fenomener rundt Rockall som påvirka kompasset. Kaptein Gundel trodde han var godt sør om Rockall, og la kursen vestover. Skjæret lå 1,4 meter under havoverflaten. Et problem under sjøforklaringa var at ingen hadde klart å redde loggboka, selv om den var lett tilgjengelig da mannskapet evakuerte. Dermed måtte man stole på mannskapets hukommelse i spørsmålet om navigasjon.

			Etter sjøforklaringa var det klart at det var ubesvarte spørsmål, og at både kaptein og rederi kunne være strafferettslig ansvarlige. Det ble derfor tatt ut tiltale. Rettssaken etter forliset ble holdt for lukka dører, noe det kom mye kritikk for. Det viste seg blant annet at dommer J.N.A. Madvig hadde sendt kritiske spørsmål videre til rederiet, slik at de kunne forberede sine svar. Særlig var den norske sjøfartsdirektøren [[Magnus Andersen (sjøfartsdirektør)\|Magnus Andersen]] krass i sine spørsmål. Dommeren gjennomførte avhørene selv, og delte bare ut redigerte utdrag av protokollen til pressen. Madvig frifant rederi og mannskap, men kaptein Gundel måtte betale egne saksomkostninger på 600 kroner. Den viktigste årsaken til frifinnelsen var at skipet teknisk sett var underlagt lovgivning fra 1870-åra, og derfor gjaldt ikke regler fra 1903 om blant annet kontroll av navigasjonsutstyr og redningsutstyr.

			== Konsekvenser ==
	Kaptein Gundel ble etter rettssaken sjef for DFDS' virksomhet i frihavnen i København, og hadde jobb på land til han gikk av med pensjon i 1925. Han døde i 1931. DFDS' direktør Jacob Brandt ble frikjent, men måtte gå fra stillingen i rederiet. Offisielt gikk han på grunn av dårlig helse, men det er liten tvil om at det skjedde for å redde selskapets omdømme. Dommer Madvig forsøkte i 1905 å presse regjeringa til å endre rettens organisering, og leverte inn sin oppsigelse som pressmiddel. Han var da 72 år gammel, og regjeringa hadde ikke noe problem med å akseptere oppsigelsen, så den planen slo feil.		Kaptein Gundel ble etter rettssaken sjef for DFDS' virksomhet i frihavnen i København, og hadde jobb på land til han gikk av med pensjon i 1925. Han døde i 1931. DFDS' direktør Jacob Brandt ble frikjent, men måtte gå fra stillingen i rederiet. Offisielt gikk han på grunn av dårlig helse, men det er liten tvil om at det skjedde for å redde selskapets omdømme. Dommer Madvig forsøkte i 1905 å presse regjeringa til å endre rettens organisering, og leverte inn sin oppsigelse som pressmiddel. Han var da 72 år gammel, og regjeringa hadde ikke noe problem med å akseptere oppsigelsen, så den planen slo feil.

			Da kaptein og rederi var frikjent, var det i praksis umulig for overlevende og pårørende å gå til erstatningssak. Det ble satt i gang et arbeid for å få refundert billettkostnader, men mange hadde også mista alt de eide i forliset. For de overlevende ble det gitt tilbud om gratis overfart med et annet skip, og noen tok imot det. For pårørende til de omkomne var det verre å få ut penger, og det ble starta en innsamlingsaksjon for å avhjelpe dette. Etter hvert kom også noen refusjoner fra rederiet. I Norge og Danmark hadde man i det minste en liten sjanse til å få kompensert noe, men i Russland var det verre. Der måtte man klare seg på egen hånd.

			I Norge ble det satt i gang et arbeid for å bedre sikkerheten for passasjerer. I 1906 kom en resolusjon som krevde at norske skip i internasjonal fart måtte ha nok redningsutstyr til alle, og fra 1909 gjaldt dette også utenlandske skip som seilte fra norske havner.

	==Nordmennene på DS «Norge»==		==Nordmennene på DS «Norge»==

Cnyborg på 5. okt. 2021 kl. 14:45

2021-10-05T14:45:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. okt. 2021 kl. 14:45
Linje 184:		Linje 184:
	\|Typograf		\|Typograf
	\|Omkom		\|Omkom
	\|		\|{{Hbr-kjelde\|pe00000000550841\|Karl Fredrik Olaus Englund\|kort}}.
	\|-		\|-
	\|Englund, Anna Oline Mathea		\|Englund, Anna Oline Mathea
Linje 191:		Linje 191:
	\|		\|
	\|Omkom		\|Omkom
	\|		\|{{Hbr-kjelde\|pf01037045167322\|Anna Oline Mathea Englund\|kort}}.
	\|-		\|-
	\|Englund, Astrid		\|Englund, Astrid
Linje 198:		Linje 198:
	\|		\|
	\|Omkom		\|Omkom
	\|		\|{{Hbr-kjelde\|pf01037045167323\|Astrid Englund\|kort}}.
	\|-		\|-
	\|Englund, Harald Kristian		\|Englund, Harald Kristian
Linje 205:		Linje 205:
	\|		\|
	\|Omkom		\|Omkom
	\|		\|{{Hbr-kjelde\|pd00000024450310\|Harald Kristian Englund\|kort}}.
	\|-		\|-
	\|Englund, Hedvig		\|Englund, Hedvig
Linje 212:		Linje 212:
	\|		\|
	\|Omkom		\|Omkom
	\|		\|{{Hbr-kjelde\|pf01037045167325\|Hedvig Englund\|kort}}.
	\|-		\|-
	\|Englund, Anna		\|Englund, Anna
Linje 219:		Linje 219:
	\|		\|
	\|Omkom		\|Omkom
	\|		\|{{Hbr-kjelde\|pf01037045167326\|Anna Englund\|kort}}.
	\|-		\|-
	\|Lundgren, Karoline Emilie		\|Lundgren, Karoline Emilie

Aslak Kittelsen: /* Litteratur og kilder */

2021-09-10T09:04:53Z

Litteratur og kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. sep. 2021 kl. 09:04
Linje 2 109:		Linje 2 109:
	[[kategori:Passasjerfartøy]]		[[kategori:Passasjerfartøy]]
	[[Kategori:Forlis]]		[[Kategori:Forlis]]
			{{bm}}

Aslak Kittelsen: /* Litteratur og kilder */

2021-09-10T09:04:38Z

Litteratur og kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. sep. 2021 kl. 09:04
Linje 2 103:		Linje 2 103:
	* {{WP-lenke\|DS «Norge»\|nb}}.		* {{WP-lenke\|DS «Norge»\|nb}}.
	* Davidsen, Bjørn: ''De møtte døden på St. Helen : en beretning om dampskipet "Norge"s forlis ved Rockall 28. juni 1904''. Arendal. 2001. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012052108092}}.		* Davidsen, Bjørn: ''De møtte døden på St. Helen : en beretning om dampskipet "Norge"s forlis ved Rockall 28. juni 1904''. Arendal. 2001. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012052108092}}.
			* Sebak, Per Kristian: ''Katastrofeskipet "Norge" : den glemte ulykken''. Utg. Genesis. Oslo. 2001. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008112500062}}.

	{{DEFAULTSORT:Norge}}		{{DEFAULTSORT:Norge}}

PaulVIF på 18. feb. 2019 kl. 18:34

2019-02-18T18:34:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2019 kl. 18:34
Linje 2 104:		Linje 2 104:
	* Davidsen, Bjørn: ''De møtte døden på St. Helen : en beretning om dampskipet "Norge"s forlis ved Rockall 28. juni 1904''. Arendal. 2001. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012052108092}}.		* Davidsen, Bjørn: ''De møtte døden på St. Helen : en beretning om dampskipet "Norge"s forlis ved Rockall 28. juni 1904''. Arendal. 2001. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012052108092}}.

			{{DEFAULTSORT:Norge}}
	[[Kategori:Dampfartøy]]		[[Kategori:Dampfartøy]]
	[[kategori:Passasjerfartøy]]		[[kategori:Passasjerfartøy]]
	[[Kategori:Forlis]]		[[Kategori:Forlis]]

Siri J: Fjerner revisjon 964094 av Special:Contributions/Siri J (Brukersamtale:Siri J) rydder

2017-11-17T13:26:29Z

Fjerner revisjon 964094 av Special:Contributions/Siri J (Brukersamtale:Siri J) rydder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. nov. 2017 kl. 13:26
Linje 1 655:		Linje 1 655:
	\|		\|
	\|-		\|-
	~~\|[[Sigrid Ånunsdotter Rysstad (1861–1904)~~\|Aanonsdatter, Sigrid]]		\|Aanonsdatter, Sigrid
	\|1861		\|1861
	\|[[Aust-Agder]], [[Valle kommune\|Valle]]		\|[[Aust-Agder]], [[Valle kommune\|Valle]]

Siri J: /* Passasjerene */ internlenke

2017-11-17T11:21:48Z

Passasjerene: internlenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. nov. 2017 kl. 11:21
Linje 1 655:		Linje 1 655:
	\|		\|
	\|-		\|-
	\|Aanonsdatter, Sigrid		\|[[Sigrid Ånunsdotter Rysstad (1861–1904)\|Aanonsdatter, Sigrid]]
	\|1861		\|1861
	\|[[Aust-Agder]], [[Valle kommune\|Valle]]		\|[[Aust-Agder]], [[Valle kommune\|Valle]]

Siri J: /* Passasjerene */ puss

2017-11-09T19:52:31Z

Passasjerene: puss

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. nov. 2017 kl. 19:52
Linje 83:		Linje 83:

	{{thumb\|Mosdøl 17.jpg\|Ånund Drengsson Mosdøl (1878-1904) fra Bykle lot seg fotografere i Kristiansand dagen før han la ut på ferden mot Amerika med DS «Norge». Det skulle bli det siste bildet av ham.}}		{{thumb\|Mosdøl 17.jpg\|Ånund Drengsson Mosdøl (1878-1904) fra Bykle lot seg fotografere i Kristiansand dagen før han la ut på ferden mot Amerika med DS «Norge». Det skulle bli det siste bildet av ham.}}
	Rekkefølgen er satt opp slik den er gjengitt i Bjørn Davidsens bok om forliset (2001). Dette er gjort fordi man der får familier samla, slik at det er lettere å få oversikt. Navnene er skrevet ~~for~~ formen «etternavn, fornavn», og dermed er det mulig å sortere dem alfabetisk, eller etter andre kriterier, ved å trykke i overskriftsraden.		Rekkefølgen er satt opp slik den er gjengitt i Bjørn Davidsens bok om forliset (2001). Dette er gjort fordi man der får familier samla, slik at det er lettere å få oversikt. Navnene er skrevet på formen «etternavn, fornavn», og dermed er det mulig å sortere dem alfabetisk, eller etter andre kriterier, ved å trykke i overskriftsraden.

	Opplysningene er henta fra emigrantprotokoller. Hjemstedet er trolig feil på en del personer, fordi det i stedet for siste faste bopæl er oppgitt midlertidig bopæl på utreisestedet. En betydelig del av protokollene er transkribert og ligger på [[Digitalarkivet]]. Det er i noen tilfeller lenka til [[Historisk befolkningsregister]], der man finner posten i protokollen, under merknader. Fødselsåret er oppgitt i noen protokoller, mens det i andre står alder. Alderen er omregna til fødselsår, men her kan det selvsagt være feil, slik vi også finner i andre kilder fra perioden.		Opplysningene er henta fra emigrantprotokoller. Hjemstedet er trolig feil på en del personer, fordi det i stedet for siste faste bopæl er oppgitt midlertidig bopæl på utreisestedet. En betydelig del av protokollene er transkribert og ligger på [[Digitalarkivet]]. Det er i noen tilfeller lenka til [[Historisk befolkningsregister]], der man finner posten i protokollen, under merknader. Fødselsåret er oppgitt i noen protokoller, mens det i andre står alder. Alderen er omregna til fødselsår, men her kan det selvsagt være feil, slik vi også finner i andre kilder fra perioden.

Siri J: /* Forliset */ puss

2017-11-09T19:50:54Z

Forliset: puss

Cnyborg: /* Passasjerene */

2017-11-09T10:14:44Z

Passasjerene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. nov. 2017 kl. 10:14
Linje 1 697:		Linje 1 697:
	\|Født 1899, yngst i barneflokken til Sigrid Ånundsdotter Rysstad og mannen Torleiv Larsson Berg fra [[Hylestad]] i [[Setesdal]].		\|Født 1899, yngst i barneflokken til Sigrid Ånundsdotter Rysstad og mannen Torleiv Larsson Berg fra [[Hylestad]] i [[Setesdal]].
	\|-		\|-
	\|~~Annonsdatter~~ (sic!), Targir		\|Aanonsdatter (sic!), Targir
	\|1893		\|1893
	\|[[Aust-Agder]], [[Valle kommune\|Valle]]		\|[[Aust-Agder]], [[Valle kommune\|Valle]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. nov. 2017 kl. 19:50
Linje 21:		Linje 21:
	På formiddagen 25. juni la skipet ut fra Kristiansand på det som skulle bli siste reis. Kvelden etter passerte det Duncansbyhead, den nordøstlige spissen av Skottland. Neste morgen passerte de nordspissen av Hebridene, og det var her kaptein Valdemar Johannes Gundel tok avgjørelsen om å gå sør om Rockall. Skjæret var det eneste farlige undervannsskjæret langs ruta, og normalt gikk man nord om det for å være helt sikker. Gikk man på sørsida var det større fare for å gå på skjæret, men i godt vær skulle det være trygt. Kapteinen hadde gjort det tidligere uten problemer. På formiddagen 27. juni var «Norge» tvers av Flannan Isles, og etter å ha peila posisjonen satte kapteinen en kurs som skulle ta dem 11–12 kvartmil sør om Rockall. Dette var god sikkerhetsmargin, selv når man tar med i beregninga at strømmen kunne føre skipet 3–4 kvartmil nordover. Da de på ettermiddagen passerte St. Kilda ble det igjen peila, og kapteinen konstaterte at de holdt kursen.		På formiddagen 25. juni la skipet ut fra Kristiansand på det som skulle bli siste reis. Kvelden etter passerte det Duncansbyhead, den nordøstlige spissen av Skottland. Neste morgen passerte de nordspissen av Hebridene, og det var her kaptein Valdemar Johannes Gundel tok avgjørelsen om å gå sør om Rockall. Skjæret var det eneste farlige undervannsskjæret langs ruta, og normalt gikk man nord om det for å være helt sikker. Gikk man på sørsida var det større fare for å gå på skjæret, men i godt vær skulle det være trygt. Kapteinen hadde gjort det tidligere uten problemer. På formiddagen 27. juni var «Norge» tvers av Flannan Isles, og etter å ha peila posisjonen satte kapteinen en kurs som skulle ta dem 11–12 kvartmil sør om Rockall. Dette var god sikkerhetsmargin, selv når man tar med i beregninga at strømmen kunne føre skipet 3–4 kvartmil nordover. Da de på ettermiddagen passerte St. Kilda ble det igjen peila, og kapteinen konstaterte at de holdt kursen.

	I god sikt kan man se Rockall på seksten kvartmils avstand. Selv om det meste av skjæret ligger under vann, er det nemlig ei klippe som står over. Det var ~~godt~~ sikt da Gundel satte kurs, og selv om de seilte om natta mot skjæret skulle de ikke nå det før om morgenen. Førstestyrmann Gilbe fikk ordre om å purre kapteinen dersom det ble dårlig sikt. Klokka fem på morgenen den 28. juni skjedde nettopp det; det hadde begynte å skye til, og Gilbe varsla kapteinen. Når været ble dårligere var det fare for større avdrift, og kapteinen justerte derfor kursen noe. Han mente at den nye kursen skulle ta ~~den~~ tjue kvartmil sør for Rockall. Det han ikke tok med i beregninga var at de var i ferd med å krysse [[Golfstrømmen]], og at det ved fullmåne, som det var denne natta, var spesielt stor fare for avdrift fordi tidevannsstrømmene i området blir sterkere enn ellers. Klokka 07:45 den 28. juni 1904 var skipet 23 kvartmil lenger nord enn det kapteinen trodde, og det gikk dermed rett på skjæret. Faktisk var avdriften ~~stå~~ sterk at dersom kapteinen ikke hadde endra kurs ville de kommet trygt forbi på nordsida av Rockall. De ville nok ha blitt vettskremt om de brått hadde sett klippen på feil side av skipet, men alle ville overlevd turen.		I god sikt kan man se Rockall på seksten kvartmils avstand. Selv om det meste av skjæret ligger under vann, er det nemlig ei klippe som står over. Det var god sikt da Gundel satte kurs, og selv om de seilte om natta mot skjæret skulle de ikke nå det før om morgenen. Førstestyrmann Gilbe fikk ordre om å purre kapteinen dersom det ble dårlig sikt. Klokka fem på morgenen den 28. juni skjedde nettopp det; det hadde begynte å skye til, og Gilbe varsla kapteinen. Når været ble dårligere var det fare for større avdrift, og kapteinen justerte derfor kursen noe. Han mente at den nye kursen skulle ta dem tjue kvartmil sør for Rockall. Det han ikke tok med i beregninga var at de var i ferd med å krysse [[Golfstrømmen]], og at det ved fullmåne, som det var denne natta, var spesielt stor fare for avdrift fordi tidevannsstrømmene i området blir sterkere enn ellers. Klokka 07:45 den 28. juni 1904 var skipet 23 kvartmil lenger nord enn det kapteinen trodde, og det gikk dermed rett på skjæret. Faktisk var avdriften så sterk at dersom kapteinen ikke hadde endra kurs ville de kommet trygt forbi på nordsida av Rockall. De ville nok ha blitt vettskremt om de brått hadde sett klippen på feil side av skipet, men alle ville overlevd turen.

	En av de 160 menneskene som overlevde forliset av forfatteren [[Herman Wildenvey]]. Han skrev senere om opplevelsen. Da skipet grunnstøtte hadde han nettopp fått en flaske whisky i hånda, for å avhjelpe sjøsyke:		Et av de 160 menneskene som overlevde forliset var forfatteren [[Herman Wildenvey]]. Han skrev senere om opplevelsen. Da skipet grunnstøtte hadde han nettopp fått en flaske whisky i hånda, for å avhjelpe sjøsyke:

	{{sitat\|I det samme lød der et veldig brak. Jeg røk med flasken i hånden som en kanonkule bort i Estermanns køye. Selv hadde han nær smadret veggen. Det neste vi hørte var et signal fra maskinen og skipet slo akterover, full fart akterover.\|Herman Wildenwey, 1937}}		{{sitat\|I det samme lød der et veldig brak. Jeg røk med flasken i hånden som en kanonkule bort i Estermanns køye. Selv hadde han nær smadret veggen. Det neste vi hørte var et signal fra maskinen og skipet slo akterover, full fart akterover.\|Herman Wildenwey, 1937}}
Linje 29:		Linje 29:
	Kapteinen slo altså bakk; dette stemmer med det som ble oppgitt i sjøforklaringa. Og det skal han ha lykkes med. Men det viste seg raskt at det var et stort hull forut, og at skipet tok inn vann raskt.		Kapteinen slo altså bakk; dette stemmer med det som ble oppgitt i sjøforklaringa. Og det skal han ha lykkes med. Men det viste seg raskt at det var et stort hull forut, og at skipet tok inn vann raskt.

	Skipet sank på bare 20 til 30 minutter. Under evakueringa av skipet var det totalt kaos. Det ble raskt klart at det var i ferd med å synke, og mannskapet satte i gang med å få ut livbåtene. De voksne prøvde å få på seg redningsvester, men de fleste hadde aldri sett slike før og visste ikke hvordan de skulle knytes. Det var ikke vester til småbarna. Det var åtte livbåter som mannskapet strevde med å få ut. En av dem, trolig nr. 7, ble så full av folk at taljen slapp, og folk ble kasta ut da den falt og ble hengende fast etter det andre tauet. På en annen, nr. 2, satt taljen fast, og kapteinen måtte hogge over tauet. Da livbåten traff vannet ble den fylt av vann, og ingen kunne i ettertid gjøre rede for dem - trolig har den gått til bunns med skipet. Livbåt nr. 6 ble trolig aldri satt ut. Bare fem av båtene ble berga. Det var også en redningsflåte på akterdekket. Denne løsna da skipet sank og styrta inn i folkemengden på dekk. Den skal ha blitt sett på sjøen med folk ombord, men ble aldri funnet.		Skipet sank på bare 20 til 30 minutter. Under evakueringa av skipet var det totalt kaos. Det ble raskt klart at det var i ferd med å synke, og mannskapet satte i gang med å få ut livbåtene. De voksne prøvde å få på seg redningsvester, men de fleste hadde aldri sett slike før og visste ikke hvordan de skulle knytes. Det var ikke vester til småbarna. Det var åtte livbåter som mannskapet strevde med å få ut. En av dem, trolig nr. 7, ble så full av folk at taljen slapp, og folk ble kasta ut da den falt og ble hengende fast etter det andre tauet. På en annen, nr. 2, satt taljen fast, og kapteinen måtte hogge over tauet. Da livbåten traff vannet ble den fylt av vann, og ingen kunne i ettertid gjøre rede for dem som var ombord – trolig har den gått til bunns med skipet. Livbåt nr. 6 ble trolig aldri satt ut. Bare fem av båtene ble berga. Det var også en redningsflåte på akterdekket. Denne løsna da skipet sank og styrta inn i folkemengden på dekk. Den skal ha blitt sett på sjøen med folk ombord, men ble aldri funnet.

	16 kvinner, 36 barn og 91 menn blant ~~passasjeren~~ og 24 mann fra besetningen klarte å berge livet. De aller fleste av dem kom seg rett i en livbåtene, mens kapteinen og en maskinassistent ble plukka opp etter noe over en time. Kapteinen sto, slik det skulle være, på brua da skipet gikk ned, men han kom seg til overflaten og trådte vannet til en livbåt kom nær nok. Ni av de omkomne, deriblant fire nordmenn, døde i Stornoway, og to barn døde på sjøen.		16 kvinner, 36 barn og 91 menn blant passasjerene og 24 mann fra besetningen klarte å berge livet. De aller fleste av dem kom seg rett i en av livbåtene, mens kapteinen og en maskinassistent ble plukka opp etter noe over en time. Kapteinen sto, slik det skulle være, på brua da skipet gikk ned, men han kom seg til overflaten og trådte vannet til en livbåt kom nær nok. Ni av de omkomne, deriblant fire nordmenn, døde i Stornoway, og to barn døde på sjøen.

	Ved sjøforklaringa ble livbåtenes tilstand oppsummert:		Ved sjøforklaringa ble livbåtenes tilstand oppsummert:

	* Livbåt 1: Godkjent for 48 personer, hadde 71 ombord; derav 62 passasjerer (28 barn, 8 kvinner og 26 menn) og 9 fra besetninga. Kapteinen ble plukka opp av denne livbåten. Plukka opp av de tyske petroleumsfartøyet «Energie» søndag 3. juli. Åtte år gamle [[Alf Emil Hinderssen]] døde ombord, og ble begravet i sjøen. Tatt inn til Stornoway.		* Livbåt 1: Godkjent for 48 personer, hadde 71 ombord; derav 62 passasjerer (28 barn, 8 kvinner og 26 menn) og 9 fra besetninga. Kapteinen ble plukka opp av denne livbåten. Plukka opp av det tyske petroleumsfartøyet «Energie» søndag 3. juli. Åtte år gamle [[Alf Emil Hinderssen]] døde ombord, og ble begravet i sjøen. Tatt inn til Stornoway.
	* Livbåt 2: Godkjent for 48 personer. Fylt med vann under sjøsetting, og forsvant med alle ombord.		* Livbåt 2: Godkjent for 48 personer. Fylt med vann under sjøsetting, og forsvant med alle ombord.
	* Livbåt 3: Godkjent for 28 personer, hadde 28 ombord; derav 27 passasjerer (20 menn, 6 kvinner og 1 barn) og en matros. Plukka opp av den britiske tråleren «Salvia» onsdag 29. juni. Tatt inn til Grimsby.		* Livbåt 3: Godkjent for 28 personer, hadde 28 ombord; derav 27 passasjerer (20 menn, 6 kvinner og 1 barn) og en matros. Plukka opp av den britiske tråleren «Salvia» onsdag 29. juni. Tatt inn til Grimsby.
Linje 41:		Linje 41:
	* Livbåt 5: Godkjent for 26 personer, hadde 17 ombord; derav 11 passasjerer (11 menn) og 6 fra besetninga. Plukka opp av den skotske fiskebåten «Largo Bay» mandag 4. juli. Tatt inn til Aberdeen.		* Livbåt 5: Godkjent for 26 personer, hadde 17 ombord; derav 11 passasjerer (11 menn) og 6 fra besetninga. Plukka opp av den skotske fiskebåten «Largo Bay» mandag 4. juli. Tatt inn til Aberdeen.
	* Livbåt 6: Godkjent for 27 personer, ble trolig ikke satt ut.		* Livbåt 6: Godkjent for 27 personer, ble trolig ikke satt ut.
	* Livbåt 7: Godkjent for 23 personer, ~~havererte~~ under sjøsetting.		* Livbåt 7: Godkjent for 23 personer, havarerte under sjøsetting.
	* Livbåt 8: Godkjent for 23 personer, hadde 35 ombord; alle passasjerer (26 menn, 2 kvinner og 7 barn). Da ingen fra besetninga var med ble den ført av sjømann og seilmaker [[Jørgen Hansen (seilmaker)\|Jørgen Hansen]] fra [[Larvik]]. En russisk gutt døde ombord. Plukka opp av «Cervona» søndag 3. juli.		* Livbåt 8: Godkjent for 23 personer, hadde 35 ombord; alle passasjerer (26 menn, 2 kvinner og 7 barn). Da ingen fra besetninga var med ble den ført av sjømann og seilmaker [[Jørgen Hansen (seilmaker)\|Jørgen Hansen]] fra [[Larvik]]. En russisk gutt døde ombord. Plukka opp av «Cervona» søndag 3. juli.

Linje 52:		Linje 52:
	Rettssaken etter forliset ble holdt for lukka dører, noe det kom mye kritikk for. Det viste seg blant annet at dommer J.N.A. Madvig hadde sendt kritiske spørsmål videre til rederiet, slik at de kunne forberede sine svar. Særlig var den norske sjøfartsdirektøren [[Magnus Andersen (sjøfartsdirektør)\|Magnus Andersen]] krass i sine spørsmål. Dommeren gjennomførte avhørene selv, og delte bare ut redigerte utdrag av protokollen til pressen. Madvig frifant rederi og mannskap, men kaptein Gundel måtte betale egne saksomkostninger på 600 kroner.		Rettssaken etter forliset ble holdt for lukka dører, noe det kom mye kritikk for. Det viste seg blant annet at dommer J.N.A. Madvig hadde sendt kritiske spørsmål videre til rederiet, slik at de kunne forberede sine svar. Særlig var den norske sjøfartsdirektøren [[Magnus Andersen (sjøfartsdirektør)\|Magnus Andersen]] krass i sine spørsmål. Dommeren gjennomførte avhørene selv, og delte bare ut redigerte utdrag av protokollen til pressen. Madvig frifant rederi og mannskap, men kaptein Gundel måtte betale egne saksomkostninger på 600 kroner.

	Kaptein Gundel ble etter rettssaken sjef for DFDS' virksomhet i frihavnen i København, og hadde jobb på land til han gikk av med pensjon i 1925. Han døde i 1931. DFDS' direktør Jacob Brandt ble frikjent, men måtte gå fra stillingen i rederiet. Offisielt gikk han på grunn av dårlig helse, men det er liten tvil om at det skjedde for å redde ~~selskapet~~ omdømme. Dommer Madvig forsøkte i 1905 å presse regjeringa til å endre rettens organisering, og leverte inn sin oppsigelse som pressmiddel. Han var da 72 år gammel, og regjeringa hadde ikke noe problem med å akseptere oppsigelsen, så den planen slo feil.		Kaptein Gundel ble etter rettssaken sjef for DFDS' virksomhet i frihavnen i København, og hadde jobb på land til han gikk av med pensjon i 1925. Han døde i 1931. DFDS' direktør Jacob Brandt ble frikjent, men måtte gå fra stillingen i rederiet. Offisielt gikk han på grunn av dårlig helse, men det er liten tvil om at det skjedde for å redde selskapets omdømme. Dommer Madvig forsøkte i 1905 å presse regjeringa til å endre rettens organisering, og leverte inn sin oppsigelse som pressmiddel. Han var da 72 år gammel, og regjeringa hadde ikke noe problem med å akseptere oppsigelsen, så den planen slo feil.

	==Nordmennene på DS «Norge»==		==Nordmennene på DS «Norge»==