Da Karl XII truet Drammen mars 1716 - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Omdirigerte siden til Trefningen ved Gjellebekk

2023-08-18T09:18:33Z

Omdirigerte siden til Trefningen ved Gjellebekk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. aug. 2023 kl. 09:18
Linje 1:		Linje 1:
	~~'''~~[[~~Da Karl XII truet Drammen mars 1716]]'''~~		#OMDIRIGERING[[Trefningen ved Gjellebekk]]

	~~'''''Hannibal ante portas''' !''~~

	Hvem husker ikke uttrykket ''"Hannibal ante portas!"'' fra historie-timene? Det refererer seg til situasjonen i Roma da Kartagos hærfører Hannibal nærmet seg og truet byen. Det skjedde under den annen puniske krig 218 til 201 f. Kr. Men siden er uttrykket brukt i sin alminnelighet når stor fare truet.

	Kanskje mintes en disse ordene i Drammen (Bragernes, Strømsø, Tangen) da Karl XII sto med sine mange hundre karolinere foran de norske skansene på Lierskogen mars 1716. En mintes ordene med god grunn; det var virkelig stor fare for at svenskene skulle lykkes i sitt forsett å rykke frem, ta [[Drammen]], og sikre seg [[Sølvverket\|sølvverket på Kongsberg]].
	Det var om natten mellom den 9. og 10. mars at meldingen nådde [[Christiania]] om at oberst Kruses styrker i Høland var i kamp med svenskene. Ut på dagen 10. mars må nyheten ha nådd Drammen og frykten for hva som kunne komme til å skje må ha spredt seg i byen.

	Svenskenes videre marsj gikk om Øyeren, Vestby og Ås. Krigsråd ble holdt på Akershus festning (17.-18. mars). Det ble besluttet at Christiania skulle oppgis, men festningen holdes. Den norske hæren ble trukket tilbake til Gjellebekk i skogsområdet mellom Asker og Lier.

	På Gjellebekk fantes det høvelige og gode muligheter til å forskanse seg. Det ble forlagt mellom 3 og 4 tusen mann der og vi kan se for oss mylderet av liv med soldater som bygget forskansninger av tømmer på haugene av skrapstein fra marmorbuddene på stedet. Allerede 14. mars var 60 tomtearbeidere fra Bragernes i gang med befestningsarbeidet. Øverstkommanderende for de norske var generalløytnant Lützow. Det var sjefen for de norske ingeniørtroppene, oberst Schöller, som ledet befestningsarbeidene. Offiserene ble innkvartert på gårder i Lier, Lützow selv på Nordal og gamle Gjellebekk. Soldatene måtte bivuakkere i skogen og led vondt på grunn av kulde og mangel på proviant.

	Da nyheten kom om at byen skulle oppgis, spredte panikken seg i Christiania. Lass på lass med verdifulle eiendeler ble kjørt innenfor murene på Akershus. Snart oppsto den rene flyktningstrømmen på landeveien mot Asker, Lier og Drammen. En endeløs strøm passerte stillingene på Gjellebekk og dro inn til Drammen. Der tok flyktningene inn hos slektninger eller der de kunne finne husrom. Snart var byen overfylt. En del regnet med at byen ville bli tatt av svenskene og reiste videre til Skien og nedover mot Sørlandet. En annen sak var at det ble lite med mat i byen, det meste av maten som fantes i byen måtte sendes til den norske hæren på Gjellebekk.

	Om kvelden 18. mars kom det regjerende organ i Norge på den tid, slottsloven på Akershus, til Drammen og tok sete der. Om få visste det, så var faktisk Drammen i kort tid 1716 regjeringshovedstad i Norge. Det ble straks satt i verk stor innsats for å skaffe de mange tusen soldatene på Gjellebekk og andre steder mat. Aldri har det blitt bakt så mye brød i Drammen noen gang som da. "Alle" ble satt i gang med baking og femti sledelass med proviant ble kjørt til Gjellebekk hver dag. All virksomhet i byen konsentrerte seg om krigen og å hindre svenskene fra å ta Drammen.

	Mandag 23. mars fant de første forpostfektningene foran Gjellebekkskansen sted. Oberst Löwenstierna med 600 dragoner forsøkte å trenge gjennom de norske stillingene, men møtte uventet hard motstand. Löwenstierna rapporterte selv: "Vidare hade jag väl velat attackera fienden, men som deras retranchement och bröstvärn var tämelig högt af bjälkar, och trängslen mellan bergen var så svår att ei mer än tvänne karlar kunde gå tillika fram, och det jämvel omöieligt var uti skogen och en djupsnö sitja af, ty nödgades jag retirera mig hit tilbaka (Ravnsborg i Asker) genom skogen, som var hel besatt med bönder, hvilka skuto på oss löst, utan att vi kunde komma åt dem".

	~~Svenskene prøvde seg flere ganger, men ble hver gang avvist.~~

	~~Lørdag 28. mars~~ ved ~~middagstider kom en sivil skiløper med ilbud fra Hakadal om at en stor avdeling med svenske dragoner hadde passert der på vei mot Norderhov og Lier for å ta de norske på~~ Gjellebekk i ryggen og samtidig trolig sikre seg Drammen. Straks ble det sendt kompanier i ilmarsj til Norderhov. Der ble den svenske avdelingen under oberst Löwen nedkjempet natten mellom 28. og 29. mars. I Drammen fikk en snart syn for sagn: Allerede søndag kveld den 29. kom svenskene som var tatt til fange på Norderhov til Drammen. Blant dem var oberst Löwen selv, noen offiserer og over hundre underoffiserer og menige. Så stilnet det hele av. 6. april ankret selveste Tordenskiold opp på Drammen havn med fregatten "Hvide Ørn" og brakte med seg forsterkninger, 200 offiserer og underoffiserer. 20. april ble det holdt krigsråd på Gjellebekk, rådet ville prøve å ta Karl XII til fange i Christiania. Men han trakk seg skyndsomt tilbake til hjemlandet. Hans felttog var denne gang til ende.

	~~Enda en gang prøvde Karl seg på Norge. "Hjältekonungen" ble skutt og drept ved Fredriksten festning den 11. desember 1718. Hele Norden kunne puste lettet ut.~~

	~~== Kilde ==~~
	* historieboka.no med råtekst av Nils Johan Rønniksen

	~~{{Historieboka.no}}~~
	~~{{Historieboka oppfølging}}~~
	~~[[Kategori:Drammen kommune]]~~
	~~[[Kategori:Store nordiske krig]]~~
	~~[[Kategori:1716~~]]

Siri Iversen: -

2022-12-16T12:13:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. des. 2022 kl. 12:13
Linje 1:		Linje 1:
			'''[[Da Karl XII truet Drammen mars 1716]]'''

	'''''Hannibal ante portas''' !''		'''''Hannibal ante portas''' !''

Linje 5:		Linje 7:
	Kanskje mintes en disse ordene i Drammen (Bragernes, Strømsø, Tangen) da Karl XII sto med sine mange hundre karolinere foran de norske skansene på Lierskogen mars 1716. En mintes ordene med god grunn; det var virkelig stor fare for at svenskene skulle lykkes i sitt forsett å rykke frem, ta [[Drammen]], og sikre seg [[Sølvverket\|sølvverket på Kongsberg]].		Kanskje mintes en disse ordene i Drammen (Bragernes, Strømsø, Tangen) da Karl XII sto med sine mange hundre karolinere foran de norske skansene på Lierskogen mars 1716. En mintes ordene med god grunn; det var virkelig stor fare for at svenskene skulle lykkes i sitt forsett å rykke frem, ta [[Drammen]], og sikre seg [[Sølvverket\|sølvverket på Kongsberg]].
	Det var om natten mellom den 9. og 10. mars at meldingen nådde [[Christiania]] om at oberst Kruses styrker i Høland var i kamp med svenskene. Ut på dagen 10. mars må nyheten ha nådd Drammen og frykten for hva som kunne komme til å skje må ha spredt seg i byen.		Det var om natten mellom den 9. og 10. mars at meldingen nådde [[Christiania]] om at oberst Kruses styrker i Høland var i kamp med svenskene. Ut på dagen 10. mars må nyheten ha nådd Drammen og frykten for hva som kunne komme til å skje må ha spredt seg i byen.
	~~[[Fil:Karoliner 1718.jpg\|rammeløs\|venstre\|Karoliner 1718]]~~
	~~[[Fil:Norsk soldat 1697.jpg\|rammeløs\|høyre\|Norsk soldat 1697]]~~
	Svenskenes videre marsj gikk om Øyeren, Vestby og Ås. Krigsråd ble holdt på Akershus festning (17.-18. mars). Det ble besluttet at Christiania skulle oppgis, men festningen holdes. Den norske hæren ble trukket tilbake til Gjellebekk i skogsområdet mellom Asker og Lier.		Svenskenes videre marsj gikk om Øyeren, Vestby og Ås. Krigsråd ble holdt på Akershus festning (17.-18. mars). Det ble besluttet at Christiania skulle oppgis, men festningen holdes. Den norske hæren ble trukket tilbake til Gjellebekk i skogsområdet mellom Asker og Lier.

Siri Iversen: kat

2021-04-20T06:22:16Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2021 kl. 06:22
Linje 28:		Linje 28:
	{{Historieboka.no}}		{{Historieboka.no}}
	{{Historieboka oppfølging}}		{{Historieboka oppfølging}}
			[[Kategori:Drammen kommune]]
			[[Kategori:Store nordiske krig]]
			[[Kategori:1716]]

Kallrustad på 12. apr. 2021 kl. 06:41

2021-04-12T06:41:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2021 kl. 06:41
Linje 23:		Linje 23:
	Enda en gang prøvde Karl seg på Norge. "Hjältekonungen" ble skutt og drept ved Fredriksten festning den 11. desember 1718. Hele Norden kunne puste lettet ut.		Enda en gang prøvde Karl seg på Norge. "Hjältekonungen" ble skutt og drept ved Fredriksten festning den 11. desember 1718. Hele Norden kunne puste lettet ut.

			== Kilde ==
			* historieboka.no med råtekst av Nils Johan Rønniksen

	~~''Kilde:''~~		{{Historieboka.no}}
	* historieboka.no ~~med råtekst av Nils Johan Rønniksen~~		{{Historieboka oppfølging}}

Egil Øygard: Ny artikkel fra historieboka.no med begrenset redigeringsmulghet

2021-04-10T07:54:03Z

Ny artikkel fra historieboka.no med begrenset redigeringsmulghet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2021 kl. 07:54
Linje 3:		Linje 3:
	Hvem husker ikke uttrykket ''"Hannibal ante portas!"'' fra historie-timene? Det refererer seg til situasjonen i Roma da Kartagos hærfører Hannibal nærmet seg og truet byen. Det skjedde under den annen puniske krig 218 til 201 f. Kr. Men siden er uttrykket brukt i sin alminnelighet når stor fare truet.		Hvem husker ikke uttrykket ''"Hannibal ante portas!"'' fra historie-timene? Det refererer seg til situasjonen i Roma da Kartagos hærfører Hannibal nærmet seg og truet byen. Det skjedde under den annen puniske krig 218 til 201 f. Kr. Men siden er uttrykket brukt i sin alminnelighet når stor fare truet.

	Kanskje mintes en disse ordene i Drammen (Bragernes, Strømsø, Tangen) da Karl XII sto med sine mange hundre karolinere foran de norske skansene på Lierskogen mars 1716. En mintes ordene med god grunn; det var virkelig stor fare for at svenskene skulle lykkes i sitt forsett å rykke frem, ta Drammen, og sikre seg sølvverket på Kongsberg.		Kanskje mintes en disse ordene i Drammen (Bragernes, Strømsø, Tangen) da Karl XII sto med sine mange hundre karolinere foran de norske skansene på Lierskogen mars 1716. En mintes ordene med god grunn; det var virkelig stor fare for at svenskene skulle lykkes i sitt forsett å rykke frem, ta [[Drammen]], og sikre seg [[Sølvverket\|sølvverket på Kongsberg]].
	Det var om natten mellom den 9. og 10. mars at meldingen nådde Christiania om at oberst Kruses styrker i Høland var i kamp med svenskene. Ut på dagen 10. mars må nyheten ha nådd Drammen og frykten for hva som kunne komme til å skje må ha spredt seg i byen.		Det var om natten mellom den 9. og 10. mars at meldingen nådde [[Christiania]] om at oberst Kruses styrker i Høland var i kamp med svenskene. Ut på dagen 10. mars må nyheten ha nådd Drammen og frykten for hva som kunne komme til å skje må ha spredt seg i byen.
			[[Fil:Karoliner 1718.jpg\|rammeløs\|venstre\|Karoliner 1718]]
			[[Fil:Norsk soldat 1697.jpg\|rammeløs\|høyre\|Norsk soldat 1697]]
	Svenskenes videre marsj gikk om Øyeren, Vestby og Ås. Krigsråd ble holdt på Akershus festning (17.-18. mars). Det ble besluttet at Christiania skulle oppgis, men festningen holdes. Den norske hæren ble trukket tilbake til Gjellebekk i skogsområdet mellom Asker og Lier.		Svenskenes videre marsj gikk om Øyeren, Vestby og Ås. Krigsråd ble holdt på Akershus festning (17.-18. mars). Det ble besluttet at Christiania skulle oppgis, men festningen holdes. Den norske hæren ble trukket tilbake til Gjellebekk i skogsområdet mellom Asker og Lier.

Linje 21:		Linje 22:

	Enda en gang prøvde Karl seg på Norge. "Hjältekonungen" ble skutt og drept ved Fredriksten festning den 11. desember 1718. Hele Norden kunne puste lettet ut.		Enda en gang prøvde Karl seg på Norge. "Hjältekonungen" ble skutt og drept ved Fredriksten festning den 11. desember 1718. Hele Norden kunne puste lettet ut.


	''Kilde:''		''Kilde:''
	* historieboka.no med råtekst av Nils Johan Rønniksen		* historieboka.no med råtekst av Nils Johan Rønniksen

Egil Øygard: Ny artikkel fra historieboka

2021-04-10T07:48:35Z

Ny artikkel fra historieboka

Ny side

'''''Hannibal ante portas''' !''

Hvem husker ikke uttrykket ''"Hannibal ante portas!"'' fra historie-timene? Det refererer seg til situasjonen i Roma da Kartagos hærfører Hannibal nærmet seg og truet byen. Det skjedde under den annen puniske krig 218 til 201 f. Kr. Men siden er uttrykket brukt i sin alminnelighet når stor fare truet.

Kanskje mintes en disse ordene i Drammen (Bragernes, Strømsø, Tangen) da Karl XII sto med sine mange hundre karolinere foran de norske skansene på Lierskogen mars 1716. En mintes ordene med god grunn; det var virkelig stor fare for at svenskene skulle lykkes i sitt forsett å rykke frem, ta Drammen, og sikre seg sølvverket på Kongsberg.
Det var om natten mellom den 9. og 10. mars at meldingen nådde Christiania om at oberst Kruses styrker i Høland var i kamp med svenskene. Ut på dagen 10. mars må nyheten ha nådd Drammen og frykten for hva som kunne komme til å skje må ha spredt seg i byen.

Svenskenes videre marsj gikk om Øyeren, Vestby og Ås. Krigsråd ble holdt på Akershus festning (17.-18. mars). Det ble besluttet at Christiania skulle oppgis, men festningen holdes. Den norske hæren ble trukket tilbake til Gjellebekk i skogsområdet mellom Asker og Lier.

På Gjellebekk fantes det høvelige og gode muligheter til å forskanse seg. Det ble forlagt mellom 3 og 4 tusen mann der og vi kan se for oss mylderet av liv med soldater som bygget forskansninger av tømmer på haugene av skrapstein fra marmorbuddene på stedet. Allerede 14. mars var 60 tomtearbeidere fra Bragernes i gang med befestningsarbeidet. Øverstkommanderende for de norske var generalløytnant Lützow. Det var sjefen for de norske ingeniørtroppene, oberst Schöller, som ledet befestningsarbeidene. Offiserene ble innkvartert på gårder i Lier, Lützow selv på Nordal og gamle Gjellebekk. Soldatene måtte bivuakkere i skogen og led vondt på grunn av kulde og mangel på proviant.

Da nyheten kom om at byen skulle oppgis, spredte panikken seg i Christiania. Lass på lass med verdifulle eiendeler ble kjørt innenfor murene på Akershus. Snart oppsto den rene flyktningstrømmen på landeveien mot Asker, Lier og Drammen. En endeløs strøm passerte stillingene på Gjellebekk og dro inn til Drammen. Der tok flyktningene inn hos slektninger eller der de kunne finne husrom. Snart var byen overfylt. En del regnet med at byen ville bli tatt av svenskene og reiste videre til Skien og nedover mot Sørlandet. En annen sak var at det ble lite med mat i byen, det meste av maten som fantes i byen måtte sendes til den norske hæren på Gjellebekk.

Om kvelden 18. mars kom det regjerende organ i Norge på den tid, slottsloven på Akershus, til Drammen og tok sete der. Om få visste det, så var faktisk Drammen i kort tid 1716 regjeringshovedstad i Norge. Det ble straks satt i verk stor innsats for å skaffe de mange tusen soldatene på Gjellebekk og andre steder mat. Aldri har det blitt bakt så mye brød i Drammen noen gang som da. "Alle" ble satt i gang med baking og femti sledelass med proviant ble kjørt til Gjellebekk hver dag. All virksomhet i byen konsentrerte seg om krigen og å hindre svenskene fra å ta Drammen.

Mandag 23. mars fant de første forpostfektningene foran Gjellebekkskansen sted. Oberst Löwenstierna med 600 dragoner forsøkte å trenge gjennom de norske stillingene, men møtte uventet hard motstand. Löwenstierna rapporterte selv: "Vidare hade jag väl velat attackera fienden, men som deras retranchement och bröstvärn var tämelig högt af bjälkar, och trängslen mellan bergen var så svår att ei mer än tvänne karlar kunde gå tillika fram, och det jämvel omöieligt var uti skogen och en djupsnö sitja af, ty nödgades jag retirera mig hit tilbaka (Ravnsborg i Asker) genom skogen, som var hel besatt med bönder, hvilka skuto på oss löst, utan att vi kunde komma åt dem".

Svenskene prøvde seg flere ganger, men ble hver gang avvist.

Lørdag 28. mars ved middagstider kom en sivil skiløper med ilbud fra Hakadal om at en stor avdeling med svenske dragoner hadde passert der på vei mot Norderhov og Lier for å ta de norske på Gjellebekk i ryggen og samtidig trolig sikre seg Drammen. Straks ble det sendt kompanier i ilmarsj til Norderhov. Der ble den svenske avdelingen under oberst Löwen nedkjempet natten mellom 28. og 29. mars. I Drammen fikk en snart syn for sagn: Allerede søndag kveld den 29. kom svenskene som var tatt til fange på Norderhov til Drammen. Blant dem var oberst Löwen selv, noen offiserer og over hundre underoffiserer og menige. Så stilnet det hele av. 6. april ankret selveste Tordenskiold opp på Drammen havn med fregatten "Hvide Ørn" og brakte med seg forsterkninger, 200 offiserer og underoffiserer. 20. april ble det holdt krigsråd på Gjellebekk, rådet ville prøve å ta Karl XII til fange i Christiania. Men han trakk seg skyndsomt tilbake til hjemlandet. Hans felttog var denne gang til ende.

Enda en gang prøvde Karl seg på Norge. "Hjältekonungen" ble skutt og drept ved Fredriksten festning den 11. desember 1718. Hele Norden kunne puste lettet ut.

''Kilde:''
* historieboka.no med råtekst av Nils Johan Rønniksen