Dagfinn Slettan - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen: Teksterstatting – «kategori:Mandal kommune» til «Kategori:Lindesnes kommune Kategori:Mandal»

2020-01-02T14:38:25Z

Teksterstatting – «kategori:Mandal kommune» til «Kategori:Lindesnes kommune Kategori:Mandal»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 14:38
Linje 22:		Linje 22:
	[[Kategori:Bygdebokforfattere]]		[[Kategori:Bygdebokforfattere]]
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[~~kategori~~:Mandal ~~kommune~~]]		[[Kategori:Lindesnes kommune]]
			[[Kategori:Mandal]]
	[[kategori:Trondheim kommune]]		[[kategori:Trondheim kommune]]
	[[kategori:Lokalhistorikere]]		[[kategori:Lokalhistorikere]]

Jobr på 24. jun. 2016 kl. 16:37

2016-06-24T16:37:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jun. 2016 kl. 16:37
Linje 3:		Linje 3:
	I åra etter avlagt hovudfagseksamen var Slettan m.a. dels assistent og dels vikar for professor [[Edvard Bull den yngre\|Edvard Bull]]. I 1978 ble han tilsett ved Trøndelag folkemuseum som «trønderamanuensis», ei stilling som var delt mellom universitetet og museet, der han skulle støtte opp om den lokalhistoriske verksemda i trøndelagsfylka i brei forstand. Dette var eit arbeid han gjekk inn i med stor entusiasme og gode resultat.</onlyinclude>		I åra etter avlagt hovudfagseksamen var Slettan m.a. dels assistent og dels vikar for professor [[Edvard Bull den yngre\|Edvard Bull]]. I 1978 ble han tilsett ved Trøndelag folkemuseum som «trønderamanuensis», ei stilling som var delt mellom universitetet og museet, der han skulle støtte opp om den lokalhistoriske verksemda i trøndelagsfylka i brei forstand. Dette var eit arbeid han gjekk inn i med stor entusiasme og gode resultat.</onlyinclude>

	Slettan gjekk etter kvart over i full stilling ved universitetet, frå 1994 som professor i historie. Han tok friviljug på seg eit spesialansvar for dei faglege tilboda i lokalhistorie ved institusjonen. Fagleg sett var det den nyare historie han stod nærast, og innafor bruken av [[~~Metode~~:Muntlige kilder\|munnlege kjelder]] var han ein av dei fremste fagpersonane i Noreg i si tid.		Slettan gjekk etter kvart over i full stilling ved universitetet, frå 1994 som professor i historie. Han tok friviljug på seg eit spesialansvar for dei faglege tilboda i lokalhistorie ved institusjonen. Fagleg sett var det den nyare historie han stod nærast, og innafor bruken av [[Hjelp:Muntlige kilder\|munnlege kjelder]] var han ein av dei fremste fagpersonane i Noreg i si tid.

	I åra 1987–1994 var Slettan medredaktør for tidsskriftet [[Heimen]], i 1989–1991 styremedlem og i 1991–1993 var han formann i [[Landslaget for lokalhistorie]]. Han gikk inn i styret for landslaget att i 1998, og han var til stades på landsmøtet på Karmøy i juni 1999 da han døydde uventa.		I åra 1987–1994 var Slettan medredaktør for tidsskriftet [[Heimen]], i 1989–1991 styremedlem og i 1991–1993 var han formann i [[Landslaget for lokalhistorie]]. Han gikk inn i styret for landslaget att i 1998, og han var til stades på landsmøtet på Karmøy i juni 1999 da han døydde uventa.

Olve Utne: {{nn}}

2016-01-29T08:36:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jan. 2016 kl. 08:36
Linje 29:		Linje 29:
	[[Kategori:Fødsler i 1941]]		[[Kategori:Fødsler i 1941]]
	[[kategori:Dødsfall i 1999]]		[[kategori:Dødsfall i 1999]]
			{{nn}}

Arnfinn Kjelland på 4. feb. 2014 kl. 09:38

2014-02-04T09:38:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. feb. 2014 kl. 09:38
Linje 5:		Linje 5:
	Slettan gjekk etter kvart over i full stilling ved universitetet, frå 1994 som professor i historie. Han tok friviljug på seg eit spesialansvar for dei faglege tilboda i lokalhistorie ved institusjonen. Fagleg sett var det den nyare historie han stod nærast, og innafor bruken av [[Metode:Muntlige kilder\|munnlege kjelder]] var han ein av dei fremste fagpersonane i Noreg i si tid.		Slettan gjekk etter kvart over i full stilling ved universitetet, frå 1994 som professor i historie. Han tok friviljug på seg eit spesialansvar for dei faglege tilboda i lokalhistorie ved institusjonen. Fagleg sett var det den nyare historie han stod nærast, og innafor bruken av [[Metode:Muntlige kilder\|munnlege kjelder]] var han ein av dei fremste fagpersonane i Noreg i si tid.

	I åra 1987–1994 var Slettan medredaktør for tidsskriftet [[Heimen]], i 1989–1991 styremedlem og i 1991–1993 var han formann i [[Landslaget for lokalhistorie]]. Han gikk inn i styret for landslaget att i 1998, og han var til stades på landsmøtet på Karmøy i juni 1999 ha han døydde uventa.		I åra 1987–1994 var Slettan medredaktør for tidsskriftet [[Heimen]], i 1989–1991 styremedlem og i 1991–1993 var han formann i [[Landslaget for lokalhistorie]]. Han gikk inn i styret for landslaget att i 1998, og han var til stades på landsmøtet på Karmøy i juni 1999 da han døydde uventa.

	Dagfinn Slettan var bror til [[Bjørn Slettan]].		Dagfinn Slettan var bror til [[Bjørn Slettan]].

Cnyborg: kategorisplitting

2013-04-16T06:15:58Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2013 kl. 06:15
Linje 19:		Linje 19:
	{{f1}}		{{f1}}
	{{DEFAULTSORT:Slettan, Dagfinn}}		{{DEFAULTSORT:Slettan, Dagfinn}}
	~~[[Kategori:Lokalhistorikere fra Vest-Agder]]~~
	[[Kategori:Forfattere]]		[[Kategori:Forfattere]]
	[[Kategori:Bygdebokforfattere]]		[[Kategori:Bygdebokforfattere]]
	[[Kategori:Personer ~~fra~~ Mandal kommune]]		[[Kategori:Personer]]
	[[kategori:~~Personer fra~~ Trondheim kommune]]		[[kategori:Mandal kommune]]
	[[kategori:Lokalhistorikere ~~fra Sør-Trøndelag~~]]		[[kategori:Trondheim kommune]]
			[[kategori:Lokalhistorikere]]
	[[Kategori:Historikere]]		[[Kategori:Historikere]]
	[[kategori:Professorer]]		[[kategori:Professorer]]
	[[Kategori:Fødsler i 1941]]		[[Kategori:Fødsler i 1941]]
	[[kategori:Dødsfall i 1999]]		[[kategori:Dødsfall i 1999]]

Arnfinn Kjelland: suppl

2012-08-11T07:30:14Z

suppl

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. aug. 2012 kl. 07:30
Linje 7:		Linje 7:
	I åra 1987–1994 var Slettan medredaktør for tidsskriftet [[Heimen]], i 1989–1991 styremedlem og i 1991–1993 var han formann i [[Landslaget for lokalhistorie]]. Han gikk inn i styret for landslaget att i 1998, og han var til stades på landsmøtet på Karmøy i juni 1999 ha han døydde uventa.		I åra 1987–1994 var Slettan medredaktør for tidsskriftet [[Heimen]], i 1989–1991 styremedlem og i 1991–1993 var han formann i [[Landslaget for lokalhistorie]]. Han gikk inn i styret for landslaget att i 1998, og han var til stades på landsmøtet på Karmøy i juni 1999 ha han døydde uventa.

			Dagfinn Slettan var bror til [[Bjørn Slettan]].
	== Eit utval publikasjonar ==		== Eit utval publikasjonar ==
	*''Søren Jaabæk og bondevennbevegelsen i Lister og Mandals amt'' (1974)		*''Søren Jaabæk og bondevennbevegelsen i Lister og Mandals amt'' (1974)

Arnfinn Kjelland på 26. sep. 2011 kl. 13:02

2011-09-26T13:02:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. sep. 2011 kl. 13:02
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Dagfinn Slettan]]''' (født [[13. november]] [[1941]] i [[Holum kommune\|Holum]] i [[Vest-Agder]], død [[5. juni]] [[1999]] på [[Karmøy]]) var ein av høvdingane i norsk lokalhistorie dei siste par tiåra av 1900-talet. Slettan hadde lærarskule før han tok hovedfag i historie ved [[Universitetet i Trondheim]] i 1972 med hovudoppgåva ''Søren Jaabæk og bondevennbevegelsen i Lister og Mandals amt''. Ho kom seinare ut som bok på Universitetsforlaget.		<onlyinclude>'''[[Dagfinn Slettan]]''' (født [[13. november]] [[1941]] i [[Holum kommune\|Holum]] i [[Vest-Agder]], død [[5. juni]] [[1999]] på [[Karmøy]]) var ein av høvdingane i norsk lokalhistorie dei siste par tiåra av 1900-talet. Slettan hadde lærarskule før han tok hovedfag i historie ved [[Universitetet i Trondheim]] i 1972 med hovudoppgåva ''Søren Jaabæk og bondevennbevegelsen i Lister og Mandals amt''. Ho kom seinare ut som bok på Universitetsforlaget.

	I åra etter avlagt hovudfagseksamen var Slettan m.a. dels assistent og dels vikar for professor [[Edvard Bull den yngre\|Edvard Bull]]. I 1978 ble han tilsett ved Trøndelag folkemuseum som «trønderamanuensis», ei stilling som var delt mellom universitetet og museet, der han skulle støtte opp om den lokalhistoriske verksemda i trøndelagsfylka i brei forstand. Dette var eit arbeid han gjekk inn i med stor entusiasme og gode resultat.		I åra etter avlagt hovudfagseksamen var Slettan m.a. dels assistent og dels vikar for professor [[Edvard Bull den yngre\|Edvard Bull]]. I 1978 ble han tilsett ved Trøndelag folkemuseum som «trønderamanuensis», ei stilling som var delt mellom universitetet og museet, der han skulle støtte opp om den lokalhistoriske verksemda i trøndelagsfylka i brei forstand. Dette var eit arbeid han gjekk inn i med stor entusiasme og gode resultat.</onlyinclude>

	Slettan gjekk etter kvart over i full stilling ved universitetet, frå 1994 som professor i historie. Han tok friviljug på seg eit spesialansvar for dei faglege tilboda i lokalhistorie ved institusjonen. Fagleg sett var det den nyare historie han stod nærast, og innafor bruken av [[Metode:Muntlige kilder\|munnlege kjelder]] var han ein av dei fremste fagpersonane i Noreg i si tid.		Slettan gjekk etter kvart over i full stilling ved universitetet, frå 1994 som professor i historie. Han tok friviljug på seg eit spesialansvar for dei faglege tilboda i lokalhistorie ved institusjonen. Fagleg sett var det den nyare historie han stod nærast, og innafor bruken av [[Metode:Muntlige kilder\|munnlege kjelder]] var han ein av dei fremste fagpersonane i Noreg i si tid.

Arnfinn Kjelland: tillegg

2011-09-22T12:43:41Z

tillegg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2011 kl. 12:43
Linje 5:		Linje 5:
	Slettan gjekk etter kvart over i full stilling ved universitetet, frå 1994 som professor i historie. Han tok friviljug på seg eit spesialansvar for dei faglege tilboda i lokalhistorie ved institusjonen. Fagleg sett var det den nyare historie han stod nærast, og innafor bruken av [[Metode:Muntlige kilder\|munnlege kjelder]] var han ein av dei fremste fagpersonane i Noreg i si tid.		Slettan gjekk etter kvart over i full stilling ved universitetet, frå 1994 som professor i historie. Han tok friviljug på seg eit spesialansvar for dei faglege tilboda i lokalhistorie ved institusjonen. Fagleg sett var det den nyare historie han stod nærast, og innafor bruken av [[Metode:Muntlige kilder\|munnlege kjelder]] var han ein av dei fremste fagpersonane i Noreg i si tid.

	I åra 1987–1994 var Slettan medredaktør for tidsskriftet [[Heimen]], i 1989–1991 styremedlem og i 1991–1993 var han formann i [[Landslaget for lokalhistorie]].		I åra 1987–1994 var Slettan medredaktør for tidsskriftet [[Heimen]], i 1989–1991 styremedlem og i 1991–1993 var han formann i [[Landslaget for lokalhistorie]]. Han gikk inn i styret for landslaget att i 1998, og han var til stades på landsmøtet på Karmøy i juni 1999 ha han døydde uventa.

	== Eit utval publikasjonar ==		== Eit utval publikasjonar ==

Arnfinn Kjelland: Ny side: '''Dagfinn Slettan''' (født 13. november 1941 i Holum i Vest-Agder, død 5. juni 1999 på Karmøy) var ein av høvdingane i norsk lokalhistori...

2011-09-22T12:00:46Z

Ny side: '''Dagfinn Slettan''' (født 13. november 1941 i Holum i Vest-Agder, død 5. juni 1999 på Karmøy) var ein av høvdingane i norsk lokalhistori...

Ny side

'''[[Dagfinn Slettan]]''' (født [[13. november]] [[1941]] i [[Holum kommune|Holum]] i [[Vest-Agder]], død [[5. juni]] [[1999]] på [[Karmøy]]) var ein av høvdingane i norsk lokalhistorie dei siste par tiåra av 1900-talet. Slettan hadde lærarskule før han tok hovedfag i historie ved [[Universitetet i Trondheim]] i 1972 med hovudoppgåva ''Søren Jaabæk og bondevennbevegelsen i Lister og Mandals amt''. Ho kom seinare ut som bok på Universitetsforlaget.

I åra etter avlagt hovudfagseksamen var Slettan m.a. dels assistent og dels vikar for professor [[Edvard Bull den yngre|Edvard Bull]]. I 1978 ble han tilsett ved Trøndelag folkemuseum som «trønderamanuensis», ei stilling som var delt mellom universitetet og museet, der han skulle støtte opp om den lokalhistoriske verksemda i trøndelagsfylka i brei forstand. Dette var eit arbeid han gjekk inn i med stor entusiasme og gode resultat.

Slettan gjekk etter kvart over i full stilling ved universitetet, frå 1994 som professor i historie. Han tok friviljug på seg eit spesialansvar for dei faglege tilboda i lokalhistorie ved institusjonen. Fagleg sett var det den nyare historie han stod nærast, og innafor bruken av [[Metode:Muntlige kilder|munnlege kjelder]] var han ein av dei fremste fagpersonane i Noreg i si tid.

I åra 1987–1994 var Slettan medredaktør for tidsskriftet [[Heimen]], i 1989–1991 styremedlem og i 1991–1993 var han formann i [[Landslaget for lokalhistorie]].

== Eit utval publikasjonar ==
*''Søren Jaabæk og bondevennbevegelsen i Lister og Mandals amt'' (1974)
*''Dreng og taus i Verdal : eksperiment med en kollektiv sjølbiografi'' (1978)
*''Minner og kulturhistorie : teoretiske perspektiver'' (1994)

==Kjelder==
*Kirkhusmo, Anders 1999: Minneord om Dagfinn Slettan. Heimen 3, s. 165–66.
*[[Bruker: Arnfinn Kjelland|Kjelland, Arnfinn]]: Eigne minne frå studietid same stad og tida som medarbeidar i [[Heimen]].

{{f1}}
{{DEFAULTSORT:Slettan, Dagfinn}}
[[Kategori:Lokalhistorikere fra Vest-Agder]]
[[Kategori:Forfattere]]
[[Kategori:Bygdebokforfattere]]
[[Kategori:Personer fra Mandal kommune]]
[[kategori:Personer fra Trondheim kommune]]
[[kategori:Lokalhistorikere fra Sør-Trøndelag]]
[[Kategori:Historikere]]
[[kategori:Professorer]]
[[Kategori:Fødsler i 1941]]
[[kategori:Dødsfall i 1999]]