Dagmar Lahlum - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 19. jul. 2023 kl. 10:38

2023-07-19T10:38:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jul. 2023 kl. 10:38
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Dagmar Lahlum 1922-1999.jpg\|Portrett av Dagmar Lahlum 1923-1999. Hun var norsk dobbeltagent under andre verdskrig. Foto ved ukjent/MI5 - UK National Archive declassified.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Dagmar Lahlum 1922-1999.jpg\|Portrett av Dagmar Lahlum 1923-1999. Hun var norsk dobbeltagent under andre verdskrig. Foto ved ukjent/MI5 - UK National Archive declassified.}}
	'''[[Dagmar Lahlum]]''' (født 10. mars 1923 i [[Sørumsand]], død 28. desember 1999 i [[Oslo]]) var en landssvikdømt ~~norsk~~ kvinne, som under andre verdenskrig arbeidet som dobbeltagent for den britiske etterretningen MI5. </onlyinclude>		'''[[Dagmar Lahlum]]''' (født 10. mars 1923 i [[Sørumsand]], død 28. desember 1999 i [[Oslo]]) var en landssvikdømt kvinne, som under andre verdenskrig arbeidet som dobbeltagent for den britiske etterretningen MI5. </onlyinclude>

	<onlyinclude>Dagmar Lahlum var ei av flere motstandskvinner som aldri fortalte noen om innsatsen sin i motstandskampen under andre verdskrig. I tillegg til dette måtte Dagmar Lahlum leve resten av livet sitt med stempel som landssviker og [[tyskertøs]], uten at hun noen gang gjorde forsøk på å rette opp dette inntrykket. Først i 2007 kom historien hennes fram da det ble skrevet to britiske biografier om Eddie Chapman der også Dagmar Lahlums rolle under krigen ble omtalt. </onlyinclude>		<onlyinclude>Dagmar Lahlum var ei av flere motstandskvinner som aldri fortalte noen om innsatsen sin i motstandskampen under andre verdskrig. I tillegg til dette måtte Dagmar Lahlum leve resten av livet sitt med stempel som landssviker og [[tyskertøs]], uten at hun noen gang gjorde forsøk på å rette opp dette inntrykket. Først i 2007 kom historien hennes fram da det ble skrevet to britiske biografier om Eddie Chapman der også Dagmar Lahlums rolle under krigen ble omtalt. </onlyinclude>

Cnyborg på 24. apr. 2023 kl. 07:39

2023-04-24T07:39:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. apr. 2023 kl. 07:39
Linje 31:		Linje 31:
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	* Booth, Nicholas: ''Zigzag. The Incredible Wartime Exploits of Double Agent Eddie Chapman.'' ISBN 0-7499-5156-7		* Booth, Nicholas: ''Zigzag. The Incredible Wartime Exploits of Double Agent Eddie Chapman.'' ISBN 0-7499-5156-7
	* Harbo, Hilde: ''Han rakk aldri å renvaske Dagmar.'' Aftenposten, 22.01.2008, s. 16-17. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_morgen_1_20080122_149_35_2}}		* {{Hbr1-1\|pc00000003099677\|Dagmar Lahlum}}.
			* Harbo, Hilde: ''Han rakk aldri å renvaske Dagmar.'' Aftenposten, 22.01.2008, s. 16-17. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_morgen_1_20080122_149_35_2}}.
	* Hatledal, Kristin: [https://snl.no/Dagmar_Lahlum ''Dagmar Lahlum i Store norske leksikon.''] snl.no. Besøkt 6. juli 2020.		* Hatledal, Kristin: [https://snl.no/Dagmar_Lahlum ''Dagmar Lahlum i Store norske leksikon.''] snl.no. Besøkt 6. juli 2020.
	* Hatledal, Kristin: ''Krigsheltinne eller tyskarjente? : historia om Dagmar Lahlum - i lys av andre etterretningskvinner.'' K. Hatledal, Masteroppgave i historie fra Universitetet i Oslo, 2009. Permanent lenke: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-22324		* Hatledal, Kristin: ''Krigsheltinne eller tyskarjente? : historia om Dagmar Lahlum - i lys av andre etterretningskvinner.'' K. Hatledal, Masteroppgave i historie fra Universitetet i Oslo, 2009. Permanent lenke: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-22324
Linje 39:		Linje 40:
	* Macintyre, Ben: ''Agent Zigzag. Den utrolige historien om Eddie Chapman: Forræder, helt og spion'' (Harbo, Hilde: Etterord i norsk oversettelse av Macintyres bok). Schibsted 2008. ISBN 9788251624848. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011080508018}}		* Macintyre, Ben: ''Agent Zigzag. Den utrolige historien om Eddie Chapman: Forræder, helt og spion'' (Harbo, Hilde: Etterord i norsk oversettelse av Macintyres bok). Schibsted 2008. ISBN 9788251624848. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011080508018}}
	* Pryser, Tore: ''Kvinner i hemmelige tjenester : etterretning i Norden under den annen verdenskrig.'' Cappelen, 2007. ISBN 978-82-02-27462-7. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014021106143}}		* Pryser, Tore: ''Kvinner i hemmelige tjenester : etterretning i Norden under den annen verdenskrig.'' Cappelen, 2007. ISBN 978-82-02-27462-7. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014021106143}}
	* Senje, Sigurd: ''Ekko fra Skriktjenn : en dokumentarroman basert på "Feldmann-saken" 1942-47.'' Pax, 1987. ISBN 8253014015. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014103008142}}		* Senje, Sigurd: ''Ekko fra Skriktjenn : en dokumentarroman basert på "Feldmann-saken" 1942-47.'' Pax, 1987. ISBN 8253014015. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014103008142}}.

	{{DEFAULTSORT:Lahlum, Dagmar}}		{{DEFAULTSORT:Lahlum, Dagmar}}

PaulVIF: /* Agentvirksomhet */

2021-12-30T12:46:14Z

Agentvirksomhet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. des. 2021 kl. 12:46
Linje 8:		Linje 8:

	== Agentvirksomhet ==		== Agentvirksomhet ==
	Det har vært antatt at Lahlum allerede var innrullert i motstandsbevegelsen da hun i april 1943 ble kontaktet av dobbeltagenten Eddie Chapman i mahognibaren på [[Hotel Ritz]] på [[Skillebekk (strøk)\|Skillebekk]]. De to innledet raskt et intenst kjærlighetsforhold. Først senere ble det klart for dem at begge var i motstandskampen, den ene i norsk motstandsbevegelse og den andre som dobbeltagent for MI5. Paret bodde en tid i [[Kapellveien 15]] på [[Grefsen]]. I huset var det også to menn fra tyske Abwehr som «passet på» dobbeltagenten Chapman. Tidligere var huset eid av det jødiske ekteparet [[Feldmann]]. Disse ble drept under en dramatisk flukt til Sverige, som er omtalt i boken ''Ekko fra Skriktjenn'' og filmatisert i filmen ''Over grensen''.		Det har vært antatt at Lahlum allerede var innrullert i motstandsbevegelsen da hun i april 1943 ble kontaktet av dobbeltagenten Eddie Chapman i mahognibaren på [[Hotel Ritz]] på [[Skillebekk (strøk)\|Skillebekk]]. De to innledet raskt et intenst kjærlighetsforhold. Først senere ble det klart for dem at begge var i motstandskampen, den ene i norsk motstandsbevegelse og den andre som dobbeltagent for MI5. Paret bodde en tid i [[Kapellveien (Oslo)\|Kapellveien]] 15 på [[Grefsen]]. I huset var det også to menn fra tyske [[Abwehr]] som «passet på» dobbeltagenten Chapman. Tidligere var huset eid av det jødiske ekteparet [[Feldmann]]. Disse ble drept under en dramatisk flukt til Sverige, som er omtalt i boken ''Ekko fra Skriktjenn'' og filmatisert i filmen ''Over grensen''.

	Lahlum synes i 1943-44 å ha oppfattet seg som forlovet med Chapman, og britiske opplysninger kan tyde på at hun gjennomgikk en abort etter å ha blitt gravid med ham. Chapman forlot imidlertid Norge våren 1944, etter å ha lovet å komme tilbake til Lahlum etter krigen hvis han fortsatt var i live. Lahlum tok av uklare årsaker deretter jobb i den tyske brevsensuren i krigens siste måneder.		Lahlum synes i 1943-44 å ha oppfattet seg som forlovet med Chapman, og britiske opplysninger kan tyde på at hun gjennomgikk en abort etter å ha blitt gravid med ham. Chapman forlot imidlertid Norge våren 1944, etter å ha lovet å komme tilbake til Lahlum etter krigen hvis han fortsatt var i live. Lahlum tok av uklare årsaker deretter jobb i den tyske brevsensuren i krigens siste måneder.

PaulVIF på 29. des. 2021 kl. 15:54

2021-12-29T15:54:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. des. 2021 kl. 15:54
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Dagmar Lahlum]]''' (født 10. mars 1923 i [[Sørumsand]], død 28. desember 1999 i [[Oslo]]) var en landssvikdømt norsk kvinne, som under andre verdenskrig arbeidet som dobbeltagent for den britiske etterretningen MI5. </onlyinclude>		'''[[Dagmar Lahlum]]''' (født 10. mars 1923 i [[Sørumsand]], død 28. desember 1999 i [[Oslo]]) var en landssvikdømt norsk kvinne, som under andre verdenskrig arbeidet som dobbeltagent for den britiske etterretningen MI5. </onlyinclude>

	<onlyinclude>Dagmar Lahlum var ei av flere motstandskvinner som aldri fortalte noen om innsatsen sin i motstandskampen under andre verdskrig. I tillegg til dette måtte Dagmar Lahlum leve resten av livet sitt med stempel som landssviker og [[tyskertøs]], uten at ho noen gang gjorde forsøk på å rette opp dette inntrykket. Først i 2007 kom historien hennes fram da det ble skrevet to britiske biografier om Eddie Chapman der også Dagmar Lahlums rolle under krigen ble omtalt. </onlyinclude>		<onlyinclude>Dagmar Lahlum var ei av flere motstandskvinner som aldri fortalte noen om innsatsen sin i motstandskampen under andre verdskrig. I tillegg til dette måtte Dagmar Lahlum leve resten av livet sitt med stempel som landssviker og [[tyskertøs]], uten at hun noen gang gjorde forsøk på å rette opp dette inntrykket. Først i 2007 kom historien hennes fram da det ble skrevet to britiske biografier om Eddie Chapman der også Dagmar Lahlums rolle under krigen ble omtalt. </onlyinclude>

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==

PaulVIF: /* Historien rulles opp */

2021-05-23T09:14:02Z

Historien rulles opp

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2021 kl. 09:14
Linje 23:		Linje 23:

	== Historien rulles opp ==		== Historien rulles opp ==
	Først i 2006 ble det gjennom arbeidet med to britiske biografier om Eddie Chapman kjent at Dagmar Lahlum jobbet for MI5 under krigen. Hennes historie har senere fått betydelig oppmerksomhet både i Norge og Storbritannia, blant annet gjennom to førstesideoppslag i [[Aftenposten]] skrevet av London-korrespondenten [[Hilde Harbo]], og en utførlig omtale i boken ''"Kvinner i hemmelige tjenester"'' skrevet av historikeren [[Tore Pryser]]. Mye som følge av Lahlums eget strenge og livslange hemmelighold, forblir hennes historie imidlertid fortsatt gåtefull på flere viktige punkter.		Først i 2006 ble det gjennom arbeidet med to britiske biografier om Eddie Chapman kjent at Dagmar Lahlum jobbet for MI5 under krigen. Hennes historie har senere fått betydelig oppmerksomhet både i Norge og Storbritannia, blant annet gjennom to førstesideoppslag i [[Aftenposten]] skrevet av London-korrespondenten [[Hilde Harbo]], og en utførlig omtale i boken ''Kvinner i hemmelige tjenester'' skrevet av historikeren [[Tore Pryser]]. Mye som følge av Lahlums eget strenge og livslange hemmelighold, forblir hennes historie imidlertid fortsatt gåtefull på flere viktige punkter.

	Den norske historikeren [[Kristin Hatledal]] gjennomførte en omfattende kritisk drøfting av sakens så langt kjente fakta fra både norske og britiske kilder i sin masteroppgave ved [[Universitetet i Oslo]] våren 2009. Hva angår opplevelsene under krigen konkluderer Hatledal med at det finnes flere indisier, men ingen bevis, for at Lahlum var aktiv i norsk motstandsbevegelse før møtet med Chapman våren 1943, samt at Lahlum ble vervet til britiske etterretningsoppdrag av Chapman, men at det er usikkert hvorvidt MI5 formelt anerkjente henne som sin agent. Hva angår behandlingen av Lahlum etter krigen konkluderer Hatledal med at Lahlums arbeid i den tyske brevsensuren kunne gi grunnlag for straffeforfølgelse, gitt en forutsetning om at det ikke ble oppfattet som en kjent del av norsk motstandsarbeid eller britisk etterretning.		Den norske historikeren [[Kristin Hatledal]] gjennomførte en omfattende kritisk drøfting av sakens så langt kjente fakta fra både norske og britiske kilder i sin masteroppgave ved [[Universitetet i Oslo]] våren 2009. Hva angår opplevelsene under krigen konkluderer Hatledal med at det finnes flere indisier, men ingen bevis, for at Lahlum var aktiv i norsk motstandsbevegelse før møtet med Chapman våren 1943, samt at Lahlum ble vervet til britiske etterretningsoppdrag av Chapman, men at det er usikkert hvorvidt MI5 formelt anerkjente henne som sin agent. Hva angår behandlingen av Lahlum etter krigen konkluderer Hatledal med at Lahlums arbeid i den tyske brevsensuren kunne gi grunnlag for straffeforfølgelse, gitt en forutsetning om at det ikke ble oppfattet som en kjent del av norsk motstandsarbeid eller britisk etterretning.

	Den langvarige varetekten i 1945 gikk imidlertid ut over sitt rettslige grunnlag, og straffeutmålingen i 1947 var svært streng sammenlignet med lignende saker. Sammenlignet med andre etterretningskvinner i lignende situasjoner, skal den harde behandlingen av Lahlum ifølge Hatledal, i stor grad forstås ut fra Lahlums lave sosiale status og mangel på kontakter i Oslo. Også Lahlums rykte som tyskertøs kan ifølge Hatledal imidlertid ha spilt inn, selv om dette ikke er omtalt i forelegget.		Den langvarige varetekten i 1945 gikk imidlertid ut over sitt rettslige grunnlag, og straffeutmålingen i 1947 var svært streng sammenlignet med lignende saker. Sammenlignet med andre etterretningskvinner i lignende situasjoner, skal den harde behandlingen av Lahlum ifølge Hatledal, i stor grad forstås ut fra Lahlums lave sosiale status og mangel på kontakter i Oslo. Også Lahlums rykte som tyskertøs kan ifølge Hatledal imidlertid ha spilt inn, selv om dette ikke er omtalt i forelegget.


	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Olve Utne på 15. apr. 2021 kl. 08:21

2021-04-15T08:21:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2021 kl. 08:21
Linje 1:		Linje 1:
	~~[[Fil:~~Dagmar Lahlum 1922-1999.jpg\|~~miniatyr\|~~ Portrett av Dagmar Lahlum 1923-1999. Hun var norsk dobbeltagent under andre verdskrig. Foto ved ukjent/MI5 - UK National Archive declassified. ~~Lisens: Falt i det fri (Public domain)]]~~		<onlyinclude>{{thumb\|Dagmar Lahlum 1922-1999.jpg\|Portrett av Dagmar Lahlum 1923-1999. Hun var norsk dobbeltagent under andre verdskrig. Foto ved ukjent/MI5 - UK National Archive declassified.}}
	'''[[Dagmar Lahlum]]''' (født 10. mars 1923 i [[Sørumsand]], død 28. desember 1999 i [[Oslo]]) var en landssvikdømt norsk kvinne, som under andre verdenskrig arbeidet som dobbeltagent for den britiske etterretningen MI5.		'''[[Dagmar Lahlum]]''' (født 10. mars 1923 i [[Sørumsand]], død 28. desember 1999 i [[Oslo]]) var en landssvikdømt norsk kvinne, som under andre verdenskrig arbeidet som dobbeltagent for den britiske etterretningen MI5. </onlyinclude>

	Dagmar Lahlum var ei av flere motstandskvinner som aldri fortalte noen om innsatsen sin i motstandskampen under andre verdskrig. I tillegg til dette måtte Dagmar Lahlum leve resten av livet sitt med stempel som landssviker og [[tyskertøs]], uten at ho noen gang gjorde forsøk på å rette opp dette inntrykket. Først i 2007 kom historien hennes fram da det ble skrevet to britiske biografier om Eddie Chapman der også Dagmar Lahlums rolle under krigen ble omtalt.		<onlyinclude>Dagmar Lahlum var ei av flere motstandskvinner som aldri fortalte noen om innsatsen sin i motstandskampen under andre verdskrig. I tillegg til dette måtte Dagmar Lahlum leve resten av livet sitt med stempel som landssviker og [[tyskertøs]], uten at ho noen gang gjorde forsøk på å rette opp dette inntrykket. Først i 2007 kom historien hennes fram da det ble skrevet to britiske biografier om Eddie Chapman der også Dagmar Lahlums rolle under krigen ble omtalt. </onlyinclude>

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==

MortenHV: lenke

2021-01-22T15:13:14Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jan. 2021 kl. 15:13
Linje 8:		Linje 8:

	== Agentvirksomhet ==		== Agentvirksomhet ==
	Det har vært antatt at Lahlum allerede var innrullert i motstandsbevegelsen da hun i april 1943 ble kontaktet av dobbeltagenten Eddie Chapman i mahognibaren på [[Hotel Ritz]] på [[Skillebekk]]. De to innledet raskt et intenst kjærlighetsforhold. Først senere ble det klart for dem at begge var i motstandskampen, den ene i norsk motstandsbevegelse og den andre som dobbeltagent for MI5. Paret bodde en tid i [[Kapellveien 15]] på [[Grefsen]]. I huset var det også to menn fra tyske Abwehr som «passet på» dobbeltagenten Chapman. Tidligere var huset eid av det jødiske ekteparet [[Feldmann]]. Disse ble drept under en dramatisk flukt til Sverige, som er omtalt i boken ''Ekko fra Skriktjenn'' og filmatisert i filmen ''Over grensen''.		Det har vært antatt at Lahlum allerede var innrullert i motstandsbevegelsen da hun i april 1943 ble kontaktet av dobbeltagenten Eddie Chapman i mahognibaren på [[Hotel Ritz]] på [[Skillebekk (strøk)\|Skillebekk]]. De to innledet raskt et intenst kjærlighetsforhold. Først senere ble det klart for dem at begge var i motstandskampen, den ene i norsk motstandsbevegelse og den andre som dobbeltagent for MI5. Paret bodde en tid i [[Kapellveien 15]] på [[Grefsen]]. I huset var det også to menn fra tyske Abwehr som «passet på» dobbeltagenten Chapman. Tidligere var huset eid av det jødiske ekteparet [[Feldmann]]. Disse ble drept under en dramatisk flukt til Sverige, som er omtalt i boken ''Ekko fra Skriktjenn'' og filmatisert i filmen ''Over grensen''.

	Lahlum synes i 1943-44 å ha oppfattet seg som forlovet med Chapman, og britiske opplysninger kan tyde på at hun gjennomgikk en abort etter å ha blitt gravid med ham. Chapman forlot imidlertid Norge våren 1944, etter å ha lovet å komme tilbake til Lahlum etter krigen hvis han fortsatt var i live. Lahlum tok av uklare årsaker deretter jobb i den tyske brevsensuren i krigens siste måneder.		Lahlum synes i 1943-44 å ha oppfattet seg som forlovet med Chapman, og britiske opplysninger kan tyde på at hun gjennomgikk en abort etter å ha blitt gravid med ham. Chapman forlot imidlertid Norge våren 1944, etter å ha lovet å komme tilbake til Lahlum etter krigen hvis han fortsatt var i live. Lahlum tok av uklare årsaker deretter jobb i den tyske brevsensuren i krigens siste måneder.

	== Straffen ==		== Straffen ==

MortenHV: sortkey

2021-01-22T15:12:47Z

sortkey

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jan. 2021 kl. 15:12
Linje 5:		Linje 5:

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==

	Dagmar Lahlum vokste opp i materielt enkle forhold som datter av en skomaker på [[Eidsvoll]], og hadde en eldre søster samt to langt eldre halvbrødre. Hun skal ha flyttet hjemmefra og reist til Oslo allerede våren 1940, få uker før krigsutbruddet. I Oslo tok hun modellkurs, og livnærte seg med arbeidsoppdrag blant annet som syerske og hotellresepsjonist.		Dagmar Lahlum vokste opp i materielt enkle forhold som datter av en skomaker på [[Eidsvoll]], og hadde en eldre søster samt to langt eldre halvbrødre. Hun skal ha flyttet hjemmefra og reist til Oslo allerede våren 1940, få uker før krigsutbruddet. I Oslo tok hun modellkurs, og livnærte seg med arbeidsoppdrag blant annet som syerske og hotellresepsjonist.

	== Agentvirksomhet ==		== Agentvirksomhet ==

	Det har vært antatt at Lahlum allerede var innrullert i motstandsbevegelsen da hun i april 1943 ble kontaktet av dobbeltagenten Eddie Chapman i mahognibaren på [[Hotel Ritz]] på [[Skillebekk]]. De to innledet raskt et intenst kjærlighetsforhold. Først senere ble det klart for dem at begge var i motstandskampen, den ene i norsk motstandsbevegelse og den andre som dobbeltagent for MI5. Paret bodde en tid i [[Kapellveien 15]] på [[Grefsen]]. I huset var det også to menn fra tyske Abwehr som «passet på» dobbeltagenten Chapman. Tidligere var huset eid av det jødiske ekteparet [[Feldmann]]. Disse ble drept under en dramatisk flukt til Sverige, som er omtalt i boken ''Ekko fra Skriktjenn'' og filmatisert i filmen ''Over grensen''.		Det har vært antatt at Lahlum allerede var innrullert i motstandsbevegelsen da hun i april 1943 ble kontaktet av dobbeltagenten Eddie Chapman i mahognibaren på [[Hotel Ritz]] på [[Skillebekk]]. De to innledet raskt et intenst kjærlighetsforhold. Først senere ble det klart for dem at begge var i motstandskampen, den ene i norsk motstandsbevegelse og den andre som dobbeltagent for MI5. Paret bodde en tid i [[Kapellveien 15]] på [[Grefsen]]. I huset var det også to menn fra tyske Abwehr som «passet på» dobbeltagenten Chapman. Tidligere var huset eid av det jødiske ekteparet [[Feldmann]]. Disse ble drept under en dramatisk flukt til Sverige, som er omtalt i boken ''Ekko fra Skriktjenn'' og filmatisert i filmen ''Over grensen''.

Linje 15:		Linje 13:

	== Straffen ==		== Straffen ==

	Etter frigjøringen ble Lahlum 19. mai 1945 arrestert i Oslo av norsk politi. Hun satt senere 189 dager i varetekt på [[Bredtveit kvinnefengsel]]. Lahlum oppga i sin skriftlige politiforklaring 15. juni 1945 kontakten med Chapman, og hevdet at arbeidet i tysk tjeneste hadde skjedd etter hans forslag. Hun ble etter dette 19. juni 1945 kjørt til et møte med det britiske politiet på [[Akershus landsfengsel]], men ble dagen etter returnert til Bredtvedt da man fra britisk side benektet kjennskap til både henne og saken.		Etter frigjøringen ble Lahlum 19. mai 1945 arrestert i Oslo av norsk politi. Hun satt senere 189 dager i varetekt på [[Bredtveit kvinnefengsel]]. Lahlum oppga i sin skriftlige politiforklaring 15. juni 1945 kontakten med Chapman, og hevdet at arbeidet i tysk tjeneste hadde skjedd etter hans forslag. Hun ble etter dette 19. juni 1945 kjørt til et møte med det britiske politiet på [[Akershus landsfengsel]], men ble dagen etter returnert til Bredtvedt da man fra britisk side benektet kjennskap til både henne og saken.

Linje 21:		Linje 18:

	== Livet etter krigen ==		== Livet etter krigen ==

	Lahlum levde med unntak av et kortvarig ekteskap tidlig på 1950-tallet senere alene hele livet, og forble barnløs. Hun var yrkesaktiv som kontordame helt til oppnådd pensjonsalder, men søkte aldri noen form for offentlig oppmerksomhet eller karriere. Av ukjente årsaker gjorde hun etter sin politiforklaring i 1945 aldri noe forsøk på å få frem sin krigshistorie, men unngikk tvert i mot alle tilløp til diskusjon om andre verdenskrig selv innenfor familien.		Lahlum levde med unntak av et kortvarig ekteskap tidlig på 1950-tallet senere alene hele livet, og forble barnløs. Hun var yrkesaktiv som kontordame helt til oppnådd pensjonsalder, men søkte aldri noen form for offentlig oppmerksomhet eller karriere. Av ukjente årsaker gjorde hun etter sin politiforklaring i 1945 aldri noe forsøk på å få frem sin krigshistorie, men unngikk tvert i mot alle tilløp til diskusjon om andre verdenskrig selv innenfor familien.

Linje 27:		Linje 23:

	== Historien rulles opp ==		== Historien rulles opp ==

	Først i 2006 ble det gjennom arbeidet med to britiske biografier om Eddie Chapman kjent at Dagmar Lahlum jobbet for MI5 under krigen. Hennes historie har senere fått betydelig oppmerksomhet både i Norge og Storbritannia, blant annet gjennom to førstesideoppslag i [[Aftenposten]] skrevet av London-korrespondenten [[Hilde Harbo]], og en utførlig omtale i boken ''"Kvinner i hemmelige tjenester"'' skrevet av historikeren [[Tore Pryser]]. Mye som følge av Lahlums eget strenge og livslange hemmelighold, forblir hennes historie imidlertid fortsatt gåtefull på flere viktige punkter.		Først i 2006 ble det gjennom arbeidet med to britiske biografier om Eddie Chapman kjent at Dagmar Lahlum jobbet for MI5 under krigen. Hennes historie har senere fått betydelig oppmerksomhet både i Norge og Storbritannia, blant annet gjennom to førstesideoppslag i [[Aftenposten]] skrevet av London-korrespondenten [[Hilde Harbo]], og en utførlig omtale i boken ''"Kvinner i hemmelige tjenester"'' skrevet av historikeren [[Tore Pryser]]. Mye som følge av Lahlums eget strenge og livslange hemmelighold, forblir hennes historie imidlertid fortsatt gåtefull på flere viktige punkter.

Linje 36:		Linje 31:

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

	* Booth, Nicholas: ''Zigzag. The Incredible Wartime Exploits of Double Agent Eddie Chapman.'' ISBN 0-7499-5156-7		* Booth, Nicholas: ''Zigzag. The Incredible Wartime Exploits of Double Agent Eddie Chapman.'' ISBN 0-7499-5156-7

	* Harbo, Hilde: ''Han rakk aldri å renvaske Dagmar.'' Aftenposten, 22.01.2008, s. 16-17. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_morgen_1_20080122_149_35_2}}		* Harbo, Hilde: ''Han rakk aldri å renvaske Dagmar.'' Aftenposten, 22.01.2008, s. 16-17. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_morgen_1_20080122_149_35_2}}

	* Hatledal, Kristin: [https://snl.no/Dagmar_Lahlum ''Dagmar Lahlum i Store norske leksikon.''] snl.no. Besøkt 6. juli 2020.		* Hatledal, Kristin: [https://snl.no/Dagmar_Lahlum ''Dagmar Lahlum i Store norske leksikon.''] snl.no. Besøkt 6. juli 2020.

	* Hatledal, Kristin: ''Krigsheltinne eller tyskarjente? : historia om Dagmar Lahlum - i lys av andre etterretningskvinner.'' K. Hatledal, Masteroppgave i historie fra Universitetet i Oslo, 2009. Permanent lenke: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-22324		* Hatledal, Kristin: ''Krigsheltinne eller tyskarjente? : historia om Dagmar Lahlum - i lys av andre etterretningskvinner.'' K. Hatledal, Masteroppgave i historie fra Universitetet i Oslo, 2009. Permanent lenke: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-22324

	* Harbo, Hilde: ''«Tyskertøsen» agent for britene. Lojal til døden mot spionkjæresten.'' Aftenposten, 14.01.2007, forsiden, s. 14-15. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_morgen_1_20070114_148_22_2}}		* Harbo, Hilde: ''«Tyskertøsen» agent for britene. Lojal til døden mot spionkjæresten.'' Aftenposten, 14.01.2007, forsiden, s. 14-15. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_morgen_1_20070114_148_22_2}}

	* [https://no.wikipedia.org/wiki/Dagmar_Lahlum Lahlum på wikipedia]		* [https://no.wikipedia.org/wiki/Dagmar_Lahlum Lahlum på wikipedia]

	* Macintyre, Ben: ''Agent Zigzag: The True Wartime Story of Eddie Chapman, Lover, Betrayer, Hero, Spy.'' ISBN 0-7475-8794-9		* Macintyre, Ben: ''Agent Zigzag: The True Wartime Story of Eddie Chapman, Lover, Betrayer, Hero, Spy.'' ISBN 0-7475-8794-9

	* Macintyre, Ben: ''Agent Zigzag. Den utrolige historien om Eddie Chapman: Forræder, helt og spion'' (Harbo, Hilde: Etterord i norsk oversettelse av Macintyres bok). Schibsted 2008. ISBN 9788251624848. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011080508018}}		* Macintyre, Ben: ''Agent Zigzag. Den utrolige historien om Eddie Chapman: Forræder, helt og spion'' (Harbo, Hilde: Etterord i norsk oversettelse av Macintyres bok). Schibsted 2008. ISBN 9788251624848. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011080508018}}

	* Pryser, Tore: ''Kvinner i hemmelige tjenester : etterretning i Norden under den annen verdenskrig.'' Cappelen, 2007. ISBN 978-82-02-27462-7. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014021106143}}		* Pryser, Tore: ''Kvinner i hemmelige tjenester : etterretning i Norden under den annen verdenskrig.'' Cappelen, 2007. ISBN 978-82-02-27462-7. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014021106143}}

	* Senje, Sigurd: ''Ekko fra Skriktjenn : en dokumentarroman basert på "Feldmann-saken" 1942-47.'' Pax, 1987. ISBN 8253014015. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014103008142}}		* Senje, Sigurd: ''Ekko fra Skriktjenn : en dokumentarroman basert på "Feldmann-saken" 1942-47.'' Pax, 1987. ISBN 8253014015. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014103008142}}

			{{DEFAULTSORT:Lahlum, Dagmar}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Fødsler i 1923]]		[[Kategori:Fødsler i 1923]]

Marthe Glad: F2

2020-11-11T12:47:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2020 kl. 12:47
Linje 65:		Linje 65:
	{{bm}}		{{bm}}
	{{KL}}		{{KL}}
			{{F2}}

Marthe Glad: {{KL}} {{bm}} + kategorifiks

2020-09-11T10:56:42Z

{{KL}} {{bm}} + kategorifiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. sep. 2020 kl. 10:56
Linje 63:		Linje 63:
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Motstandsfolk]]		[[Kategori:Motstandsfolk]]
	~~[[Kategori:Motstandskvinner]]~~		{{bm}}
			{{KL}}