Dagny Tischendorf (1888–1964) - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: korr.

2022-12-29T12:04:14Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. des. 2022 kl. 12:04
Linje 3:		Linje 3:

	==Bakgrunn==		==Bakgrunn==
	Foreldrene var [[Gabriel Tischendorf (1842–1932)\|Gabriel Hetting Tischendorf]] (1842–1932) fra Kristiania og [[~~Alethe~~ Marie Tischendorf (1845–1930)\|~~Alethe~~ Marie]], født Heltzen (1845–1930) fra Vågå, som begge kom fra embetsmannsfamilier. De giftet seg i 1884. I følge folketellingen var Gabriel da musikklærer i Oslo, mens ~~Alethe~~ senest fra 1870 bodde i Bergen, der hun var lærerinne. Sammen med Gabriels mor, [[Caroline Sofie Tischendorf (1812-1900)\|Caroline Sofie]], drev hun [[Småbørninstitutets gutteskole]] med elever fra 4 til 9 år.<ref>''Bergens tidende 1883.10.13''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_18831013_16_238a_1}}. Samt tilsvarende avertissementer i samme avis fra 1882 til 1885. </ref> ~~Alethe~~ ga også privatundervisning til elever i 10-15-årsalderen.<ref>''Bergens tidende 1884.08.26''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_18840826_17_197_1\|side=1}}.</ref>		Foreldrene var [[Gabriel Tischendorf (1842–1932)\|Gabriel Hetting Tischendorf]] (1842–1932) fra Kristiania og [[Alette Marie Tischendorf (1845–1930)\|Alette Marie]], født Heltzen (1845–1930) fra Vågå, som begge kom fra embetsmannsfamilier. De giftet seg i 1884. I følge folketellingen var Gabriel da musikklærer i Oslo, mens Alette senest fra 1870 bodde i Bergen, der hun var lærerinne. Sammen med Gabriels mor, [[Caroline Sofie Tischendorf (1812-1900)\|Caroline Sofie]], drev hun [[Småbørninstitutets gutteskole]] med elever fra 4 til 9 år.<ref>''Bergens tidende 1883.10.13''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_18831013_16_238a_1}}. Samt tilsvarende avertissementer i samme avis fra 1882 til 1885. </ref> Alette ga også privatundervisning til elever i 10-15-årsalderen.<ref>''Bergens tidende 1884.08.26''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_18840826_17_197_1\|side=1}}.</ref>

	I 1885 fikk Gabriel ansettelse som organist i Bergen. Han fortsatte i tillegg som musikklærer og var også komponist. I dag er han mest kjent for å ha tonesatt Bjørnstjerne Bjørnsons panskandinaviske og forsvarspolitiske dikt "Jeg vil værge mit land" (1869). ~~Alethe~~ skapte også kunst. Hun klippet blant annet detaljrike silhuetter av landskaper, og dessuten stamtrærne til gamle norske ætter.		I 1885 fikk Gabriel ansettelse som organist i Bergen. Han fortsatte i tillegg som musikklærer og var også komponist. I dag er han mest kjent for å ha tonesatt Bjørnstjerne Bjørnsons panskandinaviske og forsvarspolitiske dikt "Jeg vil værge mit land" (1869). Alette skapte også kunst. Hun klippet blant annet detaljrike silhuetter av landskaper, og dessuten stamtrærne til gamle norske ætter.

	Dagny hadde en eldre søster, Gudrun (1886–1955). Familien bodde først i Harald Hårfagres gate 15, men flyttet før 1900 til Frydenbø på Askøy.		Dagny hadde en eldre søster, Gudrun (1886–1955). Familien bodde først i Harald Hårfagres gate 15, men flyttet før 1900 til Frydenbø på Askøy.
Linje 28:		Linje 28:

	==Familieliv==		==Familieliv==
	[[Sigrid Kielland (1885–1962)\|Sigrid Kielland]] hadde i 1946 en reportasje i [[Husmorbladet]], som på forsiden ble profilert under tittelen "Hjemme hos [[Ragna Bugge (1878–1957)\|Ragna Bugge]] og Dagny Tischendorf". Den ble skrevet i anledning av at Bugge nylig hadde pensjonert seg etter mange år som inspektør i Sosialtrygden i Oslo. Om hjemmet deres på [[Jessenløkken]] skrev Kielland: "Jeg ser meg om i det vakre, kunstneriske hjemmet som frk. Bugge og hennes venninne frk. Dagny Tischendorf har skapt seg." Hjemmet inneholdt blant annet en hel vegg med ~~Alethe~~ Tischendorfs silhuettkunst.<ref>''Husmorbladet'' 1946: s. 127</ref>		[[Sigrid Kielland (1885–1962)\|Sigrid Kielland]] hadde i 1946 en reportasje i [[Husmorbladet]], som på forsiden ble profilert under tittelen "Hjemme hos [[Ragna Bugge (1878–1957)\|Ragna Bugge]] og Dagny Tischendorf". Den ble skrevet i anledning av at Bugge nylig hadde pensjonert seg etter mange år som inspektør i Sosialtrygden i Oslo. Om hjemmet deres på [[Jessenløkken]] skrev Kielland: "Jeg ser meg om i det vakre, kunstneriske hjemmet som frk. Bugge og hennes venninne frk. Dagny Tischendorf har skapt seg." Hjemmet inneholdt blant annet en hel vegg med Alette Tischendorfs silhuettkunst.<ref>''Husmorbladet'' 1946: s. 127</ref>

	I 1948 har [[Nanna With]] et portrettintervju i Lofotposten med Ragna Bugge, som hun har avlagt et besøk i [[Jacob Aalls gate (Oslo)\|Jacob Aals gate]] 59. "Der er lys både hos henne og hos hennes bergenske venninne som deler leilighet med henne, frk. Dagny Tischendorf." With skriver også om den engelske fårehunden "(...) som i årevis var damenes trofaste følgesvend (...)" og som "(...) døde siste sommer til stor sorg for eierinnene og til savn for hele strøket, for den hørte lissom med i gatebildet."<ref>''Lofotposten'' 1948: s. 8</ref>		I 1948 har [[Nanna With]] et portrettintervju i Lofotposten med Ragna Bugge, som hun har avlagt et besøk i [[Jacob Aalls gate (Oslo)\|Jacob Aals gate]] 59. "Der er lys både hos henne og hos hennes bergenske venninne som deler leilighet med henne, frk. Dagny Tischendorf." With skriver også om den engelske fårehunden "(...) som i årevis var damenes trofaste følgesvend (...)" og som "(...) døde siste sommer til stor sorg for eierinnene og til savn for hele strøket, for den hørte lissom med i gatebildet."<ref>''Lofotposten'' 1948: s. 8</ref>

Marianne Wiig: bildetekst

2022-12-29T11:08:10Z

bildetekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. des. 2022 kl. 11:08
Linje 1:		Linje 1:
	~~[[Fil:~~Dagny tischendorf.JPG\|~~miniatyr]]~~		{{thumb\|Dagny tischendorf.JPG\|Portrett brukt i intervju med Husmorbladet i 1948.\|Ukjent.}}
	'''[[Dagny Tischendorf (1888–1964)\|Dagny Tischendorf]]''' (født 1888 i [[Bergen]], død 10. november 1964 i [[Oslo]]) var journalist og organisasjonskvinne. Hun var i sitt virke særlig opptatt av fabrikkarbeidernes sosiale og helsemessige forhold.		'''[[Dagny Tischendorf (1888–1964)\|Dagny Tischendorf]]''' (født 1888 i [[Bergen]], død 10. november 1964 i [[Oslo]]) var journalist og organisasjonskvinne. Hun var i sitt virke særlig opptatt av fabrikkarbeidernes sosiale og helsemessige forhold.

Marianne Wiig: bilde

2022-12-29T11:00:19Z

bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. des. 2022 kl. 11:00
Linje 1:		Linje 1:
			[[Fil:Dagny tischendorf.JPG\|miniatyr]]
	'''[[Dagny Tischendorf (1888–1964)\|Dagny Tischendorf]]''' (født 1888 i [[Bergen]], død 10. november 1964 i [[Oslo]]) var journalist og organisasjonskvinne. Hun var i sitt virke særlig opptatt av fabrikkarbeidernes sosiale og helsemessige forhold.		'''[[Dagny Tischendorf (1888–1964)\|Dagny Tischendorf]]''' (født 1888 i [[Bergen]], død 10. november 1964 i [[Oslo]]) var journalist og organisasjonskvinne. Hun var i sitt virke særlig opptatt av fabrikkarbeidernes sosiale og helsemessige forhold.

Marianne Wiig: justeringer

2022-12-23T13:22:38Z

justeringer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. des. 2022 kl. 13:22
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Dagny Tischendorf (1888–1964)\|Dagny Tischendorf]]''' (født 1888 i [[Bergen]], død 10. november 1964 i [[Oslo]]) var journalist og organisasjonskvinne. Hun var særlig opptatt av fabrikkarbeidernes sosiale og helsemessige forhold.		'''[[Dagny Tischendorf (1888–1964)\|Dagny Tischendorf]]''' (født 1888 i [[Bergen]], død 10. november 1964 i [[Oslo]]) var journalist og organisasjonskvinne. Hun var i sitt virke særlig opptatt av fabrikkarbeidernes sosiale og helsemessige forhold.

	==Bakgrunn==		==Bakgrunn==
	Foreldrene var [[Gabriel Tischendorf (1842–1932)\|Gabriel Hetting Tischendorf]] (1842–1932) fra Kristiania og [[Alethe Marie Tischendorf (1845–1930)\|Alethe Marie]], født Heltzen (1845–1930) fra Vågå, som begge kom fra embetsmannsfamilier. ~~Moren var lærerinne inntil hun~~ giftet seg ~~og ble hun husmor~~. ~~Hun skapte også kunst, blant annet med silhuettklipping som metode. Faren~~ var musikklærer i ~~Kristiania~~, ~~da han~~ i ~~1884 giftet seg~~ med ~~Alethe~~. ~~Paret flyttet~~ til ~~Bergen året etter, da Gabriel fikk ansettelse som organist~~. ~~Han virket~~ også ~~som komponist, og er~~ i ~~dag mest kjent for å ha tonesatt Bjørnstjerne Bjørnsons panskandinaviske og forsvarspolitiske dikt "Jeg vil værge mit land" (1869)~~.		Foreldrene var [[Gabriel Tischendorf (1842–1932)\|Gabriel Hetting Tischendorf]] (1842–1932) fra Kristiania og [[Alethe Marie Tischendorf (1845–1930)\|Alethe Marie]], født Heltzen (1845–1930) fra Vågå, som begge kom fra embetsmannsfamilier. De giftet seg i 1884. I følge folketellingen var Gabriel da musikklærer i Oslo, mens Alethe senest fra 1870 bodde i Bergen, der hun var lærerinne. Sammen med Gabriels mor, [[Caroline Sofie Tischendorf (1812-1900)\|Caroline Sofie]], drev hun [[Småbørninstitutets gutteskole]] med elever fra 4 til 9 år.<ref>''Bergens tidende 1883.10.13''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_18831013_16_238a_1}}. Samt tilsvarende avertissementer i samme avis fra 1882 til 1885. </ref> Alethe ga også privatundervisning til elever i 10-15-årsalderen.<ref>''Bergens tidende 1884.08.26''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_18840826_17_197_1\|side=1}}.</ref>

	Dagny hadde en eldre søster, Gudrun (1886–1955). Familien bodde først i Harald Hårfagres gate 15, men flyttet før 1900 til Frydenbø på Askøy.~~<ref>{{Hbr1-1\|PFd00114111964M16007A\|Dagny Tischendorf}}</ref>~~		I 1885 fikk Gabriel ansettelse som organist i Bergen. Han fortsatte i tillegg som musikklærer og var også komponist. I dag er han mest kjent for å ha tonesatt Bjørnstjerne Bjørnsons panskandinaviske og forsvarspolitiske dikt "Jeg vil værge mit land" (1869). Alethe skapte også kunst. Hun klippet blant annet detaljrike silhuetter av landskaper, og dessuten stamtrærne til gamle norske ætter.

			Dagny hadde en eldre søster, Gudrun (1886–1955). Familien bodde først i Harald Hårfagres gate 15, men flyttet før 1900 til Frydenbø på Askøy.

	Begge søstrene gikk på [[Bergen katedralskole]]. Dagny var i 1906 redaktør i artianersamfunnet Hugin. Samme år ble hun også tildelt Hugins poesipremie.<ref>Schjelderup, W. M.: ''Bergens katedralskoles artianersamfund "Hugin"''. Utg. John Grieg. 1910. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016011907529\|side=47}}.</ref>		Begge søstrene gikk på [[Bergen katedralskole]]. Dagny var i 1906 redaktør i artianersamfunnet Hugin. Samme år ble hun også tildelt Hugins poesipremie.<ref>Schjelderup, W. M.: ''Bergens katedralskoles artianersamfund "Hugin"''. Utg. John Grieg. 1910. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016011907529\|side=47}}.</ref>

	==Fabrikk- og fagforeningsarbeid==		==Fabrikk- og fagforeningsarbeid==
	I 20-~~årsalderen~~ arbeidet Tischendorf et halvt år ved en ~~tekstilfabrikk~~ i hovedstaden. I ~~denne perioden~~ kom ~~hun~~ også med i fagforeningsarbeidet. Gjennom ~~flere artikler i ''Samtiden'' formidlet hun inntrykkene sine. Hun skriver blant annet at hun gjennom~~ samværet i fabrikken og i fagforeningen fikk "en dyp sympati og agtelse for arbeiderne, og det halve aar blandt dem lærte mig mere end mange aars tørre bokstudier".<ref>Samtiden 1914: 234 ff</ref>		I begynnelsen av 20-årene arbeidet Tischendorf et halvt år ved en fabrikk i hovedstaden. I Samtiden 1912 skrev hun om hvordan hun oppsøkte fabrikk etter fabrikk langs Akerselva og etter åtte dager til slutt klarte å skaffe seg en jobb. Målet var å "(...) gaa ind mellem fabrikarbeiderne, leve deres liv og prøve deres kår."<ref>Samtiden 1912: s. 602</ref> I en annen artikkel i samme nummer skrev hun om arbeidet i fabrikken, om sine observasjoner og om hvilke tiltak som kunne vært satt inn for å forbedre forholdene for arbeiderne. Hun kom da også med i fagforeningsarbeidet. Gjennom samværet i fabrikken og i fagforeningen fikk hun "en dyp sympati og agtelse for arbeiderne, og det halve aar blandt dem lærte mig mere end mange aars tørre bokstudier".<ref>Samtiden 1914: 234 ff</ref>

	Gjennom journalistisk virke, foredrag og organisasjonsarbeid talte hun arbeidernes sak. Hun engasjerte seg blant annet i barnearbeid, arbeidernes rettigheter og økonomi, boforhold og helseskader som følge av fabrikkarbeid. En av sakene hun brant for, var bekjempelsen av blyforgiftning i fabrikkene. Hun skaffet til veie statistikk fra hele landet for perioden 1912–1916. Den viste relativt få tilfeller av blyforgiftning, og hun fikk derfor lite støtte i at dette var en viktig sak. Den virkelige utbredelsen var imidlertid langt større enn statistikken viste, men inntil marinelege Harald Engelsen tre tiår senere (1931-33) avdekket over førti tilfeller av blyforgiftning ved Marinens hovedverft i Horten, var det lite oppmerksomhet rundt blyforgiftning her i landet.<ref>''Tidsskrift for Den norske legeforening =''. Utg. Den norske legeforening. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2021020481087_001\|side=77}}.</ref> Tischendorf var blant pionerene.

	~~''Sosialt arbeid''. Utg. Norli. xx. 1934. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020042081925_001}}.~~


	==Journalist og forfatter==		Gjennom sitt journalistiske virke, foredrag og organisasjonsarbeid fortsatte hun å tale arbeidernes sak. Hun engasjerte seg blant annet i barnearbeid, arbeidernes rettigheter og økonomi, boforhold og helseskader som følge av fabrikkarbeid. En av sakene hun brant for, var bekjempelsen av blyforgiftning i fabrikkene. Hun skaffet til veie statistikk fra hele landet for perioden 1912–1916. Den viste relativt få tilfeller av blyforgiftning, og hun fikk derfor lite støtte i at dette var en viktig sak. Den virkelige utbredelsen må imidlertid ha vært langt større enn statistikken viste,<ref>''Sosialt arbeid''. Utg. Norli. 1934. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020042081925_001}}.</ref> men inntil marinelege Harald Engelsen tre tiår senere (1931-33) avdekket over førti tilfeller av blyforgiftning ved Marinens hovedverft i Horten, var det lite oppmerksomhet rundt blyforgiftning her i landet.<ref>''Tidsskrift for Den norske legeforening =''. Utg. Den norske legeforening. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2021020481087_001\|side=77}}.</ref> Tischendorf var blant pionerene.
			==Journalist og forfatter ==
	I perioden 1912 til 1922 skrev Tischendorf artikler for flere aviser, blant annet Arbeidet, Social-Democraten og Fremtiden. I tillegg hadde hun artikler i tidsskrifter som Samtiden og Typografiske meddelelser. En stor del av artiklene handlet om hvordan forholdene i fabrikkene og i arbeiderstrøkene påvirket arbeidernes liv og helse.		I perioden 1912 til 1922 skrev Tischendorf artikler for flere aviser, blant annet Arbeidet, Social-Democraten og Fremtiden. I tillegg hadde hun artikler i tidsskrifter som Samtiden og Typografiske meddelelser. En stor del av artiklene handlet om hvordan forholdene i fabrikkene og i arbeiderstrøkene påvirket arbeidernes liv og helse.

	Tischendorf publiserte også skjønnlitterære tekster, blant annet dikt, i flere aviser og tidsskrifter. I 1938 ga hun ut en diktsamling, Glimt, som fikk god omtale i blant annet Tidens tegn og Norges kvinder. Hun oversatte også en kriminalroman, Dr. Fu Manchu, av den britiske forfatteren Sax Rohmer, som kom ut i 1920.		Tischendorf publiserte også skjønnlitterære tekster, blant annet dikt, i flere aviser og tidsskrifter. I 1938 ga hun ut en diktsamling, Glimt, som fikk god omtale i blant annet Tidens tegn og Norges kvinder. Hun oversatte også en kriminalroman, Dr. Fu Manchu, av den britiske forfatteren Sax Rohmer, som kom ut i 1920.

	==Organisasjonsarbeid ==		== Organisasjonsarbeid==
	Tischendorf var med i styret for Vestend-klubben, som ble etablert i 1913 med det formål “å bringe skjønnhet og glede til dem som arbeider seg sløve i fabrikker.” Mot 10 øre hver måned kunne arbeiderne få kveldsunderholdning i form av musikk, sang, opplesinger og foredrag med og uten lysbilder. I mars 1913 besto underholdningen i at Tischendorf holdt foredrag i Sagene arbeidersamfunns store sal.<ref>''Nylænde''. Utg. Foreningen. no. 1913. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019012281036_001\|side=91}}.</ref>		Tischendorf var med i styret for Vestend-klubben, som ble etablert i 1913 med det formål “å bringe skjønnhet og glede til dem som arbeider seg sløve i fabrikker.” Mot 10 øre hver måned kunne arbeiderne få kveldsunderholdning i form av musikk, sang, opplesinger og foredrag med og uten lysbilder. I mars 1913 besto underholdningen i at Tischendorf holdt foredrag i Sagene arbeidersamfunns store sal.<ref>''Nylænde''. Utg. Foreningen. no. 1913. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019012281036_001\|side=91}}.</ref>

Linje 29:		Linje 27:

	==Familieliv==		==Familieliv==
	[[Sigrid Kielland (1885–1962)\|Sigrid Kielland]] hadde i 1946 en reportasje i [[Husmorbladet]], som på forsiden ble profilert under tittelen "Hjemme hos [[Ragna Bugge (1878–1957)\|Ragna Bugge]] og Dagny Tischendorf". Den ble skrevet i anledning av at Bugge nylig hadde pensjonert seg etter mange år som inspektør i Sosialtrygden i Oslo. Om hjemmet deres på [[Jessenløkken]] skrev Kielland: "Jeg ser meg om i det vakre, kunstneriske hjemmet som frk. Bugge og hennes venninne frk. Dagny Tischendorf har skapt seg." Hjemmet inneholdt blant annet en hel vegg med Alethe Tischendorfs silhuettkunst~~, som i tillegg til detaljerte landskaper, omfattet stamtrærne til gamle norske ætter~~.<ref>''Husmorbladet'' 1946: s. 127</ref>		[[Sigrid Kielland (1885–1962)\|Sigrid Kielland]] hadde i 1946 en reportasje i [[Husmorbladet]], som på forsiden ble profilert under tittelen "Hjemme hos [[Ragna Bugge (1878–1957)\|Ragna Bugge]] og Dagny Tischendorf". Den ble skrevet i anledning av at Bugge nylig hadde pensjonert seg etter mange år som inspektør i Sosialtrygden i Oslo. Om hjemmet deres på [[Jessenløkken]] skrev Kielland: "Jeg ser meg om i det vakre, kunstneriske hjemmet som frk. Bugge og hennes venninne frk. Dagny Tischendorf har skapt seg." Hjemmet inneholdt blant annet en hel vegg med Alethe Tischendorfs silhuettkunst.<ref>''Husmorbladet'' 1946: s. 127</ref>

	I 1948 har [[Nanna With]] et portrettintervju i Lofotposten med Ragna Bugge, som hun har avlagt et besøk i [[Jacob Aalls gate (Oslo)\|Jacob Aals gate]] 59. "Der er lys både hos henne og hos hennes bergenske venninne som deler leilighet med henne, frk. Dagny Tischendorf." With skriver også om den engelske fårehunden "(...) som i årevis var damenes trofaste følgesvend (...)" og som "(...) døde siste sommer til stor sorg for eierinnene og til savn for hele strøket, for den hørte lissom med i gatebildet."<ref>''Lofotposten'' 1948: s. 8</ref>		I 1948 har [[Nanna With]] et portrettintervju i Lofotposten med Ragna Bugge, som hun har avlagt et besøk i [[Jacob Aalls gate (Oslo)\|Jacob Aals gate]] 59. "Der er lys både hos henne og hos hennes bergenske venninne som deler leilighet med henne, frk. Dagny Tischendorf." With skriver også om den engelske fårehunden "(...) som i årevis var damenes trofaste følgesvend (...)" og som "(...) døde siste sommer til stor sorg for eierinnene og til savn for hele strøket, for den hørte lissom med i gatebildet."<ref>''Lofotposten'' 1948: s. 8</ref>
Linje 37:		Linje 35:
	==Utgivelser==		==Utgivelser==

	===Tidsskriftartikler (utvalg)===		===Tidsskriftartikler (utvalg) ===
	*Indtryk fra arbeiderlivet i hovedstaden. I: Langs Akerselven. II: Fabrikken. I: ''Samtiden''. Utg. Aschehoug. 1912. {{nb.no\|1=NBN:no-nb_digitidsskrift_2014071481013_001{{!}}side=609}}.		*Indtryk fra arbeiderlivet i hovedstaden. I: Langs Akerselven. II: Fabrikken. I: ''Samtiden''. Utg. Aschehoug. 1912. {{nb.no\|1=NBN:no-nb_digitidsskrift_2014071481013_001{{!}}side=609}}.
	*Familieliv og boligforhold. Og: Storbyens fornøielser og farer. I: ''Samtiden''. Utg. Aschehoug. 1913. {{nb.no\|1=NBN:no-nb_digitidsskrift_2014071481022_001{{!}}side=565}}		*Familieliv og boligforhold. Og: Storbyens fornøielser og farer. I: ''Samtiden''. Utg. Aschehoug. 1913. {{nb.no\|1=NBN:no-nb_digitidsskrift_2014071481022_001{{!}}side=565}}

Marianne Wiig: utvidet

2022-12-23T10:57:14Z

utvidet

Vis endringer

Marianne Wiig: kat.

2022-12-22T07:29:30Z

kat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. des. 2022 kl. 07:29
Linje 41:		Linje 41:
	*{{Hbr1-1\|PFd00114111964M16007A\|Dagny Tischendorf}}		*{{Hbr1-1\|PFd00114111964M16007A\|Dagny Tischendorf}}
	*{{NBL-artikkel\|https://nbl.snl.no/Gabriel_Tischendorf\|Gabriel Tischendorf}}		*{{NBL-artikkel\|https://nbl.snl.no/Gabriel_Tischendorf\|Gabriel Tischendorf}}
			[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Journalister]]
			[[Kategori:Organisasjonsfolk]]
			[[Kategori:Fødsler i 1888]]
			[[Kategori:Dødsfall i 1964]]
			[[Kategori:Bergen kommune]]
			[[Kategori:Oslo kommune]]

Marianne Wiig: just.

2022-12-21T15:04:31Z

just.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. des. 2022 kl. 15:04
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Dagny Tischendorf (1888–1964)\|Dagny Tischendorf]]''' (født 1888 i [[Bergen]], død 10. november 1964 i [[Oslo]]) var journalist og organisasjonskvinne. Hun var særlig opptatt av fabrikkarbeidernes sosiale forhold.		'''[[Dagny Tischendorf (1888–1964)\|Dagny Tischendorf]]''' (født 1888 i [[Bergen]], død 10. november 1964 i [[Oslo]]) var journalist og organisasjonskvinne. Hun var særlig opptatt av fabrikkarbeidernes sosiale forhold.

	Foreldrene var Gabriel Tischendorf (1842–1932), som var organist og komponist, og Aletha Marie, født Heltzen (1845–1930), som var kunstner med silhuettklipping som spesialfelt. Dagny hadde en eldre søster, Gudrun (f. 1886).		== Bakgrunn ==
			Foreldrene var [[Gabriel Tischendorf (1842–1932)\|Gabriel Tischendorf]] (1842–1932), som var organist og komponist, og [[Aletha Marie Tischendorf (1845–1930)\|Aletha Marie]], født Heltzen (1845–1930), som var kunstner med silhuettklipping som spesialfelt. Dagny hadde en eldre søster, Gudrun (f. 1886).

	I [[Bergen katedralskole\|Bergen katedralskoles]] artianersamfunn, Hugin, jobbet Dagny i 1906 som redaktør. Samme år ble hun tildelt Hugins poesipremie.<ref>Schjelderup, W. M.: ''Bergens katedralskoles artianersamfund "Hugin"''. Utg. John Grieg. 1910. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016011907529\|side=47}}.</ref>		I [[Bergen katedralskole\|Bergen katedralskoles]] artianersamfunn, Hugin, jobbet Dagny i 1906 som redaktør. Samme år ble hun tildelt Hugins poesipremie.<ref>Schjelderup, W. M.: ''Bergens katedralskoles artianersamfund "Hugin"''. Utg. John Grieg. 1910. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016011907529\|side=47}}.</ref>

	~~Som ung~~ arbeidet Tischendorf et halvt år ~~som fabrikkarbeider, og~~ hun skriver at ~~dette~~ "lærte ~~meg mer enn~~ mange ~~års~~ tørre bokstudier".		== Tekstilfabrikkarbeid ==
			Da hun var i 20-årsalderen arbeidet Tischendorf et halvt år ved en tekstilfabrikk i hovedstaden. I denne perioden kom hun også med i fagforeningsarbeidet. Gjennom flere artikler i Samtiden formidlet hun inntrykkene sine fra fabrikkarbeidet. Hun skriver blant annet at hun gjennom samværet i fabrikken og i fagforeningen fikk "en dyp sympati og agtelse for arbeiderne, og det halve aar blandt dem lærte mig mere end mange aars tørre bokstudier".<ref>Samtiden 1914: 234 ff</ref>

	== Journalist og forfatter ==		== Journalist og forfatter ==
	I perioden 1912 til 1922 skrev Tischendorf artikler for flere aviser, blant annet Arbeidet, Social-Democraten og Fremtiden. I tillegg hadde hun artikler i tidsskrifter som Samtiden og Typografiske meddelelser. ~~Temaer: Om~~ arbeidernes ~~forhold og andre lands industri og økonomi~~. ~~Om tekstilarbeiderkvinnene. Om~~ tuberkulosen og ~~fabrikkforholdene. Boligforh. i Kra. Stemmerett og valg. Barnearb~~.		I perioden 1912 til 1922 skrev Tischendorf artikler for flere aviser, blant annet ''Arbeidet'', ''Social-Democraten'' og ''Fremtiden''. I tillegg hadde hun artikler i tidsskrifter som ''Samtiden'' og ''Typografiske meddelelser''. Mange av artiklene handlet om hvordan forholdene i fabrikkene og i arbeiderstrøkene påvirket arbeidernes helse. Hun skrev blant annet om tuberkulosen, faren for blyforgiftning og barnearbeid.

	DT ga også ut en diktsamling, Glimt, ~~i 1938. Den~~ fikk ~~bra~~ omtale i flere aviser. Hun ~~publiserte~~ også ~~dikt i tidsskrifter og aviser. Og oversatte~~ en kriminalroman~~(?)~~, Dr. Fu Manchu av Sax Rohmer, som kom ut i 1920.		Tischendorf publiserte også skjønnlitterære tekster, blant annet dikt i flere aviser og tidsskrifter. I 1938 ga hun også ut en diktsamling, Glimt, som fikk god omtale i flere aviser. Hun oversatte også en kriminalroman, ''Dr. Fu Manchu,'' av den britiske forfatteren Sax Rohmer, som kom ut i 1920.

	== Organisasjonsarbeid ==		== Organisasjonsarbeid ==
	~~Medlem~~ av ~~forstanderskapet for Riis høyere middelskole~~.<ref>''~~Akers-Posten 1926~~.01.~~29''~~. {{nb.no\|NBN:no-~~nb_digavis_akersposten_null_null_19260129_21_4_1~~\|side=5}}.</ref>		Tischendorf var med i styret for Vestend-klubben, som ble etablert i 1913 med det formål “å bringe skjønnhet og glede til dem som arbeider seg sløve i fabrikker.” Mot 10 øre hver måned kunne arbeiderne få kveldsunderholdning i form av musikk, sang, opplesinger og foredrag med og uten lysbilder. I mars 1913 besto underholdningen i at Tischendorf holdt foredrag i Sagene arbeidersamfunns store sal.<ref>''Nylænde''. Utg. Foreningen. no. 1913. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019012281036_001\|side=91}}.</ref>

	Mellom 1917 og 1922 var ~~hun~~ sekretær i Norsk forening for sosialt arbeid.<ref>''Sosialt arbeid''. Utg. Norli. no. 1949. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022060885028_001\|side=81}}. </ref> I styret satt i samme periode (1920) Ragna Bugge som vara.<ref>''Sociale meddelelser =''. Utg. Departementet for sociale saker. no. 1920. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020061681476_001\|side=555}}. </ref> ~~Foreningen~~ holdt ~~til på Vindern hovedgård~~.		Mellom 1917 og 1922 var Tischendorf sekretær i [[Norsk forening for sosialt arbeid]].<ref>''Sosialt arbeid''. Utg. Norli. no. 1949. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022060885028_001\|side=81}}. </ref> I styret satt i samme periode (1920) Ragna Bugge som vara.<ref>''Sociale meddelelser =''. Utg. Departementet for sociale saker. no. 1920. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020061681476_001\|side=555}}. </ref> Både i regi av foreningen og i andre sammenhenger holdt Tischendorf foredrag om sosialt arbeid flere steder i landet.

	~~Tischendorf~~ var også ~~blant…~~ for Vestend-klubben som ble etablert i 1913(?). Den hadde som formål “å bringe skjønnhet og glede til dem som arbeider seg sløve i fabrikker.” Tilbyr Mot 10 øre hver mnd. kunne arbeiderne få kveldsunderholdning (musikk/sang, opplesing, foredrag m/uten lysbilder). Som medlem i klubben betalte man 2,- i året. I mars 1913 holdt DT foredrag i Sagene arbeidersamfunns store sal.<ref>''~~Nylænde~~''~~. Utg. Foreningen. no. 1913~~. {{nb.no\|NBN:no-~~nb_digitidsskrift_2019012281036_001~~\|side=91}}.</ref>		Hun var også medlem av forstanderskapet for Riis høyere middelskole.<ref>''Akers-Posten 1926.01.29''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_akersposten_null_null_19260129_21_4_1\|side=5}}.</ref>

	~~Holdt mange foredrag om sosialt arbeid osv.~~
	==Utvalgte artikler om arbeidernes sosiale forhold==		==Utvalgte artikler om arbeidernes sosiale forhold==

Marianne Wiig: første lagring

2022-12-21T14:21:25Z

første lagring

Ny side

'''[[Dagny Tischendorf (1888–1964)|Dagny Tischendorf]]''' (født 1888 i [[Bergen]], død 10. november 1964 i [[Oslo]]) var journalist og organisasjonskvinne. Hun var særlig opptatt av fabrikkarbeidernes sosiale forhold.

Foreldrene var Gabriel Tischendorf (1842–1932), som var organist og komponist, og Aletha Marie, født Heltzen (1845–1930), som var kunstner med silhuettklipping som spesialfelt. Dagny hadde en eldre søster, Gudrun (f. 1886).

I [[Bergen katedralskole|Bergen katedralskoles]] artianersamfunn, Hugin, jobbet Dagny i 1906 som redaktør. Samme år ble hun tildelt Hugins poesipremie.<ref>Schjelderup, W. M.: ''Bergens katedralskoles artianersamfund "Hugin"''. Utg. John Grieg. 1910. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016011907529|side=47}}.</ref>

Som ung arbeidet Tischendorf et halvt år som fabrikkarbeider, og hun skriver at dette "lærte meg mer enn mange års tørre bokstudier".

== Journalist og forfatter ==
I perioden 1912 til 1922 skrev Tischendorf artikler for flere aviser, blant annet Arbeidet, Social-Democraten og Fremtiden. I tillegg hadde hun artikler i tidsskrifter som Samtiden og Typografiske meddelelser. Temaer: Om arbeidernes forhold og andre lands industri og økonomi. Om tekstilarbeiderkvinnene. Om tuberkulosen og fabrikkforholdene. Boligforh. i Kra. Stemmerett og valg. Barnearb.

DT ga også ut en diktsamling, Glimt, i 1938. Den fikk bra omtale i flere aviser. Hun publiserte også dikt i tidsskrifter og aviser. Og oversatte en kriminalroman(?), Dr. Fu Manchu av Sax Rohmer, som kom ut i 1920.

== Organisasjonsarbeid ==
Medlem av forstanderskapet for Riis høyere middelskole.<ref>''Akers-Posten 1926.01.29''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_akersposten_null_null_19260129_21_4_1|side=5}}.</ref>

Mellom 1917 og 1922 var hun sekretær i Norsk forening for sosialt arbeid.<ref>''Sosialt arbeid''. Utg. Norli. no. 1949. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022060885028_001|side=81}}. </ref> I styret satt i samme periode (1920) Ragna Bugge som vara.<ref>''Sociale meddelelser =''. Utg. Departementet for sociale saker. no. 1920. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020061681476_001|side=555}}. </ref> Foreningen holdt til på Vindern hovedgård.

Tischendorf var også blant… for Vestend-klubben som ble etablert i 1913(?). Den hadde som formål “å bringe skjønnhet og glede til dem som arbeider seg sløve i fabrikker.” Tilbyr Mot 10 øre hver mnd. kunne arbeiderne få kveldsunderholdning (musikk/sang, opplesing, foredrag m/uten lysbilder). Som medlem i klubben betalte man 2,- i året. I mars 1913 holdt DT foredrag i Sagene arbeidersamfunns store sal.<ref>''Nylænde''. Utg. Foreningen. no. 1913. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019012281036_001|side=91}}.</ref>

Holdt mange foredrag om sosialt arbeid osv.
==Utvalgte artikler om arbeidernes sosiale forhold==

*Indtryk fra arbeiderlivet i hovedstaden. I: ''Samtiden''. Utg. Aschehoug. 1912. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2014071481013_001}}.
*Familieliv og boligforhold. Storbyens fornøielser og farer. I: ''Samtiden''. Utg. Aschehoug. 1913. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2014071481022_001}}
*''Samtiden''. Utg. Aschehoug. 1914. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2014071481014_001}}.
*Elektriske bad mot blyforgiftning. I: ''Typografiske meddelelser''. 1916. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019112581102_001|side=387}}.
*To fiender mot typografersnes helse og liv. ''Typografiske meddelelser''. 1919. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019112581088_001|side=241}}.
*''Typografiske meddelelser''. 1917. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019112581103_001|side=225}}.

=== Skjønnlitteratur ===

* Tischendorf, Dagny: ''Glimt''. Utg. Fabritius. no#. 1938. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016113048065}}.
* Rohmer, Sax: ''Dr. Fu Manchu''. Utg. Helge Erichsen & Co.s forlag. xx#. 1920. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014082108052}}.

==Fotnoter==
<references />

==Kilder og litteratur==

*{{Hbr1-1|PFd00114111964M16007A|Dagny Tischendorf}}
*{{NBL-artikkel|https://nbl.snl.no/Gabriel_Tischendorf|Gabriel Tischendorf}}