Dalborgen (Gjøvik) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad på 9. mai 2023 kl. 08:45

2023-05-09T08:45:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2023 kl. 08:45
Linje 31:		Linje 31:

	I 1918 kjøpte forfatteren [[Andreas Haukland]] Dalborgen<ref>[http://no.wikipedia.org/wiki/Andreas_Haukland Andreas Haukland på Bokmålswiki]</ref>. Gården var da på omlag 500 mål innmark og 1400 mål skog. Haukland er blant de av gårdens eiere som har dyrket opp mest jord. Han skrev til vennen, forfatteren [[Johan Bojer]] at: «... det alment siges her omkring, at her aldrig er blit utrettet saa meget ... som siden jeg kom hid.»<ref>Tor Hanseth, ''Andreas Haukland Liv og dikning'', Vefsen kommune, Mosjøen 1972.		I 1918 kjøpte forfatteren [[Andreas Haukland]] Dalborgen<ref>[http://no.wikipedia.org/wiki/Andreas_Haukland Andreas Haukland på Bokmålswiki]</ref>. Gården var da på omlag 500 mål innmark og 1400 mål skog. Haukland er blant de av gårdens eiere som har dyrket opp mest jord. Han skrev til vennen, forfatteren [[Johan Bojer]] at: «... det alment siges her omkring, at her aldrig er blit utrettet saa meget ... som siden jeg kom hid.»<ref>Tor Hanseth, ''Andreas Haukland Liv og dikning'', Vefsen kommune, Mosjøen 1972.
	</ref> Men Haukland klarte etter hvert		</ref> Men Haukland klarte etter hvert ikke å betale renter og avdrag, og gården ble solgt på auksjon i [[1922]].
	ikke å betale renter og avdrag, og gården ble solgt på auksjon i [[1922]].

	Asbjørn og Petra Overn fra Lier kjøpte da Dalborgen, og hadde den til [[1942]] da sønnen Lars Overn overtok. Asbjørn og Petra hadde barna: [[Karl Overn\|Karl]] 1913-1940, Lars 1914-1991 (?), Sigrid (født 1916), Rønnaug (født 1918), Olav (født 1924) og Astrid (født 1926).		Asbjørn og Petra Overn fra Lier kjøpte da Dalborgen, og hadde den til [[1942]] da sønnen Lars Overn overtok. Asbjørn og Petra hadde barna: [[Karl Overn\|Karl]] 1913-1940, Lars 1914-1991 (?), Sigrid (født 1916), Rønnaug (født 1918), Olav (født 1924) og Astrid (født 1926).

Kallrustad: Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

2023-05-08T08:35:42Z

Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 08:35
Linje 31:		Linje 31:

	I 1918 kjøpte forfatteren [[Andreas Haukland]] Dalborgen<ref>[http://no.wikipedia.org/wiki/Andreas_Haukland Andreas Haukland på Bokmålswiki]</ref>. Gården var da på omlag 500 mål innmark og 1400 mål skog. Haukland er blant de av gårdens eiere som har dyrket opp mest jord. Han skrev til vennen, forfatteren [[Johan Bojer]] at: «... det alment siges her omkring, at her aldrig er blit utrettet saa meget ... som siden jeg kom hid.»<ref>Tor Hanseth, ''Andreas Haukland Liv og dikning'', Vefsen kommune, Mosjøen 1972.		I 1918 kjøpte forfatteren [[Andreas Haukland]] Dalborgen<ref>[http://no.wikipedia.org/wiki/Andreas_Haukland Andreas Haukland på Bokmålswiki]</ref>. Gården var da på omlag 500 mål innmark og 1400 mål skog. Haukland er blant de av gårdens eiere som har dyrket opp mest jord. Han skrev til vennen, forfatteren [[Johan Bojer]] at: «... det alment siges her omkring, at her aldrig er blit utrettet saa meget ... som siden jeg kom hid.»<ref>Tor Hanseth, ''Andreas Haukland Liv og dikning'', Vefsen kommune, Mosjøen 1972.
	</ref> Men Haukland klarte ~~etterhvert~~ ikke å betale renter og avdrag, og gården ble solgt på auksjon i [[1922]].		</ref> Men Haukland klarte etter hvert
			ikke å betale renter og avdrag, og gården ble solgt på auksjon i [[1922]].

	Asbjørn og Petra Overn fra Lier kjøpte da Dalborgen, og hadde den til [[1942]] da sønnen Lars Overn overtok. Asbjørn og Petra hadde barna: [[Karl Overn\|Karl]] 1913-1940, Lars 1914-1991 (?), Sigrid (født 1916), Rønnaug (født 1918), Olav (født 1924) og Astrid (født 1926).		Asbjørn og Petra Overn fra Lier kjøpte da Dalborgen, og hadde den til [[1942]] da sønnen Lars Overn overtok. Asbjørn og Petra hadde barna: [[Karl Overn\|Karl]] 1913-1940, Lars 1914-1991 (?), Sigrid (født 1916), Rønnaug (født 1918), Olav (født 1924) og Astrid (født 1926).

Kallrustad: kategorijustering, {{bm}}

2021-10-01T11:50:49Z

kategorijustering, {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. okt. 2021 kl. 11:50
Linje 64:		Linje 64:
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Gjøvik kommune]]		[[Kategori:Gjøvik kommune]]
	~~[[Kategori:Dalborgvegen (Gjøvik)]]~~		{{bm}}
	{{F1}}		{{F1}}

Kallrustad på 17. jan. 2020 kl. 08:38

2020-01-17T08:38:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jan. 2020 kl. 08:38
Linje 10:		Linje 10:
	\| sted =		\| sted =
	\| kommune = Gjøvik		\| kommune = Gjøvik
	\| fylke = [[~~Oppland~~ fylke\|~~Oppland~~]]		\| fylke = [[Innlandet fylke\|Innlandet]]
	\| gnr = 50 og 51		\| gnr = 50 og 51
	\| bnr = 1 og 1		\| bnr = 1 og 1

Kallrustad: infoboks m.m., artikkelen trenger noe redigering

2019-05-16T08:24:47Z

infoboks m.m., artikkelen trenger noe redigering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mai 2019 kl. 08:24
Linje 1:		Linje 1:
	~~<onlyinclude>~~{{~~thumb~~\|Dalborgen.Wideroe.1951.jpg\|~~Dalborgen~~ 1951.\|~~Widerøe/Mjøsmuseet.~~}}~~</onlyinclude>~~		{{Infoboks gard
			\| bgfarge =
			\| navn = Dalborgen
			\| bilde = Dalborgen.Wideroe.1951.jpg
			\| bildestr =
			\| bildetekst = {{byline\|Widerøe\|1951}}
			\| altnavn =
			\| førstnevnt =
			\| ryddet =
			\| sted =
			\| kommune = Gjøvik
			\| fylke = [[Oppland fylke\|Oppland]]
			\| gnr = 50 og 51
			\| bnr = 1 og 1
			\| bruk =
			\| type =
			\| gateadr =
			\| postnr =
			}}

	{{thumb\|Dalborgen-nytt-vaaningshus-og-laave.jpg\|Dalborgen. Det nye våningshuset og låven.\|fotograf=Inger Hansen\|dato=ca 1993}}		{{thumb\|Dalborgen-nytt-vaaningshus-og-laave.jpg\|Dalborgen. Det nye våningshuset og låven.\|fotograf=Inger Hansen\|dato=ca 1993}}
	{{thumb\|Dalborgen-vaaningshuset.jpg\|Dalborgen. Det gamle våningshuset rives.\|fotograf=Solveig Grønnerud\|dato=ca 1980}}		{{thumb\|Dalborgen-vaaningshuset.jpg\|Dalborgen. Det gamle våningshuset rives.\|fotograf=Solveig Grønnerud\|dato=ca 1980}}

	~~<onlyinclude>~~'''[[Dalborgen (Gjøvik)\|Dalborgen]]''' er en gård i [[Gjøvik kommune]], som består av gårdsnummer 51 bruksnummer 1 og gårdsnummer 52 bruksnummer 1. ~~Ligger~~ langs [[Dalborgsvegen (Gjøvik)\|Dalborgsvegen]].		'''[[Dalborgen (Gjøvik)\|Dalborgen]]''' er en gård i [[Gjøvik kommune]], som består av gårdsnummer 51 bruksnummer 1 og gårdsnummer 52 bruksnummer 1. Eiendommen ligger langs [[Dalborgsvegen (Gjøvik)\|Dalborgsvegen]].

	Man vet at mange av de gårdsnavn som er sammensatt med ordet "borg" kommer av at de har vært bygdeborger, det vil si primitive festninger som folk i bygdene hadde anlagt for å beskytte seg mot inntrengende fiender. Bygdeborgene omtales ikke i sagaene, derfor antas de å ha hatt sin glanstid før vikingetiden.<br />Dalborgen nevnes første gang på slutten av 1500-tallet. Fra 1612 var gården dels krongodes, dels kirkegods. Allerede i 1616 må gården ha vært delt, for da nevnes foruten hovedbruket også lille Dalborgen og Dalborgen lille-øde. Der hvor man mener Dalborgen lille-øde lå, er det funnet rester av hustomter, røiskast og åkerbakker.</onlyinclude><br />Øvre Dalborgen og Dalborgen lille-øde(som begge nå har blitt til (Nedre) Dalborgen)hører vi om i 1612. Da nevnes Sven på lille Dalborgen og Simen på Dalborgen lille-øde, som før lå under Hunn. Dette leser vi i Vardal Bygdebok fra 1930.<br />Vi vet at i 1866 eide daværende bruker av øvre Dalborgen, Christian Pedersen gift med Lene Karoline Hågensdatter Ås, 61 mål dyrket jord, 292 mål eng. på jordarealet avlet de 70 tønder korn, 150 tønder poteter 155 skpd høi. De eide 17 kuer, 3 hester og 24 sauer. <br />Til sammenligning ser vi at Dalborgen nedre i 1866 hadde 113 mål dyrket jord, 388 mål eng. <br />Der ble det avlet 129 tønder korn, 200 tønder poteter og 300 skpd. høi. På gården var det 32 kyr, 6 hester og 35 sauer. I 1866 var det Christian Tobias Hansen og Marte Jakobsdatter Tranberg. De hadde to barn: Hans som var ugift og Berte som giftet seg med Hans Petter Andersen Nygård. Hans Nygård ble den neste brukeren på nedre Dalborgen. Hans og Berte fikk 8 barn, og det ble den eldste sønnen Adolf, som overtok gården etter faren. Adolf var gift med Thea Granum fra Land.		Man vet at mange av de gårdsnavn som er sammensatt med ordet "borg" kommer av at de har vært bygdeborger, det vil si primitive festninger som folk i bygdene hadde anlagt for å beskytte seg mot inntrengende fiender. Bygdeborgene omtales ikke i sagaene, derfor antas de å ha hatt sin glanstid før vikingetiden.<br />Dalborgen nevnes første gang på slutten av 1500-tallet. Fra 1612 var gården dels krongodes, dels kirkegods. Allerede i 1616 må gården ha vært delt, for da nevnes foruten hovedbruket også lille Dalborgen og Dalborgen lille-øde. Der hvor man mener Dalborgen lille-øde lå, er det funnet rester av hustomter, røiskast og åkerbakker.</onlyinclude><br />Øvre Dalborgen og Dalborgen lille-øde(som begge nå har blitt til (Nedre) Dalborgen)hører vi om i 1612. Da nevnes Sven på lille Dalborgen og Simen på Dalborgen lille-øde, som før lå under Hunn. Dette leser vi i Vardal Bygdebok fra 1930.<br />Vi vet at i 1866 eide daværende bruker av øvre Dalborgen, Christian Pedersen gift med Lene Karoline Hågensdatter Ås, 61 mål dyrket jord, 292 mål eng. på jordarealet avlet de 70 tønder korn, 150 tønder poteter 155 skpd høi. De eide 17 kuer, 3 hester og 24 sauer. <br />Til sammenligning ser vi at Dalborgen nedre i 1866 hadde 113 mål dyrket jord, 388 mål eng. <br />Der ble det avlet 129 tønder korn, 200 tønder poteter og 300 skpd. høi. På gården var det 32 kyr, 6 hester og 35 sauer. I 1866 var det Christian Tobias Hansen og Marte Jakobsdatter Tranberg. De hadde to barn: Hans som var ugift og Berte som giftet seg med Hans Petter Andersen Nygård. Hans Nygård ble den neste brukeren på nedre Dalborgen. Hans og Berte fikk 8 barn, og det ble den eldste sønnen Adolf, som overtok gården etter faren. Adolf var gift med Thea Granum fra Land.

	I år [[1900]] bodde Adolf og Tea Dalborgen på Dalborgen sammen med sin nyfødte datter Borghild. Det bodde da 10 personer på gården. ~~<br />~~Gården ble solgt til sakfører [[Adolf Skattum]], siden til Harald Hveem fra Ullensaker og deretter til Birger og Sverre Lie fra Åsnes.		I år [[1900]] bodde Adolf og Tea Dalborgen på Dalborgen sammen med sin nyfødte datter Borghild. Det bodde da 10 personer på gården.

			Gården ble solgt til sakfører [[Adolf Skattum]], siden til Harald Hveem fra Ullensaker og deretter til Birger og Sverre Lie fra Åsnes.

	I 1918 kjøpte forfatteren [[Andreas Haukland]] Dalborgen<ref>[http://no.wikipedia.org/wiki/Andreas_Haukland Andreas Haukland på Bokmålswiki]</ref>. Gården var da på omlag 500 mål innmark og 1400 mål skog. Haukland er blant de av gårdens eiere som har dyrket opp mest jord. Han skrev til vennen, forfatteren [[Johan Bojer]] at: «... det alment siges her omkring, at her aldrig er blit utrettet saa meget ... som siden jeg kom hid.»<ref>Tor Hanseth, ''Andreas Haukland Liv og dikning'', Vefsen kommune, Mosjøen 1972.		I 1918 kjøpte forfatteren [[Andreas Haukland]] Dalborgen<ref>[http://no.wikipedia.org/wiki/Andreas_Haukland Andreas Haukland på Bokmålswiki]</ref>. Gården var da på omlag 500 mål innmark og 1400 mål skog. Haukland er blant de av gårdens eiere som har dyrket opp mest jord. Han skrev til vennen, forfatteren [[Johan Bojer]] at: «... det alment siges her omkring, at her aldrig er blit utrettet saa meget ... som siden jeg kom hid.»<ref>Tor Hanseth, ''Andreas Haukland Liv og dikning'', Vefsen kommune, Mosjøen 1972.
Linje 16:		Linje 37:
	Eier fra 1991 er Tor Overn. Han giftet seg i 1979 med Kari-Anne Jordfald (1953-2008). De har barna Maren (født 1980) og Jostein (født 1983).		Eier fra 1991 er Tor Overn. Han giftet seg i 1979 med Kari-Anne Jordfald (1953-2008). De har barna Maren (født 1980) og Jostein (født 1983).

	Johan Fløttum med familie bodde på Dalborgen i det gamle våningshuset fra 1950 til 1961. Han fant en steinalderøks i en røys en gang i denne perioden. Det viser at det har vært folk heromkring i 4000 år. Denne og dens historie er beskrevet nærmere på [[Kjeldearkiv:Steinalderøksa på Dalborgen\|denne siden]].		Johan Fløttum med familie bodde på Dalborgen i det gamle våningshuset fra 1950 til 1961. Han fant en steinalderøks i en røys en gang i denne perioden. Det viser at det har vært folk heromkring i 4000 år. Denne og dens historie er beskrevet nærmere på [[Kjeldearkiv:Steinalderøksa på Dalborgen\|denne siden]].

	På 1950-tallet bodde Johan Fløttum sammen med kona Olga (som kom fra Lisbakken i Snertingdal) og barna Ragnhild (Ragnhild Marie) og Jan (Jan Ottar) i andre etasje i den gamle hovedbygningen. Arne og Aslug Ånnerud bodde i andre etasje den ny hovedbygningen. De hadde ungene Kirsten (gift Haugen) og "Veslegutt" Jan. I første etage i den gamle hovedbygningen bodde Alf og Ågot Skogli mens de bygde [[Soltun (Gjøvik)\|Soltun]]. De hadde ungene Jan, Lage, Åse, Trond, Eva, Liv og Ruth og fikk etter at de flyttet til Soltun Wenche. Ruth var den siste av deres barn som ble født mens de bodde på Dalborgen og hadde Johan Fløttum som fadder.		På 1950-tallet bodde Johan Fløttum sammen med kona Olga (som kom fra Lisbakken i Snertingdal) og barna Ragnhild (Ragnhild Marie) og Jan (Jan Ottar) i andre etasje i den gamle hovedbygningen. Arne og Aslug Ånnerud bodde i andre etasje den ny hovedbygningen. De hadde ungene Kirsten (gift Haugen) og "Veslegutt" Jan. I første etage i den gamle hovedbygningen bodde Alf og Ågot Skogli mens de bygde [[Soltun (Gjøvik)\|Soltun]]. De hadde ungene Jan, Lage, Åse, Trond, Eva, Liv og Ruth og fikk etter at de flyttet til Soltun Wenche. Ruth var den siste av deres barn som ble født mens de bodde på Dalborgen og hadde Johan Fløttum som fadder.
Linje 36:		Linje 57:

	*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/35477/25/?size=medium&mode=0 1838-matrikkelen]		*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/35477/25/?size=medium&mode=0 1838-matrikkelen]
			*{{Vardal bygdebok 1}}, s. 197-202.

	== Referanser ==		== Referanser ==
	{{reflist}}		{{reflist}}

	~~== Videre lesing ==~~

	*{{Vardal bygdebok 1}}, s. 197-202.

	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]

Kallrustad: Videre lesing/Nettbiblioteket

2019-05-16T08:12:56Z

Videre lesing/Nettbiblioteket

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mai 2019 kl. 08:12
Linje 39:		Linje 39:
	== Referanser ==		== Referanser ==
	{{reflist}}		{{reflist}}

			== Videre lesing ==

			*{{Vardal bygdebok 1}}, s. 197-202.

	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]

Kallrustad: noen lenker, artikkelen bør gjennomgås ordentlig

2015-06-03T08:03:06Z

noen lenker, artikkelen bør gjennomgås ordentlig

Cnyborg: korr

2014-01-22T11:58:14Z

korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jan. 2014 kl. 11:58
Linje 42:		Linje 42:
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Gjøvik kommune]]		[[Kategori:Gjøvik kommune]]
	[[Kategori:~~Dalborgsvegen~~ (Gjøvik)]]		[[Kategori:Dalborgvegen (Gjøvik)]]
	{{F1}}		{{F1}}

Cnyborg på 30. apr. 2013 kl. 11:38

2013-04-30T11:38:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2013 kl. 11:38
Linje 40:		Linje 40:
	{{reflist}}		{{reflist}}

	[[Kategori:Garder i Gjøvik kommune]]		[[Kategori:Garder]]
			[[Kategori:Gjøvik kommune]]
	[[Kategori:Dalborgsvegen (Gjøvik)]]		[[Kategori:Dalborgsvegen (Gjøvik)]]
	{{F1}}		{{F1}}

Kallrustad: 1838-matrikkelen

2011-11-02T11:19:34Z

1838-matrikkelen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. nov. 2011 kl. 11:19
Linje 33:		Linje 33:
	</gallery>		</gallery>

			== Kilder og litteratur ==

			*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/35477/25/?size=medium&mode=0 1838-matrikkelen]

	== Referanser ==		== Referanser ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jun. 2015 kl. 08:03
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Dalborgen.Wideroe.1951.jpg\|Dalborgen 1951. ~~Foto:~~ Widerøe/Mjøsmuseet.}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Dalborgen.Wideroe.1951.jpg\|Dalborgen 1951.\|Widerøe/Mjøsmuseet.}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Dalborgen-nytt-vaaningshus-og-laave.jpg\|Dalborgen. Det nye våningshuset og låven.\|fotograf=Inger Hansen\|dato=ca 1993}}		{{thumb\|Dalborgen-nytt-vaaningshus-og-laave.jpg\|Dalborgen. Det nye våningshuset og låven.\|fotograf=Inger Hansen\|dato=ca 1993}}
	{{thumb\|Dalborgen-vaaningshuset.jpg\|Dalborgen. Det gamle våningshuset rives.\|fotograf=Solveig Grønnerud\|dato=ca 1980}}		{{thumb\|Dalborgen-vaaningshuset.jpg\|Dalborgen. Det gamle våningshuset rives.\|fotograf=Solveig Grønnerud\|dato=ca 1980}}
Linje 7:		Linje 7:
	Man vet at mange av de gårdsnavn som er sammensatt med ordet "borg" kommer av at de har vært bygdeborger, det vil si primitive festninger som folk i bygdene hadde anlagt for å beskytte seg mot inntrengende fiender. Bygdeborgene omtales ikke i sagaene, derfor antas de å ha hatt sin glanstid før vikingetiden.<br />Dalborgen nevnes første gang på slutten av 1500-tallet. Fra 1612 var gården dels krongodes, dels kirkegods. Allerede i 1616 må gården ha vært delt, for da nevnes foruten hovedbruket også lille Dalborgen og Dalborgen lille-øde. Der hvor man mener Dalborgen lille-øde lå, er det funnet rester av hustomter, røiskast og åkerbakker.</onlyinclude><br />Øvre Dalborgen og Dalborgen lille-øde(som begge nå har blitt til (Nedre) Dalborgen)hører vi om i 1612. Da nevnes Sven på lille Dalborgen og Simen på Dalborgen lille-øde, som før lå under Hunn. Dette leser vi i Vardal Bygdebok fra 1930.<br />Vi vet at i 1866 eide daværende bruker av øvre Dalborgen, Christian Pedersen gift med Lene Karoline Hågensdatter Ås, 61 mål dyrket jord, 292 mål eng. på jordarealet avlet de 70 tønder korn, 150 tønder poteter 155 skpd høi. De eide 17 kuer, 3 hester og 24 sauer. <br />Til sammenligning ser vi at Dalborgen nedre i 1866 hadde 113 mål dyrket jord, 388 mål eng. <br />Der ble det avlet 129 tønder korn, 200 tønder poteter og 300 skpd. høi. På gården var det 32 kyr, 6 hester og 35 sauer. I 1866 var det Christian Tobias Hansen og Marte Jakobsdatter Tranberg. De hadde to barn: Hans som var ugift og Berte som giftet seg med Hans Petter Andersen Nygård. Hans Nygård ble den neste brukeren på nedre Dalborgen. Hans og Berte fikk 8 barn, og det ble den eldste sønnen Adolf, som overtok gården etter faren. Adolf var gift med Thea Granum fra Land.		Man vet at mange av de gårdsnavn som er sammensatt med ordet "borg" kommer av at de har vært bygdeborger, det vil si primitive festninger som folk i bygdene hadde anlagt for å beskytte seg mot inntrengende fiender. Bygdeborgene omtales ikke i sagaene, derfor antas de å ha hatt sin glanstid før vikingetiden.<br />Dalborgen nevnes første gang på slutten av 1500-tallet. Fra 1612 var gården dels krongodes, dels kirkegods. Allerede i 1616 må gården ha vært delt, for da nevnes foruten hovedbruket også lille Dalborgen og Dalborgen lille-øde. Der hvor man mener Dalborgen lille-øde lå, er det funnet rester av hustomter, røiskast og åkerbakker.</onlyinclude><br />Øvre Dalborgen og Dalborgen lille-øde(som begge nå har blitt til (Nedre) Dalborgen)hører vi om i 1612. Da nevnes Sven på lille Dalborgen og Simen på Dalborgen lille-øde, som før lå under Hunn. Dette leser vi i Vardal Bygdebok fra 1930.<br />Vi vet at i 1866 eide daværende bruker av øvre Dalborgen, Christian Pedersen gift med Lene Karoline Hågensdatter Ås, 61 mål dyrket jord, 292 mål eng. på jordarealet avlet de 70 tønder korn, 150 tønder poteter 155 skpd høi. De eide 17 kuer, 3 hester og 24 sauer. <br />Til sammenligning ser vi at Dalborgen nedre i 1866 hadde 113 mål dyrket jord, 388 mål eng. <br />Der ble det avlet 129 tønder korn, 200 tønder poteter og 300 skpd. høi. På gården var det 32 kyr, 6 hester og 35 sauer. I 1866 var det Christian Tobias Hansen og Marte Jakobsdatter Tranberg. De hadde to barn: Hans som var ugift og Berte som giftet seg med Hans Petter Andersen Nygård. Hans Nygård ble den neste brukeren på nedre Dalborgen. Hans og Berte fikk 8 barn, og det ble den eldste sønnen Adolf, som overtok gården etter faren. Adolf var gift med Thea Granum fra Land.

	I år [[1900]] bodde Adolf og Tea Dalborgen på Dalborgen sammen med sin nyfødte datter Borghild. Det bodde da 10 personer på gården. <br />Gården ble solgt til sakfører Adolf Skattum, siden til Harald Hveem fra Ullensaker og deretter til Birger og Sverre Lie fra Åsnes.		I år [[1900]] bodde Adolf og Tea Dalborgen på Dalborgen sammen med sin nyfødte datter Borghild. Det bodde da 10 personer på gården. <br />Gården ble solgt til sakfører [[Adolf Skattum]], siden til Harald Hveem fra Ullensaker og deretter til Birger og Sverre Lie fra Åsnes.

	I 1918 kjøpte forfatteren [[Andreas Haukland]] Dalborgen<ref>[http://no.wikipedia.org/wiki/Andreas_Haukland Andreas Haukland på Bokmålswiki]</ref>. Gården var da på omlag 500 mål innmark og 1400 mål skog. Haukland er ~~blandt~~ de av gårdens eiere som har dyrket opp mest jord. Han skrev til vennen, forfatteren Johan Bojer at: «... det alment siges her omkring, at her aldrig er blit utrettet saa meget ... som siden jeg kom hid.»<ref>Tor Hanseth, ''Andreas Haukland Liv og dikning'', Vefsen kommune, Mosjøen 1972.		I 1918 kjøpte forfatteren [[Andreas Haukland]] Dalborgen<ref>[http://no.wikipedia.org/wiki/Andreas_Haukland Andreas Haukland på Bokmålswiki]</ref>. Gården var da på omlag 500 mål innmark og 1400 mål skog. Haukland er blant de av gårdens eiere som har dyrket opp mest jord. Han skrev til vennen, forfatteren [[Johan Bojer]] at: «... det alment siges her omkring, at her aldrig er blit utrettet saa meget ... som siden jeg kom hid.»<ref>Tor Hanseth, ''Andreas Haukland Liv og dikning'', Vefsen kommune, Mosjøen 1972.
	</ref> Men Haukland klarte etterhvert ikke å betale renter og avdrag og gården ble solgt på auksjon i [[1922]].		</ref> Men Haukland klarte etterhvert ikke å betale renter og avdrag, og gården ble solgt på auksjon i [[1922]].

	Asbjørn og Petra Overn fra Lier kjøpte da Dalborgen, og hadde den til [[1942]] da sønnen Lars Overn overtok. Asbjørn og Petra hadde barna: Karl 1913-1940, Lars 1914-1991 (?), Sigrid (født 1916), Rønnaug (født 1918), Olav (født 1924) og Astrid (født 1926).		Asbjørn og Petra Overn fra Lier kjøpte da Dalborgen, og hadde den til [[1942]] da sønnen Lars Overn overtok. Asbjørn og Petra hadde barna: [[Karl Overn\|Karl]] 1913-1940, Lars 1914-1991 (?), Sigrid (født 1916), Rønnaug (født 1918), Olav (født 1924) og Astrid (født 1926).
	Lars giftet seg med Gudrun Onsrud fra Biri i 1948. Barna deres er Tor (født 1949), Bjørg (født 1955) og Per (født 1957).		Lars giftet seg med Gudrun Onsrud fra Biri i 1948. Barna deres er Tor (født 1949), Bjørg (født 1955) og Per (født 1957).
	Eier fra 1991 er Tor Overn. Han giftet seg i 1979 med Kari-Anne Jordfald (1953-2008). De har barna Maren (født 1980) og Jostein (født 1983).		Eier fra 1991 er Tor Overn. Han giftet seg i 1979 med Kari-Anne Jordfald (1953-2008). De har barna Maren (født 1980) og Jostein (født 1983).
Linje 18:		Linje 18:
	Johan Fløttum med familie bodde på Dalborgen i det gamle våningshuset fra 1950 til 1961. Han fant en steinalderøks i en røys en gang i denne perioden. Det viser at det har vært folk heromkring i 4000 år. Denne og dens historie er beskrevet nærmere på [[Kjeldearkiv:Steinalderøksa på Dalborgen\|denne siden]].		Johan Fløttum med familie bodde på Dalborgen i det gamle våningshuset fra 1950 til 1961. Han fant en steinalderøks i en røys en gang i denne perioden. Det viser at det har vært folk heromkring i 4000 år. Denne og dens historie er beskrevet nærmere på [[Kjeldearkiv:Steinalderøksa på Dalborgen\|denne siden]].

	På 1950 tallet bodde Johan Fløttum sammen med kona Olga (som kom fra Lisbakken i Snertingdal) og barna Ragnhild (Ragnhild Marie) og Jan (Jan Ottar) i andre etasje i den gamle hovedbygningen. Arne og Aslug Ånnerud bodde i andre etasje den ny hovedbygningen. De hadde ungene Kirsten (gift Haugen) og "Veslegutt" Jan. I første etage i den gamle hovedbygningen bodde Alf og Ågot Skogli mens de bygde [[Soltun (Gjøvik)\|Soltun]]. De hadde ungene Jan, Lage, Åse, Trond, Eva, Liv og Ruth og fikk etter at de flyttet til Soltun Wenche. Ruth var den siste av deres barn som ble født mens de bodde på Dalborgen og hadde Johan Fløttum som fadder.		På 1950-tallet bodde Johan Fløttum sammen med kona Olga (som kom fra Lisbakken i Snertingdal) og barna Ragnhild (Ragnhild Marie) og Jan (Jan Ottar) i andre etasje i den gamle hovedbygningen. Arne og Aslug Ånnerud bodde i andre etasje den ny hovedbygningen. De hadde ungene Kirsten (gift Haugen) og "Veslegutt" Jan. I første etage i den gamle hovedbygningen bodde Alf og Ågot Skogli mens de bygde [[Soltun (Gjøvik)\|Soltun]]. De hadde ungene Jan, Lage, Åse, Trond, Eva, Liv og Ruth og fikk etter at de flyttet til Soltun Wenche. Ruth var den siste av deres barn som ble født mens de bodde på Dalborgen og hadde Johan Fløttum som fadder.
	{\|		{\|
	\|[[Bilde:Hans-Dalborgen.jpg\|thumb\|200px\|Hanse Dalborgen.<br />{{byline\|fra Vardal Bygdebok som ble utgitt i 1930.}}]]		\|[[Bilde:Hans-Dalborgen.jpg\|thumb\|200px\|Hanse Dalborgen.<br />{{byline\|fra Vardal Bygdebok som ble utgitt i 1930.}}]]