Dalby (Vang gnr. 55) - Sideversjonshistorikk

Inger Benningstad Narmo: /* Gardshistorie fram til delingen av Dalby i 1719 */

2023-05-03T17:32:22Z

Gardshistorie fram til delingen av Dalby i 1719

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mai 2023 kl. 17:32
Linje 280:		Linje 280:


	'''~~Oppsittere~~ (~~leilendinger~~)'''<br>		'''Leilendinger (oppsittere)''' <br>
	Oppsitteren, eller leilendingen, drev garden etter bygselavtale med gardeieren og betalte sin landskyld til ham. Landskyld er opprinnelig den årlige avgiften en leilending betalte til eieren (jorddrotten) for bruken av garden hvor leilendingen bodde og arbeidet.		Oppsitteren, eller leilendingen, drev garden etter bygselavtale med gardeieren og betalte sin landskyld til ham. Landskyld er opprinnelig den årlige avgiften en leilending betalte til eieren (jorddrotten) for bruken av garden hvor leilendingen bodde og arbeidet.

Inger Benningstad Narmo: /* Gardshistorie fram til delingen av Dalby i 1719 */

2023-04-24T17:27:08Z

Gardshistorie fram til delingen av Dalby i 1719

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. apr. 2023 kl. 17:27
Linje 313:		Linje 313:

	'''1649 Hammersgodset blir til'''<br>		'''1649 Hammersgodset blir til'''<br>
	I Oscar Albert Johnsens bok ''[https://www.nb.no/items/18a0c06a5fbb43bcf15f2f6726812005?page=5&searchText=hannibal%20sehested Hannibal Sehesteds statholderskab : 1642-1651] : et tidsskifte i Norges historie,'' Aschehoug 1909 kan vi lese om Hammersgodset og bakgrunnen for at Dalby, fra 1649 ble liggende her under Store Hammer ~~gård~~ fram til 1717:		I Oscar Albert Johnsens bok ''[https://www.nb.no/items/18a0c06a5fbb43bcf15f2f6726812005?page=5&searchText=hannibal%20sehested Hannibal Sehesteds statholderskab : 1642-1651] : et tidsskifte i Norges historie,'' Aschehoug 1909 kan vi lese om Hammersgodset og bakgrunnen for at Dalby, fra 1649 ble liggende her under Store Hammer gaard fram til 1717:

	Hannibal Sehested var kong Kristian 4s svigersønn og bar tittelen stattholder. Han var stattholder i Norge fra 1642 til 1651. Sehested var en rik mann og hadde en fordring på 113.000 riksdaler til kronen etter å ha bidratt med store lån til Danmark/Norges krigføring mot Sverige i 1643-1645 (Hannibalfeiden), og han hadde lånt kronen penger til andre formål.		Hannibal Sehested var kong Kristian 4s svigersønn og bar tittelen stattholder. Han var stattholder i Norge fra 1642 til 1651. Sehested var en rik mann og hadde en fordring på 113.000 riksdaler til kronen etter å ha bidratt med store lån til Danmark/Norges krigføring mot Sverige i 1643-1645 (Hannibalfeiden), og han hadde lånt kronen penger til andre formål.

Inger Benningstad Narmo: /* Gardshistorie fram til delingen av Dalby i 1719 */

2023-04-24T13:26:58Z

Gardshistorie fram til delingen av Dalby i 1719

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. apr. 2023 kl. 13:26
Linje 313:		Linje 313:

	'''1649 Hammersgodset blir til'''<br>		'''1649 Hammersgodset blir til'''<br>
	I Oscar Albert Johnsens bok ''[https://www.nb.no/items/18a0c06a5fbb43bcf15f2f6726812005?page=5&searchText=hannibal%20sehested Hannibal Sehesteds statholderskab : 1642-1651] : et tidsskifte i Norges historie,'' Aschehoug 1909 kan vi lese om Hammersgodset og bakgrunnen for at Dalby, fra 1649 ble liggende her Store Hammer gård fram til 1717:		I Oscar Albert Johnsens bok ''[https://www.nb.no/items/18a0c06a5fbb43bcf15f2f6726812005?page=5&searchText=hannibal%20sehested Hannibal Sehesteds statholderskab : 1642-1651] : et tidsskifte i Norges historie,'' Aschehoug 1909 kan vi lese om Hammersgodset og bakgrunnen for at Dalby, fra 1649 ble liggende her under Store Hammer gård fram til 1717:

	Hannibal Sehested var kong Kristian 4s svigersønn og bar tittelen stattholder. Han var stattholder i Norge fra 1642 til 1651. Sehested var en rik mann og hadde en fordring på 113.000 riksdaler til kronen etter å ha bidratt med store lån til Danmark/Norges krigføring mot Sverige i 1643-1645 (Hannibalfeiden), og han hadde lånt kronen penger til andre formål.		Hannibal Sehested var kong Kristian 4s svigersønn og bar tittelen stattholder. Han var stattholder i Norge fra 1642 til 1651. Sehested var en rik mann og hadde en fordring på 113.000 riksdaler til kronen etter å ha bidratt med store lån til Danmark/Norges krigføring mot Sverige i 1643-1645 (Hannibalfeiden), og han hadde lånt kronen penger til andre formål.

Inger Benningstad Narmo: /* Gardshistorie fram til delingen av Dalby i 1719 */

2023-04-24T13:25:39Z

Gardshistorie fram til delingen av Dalby i 1719

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. apr. 2023 kl. 13:25
Linje 313:		Linje 313:

	'''1649 Hammersgodset blir til'''<br>		'''1649 Hammersgodset blir til'''<br>
	I Oscar Albert Johnsens bok ''[https://www.nb.no/items/18a0c06a5fbb43bcf15f2f6726812005?page=5&searchText=hannibal%20sehested Hannibal Sehesteds statholderskab : 1642-1651] : et tidsskifte i Norges historie,'' Aschehoug 1909 kan vi lese om Hammersgodset og bakgrunnen for at Dalby, fra 1649 ble liggende her ~~under Storhamargodset~~ fram til 1717:		I Oscar Albert Johnsens bok ''[https://www.nb.no/items/18a0c06a5fbb43bcf15f2f6726812005?page=5&searchText=hannibal%20sehested Hannibal Sehesteds statholderskab : 1642-1651] : et tidsskifte i Norges historie,'' Aschehoug 1909 kan vi lese om Hammersgodset og bakgrunnen for at Dalby, fra 1649 ble liggende her Store Hammer gård fram til 1717:

	Hannibal Sehested var kong Kristian 4s svigersønn og bar tittelen stattholder. Han var stattholder i Norge fra 1642 til 1651. Sehested var en rik mann og hadde en fordring på 113.000 riksdaler til kronen etter å ha bidratt med store lån til Danmark/Norges krigføring mot Sverige i 1643-1645 (Hannibalfeiden), og han hadde lånt kronen penger til andre formål.		Hannibal Sehested var kong Kristian 4s svigersønn og bar tittelen stattholder. Han var stattholder i Norge fra 1642 til 1651. Sehested var en rik mann og hadde en fordring på 113.000 riksdaler til kronen etter å ha bidratt med store lån til Danmark/Norges krigføring mot Sverige i 1643-1645 (Hannibalfeiden), og han hadde lånt kronen penger til andre formål.

Inger Benningstad Narmo: /* Gardshistorie fram til delingen av Dalby i 1719 */

2023-04-15T13:36:18Z

Gardshistorie fram til delingen av Dalby i 1719

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2023 kl. 13:36
Linje 313:		Linje 313:

	'''1649 Hammersgodset blir til'''<br>		'''1649 Hammersgodset blir til'''<br>
	I Oscar Albert Johnsens bok ''[https://www.nb.no/items/18a0c06a5fbb43bcf15f2f6726812005?page=5&searchText=hannibal%20sehested Hannibal Sehesteds statholderskab : 1642-1651] : et tidsskifte i Norges historie,'' Aschehoug 1909, kan vi lese om Hammersgodset og bakgrunnen for at Dalby, fra 1649 ble liggende her under Storhamargodset fram til 1717:		I Oscar Albert Johnsens bok ''[https://www.nb.no/items/18a0c06a5fbb43bcf15f2f6726812005?page=5&searchText=hannibal%20sehested Hannibal Sehesteds statholderskab : 1642-1651] : et tidsskifte i Norges historie,'' Aschehoug 1909 kan vi lese om Hammersgodset og bakgrunnen for at Dalby, fra 1649 ble liggende her under Storhamargodset fram til 1717:

	Hannibal Sehested var kong Kristian 4s svigersønn og bar tittelen stattholder. Han var stattholder i Norge fra 1642 til 1651. Sehested var en rik mann og hadde en fordring på 113.000 riksdaler til kronen etter å ha bidratt med store lån til Danmark/Norges krigføring mot Sverige i 1643-1645 (Hannibalfeiden), og han hadde lånt kronen penger til andre formål.		Hannibal Sehested var kong Kristian 4s svigersønn og bar tittelen stattholder. Han var stattholder i Norge fra 1642 til 1651. Sehested var en rik mann og hadde en fordring på 113.000 riksdaler til kronen etter å ha bidratt med store lån til Danmark/Norges krigføring mot Sverige i 1643-1645 (Hannibalfeiden), og han hadde lånt kronen penger til andre formål.

Inger Benningstad Narmo: /* Gardshistorie fram til delingen av Dalby i 1719 */

2023-04-13T18:01:55Z

Gardshistorie fram til delingen av Dalby i 1719

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2023 kl. 18:01
Linje 311:		Linje 311:
	Olle Dalby er også nevnt i 1660. Selv om Olle er oppført som eneste bruker i skattematrikkkelen, regner vi med at Erich og Olle driver sammen i årene 1640 -1661. Kvægskatten 1657 – se nedenfor – viser vel også det samme.		Olle Dalby er også nevnt i 1660. Selv om Olle er oppført som eneste bruker i skattematrikkkelen, regner vi med at Erich og Olle driver sammen i årene 1640 -1661. Kvægskatten 1657 – se nedenfor – viser vel også det samme.

	~~'''1649 Hammersgodset blir til'''~~

			'''1649 Hammersgodset blir til'''<br>
	I Oscar Albert Johnsens bok ''[https://www.nb.no/items/18a0c06a5fbb43bcf15f2f6726812005?page=5&searchText=hannibal%20sehested Hannibal Sehesteds statholderskab : 1642-1651] : et tidsskifte i Norges historie,'' Aschehoug 1909, kan vi lese om Hammersgodset og bakgrunnen for at Dalby, fra 1649 ble liggende her under Storhamargodset fram til 1717:		I Oscar Albert Johnsens bok ''[https://www.nb.no/items/18a0c06a5fbb43bcf15f2f6726812005?page=5&searchText=hannibal%20sehested Hannibal Sehesteds statholderskab : 1642-1651] : et tidsskifte i Norges historie,'' Aschehoug 1909, kan vi lese om Hammersgodset og bakgrunnen for at Dalby, fra 1649 ble liggende her under Storhamargodset fram til 1717:

Linje 324:		Linje 324:

	Dalby ble registrert under Hammergodsets «Øde Gaarder».		Dalby ble registrert under Hammergodsets «Øde Gaarder».

Inger Benningstad Narmo: /* Forklaring på navn */

2023-04-13T18:00:46Z

Forklaring på navn

@@ Linje 260: / Linje 260: @@
 Før [[reformasjonen]] i 1537 var hele 44% av all jord i Norge kirkegods. Etter reformasjonen ble en stor del av kirkegodset inndratt av Kronen, som fordelte deler av det som forleningsgods. Det lokalkirkelige godset ble imidlertid stort sett værende på kirkelige hender. I 1661 var ca. 21% av jorden kirkegods og ca. 31% krongods.
 Dalby ble drevet av [[leilendinger]] som betalte landskyld til Storhamar og skatt til kongen.
@@ Linje 317: / Linje 309: @@
 |}
 Olle Dalby er også nevnt i 1660. Selv om Olle er oppført som eneste bruker i skattematrikkkelen, regner vi med at Erich og Olle driver sammen i årene 1640 -1661. Kvægskatten 1657 – se nedenfor – viser vel også det samme.

Inger Benningstad Narmo: /* Litteratur og kilder */

2023-02-13T18:42:18Z

Litteratur og kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. feb. 2023 kl. 18:42
Linje 1 583:		Linje 1 583:
	{{reflist}}		{{reflist}}

	== ~~Litteratur og kilder~~ ==		== Kilder ==
	* Gardsmappe for Dalby. Dette er i hovedsak materiale fra Odd Stensruds bygdebokarbeid, men også eldre stoff. Mappene finnes på Statsarkivet i Hamar og inneholder omfattende notater for hver gard som var forarbeidet til Vangsboka. Gardsmappa har bl. a. med kilder til pantebøker, tingbøker, matrikler m.m. Gardsmappa inneholder bl.a. følgende dokumenter:		* Gardsmappe for Dalby. Dette er i hovedsak materiale fra Odd Stensruds bygdebokarbeid, men også eldre stoff. Mappene finnes på Statsarkivet i Hamar og inneholder omfattende notater for hver gard som var forarbeidet til Vangsboka. Gardsmappa har bl. a. med kilder til pantebøker, tingbøker, matrikler m.m. Gardsmappa inneholder bl.a. følgende dokumenter:
	**1867 - Hjemmelsbrev Oliv Børresdatter Dalby, Øvre Dalby		**1867 - Hjemmelsbrev Oliv Børresdatter Dalby, Øvre Dalby

Inger Benningstad Narmo: /* Litteratur og kilder */

2023-02-13T18:41:42Z

Litteratur og kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. feb. 2023 kl. 18:41
Linje 1 584:		Linje 1 584:

	== Litteratur og kilder ==		== Litteratur og kilder ==
	* Gardsmappe for Dalby~~. Når ikke annet er nevnt er Vang historielags gardsmapper brukt~~. Dette er i hovedsak materiale fra Odd Stensruds bygdebokarbeid, men også eldre stoff. Mappene finnes på Statsarkivet i Hamar og inneholder omfattende notater for hver gard som var forarbeidet til Vangsboka. Gardsmappa har bl. a. med kilder til pantebøker, tingbøker, matrikler m.m. Gardsmappa inneholder bl.a. følgende dokumenter:		* Gardsmappe for Dalby. Dette er i hovedsak materiale fra Odd Stensruds bygdebokarbeid, men også eldre stoff. Mappene finnes på Statsarkivet i Hamar og inneholder omfattende notater for hver gard som var forarbeidet til Vangsboka. Gardsmappa har bl. a. med kilder til pantebøker, tingbøker, matrikler m.m. Gardsmappa inneholder bl.a. følgende dokumenter:
	**1867 - Hjemmelsbrev Oliv Børresdatter Dalby, Øvre Dalby		**1867 - Hjemmelsbrev Oliv Børresdatter Dalby, Øvre Dalby
	**1868 - Skjøte fra Børre Olien Dalbye til Anders Engebretsen Skjeset, Øvre Dalby		**1868 - Skjøte fra Børre Olien Dalbye til Anders Engebretsen Skjeset, Øvre Dalby

Inger Benningstad Narmo: /* Andre personer som har hatt tilknytning til Øvre Dalby */

2023-02-05T14:08:45Z

Andre personer som har hatt tilknytning til Øvre Dalby

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. feb. 2023 kl. 14:08
Linje 1 515:		Linje 1 515:

	== Andre personer som har hatt tilknytning til Øvre Dalby ==		== Andre personer som har hatt tilknytning til Øvre Dalby ==
	Personer som har hatt en tilknytning til Øvre Dalby uten at boplassen er kjent - funnet på «langlisten» utarbeidet av Odd Stensrud for perioden 1816 -1883 og fra Andersons dokumenteter : se [[Andre personer som har hatt tilknytning til Øvre Dalby\|~~l'''iste'''~~]]		Personer som har hatt en tilknytning til Øvre Dalby uten at boplassen er kjent - funnet på «langlisten» utarbeidet av Odd Stensrud for perioden 1816 -1883 og fra Andersons dokumenteter : se liste: [[Andre personer som har hatt tilknytning til Øvre Dalby\|ANDRE PERSONER SOM HAR HATT TILKNYTNING TIL ØVRE DALBY]]

	== Sætrer ==		== Sætrer ==