Dampskipskanalen (Lillestrøm) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori: Skedsmo kommune» til «[[Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T14:06:32Z

Teksterstatting – «[[Kategori: Skedsmo kommune» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 14:06
Linje 18:		Linje 18:

	[[Kategori: Lillestrøm]]		[[Kategori: Lillestrøm]]
	[[Kategori: Skedsmo ~~kommune~~]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
			[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori: Etableringer i 1865]]		[[Kategori: Etableringer i 1865]]
	[[Kategori: Opphør i 1927]]		[[Kategori: Opphør i 1927]]

Nils Steinar Våge: Foto

2019-07-22T06:37:13Z

Foto

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jul. 2019 kl. 06:37
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Dampskip.jpg\|Rutebåten Strømmen ved kai i Dampskipskanalen som lå like ved Lillestrøm stasjon.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Dampskip.jpg\|Rutebåten Strømmen ved kai i Dampskipskanalen som lå like ved Lillestrøm stasjon.\|Akershusbasen/MiA.}}
	'''Dampskipskanalen''', eller Kanalen som den ble kalt, ble gravd ut fra [[Nitelva]] og inn mot jernbanelinja like etter at [[Hovedbanen]] ble lagt over [[Måsan]] i 1854. Fra elva ble det fløtt tømmer inn i den 280 meter lange kanalen, og det ble trukket på land av en [[kjerrat]] og fraktet videre til sagbrukene på jernbanespor.		'''Dampskipskanalen''', eller Kanalen som den ble kalt, ble gravd ut fra [[Nitelva]] og inn mot jernbanelinja like etter at [[Hovedbanen]] ble lagt over [[Måsan]] i 1854. Fra elva ble det fløtt tømmer inn i den 280 meter lange kanalen, og det ble trukket på land av en [[kjerrat]] og fraktet videre til sagbrukene på jernbanespor.

Linje 7:		Linje 7:
	Siden vannstanden varierte, ble brygga bygd i to etasjer. Når vannstanden i Nitelva var så lav at båten ikke fløt inn til brygga, ble passasjerer og gods staket på prammer til og fra rutebåten. Var Kanalen tørrlagt, gikk Strømmen til Havnekaia i Fetsund.		Siden vannstanden varierte, ble brygga bygd i to etasjer. Når vannstanden i Nitelva var så lav at båten ikke fløt inn til brygga, ble passasjerer og gods staket på prammer til og fra rutebåten. Var Kanalen tørrlagt, gikk Strømmen til Havnekaia i Fetsund.

	{{thumb\|Dampskipskanalen.jpg\|Fotografi fra Kanalen i 1906. Her hadde flere av innbyggerne båtplass. I forgrunnen ligger en privateid dampdreven båt, og i bakgrunnen er brygga der [[D/S Strømmen]] la til. Bak brygga ligger [[Skedsmo Dampsag & Høvleri (Lillestrøm)\|Skedsmo Dampsag & Høvleri\|]], og helt til venstre [[Tærudgårdene (Lillestrøm)\|Tærudgårdene]]. Tårnet med klokke i bakgrunnen ble brukt til å varsle brann.}}		{{thumb\|Dampskipskanalen.jpg\|Fotografi fra Kanalen i 1906. Her hadde flere av innbyggerne båtplass. I forgrunnen ligger en privateid dampdreven båt, og i bakgrunnen er brygga der [[D/S Strømmen]] la til. Bak brygga ligger [[Skedsmo Dampsag & Høvleri (Lillestrøm)\|Skedsmo Dampsag & Høvleri\|]], og helt til venstre [[Tærudgårdene (Lillestrøm)\|Tærudgårdene]]. Tårnet med klokke i bakgrunnen ble brukt til å varsle brann.\|Akershusbasen\|MiA.}}
	Flere av dampskipene som ble brukt til tømmersleping, benyttet også brygga når de hadde med varer og passasjerer fra bygdene ved Øyeren.		Flere av dampskipene som ble brukt til tømmersleping, benyttet også brygga når de hadde med varer og passasjerer fra bygdene ved Øyeren.

Nils Steinar Våge: Korr

2019-06-11T06:51:17Z

Korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jun. 2019 kl. 06:51
Linje 4:		Linje 4:
	Kanalen som ble fylt igjen i 1927, lå tvers overfor Rudsberget i [[Rælingen]] og like ved den nye brua som kom i 1988, og som fører inn i Rælingstunnelen.</onlyinclude>		Kanalen som ble fylt igjen i 1927, lå tvers overfor Rudsberget i [[Rælingen]] og like ved den nye brua som kom i 1988, og som fører inn i Rælingstunnelen.</onlyinclude>

	Etter at [[Lillestrøm stasjon]] kom i drift i 1862, ble det bygd en pælebrygge i Kanalen for dampskipet [[DS Strømmen\|Strømmen]] som ble satt i rutetrafikk på [[~~Øyern\|~~Øyeren]] i 1865. Fra brygga gikk det en trebru fram til jernbanestasjonen. Ytterst på brygga ble det satt opp en tre tonns svingkran som ble benyttet til å heise tyngre varer og større levende dyr på land fra båten. Et ekspedisjonshus ble reist på brygga, og siden det var Hovedbanen som eide og drev båten, var det en av de ansatte på Lillestrøm stasjon som hadde ansvaret for ekspederingen av båten.		Etter at [[Lillestrøm stasjon]] kom i drift i 1862, ble det bygd en pælebrygge i Kanalen for dampskipet [[DS Strømmen\|Strømmen]] som ble satt i rutetrafikk på [[Øyeren]] i 1865. Fra brygga gikk det en trebru fram til jernbanestasjonen. Ytterst på brygga ble det satt opp en tre tonns svingkran som ble benyttet til å heise tyngre varer og større levende dyr på land fra båten. Et ekspedisjonshus ble reist på brygga, og siden det var Hovedbanen som eide og drev båten, var det en av de ansatte på Lillestrøm stasjon som hadde ansvaret for ekspederingen av båten.
	Siden vannstanden varierte, ble brygga bygd i to etasjer. Når vannstanden i Nitelva var så lav at båten ikke fløt inn til brygga, ble passasjerer og gods staket på prammer til og fra rutebåten. Var Kanalen tørrlagt, gikk Strømmen til Havnekaia i Fetsund.		Siden vannstanden varierte, ble brygga bygd i to etasjer. Når vannstanden i Nitelva var så lav at båten ikke fløt inn til brygga, ble passasjerer og gods staket på prammer til og fra rutebåten. Var Kanalen tørrlagt, gikk Strømmen til Havnekaia i Fetsund.

PaulVIF på 5. mar. 2019 kl. 10:36

2019-03-05T10:36:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mar. 2019 kl. 10:36
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Dampskip.jpg\|Rutebåten Strømmen ved kai i Dampskipskanalen som lå like ved Lillestrøm stasjon.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Dampskip.jpg\|Rutebåten Strømmen ved kai i Dampskipskanalen som lå like ved Lillestrøm stasjon.}}
	'''Dampskipskanalen''', eller Kanalen som den ble kalt, ble gravd ut fra [[Nitelva]] og inn mot jernbanelinja like etter at [[Hovedbanen]] ble lagt over [[Måsan]] i 1854. Fra elva ble det fløtt tømmer inn i den 280 meter lange kanalen, og det ble trukket på land av en [[~~Leksikon: Kjerrat\|~~ kjerrat]] og fraktet videre til sagbrukene på jernbanespor.		'''Dampskipskanalen''', eller Kanalen som den ble kalt, ble gravd ut fra [[Nitelva]] og inn mot jernbanelinja like etter at [[Hovedbanen]] ble lagt over [[Måsan]] i 1854. Fra elva ble det fløtt tømmer inn i den 280 meter lange kanalen, og det ble trukket på land av en [[kjerrat]] og fraktet videre til sagbrukene på jernbanespor.

	Kanalen som ble fylt igjen i 1927, lå tvers overfor Rudsberget i [[Rælingen]] og like ved den nye brua som kom i 1988, og som fører inn i Rælingstunnelen.</onlyinclude>		Kanalen som ble fylt igjen i 1927, lå tvers overfor Rudsberget i [[Rælingen]] og like ved den nye brua som kom i 1988, og som fører inn i Rælingstunnelen.</onlyinclude>

Nils Steinar Våge: Lenke

2018-10-22T06:27:37Z

Lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. okt. 2018 kl. 06:27
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Dampskip.jpg\|Rutebåten Strømmen ved kai i Dampskipskanalen som lå like ved Lillestrøm stasjon.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Dampskip.jpg\|Rutebåten Strømmen ved kai i Dampskipskanalen som lå like ved Lillestrøm stasjon.}}
	'''Dampskipskanalen''', eller Kanalen som den ble kalt, ble gravd ut fra [[Nitelva]] og inn mot jernbanelinja like etter at [[Hovedbanen]] ble lagt over [[Måsan]] i 1854. Fra elva ble det fløtt tømmer inn i den 280 meter lange kanalen, og det ble trukket på land av en kjerrat og fraktet videre til sagbrukene på jernbanespor.		'''Dampskipskanalen''', eller Kanalen som den ble kalt, ble gravd ut fra [[Nitelva]] og inn mot jernbanelinja like etter at [[Hovedbanen]] ble lagt over [[Måsan]] i 1854. Fra elva ble det fløtt tømmer inn i den 280 meter lange kanalen, og det ble trukket på land av en [[Leksikon: Kjerrat\| kjerrat]] og fraktet videre til sagbrukene på jernbanespor.

	Kanalen som ble fylt igjen i 1927, lå tvers overfor Rudsberget i [[Rælingen]] og like ved den nye brua som kom i 1988, og som fører inn i Rælingstunnelen.</onlyinclude>		Kanalen som ble fylt igjen i 1927, lå tvers overfor Rudsberget i [[Rælingen]] og like ved den nye brua som kom i 1988, og som fører inn i Rælingstunnelen.</onlyinclude>

Kallrustad: /* Litteratur */ Hals

2013-12-19T09:02:44Z

Litteratur: Hals

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. des. 2013 kl. 09:02
Linje 13:		Linje 13:

	==Litteratur==		==Litteratur==
	*Hals, Harald: ''Lillestrøms historie. Bind I og II.'' Lillestrøm 1978.		*[[Harald Hals (1934-)\|Hals, Harald]]: ''Lillestrøms historie. Bind I og II.'' Lillestrøm 1978.
	*Holstad, Vidar, Geir Kaasa og Håkon Tysdal (red.): ''Dampskipet Strømmen og livet på Øyeren''. Lillestrøm 2006.		*Holstad, Vidar, Geir Kaasa og Håkon Tysdal (red.): ''Dampskipet Strømmen og livet på Øyeren''. Lillestrøm 2006.

Cnyborg på 19. apr. 2013 kl. 13:26

2013-04-19T13:26:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2013 kl. 13:26
Linje 19:		Linje 19:
	[[Kategori: Lillestrøm]]		[[Kategori: Lillestrøm]]
	[[Kategori: Skedsmo kommune]]		[[Kategori: Skedsmo kommune]]
	~~[[Kategori: Jernbanestasjoner på Hovedbanen]]~~
	[[Kategori: Etableringer i 1865]]		[[Kategori: Etableringer i 1865]]
	[[Kategori: Opphør i 1927]]		[[Kategori: Opphør i 1927]]

Nils Steinar Våge: Lenkeretting

2013-01-21T14:50:13Z

Lenkeretting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jan. 2013 kl. 14:50
Linje 4:		Linje 4:
	Kanalen som ble fylt igjen i 1927, lå tvers overfor Rudsberget i [[Rælingen]] og like ved den nye brua som kom i 1988, og som fører inn i Rælingstunnelen.</onlyinclude>		Kanalen som ble fylt igjen i 1927, lå tvers overfor Rudsberget i [[Rælingen]] og like ved den nye brua som kom i 1988, og som fører inn i Rælingstunnelen.</onlyinclude>

	Etter at [[Lillestrøm stasjon]] kom i drift i 1862, ble det bygd en pælebrygge i Kanalen for dampskipet [[~~Dampskipet~~ Strømmen\|Strømmen]] som ble satt i rutetrafikk på [[Øyern\|Øyeren]] i 1865. Fra brygga gikk det en trebru fram til jernbanestasjonen. Ytterst på brygga ble det satt opp en tre tonns svingkran som ble benyttet til å heise tyngre varer og større levende dyr på land fra båten. Et ekspedisjonshus ble reist på brygga, og siden det var Hovedbanen som eide og drev båten, var det en av de ansatte på Lillestrøm stasjon som hadde ansvaret for ekspederingen av båten.		Etter at [[Lillestrøm stasjon]] kom i drift i 1862, ble det bygd en pælebrygge i Kanalen for dampskipet [[DS Strømmen\|Strømmen]] som ble satt i rutetrafikk på [[Øyern\|Øyeren]] i 1865. Fra brygga gikk det en trebru fram til jernbanestasjonen. Ytterst på brygga ble det satt opp en tre tonns svingkran som ble benyttet til å heise tyngre varer og større levende dyr på land fra båten. Et ekspedisjonshus ble reist på brygga, og siden det var Hovedbanen som eide og drev båten, var det en av de ansatte på Lillestrøm stasjon som hadde ansvaret for ekspederingen av båten.
	Siden vannstanden varierte, ble brygga bygd i to etasjer. Når vannstanden i Nitelva var så lav at båten ikke fløt inn til brygga, ble passasjerer og gods staket på prammer til og fra rutebåten. Var Kanalen tørrlagt, gikk Strømmen til Havnekaia i Fetsund.		Siden vannstanden varierte, ble brygga bygd i to etasjer. Når vannstanden i Nitelva var så lav at båten ikke fløt inn til brygga, ble passasjerer og gods staket på prammer til og fra rutebåten. Var Kanalen tørrlagt, gikk Strømmen til Havnekaia i Fetsund.

Nils Steinar Våge: Foto

2012-06-16T05:52:42Z

Foto

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jun. 2012 kl. 05:52
Linje 5:		Linje 5:

	Etter at [[Lillestrøm stasjon]] kom i drift i 1862, ble det bygd en pælebrygge i Kanalen for dampskipet [[Dampskipet Strømmen\|Strømmen]] som ble satt i rutetrafikk på [[Øyern\|Øyeren]] i 1865. Fra brygga gikk det en trebru fram til jernbanestasjonen. Ytterst på brygga ble det satt opp en tre tonns svingkran som ble benyttet til å heise tyngre varer og større levende dyr på land fra båten. Et ekspedisjonshus ble reist på brygga, og siden det var Hovedbanen som eide og drev båten, var det en av de ansatte på Lillestrøm stasjon som hadde ansvaret for ekspederingen av båten.		Etter at [[Lillestrøm stasjon]] kom i drift i 1862, ble det bygd en pælebrygge i Kanalen for dampskipet [[Dampskipet Strømmen\|Strømmen]] som ble satt i rutetrafikk på [[Øyern\|Øyeren]] i 1865. Fra brygga gikk det en trebru fram til jernbanestasjonen. Ytterst på brygga ble det satt opp en tre tonns svingkran som ble benyttet til å heise tyngre varer og større levende dyr på land fra båten. Et ekspedisjonshus ble reist på brygga, og siden det var Hovedbanen som eide og drev båten, var det en av de ansatte på Lillestrøm stasjon som hadde ansvaret for ekspederingen av båten.

	Siden vannstanden varierte, ble brygga bygd i to etasjer. Når vannstanden i Nitelva var så lav at båten ikke fløt inn til brygga, ble passasjerer og gods staket på prammer til og fra rutebåten. Var Kanalen tørrlagt, gikk Strømmen til Havnekaia i Fetsund.		Siden vannstanden varierte, ble brygga bygd i to etasjer. Når vannstanden i Nitelva var så lav at båten ikke fløt inn til brygga, ble passasjerer og gods staket på prammer til og fra rutebåten. Var Kanalen tørrlagt, gikk Strømmen til Havnekaia i Fetsund.

			{{thumb\|Dampskipskanalen.jpg\|Fotografi fra Kanalen i 1906. Her hadde flere av innbyggerne båtplass. I forgrunnen ligger en privateid dampdreven båt, og i bakgrunnen er brygga der [[D/S Strømmen]] la til. Bak brygga ligger [[Skedsmo Dampsag & Høvleri (Lillestrøm)\|Skedsmo Dampsag & Høvleri\|]], og helt til venstre [[Tærudgårdene (Lillestrøm)\|Tærudgårdene]]. Tårnet med klokke i bakgrunnen ble brukt til å varsle brann.}}
	Flere av dampskipene som ble brukt til tømmersleping, benyttet også brygga når de hadde med varer og passasjerer fra bygdene ved Øyeren.		Flere av dampskipene som ble brukt til tømmersleping, benyttet også brygga når de hadde med varer og passasjerer fra bygdene ved Øyeren.

Perhil på 15. jun. 2012 kl. 07:36

2012-06-15T07:36:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jun. 2012 kl. 07:36
Linje 22:		Linje 22:
	[[Kategori: Etableringer i 1865]]		[[Kategori: Etableringer i 1865]]
	[[Kategori: Opphør i 1927]]		[[Kategori: Opphør i 1927]]
	~~[[Kategori: Båter]]~~