Dannemannsplassen (Eiker, Haugset) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: Teksterstatting – «til til» til «til»

2023-07-28T09:59:05Z

Teksterstatting – «til til» til «til»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jul. 2023 kl. 09:59
Linje 100:		Linje 100:
	Det er ikke oppført noen beboere på Dannemannsplassen ved [[folketellingen 1891]], og sannsynligvis sto den ubebodd i noen år etter at Live Kirstine døde i 1888.<ref>Søbstad (s.129) skriver at Ole og Sønnevs sønn, [[Gullik Olsen Landerud (1869-1954)\|Gullik Olsen]] brukte Dannemannsplassen i noen år på 1890-tallet, men det kan ikke stemme. Han bodde på plassen [[Finnerud (Øvre Eiker, 143/11)\|Finnerud]] i [[Lurdalen]] fram til 1897, da han overtok [[Humlebekksetra (Øvre Eiker, 81/5)\|Humlebekksetra]] etter foreldrene.</ref>		Det er ikke oppført noen beboere på Dannemannsplassen ved [[folketellingen 1891]], og sannsynligvis sto den ubebodd i noen år etter at Live Kirstine døde i 1888.<ref>Søbstad (s.129) skriver at Ole og Sønnevs sønn, [[Gullik Olsen Landerud (1869-1954)\|Gullik Olsen]] brukte Dannemannsplassen i noen år på 1890-tallet, men det kan ikke stemme. Han bodde på plassen [[Finnerud (Øvre Eiker, 143/11)\|Finnerud]] i [[Lurdalen]] fram til 1897, da han overtok [[Humlebekksetra (Øvre Eiker, 81/5)\|Humlebekksetra]] etter foreldrene.</ref>

	Derimot flyttet en annen tidligere bruker tilbake ~~til~~ til Dannemannsplassen i løpet av 1890-tallet. Det var [[Ole Evensen (1832-1899)\|Ole Evensen]], som i rundt 20 år hadde bodd i [[Numedal]] sammen med sin andre kone, [[Gunhild Kristensdatter (1848-1928)\|Gunhild Kristensdatter]]. I 1891 bodde familien på plassen [[Hoffen (Svene)\|Hoffen]] i [[Svene sogn\|Svene]],<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01052796000391 Folketellingen 1891 Flesberg herred - krets 14, liste 14: Hoffen]</ref> men ikke lenge etter har de flyttet tilbake til Dannemannsplassen. De hadde mange barn, men antakelig var det bare de yngste som flyttet med til [[Eiker]]:		Derimot flyttet en annen tidligere bruker tilbake til Dannemannsplassen i løpet av 1890-tallet. Det var [[Ole Evensen (1832-1899)\|Ole Evensen]], som i rundt 20 år hadde bodd i [[Numedal]] sammen med sin andre kone, [[Gunhild Kristensdatter (1848-1928)\|Gunhild Kristensdatter]]. I 1891 bodde familien på plassen [[Hoffen (Svene)\|Hoffen]] i [[Svene sogn\|Svene]],<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01052796000391 Folketellingen 1891 Flesberg herred - krets 14, liste 14: Hoffen]</ref> men ikke lenge etter har de flyttet tilbake til Dannemannsplassen. De hadde mange barn, men antakelig var det bare de yngste som flyttet med til [[Eiker]]:
	*Kari Olsdatter, født 1872 på Eiker.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/261/hd00000000621035 Ministerialbok for Eiker. Dåp 8/9-1872]</ref> Hun giftet seg i 1904 med Karl Gustav Holm.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/325/hv00000000318495 Klokkerbok for Eiker. Vielse 30/12-1904]</ref>		*Kari Olsdatter, født 1872 på Eiker.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/261/hd00000000621035 Ministerialbok for Eiker. Dåp 8/9-1872]</ref> Hun giftet seg i 1904 med Karl Gustav Holm.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/325/hv00000000318495 Klokkerbok for Eiker. Vielse 30/12-1904]</ref>
	*Ole Olsen, født 1874 i Flesberg.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/261/hd00000007512434 Ministerialbok for Flesberg. Dåp 21/6-1874]</ref>		*Ole Olsen, født 1874 i Flesberg.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/261/hd00000007512434 Ministerialbok for Flesberg. Dåp 21/6-1874]</ref>

Bent: /* 1854-1872: Ole Evensen og Kari Gulliksdatter */ Om Skomaker-Kristine

2022-09-01T16:28:42Z

1854-1872: Ole Evensen og Kari Gulliksdatter: Om Skomaker-Kristine

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2022 kl. 16:28
Linje 71:		Linje 71:
	Som nygifte bosatte de seg på [[Haugseteie (Eiker)\|Haugseteie]], sannsynligvis hos hennes foreldre på Dannemannsplassen, og de overtok etter hvert som brukere av denne plassen. De fikk barna:		Som nygifte bosatte de seg på [[Haugseteie (Eiker)\|Haugseteie]], sannsynligvis hos hennes foreldre på Dannemannsplassen, og de overtok etter hvert som brukere av denne plassen. De fikk barna:
	*Tvillingene Karen Marie Olsdatter og Birthe Olsdatter, født på Haugseteie 21/2-1854. Begge døde ved fødselen.		*Tvillingene Karen Marie Olsdatter og Birthe Olsdatter, født på Haugseteie 21/2-1854. Begge døde ved fødselen.
	*Edvard Olsen, født på Haugseteie i 1855.<ref>Kirkebok for Eiker. Dåp 17/6-1855: Edvard, født 9/5-1855 - barn av Hmd. Ole Evensen Haugseteie og Kari Gulliksd.</ref>Han ble konfirmert i 1870.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/279/pk00000000909981 Ministerialbok for Eiker. Konfirmerte 1/5-1870]</ref>		*Edvard Olsen, født på Haugseteie i 1855.<ref>Kirkebok for Eiker. Dåp 17/6-1855: Edvard, født 9/5-1855 - barn av Hmd. Ole Evensen Haugseteie og Kari Gulliksd.</ref>Han ble konfirmert i 1870.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/279/pk00000000909981 Ministerialbok for Eiker. Konfirmerte 1/5-1870]</ref>
	*Berthe Karine, født på Haugseteie i 1858.<ref>Kirkebok for Eiker. Dåp 23/1-1859: Berthe Karine, født 15/11-1858 - barn av Arb. Ole Evensen Haugsætheie og Kari Gulliksd.</ref>Hun ble konfirmert i 1873.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/277/hk00000000408608 Ministerialbok for Eiker. Konfirmerte 20/4-1873]</ref>		*Berthe Karine, født på Haugseteie i 1858.<ref>Kirkebok for Eiker. Dåp 23/1-1859: Berthe Karine, født 15/11-1858 - barn av Arb. Ole Evensen Haugsætheie og Kari Gulliksd.</ref>Hun ble konfirmert i 1873.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/277/hk00000000408608 Ministerialbok for Eiker. Konfirmerte 20/4-1873]</ref>

	[[Kari Gullliksdatter (1821-1871)\|Kari Gulliksdatter]] døde i [[1871]], og året etter giftet [[Ole Evensen (1832-1899)\|Ole Evensen]] seg på nytt, med [[Gunhild Kristensdatter (1848-1928)\|Gunhild Kristensdatter]] fra [[Svene sogn\|Svene]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/325/hv00000000124473 Ministerialbok for Eiker. Vielse 14/5-1872]</ref> Den eldste datteren deres ble født på Dannemannsplassen i 1872, men deretter flyttet de til Nordre Ås i [[Svene sogn\|Svene]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01052128003067 Folketellingen 1875. Flesberg prestegjeld - krets 5, liste 59]</ref>~~, slik~~ at [[Live Kirstine Sørensdatter (1812-1888)\|Live Kirstine Sørensdatter]] ble boende igjen alene på Dannemannsplassen.		Ved [[folketellingen 1865]] hadde de både hest, tre kuer og tre sauer, og de sådde 1/4 tønne bygg, 1/16 tønne hvete og 3 tønner poteter. Under samme bosted sto også [[Live Kirstine Sørensdatter (1812-1888)\|Live Kirstine Sørensdatter]], som hadde ei ku, sådde 1/4 tønne bygg og satte 1 tønne poteter.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01038091003160 Folketellingen 1865. Eker prestegjeld - krets 6, liste 55: Haugsæth]</ref> Hun var kjent under navnet «Skomaker-Kristine» og har gitt navn til [[Skomakerplassen (Eiker, Haugset)\|Skomakerplassen]], omtrent 1 kilometer nordvest for Dannemannsplassen. Det er uklart om det var der hun fortsatt bodde eller om hun på sine eldre dager flyttet ned til Dannemannsplassen.

			[[Kari Gullliksdatter (1821-1871)\|Kari Gulliksdatter]] døde i [[1871]], og året etter giftet [[Ole Evensen (1832-1899)\|Ole Evensen]] seg på nytt, med [[Gunhild Kristensdatter (1848-1928)\|Gunhild Kristensdatter]] fra [[Svene sogn\|Svene]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/325/hv00000000124473 Ministerialbok for Eiker. Vielse 14/5-1872]</ref> Den eldste datteren deres ble født på Dannemannsplassen i 1872, men deretter flyttet de til Nordre Ås i [[Svene sogn\|Svene]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01052128003067 Folketellingen 1875. Flesberg prestegjeld - krets 5, liste 59]</ref>. Det er mulig at [[Live Kirstine Sørensdatter (1812-1888)\|Live Kirstine Sørensdatter]] ble boende igjen alene på Dannemannsplassen.
	<br>		<br>
	<br>		<br>

Bent: /* Ca.1850-1888: Live Kirstine Sørensdatter */ fjernet avsnitt

2022-09-01T16:19:52Z

Ca.1850-1888: Live Kirstine Sørensdatter: fjernet avsnitt

@@ Linje 63: / Linje 63: @@
 Gullik og Kari bodde antakelig på Dannemannsplassen helt til hun døde i [[1863]], for Haugseteie ble da oppgitt som bosted. To år seinere bodde Gullik Julsen på [[Solbergsetra (Øvre Eiker, 87/2)|Solbergsetra]] som enkemann og fattiglem.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01038091004017 Folketellingen 1865. Eker prestegjeld - krets 8, liste 46: Solbergsæter]</ref> Han døde på Åseie i [[1870]].<ref>Olav Homlebekks registrering av lensmannens dødsfallsmeldinger</ref>
 <br>
 <br>

Bent: /* 1854-1872: Ole Evensen og Kari Gulliksdatter */

2022-04-03T11:41:53Z

1854-1872: Ole Evensen og Kari Gulliksdatter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2022 kl. 11:41
Linje 90:		Linje 90:
	*Berthe Karine, født på Haugseteie i 1858.<ref>Kirkebok for Eiker. Dåp 23/1-1859: Berthe Karine, født 15/11-1858 - barn av Arb. Ole Evensen Haugsætheie og Kari Gulliksd.</ref>Hun ble konfirmert i 1873.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/277/hk00000000408608 Ministerialbok for Eiker. Konfirmerte 20/4-1873]</ref>		*Berthe Karine, født på Haugseteie i 1858.<ref>Kirkebok for Eiker. Dåp 23/1-1859: Berthe Karine, født 15/11-1858 - barn av Arb. Ole Evensen Haugsætheie og Kari Gulliksd.</ref>Hun ble konfirmert i 1873.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/277/hk00000000408608 Ministerialbok for Eiker. Konfirmerte 20/4-1873]</ref>

	[[Kari Gullliksdatter (1821-1871)\|Kari Gulliksdatter]] døde i [[1871]], og året etter giftet [[Ole Evensen (1832-1899)\|Ole Evensen]] seg på nytt, med [[Gunhild Kristensdatter (1848-1928)\|Gunhild Kristensdatter]] fra [[Svene sogn\|Svene]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/325/hv00000000124473 Ministerialbok for Eiker. Vielse 14/5-1872]</ref> Den eldste datteren deres ble født på Dannemannsplassen i 1872, men deretter flyttet de til Nordre Ås i [[Svene sogn\|Svene]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01052128003067 Folketellingen 1875. Flesberg prestegjeld - krets 5, liste 59]</ref>, slik at [[Live Kirstine Sørensdatter (1812-1888)\|Live Kirstine Sørensdatter]] ble boende igjen alene på ~~Dannamannsplassen~~.		[[Kari Gullliksdatter (1821-1871)\|Kari Gulliksdatter]] døde i [[1871]], og året etter giftet [[Ole Evensen (1832-1899)\|Ole Evensen]] seg på nytt, med [[Gunhild Kristensdatter (1848-1928)\|Gunhild Kristensdatter]] fra [[Svene sogn\|Svene]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/325/hv00000000124473 Ministerialbok for Eiker. Vielse 14/5-1872]</ref> Den eldste datteren deres ble født på Dannemannsplassen i 1872, men deretter flyttet de til Nordre Ås i [[Svene sogn\|Svene]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01052128003067 Folketellingen 1875. Flesberg prestegjeld - krets 5, liste 59]</ref>, slik at [[Live Kirstine Sørensdatter (1812-1888)\|Live Kirstine Sørensdatter]] ble boende igjen alene på Dannemannsplassen.
	<br>		<br>
	<br>		<br>

Bent: /* 1902-1932: Even Olsen og Gunhild Kristensdatter */

2021-12-30T06:35:03Z

1902-1932: Even Olsen og Gunhild Kristensdatter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. des. 2021 kl. 06:35
Linje 129:		Linje 129:

	===1902-1932: Even Olsen og Gunhild Kristensdatter===		===1902-1932: Even Olsen og Gunhild Kristensdatter===
	I [[1902]] giftet [[Gunhild Kristensdatter (1848-1928)\|Gunhild Kristensdatter]] seg på nytt, med enkemannen [[Even Olsen (1847-1932)\|Even Olsen]], som i mange år hadde bodd på [[Skjølsetra (Eiker)\|Skjølsetra]].<ref>Kirkebok for Eiker. Vielse 10/3-1902</ref> Etter at han ble enkemann, hadde han bodd i [[Hokksund]] en kort periode, men nå flyttet han tilbake til traktene rundt [[Hoensvannet]] og bosatte seg på Dannemannsplassen sammen med Gunhild. De fikk ingen barn, og de bodde alene på plassen ~~bpde~~ ved [[folketellingen 1910]]<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01036473010089 Øvre Eiker herred - krets 21, liste 4: Danmandspladsen, Haugsæteie]</ref> og ved [[folketellingen 1920]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01073787011291 Folketellingen 1920. Øvre Eiker herred - krets 21, liste 3]</ref> Even Olsen står oppført med skogsarbeider som yrke, mens Gunhild ganske sikkert tok seg av husdyra på plassen.		I [[1902]] giftet [[Gunhild Kristensdatter (1848-1928)\|Gunhild Kristensdatter]] seg på nytt, med enkemannen [[Even Olsen (1847-1932)\|Even Olsen]], som i mange år hadde bodd på [[Skjølsetra (Eiker)\|Skjølsetra]].<ref>Kirkebok for Eiker. Vielse 10/3-1902</ref> Etter at han ble enkemann, hadde han bodd i [[Hokksund]] en kort periode, men nå flyttet han tilbake til traktene rundt [[Hoensvannet]] og bosatte seg på Dannemannsplassen sammen med Gunhild. De fikk ingen barn, og de bodde alene på plassen både ved [[folketellingen 1910]]<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01036473010089 Øvre Eiker herred - krets 21, liste 4: Danmandspladsen, Haugsæteie]</ref> og ved [[folketellingen 1920]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01073787011291 Folketellingen 1920. Øvre Eiker herred - krets 21, liste 3]</ref> Even Olsen står oppført med skogsarbeider som yrke, mens Gunhild ganske sikkert tok seg av husdyra på plassen.

	På begynnelsen av 1900-tallet ble området rundt [[Hoensvannet]] ikke bare brukt som setermarka og til tømmerhogst, men også til jakt, fiske og fotturisme. Blant annet har friluftsmannen [[Sophus Aars]] skildret naturopplevelser i dette området i bøker fra slutten av 1800-tallet, og i [[Drammens og Oplands Turistforening]]s årbok fra [[1937]] skrev [[Hans Jensen (1881–1963)\|Hans Jensen]] om stedet i artikkelen «Gjennem setergrenda på Eikerskogen»:''«Åpent og vennlig nede på flate lå Danemannsplassen hvor vi hilste på veteranene her i setergrenda, gamle Even og Gunhild. Her var det før riktig en stasjon for skogstrafikken på disse kanter, med kjørere og huggere, og Gunhilds kaffekjele var i sving til alle døgnets tider. De to gamle er nu vandret bort, og den pene husklyngen som lå her er snart helt forsvunnet.»''<ref>Hans Jensen 1937, s.89</ref>		På begynnelsen av 1900-tallet ble området rundt [[Hoensvannet]] ikke bare brukt som setermarka og til tømmerhogst, men også til jakt, fiske og fotturisme. Blant annet har friluftsmannen [[Sophus Aars]] skildret naturopplevelser i dette området i bøker fra slutten av 1800-tallet, og i [[Drammens og Oplands Turistforening]]s årbok fra [[1937]] skrev [[Hans Jensen (1881–1963)\|Hans Jensen]] om stedet i artikkelen «Gjennem setergrenda på Eikerskogen»:''«Åpent og vennlig nede på flate lå Danemannsplassen hvor vi hilste på veteranene her i setergrenda, gamle Even og Gunhild. Her var det før riktig en stasjon for skogstrafikken på disse kanter, med kjørere og huggere, og Gunhilds kaffekjele var i sving til alle døgnets tider. De to gamle er nu vandret bort, og den pene husklyngen som lå her er snart helt forsvunnet.»''<ref>Hans Jensen 1937, s.89</ref>

Bent på 30. des. 2021 kl. 06:28

2021-12-30T06:28:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. des. 2021 kl. 06:28
Linje 110:		Linje 110:
	===Ca.1892-1902: Ole Evensen og Gunhild Kristensdatter===		===Ca.1892-1902: Ole Evensen og Gunhild Kristensdatter===
	[[Fil:Dannemannsplassen (oeb-180246).jpg\|miniatyr\|Dannemannsplassen i 1919.]]		[[Fil:Dannemannsplassen (oeb-180246).jpg\|miniatyr\|Dannemannsplassen i 1919.]]
			[[Fil:Kaffelag på Dannemannsplassen (sf3109-retusjert).jpg\|miniatyr\|Even og Gunhild med gjester i husmannsstua, antakelig på 1920-tallet.]]
	[[Fil:Dannemannsplassen i Hokksund (oeb181403).jpg\|miniatyr\|Tømmerkjørere ved Dannemannsplassen en gang i mellomkrigsårene.]]		[[Fil:Dannemannsplassen i Hokksund (oeb181403).jpg\|miniatyr\|Tømmerkjørere ved Dannemannsplassen en gang i mellomkrigsårene.]]
	Det er ikke oppført noen beboere på Dannemannsplassen ved [[folketellingen 1891]], og sannsynligvis sto den ubebodd i noen år etter at Live Kirstine døde i 1888.<ref>Søbstad (s.129) skriver at Ole og Sønnevs sønn, [[Gullik Olsen Landerud (1869-1954)\|Gullik Olsen]] brukte Dannemannsplassen i noen år på 1890-tallet, men det kan ikke stemme. Han bodde på plassen [[Finnerud (Øvre Eiker, 143/11)\|Finnerud]] i [[Lurdalen]] fram til 1897, da han overtok [[Humlebekksetra (Øvre Eiker, 81/5)\|Humlebekksetra]] etter foreldrene.</ref>		Det er ikke oppført noen beboere på Dannemannsplassen ved [[folketellingen 1891]], og sannsynligvis sto den ubebodd i noen år etter at Live Kirstine døde i 1888.<ref>Søbstad (s.129) skriver at Ole og Sønnevs sønn, [[Gullik Olsen Landerud (1869-1954)\|Gullik Olsen]] brukte Dannemannsplassen i noen år på 1890-tallet, men det kan ikke stemme. Han bodde på plassen [[Finnerud (Øvre Eiker, 143/11)\|Finnerud]] i [[Lurdalen]] fram til 1897, da han overtok [[Humlebekksetra (Øvre Eiker, 81/5)\|Humlebekksetra]] etter foreldrene.</ref>
Linje 136:		Linje 137:
	[[Gunhild Kristensdatter (1848-1928)\|Gunhild Kristensdatter]] døde i [[1928]] og [[Even Olsen (1847-1932)\|Even Olsen]] i [[1932]]. De var de siste fastboende på Dannemannsplassen, men på denne tida var det kommet i gang hyttebygging rundt [[Hoensvannet]], og i [[1939]] ble [[Hoensvannshotellet]] bygd like ved. Den gamle stua på plassen solgt og flyttet nærmere vannet, der den var i bruk som hytte til midten av 1960-tallet.		[[Gunhild Kristensdatter (1848-1928)\|Gunhild Kristensdatter]] døde i [[1928]] og [[Even Olsen (1847-1932)\|Even Olsen]] i [[1932]]. De var de siste fastboende på Dannemannsplassen, men på denne tida var det kommet i gang hyttebygging rundt [[Hoensvannet]], og i [[1939]] ble [[Hoensvannshotellet]] bygd like ved. Den gamle stua på plassen solgt og flyttet nærmere vannet, der den var i bruk som hytte til midten av 1960-tallet.

	==~~Bilder~~ fra plassen==		==Gamle bilder fra plassen==
	<gallery>		<gallery>
	~~Kaffelag på Dannemannsplassen (sf3109-retusjert).jpg\|Even og Gunhild med gjester i husmannsstua, antakelig på 1920-tallet.~~
	Dannemannsplassen ved Hokksund, beboere (oeb-180244).jpg\|Husmann Even Olsen fotografert foran plassen sammen med tre ungdommer i [[1931]].		Dannemannsplassen ved Hokksund, beboere (oeb-180244).jpg\|Husmann Even Olsen fotografert foran plassen sammen med tre ungdommer i [[1931]].
	Ungdommer ved Dannemannsplassen i 1931 (oeb-180243).jpg\|Ungdommene Arthur Olsen, Karl Karlsen og Oddvar Hansen fotografert ved plassen i 1931.		Ungdommer ved Dannemannsplassen i 1931 (oeb-180243).jpg\|Ungdommene Arthur Olsen, Karl Karlsen og Oddvar Hansen fotografert ved plassen i 1931.
Linje 144:		Linje 144:
	<br>		<br>
	<br>		<br>

			==Bilder fra tuftene etter plassen==
			<gallery>
			Tufter på Dannemannsplassen (be-2006-10-10-IMGP3459).JPG\|Tufter etter plassen i 2006.
			Tufter på Dannemannsplassen (be-2006-10-10-IMGP3448).JPG\|Tufter etter plassen i 2006.
			Setervollen ved Dannemannsplassen (be-2006-10-10-IMGP3458).JPG\|Setervollen med Hoensvannshotellet i bakgrunnen.
			Olav Homlebekk ved tuftene etter Dannemannsplassen (be-2006-10-10-IMGP3451).JPG\|Olav Homlebekk ved tuftene etter plassen høsten 2006.
			Olav Homlebekk på en av tuftene ved Dannemannsplassen i 2009 (be-2009-06-11-IMG 7059).JPG\|Olav Homlebekk ved tuftene etter plassen sommeren 2009.
			Eiker Historielags gotiske gruppe på ekskursjon ved Dannemannsplassen (be-2009-06-11-IMG 7067).JPG\|Eiker Historielags gotiske gruppe ved Dannemannsplassen i juni 2009.
			Olav Homlebekk studerer navneberget ved Dannemannsplassen (be-2006-10-10-IMGP3460).JPG\|Olav Homlebekk studerer navneberget ved plassen.
			</gallery>

	==Kilder==		==Kilder==

Bent: /* Kilder */

2021-12-30T05:54:03Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. des. 2021 kl. 05:54
Linje 147:		Linje 147:
	==Kilder==		==Kilder==
	*[[Per Ivar Søbstad\|Søbstad, Per Ivar]]: [[Holtefjell (Søbstad, 2008)\|Holtefjell]]. Utg.[[2008]]		*[[Per Ivar Søbstad\|Søbstad, Per Ivar]]: [[Holtefjell (Søbstad, 2008)\|Holtefjell]]. Utg.[[2008]]
			*[[Hans Jensen (1881–1963)\|Jensen, Hans]]: [[Gjennem setergrenda på Eikerskogen (Jensen 1937)\|Gjennem setergrenda på Eikerskogen]]» i [[Drammens og Oplands Turistforening]]s årbok 1937, s.87-91
	*[[Oddvar Foss\|Foss, Oddvar]]: [[Stedsnavn fra Eiker (Foss 1949)\|Stedsnavn fra Eiker]]. Hovedoppgave ved [[Universitetet i Oslo]] 1949, 166s.		*[[Oddvar Foss\|Foss, Oddvar]]: [[Stedsnavn fra Eiker (Foss 1949)\|Stedsnavn fra Eiker]]. Hovedoppgave ved [[Universitetet i Oslo]] 1949, 166s.

	==Referanser==		==Referanser==
	<references/>		<references/>

Bent: /* 1845-ca.1863: Gullik Julsen og Kari Bentsdatter */

2021-12-30T05:44:14Z

1845-ca.1863: Gullik Julsen og Kari Bentsdatter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. des. 2021 kl. 05:44
Linje 59:		Linje 59:
	*Jul Gulliksen, født 1813 i Flesberg.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/261/hd00000001788884 Ministerialbok for Flesberg. Dåp 28/2-1813]</ref> Han døde i [[1839]] på [[Modum]].<ref>[https://www.myheritage.no/research/collection-10926/norske-kirkeboker-1815-1938?itemId=4412791&action=showRecord My Heritage: Kirkebok for Modum prestegjeld (SAKO/A-234/G/Ga/L0003, pag.247-248)]</ref>		*Jul Gulliksen, født 1813 i Flesberg.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/261/hd00000001788884 Ministerialbok for Flesberg. Dåp 28/2-1813]</ref> Han døde i [[1839]] på [[Modum]].<ref>[https://www.myheritage.no/research/collection-10926/norske-kirkeboker-1815-1938?itemId=4412791&action=showRecord My Heritage: Kirkebok for Modum prestegjeld (SAKO/A-234/G/Ga/L0003, pag.247-248)]</ref>
	*Nils Gulliksen, født 1816 i Flesberg, død 1843.<ref>[https://www.myheritage.no/research/collection-40001/familysearch-familietre?itemId=527658836&action=showRecord MyHeritage:Nils Gulliksen]</ref>		*Nils Gulliksen, født 1816 i Flesberg, død 1843.<ref>[https://www.myheritage.no/research/collection-40001/familysearch-familietre?itemId=527658836&action=showRecord MyHeritage:Nils Gulliksen]</ref>
	*[[Kari Gullliksdatter\|(1821-1871)\|Kari Gulliksdatter]], født 1820 i Flesberg<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/261/hd00000010105686 Ministerialbok for Flesberg. Dåp 12/11-1820]</ref> og konfirmert i [[1835]] på [[Solbergeie (Øvre Eiker)\|Solbergeie]] på [[Eiker]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/277/hk00000000423705 Ministerialbok for Eiker. Konfirmerte 25/10-1835]</ref> Hun giftet seg med [[Ole Evensen (1832-1899)\|Ole Evensen]] i [[1854]], og de overtok Dannemannsplassen etter hennes foreldre.		*[[Kari Gullliksdatter (1821-1871)\|Kari Gulliksdatter]], født 1820 i Flesberg<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/261/hd00000010105686 Ministerialbok for Flesberg. Dåp 12/11-1820]</ref> og konfirmert i [[1835]] på [[Solbergeie (Øvre Eiker)\|Solbergeie]] på [[Eiker]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/277/hk00000000423705 Ministerialbok for Eiker. Konfirmerte 25/10-1835]</ref> Hun giftet seg med [[Ole Evensen (1832-1899)\|Ole Evensen]] i [[1854]], og de overtok Dannemannsplassen etter hennes foreldre.
	*Berthe Gulliksdatter, født ca.1823, konfirmert på [[Eiker]] i 1839.[https://www.digitalarkivet.no/view/277/hk00000000424457 Ministerialbok for Eiker. Konfirmerte 13/10-1839]. Hun bodde på Haugseteie da hun giftet seg i 1852 med Nils Olsen Aasterud fra [[Modum]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/325/hv00000000175179 Ministerialbok for Eiker. Vielse 2/1-1852]</ref>		*Berthe Gulliksdatter, født ca.1823, konfirmert på [[Eiker]] i 1839.[https://www.digitalarkivet.no/view/277/hk00000000424457 Ministerialbok for Eiker. Konfirmerte 13/10-1839]. Hun bodde på Haugseteie da hun giftet seg i 1852 med Nils Olsen Aasterud fra [[Modum]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/325/hv00000000175179 Ministerialbok for Eiker. Vielse 2/1-1852]</ref>

Bent: /* 1845-ca.1863: Gullik Juelsen og Kari Bentsdatter */

2021-12-30T05:43:33Z

1845-ca.1863: Gullik Juelsen og Kari Bentsdatter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. des. 2021 kl. 05:43
Linje 53:		Linje 53:
	<br>		<br>

	===1845-ca.1863: Gullik ~~Juelsen~~ og Kari Bentsdatter===		===1845-ca.1863: Gullik Julsen og Kari Bentsdatter===
	I september [[1845]] underskrev eieren av [[Haugset øvre (Øvre Eiker, 71/9)\|Øvre Haugset]], Haagen Johannessen, en festeseddel som ga [[Gullik Julsen (1788-1870)\|Gullik Juelsen]] og hans arvinger rett til å bruke «Dannemandspladsen» for resten av sin levetid.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070105300563 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, SAKO/A-123/G/Gb/Gbc/L0002: Panteregister nr. III 2, s. 104: Fæsteseddel fra Haagen Johannesen til Gullik Guelsen, hans hustru og 2 Døttre for levetid paa Plads Dannemandspladsen, dat 5 Sep 1845, tl 12 s.M. Pb fol.134]</ref>		I september [[1845]] underskrev eieren av [[Haugset øvre (Øvre Eiker, 71/9)\|Øvre Haugset]], Haagen Johannessen, en festeseddel som ga [[Gullik Julsen (1788-1870)\|Gullik Juelsen]] og hans arvinger rett til å bruke «Dannemandspladsen» for resten av sin levetid.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070105300563 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, SAKO/A-123/G/Gb/Gbc/L0002: Panteregister nr. III 2, s. 104: Fæsteseddel fra Haagen Johannesen til Gullik Guelsen, hans hustru og 2 Døttre for levetid paa Plads Dannemandspladsen, dat 5 Sep 1845, tl 12 s.M. Pb fol.134]</ref>

Linje 62:		Linje 62:
	*Berthe Gulliksdatter, født ca.1823, konfirmert på [[Eiker]] i 1839.[https://www.digitalarkivet.no/view/277/hk00000000424457 Ministerialbok for Eiker. Konfirmerte 13/10-1839]. Hun bodde på Haugseteie da hun giftet seg i 1852 med Nils Olsen Aasterud fra [[Modum]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/325/hv00000000175179 Ministerialbok for Eiker. Vielse 2/1-1852]</ref>		*Berthe Gulliksdatter, født ca.1823, konfirmert på [[Eiker]] i 1839.[https://www.digitalarkivet.no/view/277/hk00000000424457 Ministerialbok for Eiker. Konfirmerte 13/10-1839]. Hun bodde på Haugseteie da hun giftet seg i 1852 med Nils Olsen Aasterud fra [[Modum]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/325/hv00000000175179 Ministerialbok for Eiker. Vielse 2/1-1852]</ref>

	Gullik og Kari bodde antakelig på Dannemannsplassen helt til hun døde i [[1863]] - Haugseteie ble da oppgitt som bosted. To år seinere bodde Gullik Julsen på [[Solbergsetra (Øvre Eiker, 87/2)\|Solbergsetra]] som enkemann og fattiglem.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01038091004017 Folketellingen 1865. Eker prestegjeld - krets 8, liste 46: Solbergsæter]</ref> Han døde på Åseie i [[1870]].<ref>Olav Homlebekks registrering av lensmannens dødsfallsmeldinger</ref>		Gullik og Kari bodde antakelig på Dannemannsplassen helt til hun døde i [[1863]], for Haugseteie ble da oppgitt som bosted. To år seinere bodde Gullik Julsen på [[Solbergsetra (Øvre Eiker, 87/2)\|Solbergsetra]] som enkemann og fattiglem.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01038091004017 Folketellingen 1865. Eker prestegjeld - krets 8, liste 46: Solbergsæter]</ref> Han døde på Åseie i [[1870]].<ref>Olav Homlebekks registrering av lensmannens dødsfallsmeldinger</ref>
	<br>		<br>
	<br>		<br>

Bent: /* Navnet */

2021-12-30T05:40:23Z

Navnet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. des. 2021 kl. 05:40
Linje 24:		Linje 24:
	[[Fil:Lydskrift-Dannemannsplassen (Foss-s108.jpg\|miniatyr\|Uttalen av navnet med lydskrift.]]		[[Fil:Lydskrift-Dannemannsplassen (Foss-s108.jpg\|miniatyr\|Uttalen av navnet med lydskrift.]]

	Navnet «Danemandspladsen» er kjent fra en husmannskontrakt fra 1845, men på 1800-tallet var trolig både dette og navnet «Pladsen» og i alminnelig bruk. Oddvar Foss skriver at uttrykket «dannemand» henger sammen med adjektivet «dande», som kan oversettes som «god, brav, hæderlig» - altså en plass der det bodde en bra og hederlig mann. Dette kan igjen være avledet av det gammelnorske «dugnadismadr», der det første leddet har blitt erstattet av det mellomtyske «dande» (presens partisipp til «don»). Betydningen blir da en «dugende mann». Foss skriver også at folk mener at det har bodd en danske her, men at dette skyldes en omtydning av det første leddet.<ref>Foss, s.108</ref> Dette er antakelig også årsaken til at formen «Danemandspladsen» ofte har vært brukt skriftlig. Det er uklart hvem den dugende mannen er som har gitt opphav til navnet.		Navnet «Danemandspladsen» er kjent fra en husmannskontrakt fra 1845, men på 1800-tallet var trolig både dette og navnet «Pladsen» og i alminnelig bruk. Oddvar Foss skriver at uttrykket «dannemand» henger sammen med adjektivet «dande», som kan oversettes som «god, brav, hæderlig» - altså en plass der det bodde en bra og hederlig mann. Dette kan igjen være avledet av det gammelnorske «dugnadismadr», der det første leddet har blitt erstattet av det mellomtyske «dande» (presens partisipp til «don»). Betydningen blir da en «dugende mann». Foss skriver også at folk mener at det har bodd en danske her, men at dette skyldes en omtydning av det første leddet.<ref>Foss, s.108</ref> Dette er antakelig også årsaken til at formen «Danemandspladsen» ofte har vært brukt skriftlig, siden begrepet «dannemann» etter hvert gikk ut av bruk. Det er uklart hvem den dugende mannen er som har gitt opphav til navnet.

	Verken «Haugsetsetra» eller «Dannemannsplassen» er registrert som stedsnavn av [[Statens kartverk]].		Verken «Haugsetsetra» eller «Dannemannsplassen» er registrert som stedsnavn av [[Statens kartverk]].