De første bosettingene ved Tårnvatn - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: Teksterstatting – «Kategori:Lenvik kommune» til «Kategori:Senja kommune Kategori:Lenvik»

2020-01-03T10:44:55Z

Teksterstatting – «Kategori:Lenvik kommune» til «Kategori:Senja kommune Kategori:Lenvik»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2020 kl. 10:44
Linje 51:		Linje 51:

	[[Kategori:Sverige]]		[[Kategori:Sverige]]
	[[Kategori:Lenvik ~~kommune~~]]		[[Kategori:Senja kommune]]
			[[Kategori:Lenvik]]
	[[Kategori:Rossfjord]]		[[Kategori:Rossfjord]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]

Olve Utne: {{bm}}

2018-10-08T19:25:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. okt. 2018 kl. 19:25
Linje 57:		Linje 57:
	[[Kategori:Etableringer i 1826]]		[[Kategori:Etableringer i 1826]]
	{{F1}}		{{F1}}
			{{bm}}

Olve Utne på 14. mar. 2017 kl. 16:48

2017-03-14T16:48:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2017 kl. 16:48
Linje 54:		Linje 54:
	[[Kategori:Rossfjord]]		[[Kategori:Rossfjord]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[~~Kategori~~:~~Samer~~]]		[[kategori:nordsamisk historie og kultur]]
	[[Kategori:Etableringer i 1826]]		[[Kategori:Etableringer i 1826]]
	{{F1}}		{{F1}}

Cnyborg på 1. aug. 2016 kl. 11:04

2016-08-01T11:04:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. aug. 2016 kl. 11:04
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[De første bosettingene ved Tårnvatn]]''' i bygda [[Rossfjord]] i det som seinere ble til [[Lenvik kommune]], kom til gjennom at svenske samer kom over til Norge gjennom reindrifta og der noen etter hvert også bosatte seg på "norsk side". Svenske-samen Ole Pettersson kom først, og var en slags Isak Sellanrå som brøt nyland i utmarka. Etter ham kom "nordmennene", men ikke slik å forstå at de var "kleinere" enn svensken som gikk foran.		<onlyinclude>'''[[De første bosettingene ved Tårnvatn]]''' i bygda [[Rossfjord]] i det som seinere ble til [[Lenvik kommune]], kom til gjennom at svenske samer kom over til Norge gjennom reindrifta og der noen etter hvert også bosatte seg på "norsk side". Svenske-samen Ole Pettersson kom først, og var en slags Isak Sellanrå som brøt nyland i utmarka. Etter ham kom "nordmennene", men ikke slik å forstå at de var "kleinere" enn svensken som gikk foran.
			</onlyinclude>

	== Den aller første ved Tårnvatn ==		== Den aller første ved Tårnvatn ==
	{{thumb ~~høyre~~\|Georg Karlstad (2).jpg\| Georg Karlstad på tur i Prostgjerdbakken i Rossfjordbygda i Lenvik kommune. Her passerte de når de gikk fra Tårnstad til Straumen for å handle. Her var det at Ole Pettersson etablerte seg 10. februar 1826. Vi skimter en av steinene etter tuftene.\|Gunnhild Lauknes 2015 }}		<onlyinclude>
	Vi kan ikke helt eksakt tidfeste når de første samene begynte å etablere seg i Rossfjord, men vi har opptegnelser som blant annet viser at svenske-samen [[Nils Nilsen Prost]] (født 1751) satte opp reingjerder på et sted om lag en kilometer nord om Tårnvatnet, og som seinere fikk betegnelsen Prostgjerdbakken. Området her har fått flere stedsnavn etter reindrifta: Reinhågen søndre og Reinhågen nordre, Reinelva som er litt nord om Tårnstad og Reingjerdelva; som er det gamle navnet på elva ved gården Utheim, sørøst for Tårnvatnet.		{{thumb\|Georg Karlstad (2).jpg\| Georg Karlstad på tur i Prostgjerdbakken i Rossfjordbygda i Lenvik kommune. Her passerte de når de gikk fra Tårnstad til Straumen for å handle. Her var det at Ole Pettersson etablerte seg 10. februar 1826. Vi skimter en av steinene etter tuftene.\|Gunnhild Lauknes 2015 }}
			Vi kan ikke helt eksakt tidfeste når de første samene begynte å etablere seg i Rossfjord, men vi har opptegnelser som blant annet viser at svenske-samen [[Nils Nilsen Prost]] (født 1751) satte opp reingjerder på et sted om lag en kilometer nord om Tårnvatnet, og som seinere fikk betegnelsen Prostgjerdbakken. Området her har fått flere stedsnavn etter reindrifta: Reinhågen søndre og Reinhågen nordre, Reinelva som er litt nord om Tårnstad og Reingjerdelva; som er det gamle navnet på elva ved gården Utheim, sørøst for Tårnvatnet.</onlyinclude>

	Hit var det at svenske-samen [[Ole Petterson]] kom og etablerte seg den 10. februar 1826, men det var først etter at han hadde vært ei tid i Sultindvik som også er i Rossfjord.		Hit var det at svenske-samen [[Ole Petterson]] kom og etablerte seg den 10. februar 1826, men det var først etter at han hadde vært ei tid i Sultindvik som også er i Rossfjord.
Linje 54:		Linje 56:
	[[Kategori:Samer]]		[[Kategori:Samer]]
	[[Kategori:Etableringer i 1826]]		[[Kategori:Etableringer i 1826]]
			{{F1}}

Gunnar E. Kristiansen: /* Den aller første ved Tårnvatn */

2016-04-05T15:59:51Z

Den aller første ved Tårnvatn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. apr. 2016 kl. 15:59
Linje 5:		Linje 5:
	Vi kan ikke helt eksakt tidfeste når de første samene begynte å etablere seg i Rossfjord, men vi har opptegnelser som blant annet viser at svenske-samen [[Nils Nilsen Prost]] (født 1751) satte opp reingjerder på et sted om lag en kilometer nord om Tårnvatnet, og som seinere fikk betegnelsen Prostgjerdbakken. Området her har fått flere stedsnavn etter reindrifta: Reinhågen søndre og Reinhågen nordre, Reinelva som er litt nord om Tårnstad og Reingjerdelva; som er det gamle navnet på elva ved gården Utheim, sørøst for Tårnvatnet.		Vi kan ikke helt eksakt tidfeste når de første samene begynte å etablere seg i Rossfjord, men vi har opptegnelser som blant annet viser at svenske-samen [[Nils Nilsen Prost]] (født 1751) satte opp reingjerder på et sted om lag en kilometer nord om Tårnvatnet, og som seinere fikk betegnelsen Prostgjerdbakken. Området her har fått flere stedsnavn etter reindrifta: Reinhågen søndre og Reinhågen nordre, Reinelva som er litt nord om Tårnstad og Reingjerdelva; som er det gamle navnet på elva ved gården Utheim, sørøst for Tårnvatnet.

	Hit var det at svenske-samen [[Ole ~~Pettersson~~]] kom og etablerte seg den 10. februar 1826, men det var først etter at han hadde vært ei tid i Sultindvik som også er i Rossfjord.		Hit var det at svenske-samen [[Ole Petterson]] kom og etablerte seg den 10. februar 1826, men det var først etter at han hadde vært ei tid i Sultindvik som også er i Rossfjord.

	Her ble han boende i seks år, rydda seg en liten gård der han satsa på korn og poteter. Men han opplevde til stadighet at avlingene ble utsatt for tidlig nattefrost. Derfor flytta han lenger inn i skogen, og endte opp under Vassbruna øst for vatnet. Hit skal han ha kommet i 1832. Han ble den første oppsitteren ved det han benevnte Tornio - etter heimplassen sin på svensk side. Dette skal så ha vært bakgrunnen for at vatnet han bosatte seg ved ble hetende Tårnvatn.		Her ble han boende i seks år, rydda seg en liten gård der han satsa på korn og poteter. Men han opplevde til stadighet at avlingene ble utsatt for tidlig nattefrost. Derfor flytta han lenger inn i skogen, og endte opp under Vassbruna øst for vatnet. Hit skal han ha kommet i 1832. Han ble den første oppsitteren ved det han benevnte Tornio - etter heimplassen sin på svensk side. Dette skal så ha vært bakgrunnen for at vatnet han bosatte seg ved ble hetende Tårnvatn.

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn bilde

2016-04-03T21:01:00Z

Satt inn bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2016 kl. 21:01
Linje 2:		Linje 2:

	== Den aller første ved Tårnvatn ==		== Den aller første ved Tårnvatn ==
			{{thumb høyre\|Georg Karlstad (2).jpg\| Georg Karlstad på tur i Prostgjerdbakken i Rossfjordbygda i Lenvik kommune. Her passerte de når de gikk fra Tårnstad til Straumen for å handle. Her var det at Ole Pettersson etablerte seg 10. februar 1826. Vi skimter en av steinene etter tuftene.\|Gunnhild Lauknes 2015 }}
	Vi kan ikke helt eksakt tidfeste når de første samene begynte å etablere seg i Rossfjord, men vi har opptegnelser som blant annet viser at svenske-samen [[Nils Nilsen Prost]] (født 1751) satte opp reingjerder på et sted om lag en kilometer nord om Tårnvatnet, og som seinere fikk betegnelsen Prostgjerdbakken. Området her har fått flere stedsnavn etter reindrifta: Reinhågen søndre og Reinhågen nordre, Reinelva som er litt nord om Tårnstad og Reingjerdelva; som er det gamle navnet på elva ved gården Utheim, sørøst for Tårnvatnet.		Vi kan ikke helt eksakt tidfeste når de første samene begynte å etablere seg i Rossfjord, men vi har opptegnelser som blant annet viser at svenske-samen [[Nils Nilsen Prost]] (født 1751) satte opp reingjerder på et sted om lag en kilometer nord om Tårnvatnet, og som seinere fikk betegnelsen Prostgjerdbakken. Området her har fått flere stedsnavn etter reindrifta: Reinhågen søndre og Reinhågen nordre, Reinelva som er litt nord om Tårnstad og Reingjerdelva; som er det gamle navnet på elva ved gården Utheim, sørøst for Tårnvatnet.

Gunnar E. Kristiansen: /* Nye eiere */ Litt mer om Nikoline Oldine

2016-04-03T16:46:42Z

Nye eiere: Litt mer om Nikoline Oldine

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2016 kl. 16:46
Linje 39:		Linje 39:
	== Nye eiere ==		== Nye eiere ==

	Etter at kårstua og fjøsen var bygd ble Tårstad solgt til Torbjørn Eliassen Kvammen fra Rossfjord. I 1881 ble Ingebrigt enkemann, og Beret ble da den første som ble begravet på Rossfjord kirkegård. Ingebrigt ble oppattgift med Nikoline Oldine Sedeniussdatter - og døde i 1894, 75 år gammel.		Etter at kårstua og fjøsen var bygd ble Tårstad solgt til Torbjørn Eliassen Kvammen fra Rossfjord. I 1881 ble Ingebrigt enkemann, og Beret ble da den første som ble begravet på Rossfjord kirkegård. Ingebrigt ble oppattgift med Nikoline Oldine Sedeniussdatter, som hadde to ekteskap bak seg; 21 august 1845 med Nils Guldbrandsen fra Valdres (død 1848) og 29. oktober 1854 med Sivert Olsen, født 1823 i Våge (ukjent dødsår). Ingebrigt døde i 1894, 75 år gammel.

	== Kilder ==		== Kilder ==

Gunnar E. Kristiansen: /* Kvernbekken */

2016-04-03T16:37:42Z

Kvernbekken

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2016 kl. 16:37
Linje 31:		Linje 31:
	== Kvernbekken ==		== Kvernbekken ==

	I bekken som rant over gården fikk Ingebrigt bygd ei kvern. Det var i denne bekken at fem år gamle Karen var nær ved å drukne. Imidleritid overlevde hun uhellet og ble gift med Truls Johnsen fra Målselv, og ble derved bestemor til Leif Trulssen som ~~arbeidet på~~ [[Rossfjord Samvirkelag]].		I bekken som rant over gården fikk Ingebrigt bygd ei kvern. Det var i denne bekken at fem år gamle Karen var nær ved å drukne. Imidleritid overlevde hun uhellet og ble gift med Truls Johnsen fra Målselv, og ble derved bestemor til Leif Trulssen som i sin tid bestyrte [[Rossfjord Samvirkelag]].

	== Sag i Svartbekken ==		== Sag i Svartbekken ==

Gunnar E. Kristiansen: Ny kategori:Samer

2016-04-03T11:53:04Z

Ny kategori:Samer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2016 kl. 11:53
Linje 52:		Linje 52:
	[[Kategori:Rossfjord]]		[[Kategori:Rossfjord]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
			[[Kategori:Samer]]
	[[Kategori:Etableringer i 1826]]		[[Kategori:Etableringer i 1826]]

Gunnar E. Kristiansen: Kategorisering

2016-04-02T19:03:25Z

Kategorisering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. apr. 2016 kl. 19:03
Linje 47:		Linje 47:
	*http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038391000237 - Folketelling 1865 Ole Enok Olssen		*http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038391000237 - Folketelling 1865 Ole Enok Olssen
	*http://berglunds-slekter.priv.no/slekten/getperson.php?personID=I11804&tree=0120 - Nikoline Oldine Sedeniusdatter f. 1823.		*http://berglunds-slekter.priv.no/slekten/getperson.php?personID=I11804&tree=0120 - Nikoline Oldine Sedeniusdatter f. 1823.

			[[Kategori:Sverige]]
			[[Kategori:Lenvik kommune]]
			[[Kategori:Rossfjord]]
			[[Kategori:Garder]]
			[[Kategori:Etableringer i 1826]]