De første norske kvinnene med doktorgrad - Sideversjonshistorikk

Stigrp: /* Milda Dorothea Prytz */

2022-05-27T22:25:40Z

Milda Dorothea Prytz

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2022 kl. 22:25
Linje 29:		Linje 29:

	== Milda Dorothea Prytz ==		== Milda Dorothea Prytz ==
	[[Milda Dorothea Prytz (1891–1977)\|Milda Dorothea Prytz]] (1891–1977) var kjemiker (uorganisk kjemi). Hun tok eksamen artium ved [[Bergen katedralskole]] i 1910, og apotekereksamen i 1916. I 1925 tok hun doktorgraden i kjemi. Hun var den tredje realisten (etter Kristine Bonnevie og Thekla Resvoll). Prytz var vitenskapelig assistent i kjemi i Kristiania 1918-1919 under professor [[Heinrich Jacob Goldschmidt (1857–1937)\|Heinrich Jacob Goldschmidt]]. I 1919 ble hun utnevnt til amanuensis i kjemi, en stilling hun hadde til 1948, da hun ble utnevnt til dosent. Prytz var dosent fram til 1957, da hun gikk av med pensjon.		[[Milda Dorothea Prytz (1891–1977)\|Milda Dorothea Prytz]] (1891–1977) var kjemiker (uorganisk kjemi). Hun tok eksamen artium ved [[Bergen katedralskole]] i 1910, og apotekereksamen i 1916. I 1925 tok hun doktorgraden i kjemi. Hun var den tredje realisten blant kvinnene (etter Kristine Bonnevie og Thekla Resvoll). Prytz var vitenskapelig assistent i kjemi i Kristiania 1918-1919 under professor [[Heinrich Jacob Goldschmidt (1857–1937)\|Heinrich Jacob Goldschmidt]]. I 1919 ble hun utnevnt til amanuensis i kjemi, en stilling hun hadde til 1948, da hun ble utnevnt til dosent. Prytz var dosent fram til 1957, da hun gikk av med pensjon.

	== Galleri ==		== Galleri ==

Stigrp på 19. jan. 2022 kl. 13:26

2022-01-19T13:26:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2022 kl. 13:26
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\| Faksimile Aftenposten 10 des 1903 Clara Holst.jpg\|Faksimile fra Aftenposten 10. desember 1903: Utsnitt av omtalen av Clara Holsts doktordisputas i Universitetets festsal, den første kvinnelige disputas i Norge.}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\| Faksimile Aftenposten 10 des 1903 Clara Holst.jpg\|Faksimile fra Aftenposten 10. desember 1903: Utsnitt av omtalen av Clara Holsts doktordisputas i Universitetets festsal, den første kvinnelige disputas i Norge.}}
	'''[[De første norske kvinnene med doktorgrad]]''' er en oversiktsartikkel som inkluderer doktorgrader tatt både i utlandet og i Norge. De tre første doktorgradene ble tatt i [[Sveits]].		'''[[De første norske kvinnene med doktorgrad]]''' er en oversiktsartikkel som inkluderer doktorgrader tatt både i utlandet og i Norge. De tre første kvinnelige doktorgradene ble tatt i [[Sveits]].

	Den aller første norske kvinnen som tok en doktorgrad, var [[Agnes Mathilde Wergeland]] (1857-1914), som disputerte i Zürich i Sveits i 1890 på et emne innen rettshistorie i middelalderen. Den første kvinne som disputerte i ''Norge'', var tyskfilologen [[Clara Holst]], som disputerte i [[Kristiania]] i 1903 på et emne om bruk av tyske låneord i dansk. </onlyinclude>		Den aller første norske kvinnen som tok en doktorgrad, var [[Agnes Mathilde Wergeland]] (1857-1914), som disputerte i Zürich i Sveits i 1890 på et emne innen rettshistorie i middelalderen. Den første kvinne som disputerte i ''Norge'', var tyskfilologen [[Clara Holst]], som disputerte i [[Kristiania]] i 1903 på et emne om bruk av tyske låneord i dansk. </onlyinclude>

Stigrp: /* Galleri */

2022-01-19T13:24:37Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2022 kl. 13:24
Linje 46:		Linje 46:
	Fil:Milda Prytz Aftenposten 1925.jpg\|Aftenposten omtalte Milda Prytz' disputas i sitt aftennummer 7. desember 1925, og slo blant annet fast: ''I formiddag oplevet den gamle festsal en av sine mer sjeldne timer. Doktoranden var en kvinde, frøken Milda Prytz''.		Fil:Milda Prytz Aftenposten 1925.jpg\|Aftenposten omtalte Milda Prytz' disputas i sitt aftennummer 7. desember 1925, og slo blant annet fast: ''I formiddag oplevet den gamle festsal en av sine mer sjeldne timer. Doktoranden var en kvinde, frøken Milda Prytz''.
	Fil:Alexandra Ingier lege.jpg\|[[Alexandra Ingier]].{{byline\|Fra ''Studenterne fra 1886'' (1911)}}		Fil:Alexandra Ingier lege.jpg\|[[Alexandra Ingier]].{{byline\|Fra ''Studenterne fra 1886'' (1911)}}
	Fil:Alexandra Ingier doktorgrad 1914 klipp.jpg\|Utsnitt av omtale av Alexandra Ingier i ''Tidens Tegn'' 16. desember 1914 etter hennes doktordisputas.}}		Fil:Alexandra Ingier doktorgrad 1914 klipp.jpg\|Utsnitt av omtale av Alexandra Ingier i ''Tidens Tegn'' 16. desember 1914 etter hennes doktordisputas.
	</gallery>		</gallery>

Stigrp: /* Alexandra Ingier */

2022-01-19T13:23:57Z

Alexandra Ingier

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2022 kl. 13:23
Linje 23:		Linje 23:

	== Alexandra Ingier ==		== Alexandra Ingier ==
	[[Alexandra Ingier]] (1867-1940) var en av de første kvinnene som tok medisinsk embetseksamen i Norge (1899). I 1914 ble hun den første kvinne som tok en medisinsk doktorgrad i ~~Norge~~. Etter noen år som assistent i patologisk anatomi ved Gaustad Asyl drev hun privat praksis som spesialist i kvinnesykdommer i Oslo. Doktoravhandlingen hennes, ''Beiträge zur Kenntnis der Barlowschen Krankheit'', tok for seg en ernæringssykdom som forekommer hos barn.		[[Alexandra Ingier]] (1867-1940) var en av de første kvinnene som tok medisinsk embetseksamen i Norge (1899). I 1914 ble hun den første kvinne som tok en medisinsk doktorgrad her i landet. Etter noen år som assistent i patologisk anatomi ved Gaustad Asyl drev hun privat praksis som spesialist i kvinnesykdommer i Oslo. Doktoravhandlingen hennes, ''Beiträge zur Kenntnis der Barlowschen Krankheit'', tok for seg en ernæringssykdom som forekommer hos barn.

	== Thekla Resvoll ==		== Thekla Resvoll ==

Stigrp: /* Galleri */

2022-01-19T13:21:56Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2022 kl. 13:21
Linje 46:		Linje 46:
	Fil:Milda Prytz Aftenposten 1925.jpg\|Aftenposten omtalte Milda Prytz' disputas i sitt aftennummer 7. desember 1925, og slo blant annet fast: ''I formiddag oplevet den gamle festsal en av sine mer sjeldne timer. Doktoranden var en kvinde, frøken Milda Prytz''.		Fil:Milda Prytz Aftenposten 1925.jpg\|Aftenposten omtalte Milda Prytz' disputas i sitt aftennummer 7. desember 1925, og slo blant annet fast: ''I formiddag oplevet den gamle festsal en av sine mer sjeldne timer. Doktoranden var en kvinde, frøken Milda Prytz''.
	Fil:Alexandra Ingier lege.jpg\|[[Alexandra Ingier]].{{byline\|Fra ''Studenterne fra 1886'' (1911)}}		Fil:Alexandra Ingier lege.jpg\|[[Alexandra Ingier]].{{byline\|Fra ''Studenterne fra 1886'' (1911)}}
			Fil:Alexandra Ingier doktorgrad 1914 klipp.jpg\|Utsnitt av omtale av Alexandra Ingier i ''Tidens Tegn'' 16. desember 1914 etter hennes doktordisputas.}}
	</gallery>		</gallery>

Stigrp: /* Galleri */

2022-01-19T13:10:17Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2022 kl. 13:10
Linje 45:		Linje 45:
	Fil:Milda Prytz faksimile Aftenposten 1936.jpg\|Faksimile fra en artikkel i Aftenposten 9. september 1936 om [[Milda Dorothea Prytz (1891–1977)\|Milda Prytz]], den gang amanuensis i kjemi i Oslo.		Fil:Milda Prytz faksimile Aftenposten 1936.jpg\|Faksimile fra en artikkel i Aftenposten 9. september 1936 om [[Milda Dorothea Prytz (1891–1977)\|Milda Prytz]], den gang amanuensis i kjemi i Oslo.
	Fil:Milda Prytz Aftenposten 1925.jpg\|Aftenposten omtalte Milda Prytz' disputas i sitt aftennummer 7. desember 1925, og slo blant annet fast: ''I formiddag oplevet den gamle festsal en av sine mer sjeldne timer. Doktoranden var en kvinde, frøken Milda Prytz''.		Fil:Milda Prytz Aftenposten 1925.jpg\|Aftenposten omtalte Milda Prytz' disputas i sitt aftennummer 7. desember 1925, og slo blant annet fast: ''I formiddag oplevet den gamle festsal en av sine mer sjeldne timer. Doktoranden var en kvinde, frøken Milda Prytz''.
	Fil:Alexandra Ingier lege.jpg\|Alexandra Ingier.{{byline\|Fra ''Studenterne fra 1886'' (1911)}}		Fil:Alexandra Ingier lege.jpg\|[[Alexandra Ingier]].{{byline\|Fra ''Studenterne fra 1886'' (1911)}}
	</gallery>		</gallery>

Stigrp: /* Galleri */

2022-01-19T13:10:03Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2022 kl. 13:10
Linje 45:		Linje 45:
	Fil:Milda Prytz faksimile Aftenposten 1936.jpg\|Faksimile fra en artikkel i Aftenposten 9. september 1936 om [[Milda Dorothea Prytz (1891–1977)\|Milda Prytz]], den gang amanuensis i kjemi i Oslo.		Fil:Milda Prytz faksimile Aftenposten 1936.jpg\|Faksimile fra en artikkel i Aftenposten 9. september 1936 om [[Milda Dorothea Prytz (1891–1977)\|Milda Prytz]], den gang amanuensis i kjemi i Oslo.
	Fil:Milda Prytz Aftenposten 1925.jpg\|Aftenposten omtalte Milda Prytz' disputas i sitt aftennummer 7. desember 1925, og slo blant annet fast: ''I formiddag oplevet den gamle festsal en av sine mer sjeldne timer. Doktoranden var en kvinde, frøken Milda Prytz''.		Fil:Milda Prytz Aftenposten 1925.jpg\|Aftenposten omtalte Milda Prytz' disputas i sitt aftennummer 7. desember 1925, og slo blant annet fast: ''I formiddag oplevet den gamle festsal en av sine mer sjeldne timer. Doktoranden var en kvinde, frøken Milda Prytz''.
	Fil:Alexandra Ingier lege.jpg\|Alexandra Ingier.\|{{byline\|Fra ''Studenterne fra 1886'' (1911)}}		Fil:Alexandra Ingier lege.jpg\|Alexandra Ingier.{{byline\|Fra ''Studenterne fra 1886'' (1911)}}
	</gallery>		</gallery>

Stigrp: /* Galleri */ Ingier

2022-01-19T13:09:50Z

Galleri: Ingier

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2022 kl. 13:09
Linje 45:		Linje 45:
	Fil:Milda Prytz faksimile Aftenposten 1936.jpg\|Faksimile fra en artikkel i Aftenposten 9. september 1936 om [[Milda Dorothea Prytz (1891–1977)\|Milda Prytz]], den gang amanuensis i kjemi i Oslo.		Fil:Milda Prytz faksimile Aftenposten 1936.jpg\|Faksimile fra en artikkel i Aftenposten 9. september 1936 om [[Milda Dorothea Prytz (1891–1977)\|Milda Prytz]], den gang amanuensis i kjemi i Oslo.
	Fil:Milda Prytz Aftenposten 1925.jpg\|Aftenposten omtalte Milda Prytz' disputas i sitt aftennummer 7. desember 1925, og slo blant annet fast: ''I formiddag oplevet den gamle festsal en av sine mer sjeldne timer. Doktoranden var en kvinde, frøken Milda Prytz''.		Fil:Milda Prytz Aftenposten 1925.jpg\|Aftenposten omtalte Milda Prytz' disputas i sitt aftennummer 7. desember 1925, og slo blant annet fast: ''I formiddag oplevet den gamle festsal en av sine mer sjeldne timer. Doktoranden var en kvinde, frøken Milda Prytz''.
			Fil:Alexandra Ingier lege.jpg\|Alexandra Ingier.\|{{byline\|Fra ''Studenterne fra 1886'' (1911)}}
	</gallery>		</gallery>

Stigrp: setter inn Alexandra Ingier, som manglet i listen

2022-01-19T13:08:11Z

setter inn Alexandra Ingier, som manglet i listen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2022 kl. 13:08
Linje 21:		Linje 21:
	== Helga Eng ==		== Helga Eng ==
	[[Helga Eng\|Helga Kristine Eng]] (1875-1966) var pedagog og psykolog, en pioner innen forskning på barns og ungdoms utvikling og læring. I 1913 ble hun den tredje kvinnen som tok en doktorgrad i Norge, som samtidig var den første norske doktorgraden på et psykologisk emne. Avhandlingen hadde tittelen ''Abstrakte begreper i barnets tanke og tale. Psykologiske undersøkelser paa grundlag av iagttagelse og eksperimenter med skolebarn''. Fra 1938 bygde Helga Eng som professor opp Pedagogisk forskningsinstitutt ved [[Universitetet i Oslo]].		[[Helga Eng\|Helga Kristine Eng]] (1875-1966) var pedagog og psykolog, en pioner innen forskning på barns og ungdoms utvikling og læring. I 1913 ble hun den tredje kvinnen som tok en doktorgrad i Norge, som samtidig var den første norske doktorgraden på et psykologisk emne. Avhandlingen hadde tittelen ''Abstrakte begreper i barnets tanke og tale. Psykologiske undersøkelser paa grundlag av iagttagelse og eksperimenter med skolebarn''. Fra 1938 bygde Helga Eng som professor opp Pedagogisk forskningsinstitutt ved [[Universitetet i Oslo]].

			== Alexandra Ingier ==
			[[Alexandra Ingier]] (1867-1940) var en av de første kvinnene som tok medisinsk embetseksamen i Norge (1899). I 1914 ble hun den første kvinne som tok en medisinsk doktorgrad i Norge. Etter noen år som assistent i patologisk anatomi ved Gaustad Asyl drev hun privat praksis som spesialist i kvinnesykdommer i Oslo. Doktoravhandlingen hennes, ''Beiträge zur Kenntnis der Barlowschen Krankheit'', tok for seg en ernæringssykdom som forekommer hos barn.

	== Thekla Resvoll ==		== Thekla Resvoll ==
	[[Thekla Resvoll]] (1871-1948) var botaniker, en av pionerne i faget her i landet. Hun tok realartium i 1892 og hovedfag i botanikk i 1899. I 1902 fikk hun stilling som amanuensis ved Botanisk laboratorium ved universitetet i Kristiania. Hun tok sin doktorgrad i 1918, som ~~den fjerde norske kvinne med en norsk doktorgrad (og~~ den andre kvinnelige realisten). Avhandlingen hadde tittelen ''Om planter som passer til kort og kold sommer''. Resvoll forble i sin stilling til hun gikk av med pensjon i 1936.		[[Thekla Resvoll]] (1871-1948) var botaniker, en av pionerne i faget her i landet. Hun tok realartium i 1892 og hovedfag i botanikk i 1899. I 1902 fikk hun stilling som amanuensis ved Botanisk laboratorium ved universitetet i Kristiania. Hun tok sin doktorgrad i 1918, som den andre kvinnelige realisten. Avhandlingen hadde tittelen ''Om planter som passer til kort og kold sommer''. Resvoll forble i sin stilling til hun gikk av med pensjon i 1936.

	== Milda Dorothea Prytz ==		== Milda Dorothea Prytz ==
	[[Milda Dorothea Prytz (1891–1977)\|Milda Dorothea Prytz]] (1891–1977) var kjemiker (uorganisk kjemi). Hun tok eksamen artium ved [[Bergen katedralskole]] i 1910, og apotekereksamen i 1916. I 1925 tok hun doktorgraden i kjemi. Hun var ~~da den femte kvinne som disputerte ved universitetet i Kristiania, og~~ den tredje realisten (etter Kristine Bonnevie og Thekla Resvoll). Prytz var vitenskapelig assistent i kjemi i Kristiania 1918-1919 under professor [[Heinrich Jacob Goldschmidt (1857–1937)\|Heinrich Jacob Goldschmidt]]. I 1919 ble hun utnevnt til amanuensis i kjemi, en stilling hun hadde til 1948, da hun ble utnevnt til dosent. Prytz var dosent fram til 1957, da hun gikk av med pensjon.		[[Milda Dorothea Prytz (1891–1977)\|Milda Dorothea Prytz]] (1891–1977) var kjemiker (uorganisk kjemi). Hun tok eksamen artium ved [[Bergen katedralskole]] i 1910, og apotekereksamen i 1916. I 1925 tok hun doktorgraden i kjemi. Hun var den tredje realisten (etter Kristine Bonnevie og Thekla Resvoll). Prytz var vitenskapelig assistent i kjemi i Kristiania 1918-1919 under professor [[Heinrich Jacob Goldschmidt (1857–1937)\|Heinrich Jacob Goldschmidt]]. I 1919 ble hun utnevnt til amanuensis i kjemi, en stilling hun hadde til 1948, da hun ble utnevnt til dosent. Prytz var dosent fram til 1957, da hun gikk av med pensjon.

	== Galleri ==		== Galleri ==

Stigrp på 26. mai 2021 kl. 17:07

2021-05-26T17:07:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2021 kl. 17:07
Linje 21:		Linje 21:
	== Helga Eng ==		== Helga Eng ==
	[[Helga Eng\|Helga Kristine Eng]] (1875-1966) var pedagog og psykolog, en pioner innen forskning på barns og ungdoms utvikling og læring. I 1913 ble hun den tredje kvinnen som tok en doktorgrad i Norge, som samtidig var den første norske doktorgraden på et psykologisk emne. Avhandlingen hadde tittelen ''Abstrakte begreper i barnets tanke og tale. Psykologiske undersøkelser paa grundlag av iagttagelse og eksperimenter med skolebarn''. Fra 1938 bygde Helga Eng som professor opp Pedagogisk forskningsinstitutt ved [[Universitetet i Oslo]].		[[Helga Eng\|Helga Kristine Eng]] (1875-1966) var pedagog og psykolog, en pioner innen forskning på barns og ungdoms utvikling og læring. I 1913 ble hun den tredje kvinnen som tok en doktorgrad i Norge, som samtidig var den første norske doktorgraden på et psykologisk emne. Avhandlingen hadde tittelen ''Abstrakte begreper i barnets tanke og tale. Psykologiske undersøkelser paa grundlag av iagttagelse og eksperimenter med skolebarn''. Fra 1938 bygde Helga Eng som professor opp Pedagogisk forskningsinstitutt ved [[Universitetet i Oslo]].

	~~== Ellen Gleditsch ==~~
	[[Ellen Gleditsch]] (1879-1968) var opprinnelig famasøyt, og ble senere kjemiker. Hun ble landets første spesialist innen radiokjemi, etter å ha vært tilknyttet Marie Curie i Paris, og studert ved Sorbonne-universitetet. I 1929 ble hun landets ''andre'' kvinnelige professor (etter [[Kristine Bonnevie]]). Denne stillingen hadde hun til hun gikk av med pensjon i 1946. Sin doktorgrad (''Doctor of Science, h.c.'') tok hun i 1914 ved Smith College i Massachusetts, USA.

	== Thekla Resvoll ==		== Thekla Resvoll ==
Linje 43:		Linje 40:
	Fil:Helga Eng foto.jpg\|[[Helga Eng]] var den tredje kvinnen som tok en doktorgrad i Norge, i 1913. Foto: Ukjent/Oslo Museum.		Fil:Helga Eng foto.jpg\|[[Helga Eng]] var den tredje kvinnen som tok en doktorgrad i Norge, i 1913. Foto: Ukjent/Oslo Museum.
	Fil:Helga Eng Aftenposten 1913 doktorgrad.JPG\|Faksimile fra Aftenposten 26. jan. 1913 om kreeringen av Helga Eng til dr. philos.		Fil:Helga Eng Aftenposten 1913 doktorgrad.JPG\|Faksimile fra Aftenposten 26. jan. 1913 om kreeringen av Helga Eng til dr. philos.
	~~Fil:Ellen Gleditsch ca 1935.jpg\|[[Ellen Gleditsch]] fotografert ca. 1935.{{byline\|Ukjent//Oslo Museum}}~~
	Fil:Milda Prytz faksimile Aftenposten 1936.jpg\|Faksimile fra en artikkel i Aftenposten 9. september 1936 om [[Milda Dorothea Prytz (1891–1977)\|Milda Prytz]], den gang amanuensis i kjemi i Oslo.		Fil:Milda Prytz faksimile Aftenposten 1936.jpg\|Faksimile fra en artikkel i Aftenposten 9. september 1936 om [[Milda Dorothea Prytz (1891–1977)\|Milda Prytz]], den gang amanuensis i kjemi i Oslo.
	Fil:Milda Prytz Aftenposten 1925.jpg\|Aftenposten omtalte Milda Prytz' disputas i sitt aftennummer 7. desember 1925, og slo blant annet fast: ''I formiddag oplevet den gamle festsal en av sine mer sjeldne timer. Doktoranden var en kvinde, frøken Milda Prytz''.		Fil:Milda Prytz Aftenposten 1925.jpg\|Aftenposten omtalte Milda Prytz' disputas i sitt aftennummer 7. desember 1925, og slo blant annet fast: ''I formiddag oplevet den gamle festsal en av sine mer sjeldne timer. Doktoranden var en kvinde, frøken Milda Prytz''.