https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?action=history&feed=atom&title=Delingen_av_Drammen_byfogdembete_1862_-_1871 2026-04-23T17:09:24Z Versjonshistorikk for denne siden på wikien MediaWiki 1.39.4 https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Delingen_av_Drammen_byfogdembete_1862_-_1871&diff=1863681&oldid=prev 2023-04-20T06:34:13Z

<p>Teksterstatting – «<a href="/index.php?title=Kategori:Offentlig_forvaltning&amp;action=edit&amp;redlink=1" class="new" title="Kategori:Offentlig forvaltning (siden finnes ikke)">Kategori:Offentlig forvaltning</a>» til «<a href="/wiki/Kategori:Offentlig_sektor" title="Kategori:Offentlig sektor">Kategori:Offentlig sektor</a>»</p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 20. apr. 2023 kl. 06:34</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l85">Linje 85:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 85:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Drammen kommune]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Drammen kommune]]</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Offentlig <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">forvaltning</del>]]</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Offentlig <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">sektor</ins>]]</div></td></tr> </table>

Cnyborg https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Delingen_av_Drammen_byfogdembete_1862_-_1871&diff=785583&oldid=prev 2016-03-30T09:40:54Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 30. mar. 2016 kl. 09:40</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>&#039;&#039;&#039;[[Delingen av Drammen byfogdembete 1862 - 1871]]&#039;&#039;&#039;. Artikkelen reiser en rekke spørsmål av administrativ art som må besvares av sentrale og lokale myndigheter i fellesskap. Det må for det første dokumenteres om det er nødvendig med en deling, for det andre må det foreligge en plan for hvordan omorganiseringen mest hensiktsmessig kan gjennomføres. Grunnlaget for avgjørelsene finnes hovedsakelig i de utførlige analyser av lokaladministrasjonens arbeids- og lønnsforhold, funksjoner og utvikling som blir foretatt. Det er således gjennom den administrative beslutningsprosess at myndighetenes prinsipielle standpunkter, pragmatiske tenkemåte og forskjellige løsningsforslag <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">innsiktsfullt </del>blir utformet<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">. I teorien er innflytelsessfæren mellom de enkelte problemstillingenes uomgjengelige fakta og hele saksfeltets kompleksitet i konstant bevegelse. Den avspeiler til enhver tid hele saksfeltets kompleksitet. I praksis står prinsipielle holdninger mot pragmatiske tilnærminger, vilje til konsensus contra behovet for markering</del>. At departementene i særlig grad er følsomme overfor lokaladministrasjonens uttalelser, bekreftes <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">gjennomgående. Eksempler her kan være støtten de får til å bedømme embetsmennenes kompetanse på visse områder, eller konkret argumenter som blir lansert for å forklare bakgrunnen for svingninger i embetsinntektene</del>.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>&#039;&#039;&#039;[[Delingen av Drammen byfogdembete 1862 - 1871]]&#039;&#039;&#039;. Artikkelen reiser en rekke spørsmål av administrativ art som må besvares av sentrale og lokale myndigheter i fellesskap. Det må for det første dokumenteres om det er nødvendig med en deling, for det andre må det foreligge en plan for hvordan omorganiseringen mest hensiktsmessig kan gjennomføres. Grunnlaget for avgjørelsene finnes hovedsakelig i de utførlige analyser av lokaladministrasjonens arbeids- og lønnsforhold, funksjoner og utvikling som blir foretatt. Det er således gjennom den administrative beslutningsprosess at myndighetenes prinsipielle standpunkter, pragmatiske tenkemåte og forskjellige løsningsforslag blir utformet. At departementene i særlig grad er følsomme overfor lokaladministrasjonens uttalelser, bekreftes.  </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Den kongelige resolusjon av 26. april 1862 ==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Den kongelige resolusjon av 26. april 1862 ==</div></td></tr> </table>

Sigurd Rødsten https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Delingen_av_Drammen_byfogdembete_1862_-_1871&diff=771872&oldid=prev 2016-02-16T13:43:55Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 16. feb. 2016 kl. 13:43</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>&#039;&#039;[[Delingen av Drammen byfogdembete 1862 - 1871]]&#039;&#039;</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">&#039;</ins>&#039;&#039;[[Delingen av Drammen byfogdembete 1862 - 1871]]&#039;&#039;<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">&#039;. </ins>Artikkelen reiser en rekke spørsmål av administrativ art som må besvares av sentrale og lokale myndigheter i fellesskap. Det må for det første dokumenteres om det er nødvendig med en deling, for det andre må det foreligge en plan for hvordan omorganiseringen mest hensiktsmessig kan gjennomføres. Grunnlaget for avgjørelsene finnes hovedsakelig i de utførlige analyser av lokaladministrasjonens arbeids- og lønnsforhold, funksjoner og utvikling som blir foretatt. Det er således gjennom den administrative beslutningsprosess at myndighetenes prinsipielle standpunkter, pragmatiske tenkemåte og forskjellige løsningsforslag innsiktsfullt blir utformet. I teorien er innflytelsessfæren mellom de enkelte problemstillingenes uomgjengelige fakta og hele saksfeltets kompleksitet i konstant bevegelse. Den avspeiler til enhver tid hele saksfeltets kompleksitet. I praksis står prinsipielle holdninger mot pragmatiske tilnærminger, vilje til konsensus contra behovet for markering. At departementene i særlig grad er følsomme overfor lokaladministrasjonens uttalelser, bekreftes gjennomgående. Eksempler her kan være støtten de får til å bedømme embetsmennenes kompetanse på visse områder, eller konkret argumenter som blir lansert for å forklare bakgrunnen for svingninger i embetsinntektene.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div> </div></td><td colspan="2" class="diff-side-added"></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Artikkelen reiser en rekke spørsmål av administrativ art som må besvares av sentrale og lokale myndigheter i fellesskap. Det må for det første dokumenteres om det er nødvendig med en deling, for det andre må det foreligge en plan for hvordan omorganiseringen mest hensiktsmessig kan gjennomføres. Grunnlaget for avgjørelsene finnes hovedsakelig i de utførlige analyser av lokaladministrasjonens arbeids- og lønnsforhold, funksjoner og utvikling som blir foretatt. Det er således gjennom den administrative beslutningsprosess at myndighetenes prinsipielle standpunkter, pragmatiske tenkemåte og forskjellige løsningsforslag innsiktsfullt blir utformet. I teorien er innflytelsessfæren mellom de enkelte problemstillingenes uomgjengelige fakta og hele saksfeltets kompleksitet i konstant bevegelse. Den avspeiler til enhver tid hele saksfeltets kompleksitet. I praksis står prinsipielle holdninger mot pragmatiske tilnærminger, vilje til konsensus contra behovet for markering. At departementene i særlig grad er følsomme overfor lokaladministrasjonens uttalelser, bekreftes gjennomgående. Eksempler her kan være støtten de får til å bedømme embetsmennenes kompetanse på visse områder, eller konkret argumenter som blir lansert for å forklare bakgrunnen for svingninger i embetsinntektene.</div></td><td colspan="2" class="diff-side-added"></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Den kongelige resolusjon av 26. april 1862 ==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Den kongelige resolusjon av 26. april 1862 ==</div></td></tr> </table>

Kallrustad https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Delingen_av_Drammen_byfogdembete_1862_-_1871&diff=768170&oldid=prev 2016-02-05T08:06:36Z

<p></p> <a href="https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Delingen_av_Drammen_byfogdembete_1862_-_1871&amp;diff=768170&amp;oldid=768158">Vis endringer</a>

Cnyborg https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Delingen_av_Drammen_byfogdembete_1862_-_1871&diff=768158&oldid=prev 2016-02-05T07:13:38Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 5. feb. 2016 kl. 07:13</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">&#039;</del>&#039;&#039;[[Delingen av Drammen byfogdembete 1862 - 1871]]<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">&#039;</del>&#039;&#039;</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>&#039;&#039;[[Delingen av Drammen byfogdembete 1862 - 1871]]&#039;&#039;</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Delingen av Drammen byfogdembete 1862 – 1871. Artikkelen reiser en rekke spørsmål av administrativ art som må besvares av sentrale og lokale myndigheter i fellesskap. Det må for det første dokumenteres om det er nødvendig med en deling, for det andre må det foreligge en plan for hvordan omorganiseringen mest hensiktsmessig kan gjennomføres. Grunnlaget for avgjørelsene finnes hovedsakelig i de utførlige analyser av lokaladministrasjonens arbeids- og lønnsforhold, funksjoner og utvikling som blir foretatt. Det er således gjennom den administrative beslutningsprosess at myndighetenes prinsipielle standpunkter, pragmatiske tenkemåte og forskjellige løsningsforslag innsiktsfullt blir utformet. I teorien er innflytelsessfæren mellom de enkelte problemstillingenes uomgjengelige fakta og hele saksfeltets kompleksitet i konstant bevegelse. Den avspeiler til enhver tid hele saksfeltets kompleksitet. I praksis står prinsipielle holdninger mot pragmatiske tilnærminger, vilje til konsensus contra behovet for markering. At departementene i særlig grad er følsomme overfor lokaladministrasjonens uttalelser, bekreftes gjennomgående. Eksempler her kan være støtten de får til å bedømme embetsmennenes kompetanse på visse områder, eller konkret argumenter som blir lansert for å forklare bakgrunnen for svingninger i embetsinntektene.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Delingen av Drammen byfogdembete 1862 – 1871. Artikkelen reiser en rekke spørsmål av administrativ art som må besvares av sentrale og lokale myndigheter i fellesskap. Det må for det første dokumenteres om det er nødvendig med en deling, for det andre må det foreligge en plan for hvordan omorganiseringen mest hensiktsmessig kan gjennomføres. Grunnlaget for avgjørelsene finnes hovedsakelig i de utførlige analyser av lokaladministrasjonens arbeids- og lønnsforhold, funksjoner og utvikling som blir foretatt. Det er således gjennom den administrative beslutningsprosess at myndighetenes prinsipielle standpunkter, pragmatiske tenkemåte og forskjellige løsningsforslag innsiktsfullt blir utformet. I teorien er innflytelsessfæren mellom de enkelte problemstillingenes uomgjengelige fakta og hele saksfeltets kompleksitet i konstant bevegelse. Den avspeiler til enhver tid hele saksfeltets kompleksitet. I praksis står prinsipielle holdninger mot pragmatiske tilnærminger, vilje til konsensus contra behovet for markering. At departementene i særlig grad er følsomme overfor lokaladministrasjonens uttalelser, bekreftes gjennomgående. Eksempler her kan være støtten de får til å bedømme embetsmennenes kompetanse på visse områder, eller konkret argumenter som blir lansert for å forklare bakgrunnen for svingninger i embetsinntektene.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">&#039;</del>&#039;&#039;&#039;&#039;&#039;Den kongelige resolusjon av 26. april 1862&#039;&#039;&#039;&#039;&#039;</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>&#039;&#039;&#039;&#039;&#039;Den kongelige resolusjon av 26. april 1862&#039;&#039;&#039;&#039;&#039;</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Den 6. april 1861 ble byfogden i Drammen, Jens Obel Praëm, meddelt avskjed i nåde fra sitt embete med en årlig pensjon av 700 spd. Pensjonen som ble påheftet byfogdembetet, skulle utredes med 174 spd. hver måned. Dette var den direkte foranledning til at amtmannen i Buskerud, Paul Wilhelm Breder, gjenopptok spørsmålet om en omordning av det kombinerte byfogd- og magistratsembetet i byen. Allerede i 1855, da Praëms forgjenger i embetet C. F. Dahl trådte tilbake, var spørsmålet blitt brakt på bane av politimesteren, et konkret forslag som innebar at byfogdembetet skulle averteres ledig med betingelse at magistrats-, rådstueskriver- og notarialforretningene ble fraskilt embetet når pensjonen som heftet på dette bortfalt. Forretningene skulle derved kunne overgå til et særskilt opprettet magistratsembete. Til tross for formannskapets tilslutning, bifalt Justis- og politidepartementet imidlertid ikke planen. Etter deres mening ville byfogdembetet frarøves for meget av sine inntekter, samtidig som det ble ansett som uheldig å opprette flere embeter med små inntekter.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Den 6. april 1861 ble byfogden i Drammen, Jens Obel Praëm, meddelt avskjed i nåde fra sitt embete med en årlig pensjon av 700 spd. Pensjonen som ble påheftet byfogdembetet, skulle utredes med 174 spd. hver måned. Dette var den direkte foranledning til at amtmannen i Buskerud, Paul Wilhelm Breder, gjenopptok spørsmålet om en omordning av det kombinerte byfogd- og magistratsembetet i byen. Allerede i 1855, da Praëms forgjenger i embetet C. F. Dahl trådte tilbake, var spørsmålet blitt brakt på bane av politimesteren, et konkret forslag som innebar at byfogdembetet skulle averteres ledig med betingelse at magistrats-, rådstueskriver- og notarialforretningene ble fraskilt embetet når pensjonen som heftet på dette bortfalt. Forretningene skulle derved kunne overgå til et særskilt opprettet magistratsembete. Til tross for formannskapets tilslutning, bifalt Justis- og politidepartementet imidlertid ikke planen. Etter deres mening ville byfogdembetet frarøves for meget av sine inntekter, samtidig som det ble ansett som uheldig å opprette flere embeter med små inntekter.</div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l11">Linje 11:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 11:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Ifølge resolusjonen skulle den endelige deling av byfogdembetet først gjennomføres når Praëms pensjon bortfalt. Organiseringen innebar at byfogdens og politimesterens magistratsforretninger, sammen med byfogdens forretninger som rådstueskriver, notarius publicus, skifteforvalter og protokollfører i forlikskommisjonen, skulle overføres til et nyopprettet borgermesterembete. Unntatt var imidlertid fattigvesenets forretninger, som fremdeles skulle tilligge politimesterembetet.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Ifølge resolusjonen skulle den endelige deling av byfogdembetet først gjennomføres når Praëms pensjon bortfalt. Organiseringen innebar at byfogdens og politimesterens magistratsforretninger, sammen med byfogdens forretninger som rådstueskriver, notarius publicus, skifteforvalter og protokollfører i forlikskommisjonen, skulle overføres til et nyopprettet borgermesterembete. Unntatt var imidlertid fattigvesenets forretninger, som fremdeles skulle tilligge politimesterembetet.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">&#039;</del>&#039;&#039;&#039;&#039;&#039;Bakgrunnen for amtmann Breders initiativ&#039;&#039;<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">&#039;&#039;&#039;&#039;&#039;&#039;&#039;Fet tekst</del>&#039;&#039;&#039;</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>&#039;&#039;&#039;&#039;&#039;Bakgrunnen for amtmann Breders initiativ&#039;&#039;&#039;&#039;&#039;</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Byfogdembetets forretningskrets var med tiden blitt mer omfangsrik enn ønskelig, slik at den ikke lenger forsvarlig kunne innehas av en person. En omordning av embetet syntes derfor å være påkrevet. Det var amtmannen som høsten 1861 redegjorde for dette syn overfor Justisdepartementet. Han hadde god støtte i byfogd Praëms egen oppgave over det gjennomsnittlige antall forretninger årlig for tidsrommet 01.01.1857 til 30.09.1861, som viste at det hadde vært behandlet 225 bytingssaker, 16 sivile ekstrarettssaker, 100 kriminelle domssaker og 11 tingsvitner. Av skifter var det blitt påbegynt 30 og sluttet 23, mens det var blitt avholdt 621 notarialforretninger, 710 tinglysninger og 156 branntaksasjoner. Samtidig benyttet Breder anledningen til å rette søkelyset mot Praëms utilfredsstillende behandling av de magistrale oppgaver, noe som allerede i mange år hadde vakt missnøye hos formannskapet. Disse var etter hans mening ”ikke bliven pleiet med ønskelig kraft og navnlig er denne mangel kommen til syne ved behandlingen af alle kommunalanliggender i streng forstand ...” Denne omstendighet kom til å veie tungt når han foreslo opprettelsen av et særskilt magistratsembete. Formannskapet unnslapp heller ikke Breders skarpe kritikk, idet han hevdet at dette på sin side ikke var helt uten skyld. Det hadde i flere tilfeller overskredet sin kompetanse og gått for langt ved behandlingen av magistratsforretningene. Det viktigste moment var likevel at magistratsforretningene til en viss grad var blitt tilsidesatt av byfogden på bekostning av hans dommergjerning. Formannskapet hadde derfor vært nødt til å overta en del oppgaver som byfogden selv burde ha utført, så som forberedelsene og detaljbehandlingen i de forefallende saker, mens byfogdens befatning hadde innskrenket seg til kun formell ekspedisjon. Hvorledes magistratens stilling faktisk ble oppfattet, kan forstås gjennom behandlingen av de 1101 saker som var innkommet til formannskapet i perioden januar 1860 til oktober 1861. Av disse sakene var 253 saker fremkommet gjennom magistraten, hvorav 191 saker var blitt forsynt med oversendelsespåtegning.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Byfogdembetets forretningskrets var med tiden blitt mer omfangsrik enn ønskelig, slik at den ikke lenger forsvarlig kunne innehas av en person. En omordning av embetet syntes derfor å være påkrevet. Det var amtmannen som høsten 1861 redegjorde for dette syn overfor Justisdepartementet. Han hadde god støtte i byfogd Praëms egen oppgave over det gjennomsnittlige antall forretninger årlig for tidsrommet 01.01.1857 til 30.09.1861, som viste at det hadde vært behandlet 225 bytingssaker, 16 sivile ekstrarettssaker, 100 kriminelle domssaker og 11 tingsvitner. Av skifter var det blitt påbegynt 30 og sluttet 23, mens det var blitt avholdt 621 notarialforretninger, 710 tinglysninger og 156 branntaksasjoner. Samtidig benyttet Breder anledningen til å rette søkelyset mot Praëms utilfredsstillende behandling av de magistrale oppgaver, noe som allerede i mange år hadde vakt missnøye hos formannskapet. Disse var etter hans mening ”ikke bliven pleiet med ønskelig kraft og navnlig er denne mangel kommen til syne ved behandlingen af alle kommunalanliggender i streng forstand ...” Denne omstendighet kom til å veie tungt når han foreslo opprettelsen av et særskilt magistratsembete. Formannskapet unnslapp heller ikke Breders skarpe kritikk, idet han hevdet at dette på sin side ikke var helt uten skyld. Det hadde i flere tilfeller overskredet sin kompetanse og gått for langt ved behandlingen av magistratsforretningene. Det viktigste moment var likevel at magistratsforretningene til en viss grad var blitt tilsidesatt av byfogden på bekostning av hans dommergjerning. Formannskapet hadde derfor vært nødt til å overta en del oppgaver som byfogden selv burde ha utført, så som forberedelsene og detaljbehandlingen i de forefallende saker, mens byfogdens befatning hadde innskrenket seg til kun formell ekspedisjon. Hvorledes magistratens stilling faktisk ble oppfattet, kan forstås gjennom behandlingen av de 1101 saker som var innkommet til formannskapet i perioden januar 1860 til oktober 1861. Av disse sakene var 253 saker fremkommet gjennom magistraten, hvorav 191 saker var blitt forsynt med oversendelsespåtegning.</div></td></tr> </table>

Sigurd Rødsten https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Delingen_av_Drammen_byfogdembete_1862_-_1871&diff=768157&oldid=prev 2016-02-05T07:10:02Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 5. feb. 2016 kl. 07:10</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l3">Linje 3:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 3:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Delingen av Drammen byfogdembete 1862 – 1871. Artikkelen reiser en rekke spørsmål av administrativ art som må besvares av sentrale og lokale myndigheter i fellesskap. Det må for det første dokumenteres om det er nødvendig med en deling, for det andre må det foreligge en plan for hvordan omorganiseringen mest hensiktsmessig kan gjennomføres. Grunnlaget for avgjørelsene finnes hovedsakelig i de utførlige analyser av lokaladministrasjonens arbeids- og lønnsforhold, funksjoner og utvikling som blir foretatt. Det er således gjennom den administrative beslutningsprosess at myndighetenes prinsipielle standpunkter, pragmatiske tenkemåte og forskjellige løsningsforslag innsiktsfullt blir utformet. I teorien er innflytelsessfæren mellom de enkelte problemstillingenes uomgjengelige fakta og hele saksfeltets kompleksitet i konstant bevegelse. Den avspeiler til enhver tid hele saksfeltets kompleksitet. I praksis står prinsipielle holdninger mot pragmatiske tilnærminger, vilje til konsensus contra behovet for markering. At departementene i særlig grad er følsomme overfor lokaladministrasjonens uttalelser, bekreftes gjennomgående. Eksempler her kan være støtten de får til å bedømme embetsmennenes kompetanse på visse områder, eller konkret argumenter som blir lansert for å forklare bakgrunnen for svingninger i embetsinntektene.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Delingen av Drammen byfogdembete 1862 – 1871. Artikkelen reiser en rekke spørsmål av administrativ art som må besvares av sentrale og lokale myndigheter i fellesskap. Det må for det første dokumenteres om det er nødvendig med en deling, for det andre må det foreligge en plan for hvordan omorganiseringen mest hensiktsmessig kan gjennomføres. Grunnlaget for avgjørelsene finnes hovedsakelig i de utførlige analyser av lokaladministrasjonens arbeids- og lønnsforhold, funksjoner og utvikling som blir foretatt. Det er således gjennom den administrative beslutningsprosess at myndighetenes prinsipielle standpunkter, pragmatiske tenkemåte og forskjellige løsningsforslag innsiktsfullt blir utformet. I teorien er innflytelsessfæren mellom de enkelte problemstillingenes uomgjengelige fakta og hele saksfeltets kompleksitet i konstant bevegelse. Den avspeiler til enhver tid hele saksfeltets kompleksitet. I praksis står prinsipielle holdninger mot pragmatiske tilnærminger, vilje til konsensus contra behovet for markering. At departementene i særlig grad er følsomme overfor lokaladministrasjonens uttalelser, bekreftes gjennomgående. Eksempler her kan være støtten de får til å bedømme embetsmennenes kompetanse på visse områder, eller konkret argumenter som blir lansert for å forklare bakgrunnen for svingninger i embetsinntektene.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>&#039;&#039;&#039;Den kongelige resolusjon av 26. april 1862<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">&#039;&#039;&#039;&#039;&#039;&#039;&#039;&#039;&#039;Fet tekst&#039;&#039;&#039;&#039;&#039;&#039;Fet tekst&#039;</del>&#039;&#039;&#039;&#039;&#039;</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">&#039;&#039;&#039;</ins>&#039;&#039;&#039;Den kongelige resolusjon av 26. april 1862&#039;&#039;&#039;&#039;&#039;</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Den 6. april 1861 ble byfogden i Drammen, Jens Obel Praëm, meddelt avskjed i nåde fra sitt embete med en årlig pensjon av 700 spd. Pensjonen som ble påheftet byfogdembetet, skulle utredes med 174 spd. hver måned. Dette var den direkte foranledning til at amtmannen i Buskerud, Paul Wilhelm Breder, gjenopptok spørsmålet om en omordning av det kombinerte byfogd- og magistratsembetet i byen. Allerede i 1855, da Praëms forgjenger i embetet C. F. Dahl trådte tilbake, var spørsmålet blitt brakt på bane av politimesteren, et konkret forslag som innebar at byfogdembetet skulle averteres ledig med betingelse at magistrats-, rådstueskriver- og notarialforretningene ble fraskilt embetet når pensjonen som heftet på dette bortfalt. Forretningene skulle derved kunne overgå til et særskilt opprettet magistratsembete. Til tross for formannskapets tilslutning, bifalt Justis- og politidepartementet imidlertid ikke planen. Etter deres mening ville byfogdembetet frarøves for meget av sine inntekter, samtidig som det ble ansett som uheldig å opprette flere embeter med små inntekter.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Den 6. april 1861 ble byfogden i Drammen, Jens Obel Praëm, meddelt avskjed i nåde fra sitt embete med en årlig pensjon av 700 spd. Pensjonen som ble påheftet byfogdembetet, skulle utredes med 174 spd. hver måned. Dette var den direkte foranledning til at amtmannen i Buskerud, Paul Wilhelm Breder, gjenopptok spørsmålet om en omordning av det kombinerte byfogd- og magistratsembetet i byen. Allerede i 1855, da Praëms forgjenger i embetet C. F. Dahl trådte tilbake, var spørsmålet blitt brakt på bane av politimesteren, et konkret forslag som innebar at byfogdembetet skulle averteres ledig med betingelse at magistrats-, rådstueskriver- og notarialforretningene ble fraskilt embetet når pensjonen som heftet på dette bortfalt. Forretningene skulle derved kunne overgå til et særskilt opprettet magistratsembete. Til tross for formannskapets tilslutning, bifalt Justis- og politidepartementet imidlertid ikke planen. Etter deres mening ville byfogdembetet frarøves for meget av sine inntekter, samtidig som det ble ansett som uheldig å opprette flere embeter med små inntekter.</div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l82">Linje 82:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 82:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Departementstidende 1862, nr. 19, s. 300 ff.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Departementstidende 1862, nr. 19, s. 300 ff.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Departementstidende 1872, nr. 9, s. 136 ff.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Departementstidende 1872, nr. 9, s. 136 ff.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Lokalhistoriewiki-artikkelen er en bearbeiding av en artikkel av Sigurd Rødsten, ”Delingen av Drammen byfogdembete 1862 – 1871”, publisert i Nytt fra Statsarkivet i Oslo, nr. 51, 1993.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Lokalhistoriewiki-artikkelen er en bearbeiding av en artikkel av Sigurd Rødsten, ”Delingen av Drammen byfogdembete 1862 – 1871”, publisert i <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</ins>Nytt fra Statsarkivet i Oslo<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]]</ins>, nr. 51, 1993.</div></td></tr> </table>

Sigurd Rødsten https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Delingen_av_Drammen_byfogdembete_1862_-_1871&diff=768156&oldid=prev 2016-02-05T07:05:59Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 5. feb. 2016 kl. 07:05</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l56">Linje 56:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 56:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Da byfogd Praëm døde 28. desember 1870, ble spørsmålet om delingen skulle skje som forutsatt aktualisert. Det ble overveid hvorvidt det var nødvendig å foreta endringer i fordelingen av embetsforretningene.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Da byfogd Praëm døde 28. desember 1870, ble spørsmålet om delingen skulle skje som forutsatt aktualisert. Det ble overveid hvorvidt det var nødvendig å foreta endringer i fordelingen av embetsforretningene.</div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Byfogd Selmer, som hadde tiltrådt i 1862, hevdet at en gjennomføring av resolusjonen ville medføre en merkbar skjevhet i fordelingen av embetsinntektene, hvilket ikke hadde vært forutsatt. Han tok utgangspunkt i, at byfogdembetets gjennomsnittlige årsinntekt på 2951 spd. for årene 1864 – 1870 riktignok tilsvarte inntektene som ville ha utkommet av borgermesterembetets forretninger. Imidlertid ville en høyere gjennomsnittsinntekt enn 2494 spd. ikke kunne påregnes i fremtiden. Grunnlaget for å kunne regne med en senkning av gjennomsnittsinntekten fant Selmer for det første i de usedvanlig høye tinglysningsinntektene i årene 1867 og 1868, som var en direkte følge av omordningene etter bybrannen i 1866. For det annet tok han for seg kontoutgiftene. Med fradrag av disse, som i 1862 var blitt anslått til 700 spd., ville borgermesterembetets nettoinntekt ha blitt 2250 spd.. Ved det fremtidige byfogdembetet ville derimot, antok Selmer, kontorutgiftene bli en del større enn hva man hadde trodd i 1862. Ble disse anslått til minst 100 spd., hvor det inngikk lønn til to faste kontorbetjenter, leie av kontorlokale, kontorrekvisita, protokollhold, ekstraordinær skrivehjelp m.v., ville byfogdembetets nettoinntekt ikke komme til å overstige 1400 spd. For et av de viktigste underdommerembeter i landet måtte denne lønnen anses som meget lov. E utjevning av misforholdet mellom embetsinntektene kunne etter Selmers oppfatning best oppnås ved enten å henlegge alle byskriverforretningene til byfogdembetet eller, og det anså han for mest hensiktsmessig, fortsatt å la byfogden får være notarius publicus eller skifteforvalter, mens rådstueskriverens forretninger også som skiver i skifteretten skulle tillegges magistraten. Ordningen ville utvilsomt kunne bidra til å borgermesteren bedre tid til å utføre magistratsforretningene og til å gi en mer likelig fordeling av de fluktuerende inntekter fra skifteforretningene. Forslaget fikk formannskapets tilslutning, med forbehold om skiftevcsenet som det fortsatt mente ville bli best varetatt av en borgermester.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Byfogd Selmer, som hadde tiltrådt i 1862, hevdet at en gjennomføring av resolusjonen ville medføre en merkbar skjevhet i fordelingen av embetsinntektene, hvilket ikke hadde vært forutsatt. Han tok utgangspunkt i, at byfogdembetets gjennomsnittlige årsinntekt på 2951 spd. for årene 1864 – 1870 riktignok tilsvarte inntektene som ville ha utkommet av borgermesterembetets forretninger. Imidlertid ville en høyere gjennomsnittsinntekt enn 2494 spd. ikke kunne påregnes i fremtiden. Grunnlaget for å kunne regne med en senkning av gjennomsnittsinntekten fant Selmer for det første i de usedvanlig høye tinglysningsinntektene i årene 1867 og 1868, som var en direkte følge av omordningene etter bybrannen i 1866. For det annet tok han for seg kontoutgiftene. Med fradrag av disse, som i 1862 var blitt anslått til 700 spd., ville borgermesterembetets nettoinntekt ha blitt 2250 spd.. Ved det fremtidige byfogdembetet ville derimot, antok Selmer, kontorutgiftene bli en del større enn hva man hadde trodd i 1862. Ble disse anslått til minst 100 spd., hvor det inngikk lønn til to faste kontorbetjenter, leie av kontorlokale, kontorrekvisita, protokollhold, ekstraordinær skrivehjelp m.v., ville byfogdembetets nettoinntekt ikke komme til å overstige 1400 spd. For et av de viktigste underdommerembeter i landet måtte denne lønnen anses som meget lov. E utjevning av misforholdet mellom embetsinntektene kunne etter Selmers oppfatning best oppnås ved enten å henlegge alle byskriverforretningene til byfogdembetet eller, og det anså han for mest hensiktsmessig, fortsatt å la byfogden får være notarius publicus eller skifteforvalter, mens rådstueskriverens forretninger også som skiver i skifteretten skulle tillegges magistraten. Ordningen ville utvilsomt kunne bidra til å borgermesteren bedre tid til å utføre magistratsforretningene og til å gi en mer likelig fordeling av de fluktuerende inntekter fra skifteforretningene. Forslaget fikk formannskapets tilslutning, med forbehold om skiftevcsenet som det fortsatt mente ville bli best varetatt av en borgermester.</div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Verken Breder eller Justisdepartementet fant tilstrekkelig grunnlag for å gjennomføre Selmers forslag om endringer. Dette til tross for at embetsinntektene hadde vært fluktuerende, og at en kritisk gjennomgåelse av inntektspostene viste at inntektsfordelingen klart nok hadde sine svake sider. Breders overslag viste seg å være ideelt. Byfogdembetets fremtidige bruttoinntekt burde ikke anslås høyere enn til 2400 – 2500 spd. årlig, borgermesterembetet til omkring 2500 spd. Mens nettoinntektene for hvert av embetene burde kunne ligge på 1700 – 1800 spd. Skulle det imidlertid bli nødvendig å foreta disposisjoner som kom til å få merkbar innvirkning på lønnsforholdene, burde borgermesterembetet som det ”viktigste” bli gitt fortrinn.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Verken Breder eller Justisdepartementet fant tilstrekkelig grunnlag for å gjennomføre Selmers forslag om endringer. Dette til tross for at embetsinntektene hadde vært fluktuerende, og at en kritisk gjennomgåelse av inntektspostene viste at inntektsfordelingen klart nok hadde sine svake sider. Breders overslag viste seg å være ideelt. Byfogdembetets fremtidige bruttoinntekt burde ikke anslås høyere enn til 2400 – 2500 spd. årlig, borgermesterembetet til omkring 2500 spd. Mens nettoinntektene for hvert av embetene burde kunne ligge på 1700 – 1800 spd. Skulle det imidlertid bli nødvendig å foreta disposisjoner som kom til å få merkbar innvirkning på lønnsforholdene, burde borgermesterembetet som det ”viktigste” bli gitt fortrinn.</div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Den endelige gjennomføring av delingsplanen ble gjort avhengig av hvilken embetsmann som skulle bestyre fattigvesenets forretninger. Dersom bestyrelsen ble hos politimesteren, ville det imidlertid bli reist spørsmål om å skaffe denne økt inntekt. Problemet ble da å bestemme hvorfra inntekten skulle tas. I Stortinget ble mulighetene for å styrke politiet ved å opprette et politifullmektigembete brakt på bane av gage- og pensjonskomiteen. Samtidig ble det aktuelle alternativ drøftet om politiet indirekte kunne styrkes ved å frita politimesteren for den tidkrevende bestyrelsen av fattigvesenet. Fattigvesenet tilhørte etter sin natur egentlig ikke politiet, hevdet komiteen, men magistraten. I påvente av en absolutt avklaring anbefalte komiteen derfor ikke å bevilge gage til opprettelsen av et politimesterembete.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Den endelige gjennomføring av delingsplanen ble gjort avhengig av hvilken embetsmann som skulle bestyre fattigvesenets forretninger. Dersom bestyrelsen ble hos politimesteren, ville det imidlertid bli reist spørsmål om å skaffe denne økt inntekt. Problemet ble da å bestemme hvorfra inntekten skulle tas. I Stortinget ble mulighetene for å styrke politiet ved å opprette et politifullmektigembete brakt på bane av gage- og pensjonskomiteen. Samtidig ble det aktuelle alternativ drøftet om politiet indirekte kunne styrkes ved å frita politimesteren for den tidkrevende bestyrelsen av fattigvesenet. Fattigvesenet tilhørte etter sin natur egentlig ikke politiet, hevdet komiteen, men magistraten. I påvente av en absolutt avklaring anbefalte komiteen derfor ikke å bevilge gage til opprettelsen av et politimesterembete.</div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Det var først en ny runde med betenkninger fra de lokale myndigheter som skapte klarhet. Formannskapet fremholdt at politimesteren var en arbeidskapasitet og hadde mangeårig fortrolighet med fattigvesenets anliggender. Borgermesterembetet på sin side ville stå i fare for å bli overbelastet og miste meget av sin nyttefunksjon dersom fattigvesenet ble overlatt det. Den endelige regulering av borgermesterembetet burde derfor skje uavhengig av spørsmålet om å opprette et politifullmektigembete. På foranledning av Justisdepartementet besluttet kommunesturet 8. september 1841 at fattigvesenet burde høre til politimesterembetet. Ifølge fattigloven skulle som regel magistraten bestyre fattigvesenet, og ved eventuelle forandringer i dette forholdet var det nødvendig å innhente kommunestyrets beslutning. Politimesteren selv påpekte den viktige sammenheng mellom politi- og fattigvesen, og hevdet at det utvilsomt var mest riktig at politimesteren var formann i fattigkommisjonen i en by av Drammens størrelse. Også Breder stolte på politimesterens skjønn, tydeligvis påvirket av dennes og formannskapets argumenter som hang igjen fra diskusjonen i 1862. Med dette hadde Breder gjort helomvending i sitt syn på hvilket embete fattigvesenet burde tilhøre. For å avlaste politimesteren hadde det enighet om nytten av å ansette en underordnet politiembetsmann. I alle tilfelle var det etter Breders mening nå nødvendig å gi politimesteren vederlag for den økende arbeidsmengde, som inkluderte merarbeid etter byutvidelsen i 1869, ved å forhøye årslønnen med 250 spd. Embetets nettoinntekt på 640 spd. måtte anses som altfor lav. Bidraget burde uten vanskelighet kunne utredes av sportlene fra borgermesterembetets notarialforretninger.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Det var først en ny runde med betenkninger fra de lokale myndigheter som skapte klarhet. Formannskapet fremholdt at politimesteren var en arbeidskapasitet og hadde mangeårig fortrolighet med fattigvesenets anliggender. Borgermesterembetet på sin side ville stå i fare for å bli overbelastet og miste meget av sin nyttefunksjon dersom fattigvesenet ble overlatt det. Den endelige regulering av borgermesterembetet burde derfor skje uavhengig av spørsmålet om å opprette et politifullmektigembete. På foranledning av Justisdepartementet besluttet kommunesturet 8. september 1841 at fattigvesenet burde høre til politimesterembetet. Ifølge fattigloven skulle som regel magistraten bestyre fattigvesenet, og ved eventuelle forandringer i dette forholdet var det nødvendig å innhente kommunestyrets beslutning. Politimesteren selv påpekte den viktige sammenheng mellom politi- og fattigvesen, og hevdet at det utvilsomt var mest riktig at politimesteren var formann i fattigkommisjonen i en by av Drammens størrelse. Også Breder stolte på politimesterens skjønn, tydeligvis påvirket av dennes og formannskapets argumenter som hang igjen fra diskusjonen i 1862. Med dette hadde Breder gjort helomvending i sitt syn på hvilket embete fattigvesenet burde tilhøre. For å avlaste politimesteren hadde det enighet om nytten av å ansette en underordnet politiembetsmann. I alle tilfelle var det etter Breders mening nå nødvendig å gi politimesteren vederlag for den økende arbeidsmengde, som inkluderte merarbeid etter byutvidelsen i 1869, ved å forhøye årslønnen med 250 spd. Embetets nettoinntekt på 640 spd. måtte anses som altfor lav. Bidraget burde uten vanskelighet kunne utredes av sportlene fra borgermesterembetets notarialforretninger.</div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Liksom Justisdepartementet ikke hadde innvendinger imot forslaget som var fremkommet, tiltrådte Indredepartementet i det vesentlige hva de foregående hadde uttalt som det mest tjenlige ordning av administrasjonsforholdene i byen. Samtidig unnlot det ikke å ta hensyn til muligheten av igjen å kunne regulere fattigvesenets forretninger. Ved et slikt fremtidig tilfelle, røpet departementet, ville både borgermesterens og politimesterens personlighet måtte tillegges stor vekt. Det var også Indredepartementets foredrag som lå til grunn for den kongelige resolusjon som ble gitt 16. november 1871. I denne ble kommunestyrets beslutning av 8. september s.å., om politimesteren som bestyrer av fattigvesenet, stadfestet som gjeldende inntil videre. Samtidig ble borgermesteren forpliktet til å overta fattigvesenets anliggender ”hvis dertil senere måtte findes Føie”. Det ble videre bestemt at så lenge politimesteren beholdt fattigvesenet, skulle borgermesteren utrede til denne et årlig bidrag på 250 spd. En overraskende og meget etterlengtet begivenhet var det at kommunen nå så seg i stand til å tilveiebringe kontorlokale for borgermesteren. I Drammens nye rådhusbygning ble to større værelser med ildfast arkivrom stilt til disposisjon mot en årlig leie av 100 spd.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Liksom Justisdepartementet ikke hadde innvendinger imot forslaget som var fremkommet, tiltrådte Indredepartementet i det vesentlige hva de foregående hadde uttalt som det mest tjenlige ordning av administrasjonsforholdene i byen. Samtidig unnlot det ikke å ta hensyn til muligheten av igjen å kunne regulere fattigvesenets forretninger. Ved et slikt fremtidig tilfelle, røpet departementet, ville både borgermesterens og politimesterens personlighet måtte tillegges stor vekt. Det var også Indredepartementets foredrag som lå til grunn for den kongelige resolusjon som ble gitt 16. november 1871. I denne ble kommunestyrets beslutning av 8. september s.å., om politimesteren som bestyrer av fattigvesenet, stadfestet som gjeldende inntil videre. Samtidig ble borgermesteren forpliktet til å overta fattigvesenets anliggender ”hvis dertil senere måtte findes Føie”. Det ble videre bestemt at så lenge politimesteren beholdt fattigvesenet, skulle borgermesteren utrede til denne et årlig bidrag på 250 spd. En overraskende og meget etterlengtet begivenhet var det at kommunen nå så seg i stand til å tilveiebringe kontorlokale for borgermesteren. I Drammens nye rådhusbygning ble to større værelser med ildfast arkivrom stilt til disposisjon mot en årlig leie av 100 spd.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Kilder</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div> </div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">&#039;&#039;&#039;</ins>Kilder<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">&#039;&#039;&#039;</ins></div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div> </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Arkivportalen: http://www.arkivportalen.no/side/sok/avansert?enkeltSok=true&amp;sokeVerdi=drammen+byfogdembete&amp;side=3  </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Arkivportalen: http://www.arkivportalen.no/side/sok/avansert?enkeltSok=true&amp;sokeVerdi=drammen+byfogdembete&amp;side=3  </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Riksarkivet. Justisdepartementet, 2.siv.ktr., pakkesaker C 81, Drammen byfogdembete.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Riksarkivet. Justisdepartementet, 2.siv.ktr., pakkesaker C 81, Drammen byfogdembete.</div></td></tr> </table>

Sigurd Rødsten https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Delingen_av_Drammen_byfogdembete_1862_-_1871&diff=768155&oldid=prev 2016-02-05T07:00:26Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 5. feb. 2016 kl. 07:00</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l48">Linje 48:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 48:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Justisdepartementet støttet ikke Breders forslag til en midlertidig ordning hvor politimesterembetet ble tilført nye oppgaver på ubestemt tid. Hovedinnvendingen var at dette kunne lamme embetets virksomhet og derved få konsekvenser for politiets stilling som påtalemyndighet. Dessuten kunne den midlertidige ordningen tenkes å bli mer kortvarig enn antatt dersom pensjonen til Praëm ”snarlig” falt bort. Sist og ikke minst kunne de stadig nye arrangementer av embetsforretningene – snart lagt til den ene, snart til den andre – bidra til å skape ustabile forhold. Resultatet ville overraskende nok falle sammen med det som Breder nettopp hadde brukt som begrunnelse for en midlertidig ordning: Nemlig inntektenes og forretningenes ustabilitet og usikkerhet. Departementet ga derimot sin tilslutning til den originale omordningsplan, delvis i pakt med Breders og formannskapets forslag. Det presiserte at hele skiftevesenet burde overgå til borgermesterembetet, likeså branntaksasjonene som hørte til rådstueskriverforretningene, forlikskommisjonens forretninger og hele notarialvesenet. Å inndra skattefogdembetet fant det imidlertid ikke grunnlag for. Finansdepartementets synspunkter hadde her vært avgjørende.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Justisdepartementet støttet ikke Breders forslag til en midlertidig ordning hvor politimesterembetet ble tilført nye oppgaver på ubestemt tid. Hovedinnvendingen var at dette kunne lamme embetets virksomhet og derved få konsekvenser for politiets stilling som påtalemyndighet. Dessuten kunne den midlertidige ordningen tenkes å bli mer kortvarig enn antatt dersom pensjonen til Praëm ”snarlig” falt bort. Sist og ikke minst kunne de stadig nye arrangementer av embetsforretningene – snart lagt til den ene, snart til den andre – bidra til å skape ustabile forhold. Resultatet ville overraskende nok falle sammen med det som Breder nettopp hadde brukt som begrunnelse for en midlertidig ordning: Nemlig inntektenes og forretningenes ustabilitet og usikkerhet. Departementet ga derimot sin tilslutning til den originale omordningsplan, delvis i pakt med Breders og formannskapets forslag. Det presiserte at hele skiftevesenet burde overgå til borgermesterembetet, likeså branntaksasjonene som hørte til rådstueskriverforretningene, forlikskommisjonens forretninger og hele notarialvesenet. Å inndra skattefogdembetet fant det imidlertid ikke grunnlag for. Finansdepartementets synspunkter hadde her vært avgjørende.</div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Det voldte imidlertid departementet bry å ta standpunkt til hvilken embetsmann som skulle bestyre fattigvesenet. På den ene side var forretningene nærmest å anse som magistrale, og med en lønnet sekretær for kommisjonen ville de ikke komme til å bli altfor byrdefulle for borgermesteren. På den annen side hadde både Breder og Praëm formidlet sikker kjennskap til at forretningene ble forvaltet på en meget tilfredsstillende måte av politimesteren. Når departementet på denne måte valgte å holde seg til deres uttaleleser, innebar det samtidig at spørsmålet om å styrke borgermesterembetets lønn ved å sløyfe politiassistentposten bortfalt. Departementet fremholdt også hvor verdifull politiassistentstillingen var i en by av Drammens størrelse. Kommunestyrets beslutning om å bevilge kontorlokale og økonomisktilskudd til borgermesterembetet, som forutsatte at nettopp at fattigvesenets saker ble overdratt dette, ble ikke approbert. Følgen var at borgermesteren ikke ble sikret fritt kontorlokale, og politimesteren som fattigvesenets bestyrer heller ikke tilskudd av kommunen. Likevel var det etter departementets mening realistisk å håpe på en fremtidig overenskomst med kommunen i disse spørsmålene.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Det voldte imidlertid departementet bry å ta standpunkt til hvilken embetsmann som skulle bestyre fattigvesenet. På den ene side var forretningene nærmest å anse som magistrale, og med en lønnet sekretær for kommisjonen ville de ikke komme til å bli altfor byrdefulle for borgermesteren. På den annen side hadde både Breder og Praëm formidlet sikker kjennskap til at forretningene ble forvaltet på en meget tilfredsstillende måte av politimesteren. Når departementet på denne måte valgte å holde seg til deres uttaleleser, innebar det samtidig at spørsmålet om å styrke borgermesterembetets lønn ved å sløyfe politiassistentposten bortfalt. Departementet fremholdt også hvor verdifull politiassistentstillingen var i en by av Drammens størrelse. Kommunestyrets beslutning om å bevilge kontorlokale og økonomisktilskudd til borgermesterembetet, som forutsatte at nettopp at fattigvesenets saker ble overdratt dette, ble ikke approbert. Følgen var at borgermesteren ikke ble sikret fritt kontorlokale, og politimesteren som fattigvesenets bestyrer heller ikke tilskudd av kommunen. Likevel var det etter departementets mening realistisk å håpe på en fremtidig overenskomst med kommunen i disse spørsmålene.</div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Departementets beregning av de to embetenes fremtidige inntekter når omordnningen ble gjennomført, lå nær opp til Breders. Boregermesterembetets bruttoinntekter kunne anslås til omtrent 1850 spd. årlig, byfogdens 2097 spd. Ved beregningen av de fremtidige utgifter ble det også tatt hensyn til Praëms antakelse, nemlig at de til sammen for begge embetene neppe ville bli mindre enn de hadde vært for det kombinerte byfogdembetet. Anslagsvis ville borgermesterens nettoinntekt, inkludert ordningen med fritt kontorlokale, bli omtrent 1400 spd. årlig, og byfogdens 1550 spd. I overslaget tok departementet ikke i betraktning hvor meget byfogdens inntekter ville synke når den nye formen for utstedelse av vekselobligasjoner til Drammens sparebank ble innført. Praëm hadde her antydet, i verste fall, et beløp på 600 spd. årlig. Departementet sa seg likevel ikke villig til straks å forsøke og kompensere tapet, men ønsket først å høste erfaringer med ordningsplanen. Ved kunngjøringen av det ledige byfogdembetet 6. mai 1862, opplyste departementet at embetets bruttoinntekter hadde utgjort omtrent 4070 spd. årlig for fem-års perioden 1857 – 1861, mens de årlige utgiftene hadde beløpet seg til 1000 á 1100 spd. Når omordningsplanen trådte i kraft, antok departementet at byfogdembetets nettoinntekt ikke ville overstige 1550 spd.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Departementets beregning av de to embetenes fremtidige inntekter når omordnningen ble gjennomført, lå nær opp til Breders. Boregermesterembetets bruttoinntekter kunne anslås til omtrent 1850 spd. årlig, byfogdens 2097 spd. Ved beregningen av de fremtidige utgifter ble det også tatt hensyn til Praëms antakelse, nemlig at de til sammen for begge embetene neppe ville bli mindre enn de hadde vært for det kombinerte byfogdembetet. Anslagsvis ville borgermesterens nettoinntekt, inkludert ordningen med fritt kontorlokale, bli omtrent 1400 spd. årlig, og byfogdens 1550 spd. I overslaget tok departementet ikke i betraktning hvor meget byfogdens inntekter ville synke når den nye formen for utstedelse av vekselobligasjoner til Drammens sparebank ble innført. Praëm hadde her antydet, i verste fall, et beløp på 600 spd. årlig. Departementet sa seg likevel ikke villig til straks å forsøke og kompensere tapet, men ønsket først å høste erfaringer med ordningsplanen. Ved kunngjøringen av det ledige byfogdembetet 6. mai 1862, opplyste departementet at embetets bruttoinntekter hadde utgjort omtrent 4070 spd. årlig for fem-års perioden 1857 – 1861, mens de årlige utgiftene hadde beløpet seg til 1000 á 1100 spd. Når omordningsplanen trådte i kraft, antok departementet at byfogdembetets nettoinntekt ikke ville overstige 1550 spd.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Gjennomføringen av delingsplanen</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div> </div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">&#039;&#039;&#039;</ins>Gjennomføringen av delingsplanen<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">&#039;&#039;&#039;</ins></div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div> </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Da byfogd Praëm døde 28. desember 1870, ble spørsmålet om delingen skulle skje som forutsatt aktualisert. Det ble overveid hvorvidt det var nødvendig å foreta endringer i fordelingen av embetsforretningene.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Da byfogd Praëm døde 28. desember 1870, ble spørsmålet om delingen skulle skje som forutsatt aktualisert. Det ble overveid hvorvidt det var nødvendig å foreta endringer i fordelingen av embetsforretningene.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Byfogd Selmer, som hadde tiltrådt i 1862, hevdet at en gjennomføring av resolusjonen ville medføre en merkbar skjevhet i fordelingen av embetsinntektene, hvilket ikke hadde vært forutsatt. Han tok utgangspunkt i, at byfogdembetets gjennomsnittlige årsinntekt på 2951 spd. for årene 1864 – 1870 riktignok tilsvarte inntektene som ville ha utkommet av borgermesterembetets forretninger. Imidlertid ville en høyere gjennomsnittsinntekt enn 2494 spd. ikke kunne påregnes i fremtiden. Grunnlaget for å kunne regne med en senkning av gjennomsnittsinntekten fant Selmer for det første i de usedvanlig høye tinglysningsinntektene i årene 1867 og 1868, som var en direkte følge av omordningene etter bybrannen i 1866. For det annet tok han for seg kontoutgiftene. Med fradrag av disse, som i 1862 var blitt anslått til 700 spd., ville borgermesterembetets nettoinntekt ha blitt 2250 spd.. Ved det fremtidige byfogdembetet ville derimot, antok Selmer, kontorutgiftene bli en del større enn hva man hadde trodd i 1862. Ble disse anslått til minst 100 spd., hvor det inngikk lønn til to faste kontorbetjenter, leie av kontorlokale, kontorrekvisita, protokollhold, ekstraordinær skrivehjelp m.v., ville byfogdembetets nettoinntekt ikke komme til å overstige 1400 spd. For et av de viktigste underdommerembeter i landet måtte denne lønnen anses som meget lov. E utjevning av misforholdet mellom embetsinntektene kunne etter Selmers oppfatning best oppnås ved enten å henlegge alle byskriverforretningene til byfogdembetet eller, og det anså han for mest hensiktsmessig, fortsatt å la byfogden får være notarius publicus eller skifteforvalter, mens rådstueskriverens forretninger også som skiver i skifteretten skulle tillegges magistraten. Ordningen ville utvilsomt kunne bidra til å borgermesteren bedre tid til å utføre magistratsforretningene og til å gi en mer likelig fordeling av de fluktuerende inntekter fra skifteforretningene. Forslaget fikk formannskapets tilslutning, med forbehold om skiftevcsenet som det fortsatt mente ville bli best varetatt av en borgermester.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Byfogd Selmer, som hadde tiltrådt i 1862, hevdet at en gjennomføring av resolusjonen ville medføre en merkbar skjevhet i fordelingen av embetsinntektene, hvilket ikke hadde vært forutsatt. Han tok utgangspunkt i, at byfogdembetets gjennomsnittlige årsinntekt på 2951 spd. for årene 1864 – 1870 riktignok tilsvarte inntektene som ville ha utkommet av borgermesterembetets forretninger. Imidlertid ville en høyere gjennomsnittsinntekt enn 2494 spd. ikke kunne påregnes i fremtiden. Grunnlaget for å kunne regne med en senkning av gjennomsnittsinntekten fant Selmer for det første i de usedvanlig høye tinglysningsinntektene i årene 1867 og 1868, som var en direkte følge av omordningene etter bybrannen i 1866. For det annet tok han for seg kontoutgiftene. Med fradrag av disse, som i 1862 var blitt anslått til 700 spd., ville borgermesterembetets nettoinntekt ha blitt 2250 spd.. Ved det fremtidige byfogdembetet ville derimot, antok Selmer, kontorutgiftene bli en del større enn hva man hadde trodd i 1862. Ble disse anslått til minst 100 spd., hvor det inngikk lønn til to faste kontorbetjenter, leie av kontorlokale, kontorrekvisita, protokollhold, ekstraordinær skrivehjelp m.v., ville byfogdembetets nettoinntekt ikke komme til å overstige 1400 spd. For et av de viktigste underdommerembeter i landet måtte denne lønnen anses som meget lov. E utjevning av misforholdet mellom embetsinntektene kunne etter Selmers oppfatning best oppnås ved enten å henlegge alle byskriverforretningene til byfogdembetet eller, og det anså han for mest hensiktsmessig, fortsatt å la byfogden får være notarius publicus eller skifteforvalter, mens rådstueskriverens forretninger også som skiver i skifteretten skulle tillegges magistraten. Ordningen ville utvilsomt kunne bidra til å borgermesteren bedre tid til å utføre magistratsforretningene og til å gi en mer likelig fordeling av de fluktuerende inntekter fra skifteforretningene. Forslaget fikk formannskapets tilslutning, med forbehold om skiftevcsenet som det fortsatt mente ville bli best varetatt av en borgermester.</div></td></tr> </table>

Sigurd Rødsten https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Delingen_av_Drammen_byfogdembete_1862_-_1871&diff=768154&oldid=prev 2016-02-05T06:57:35Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 5. feb. 2016 kl. 06:57</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l44">Linje 44:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 44:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Finansdepartementet kunne ikke anbefale den foreslåtte ordning og tredeling av skattefogdembetet, til tross for at det erkjente stigningen av embetets oppebørsler. Siktemålet med delingen av byfogdembetet ville da forfeiles, idet byfogden og borgermesteren i alle tilfelle ville ha mer enn nok å gjøre uten en slik økning i sine forretningskretser. Formannskapet kom derfor til å stå alene om å ville dele skattefogdembetet. Både Breder og Indredepartementet hadde tidligere uttalt seg imot dette.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Finansdepartementet kunne ikke anbefale den foreslåtte ordning og tredeling av skattefogdembetet, til tross for at det erkjente stigningen av embetets oppebørsler. Siktemålet med delingen av byfogdembetet ville da forfeiles, idet byfogden og borgermesteren i alle tilfelle ville ha mer enn nok å gjøre uten en slik økning i sine forretningskretser. Formannskapet kom derfor til å stå alene om å ville dele skattefogdembetet. Både Breder og Indredepartementet hadde tidligere uttalt seg imot dette.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Justisdepartementet</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div> </div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">&#039;&#039;&#039;</ins>Justisdepartementet<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">&#039;&#039;&#039;</ins></div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div> </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Justisdepartementet støttet ikke Breders forslag til en midlertidig ordning hvor politimesterembetet ble tilført nye oppgaver på ubestemt tid. Hovedinnvendingen var at dette kunne lamme embetets virksomhet og derved få konsekvenser for politiets stilling som påtalemyndighet. Dessuten kunne den midlertidige ordningen tenkes å bli mer kortvarig enn antatt dersom pensjonen til Praëm ”snarlig” falt bort. Sist og ikke minst kunne de stadig nye arrangementer av embetsforretningene – snart lagt til den ene, snart til den andre – bidra til å skape ustabile forhold. Resultatet ville overraskende nok falle sammen med det som Breder nettopp hadde brukt som begrunnelse for en midlertidig ordning: Nemlig inntektenes og forretningenes ustabilitet og usikkerhet. Departementet ga derimot sin tilslutning til den originale omordningsplan, delvis i pakt med Breders og formannskapets forslag. Det presiserte at hele skiftevesenet burde overgå til borgermesterembetet, likeså branntaksasjonene som hørte til rådstueskriverforretningene, forlikskommisjonens forretninger og hele notarialvesenet. Å inndra skattefogdembetet fant det imidlertid ikke grunnlag for. Finansdepartementets synspunkter hadde her vært avgjørende.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Justisdepartementet støttet ikke Breders forslag til en midlertidig ordning hvor politimesterembetet ble tilført nye oppgaver på ubestemt tid. Hovedinnvendingen var at dette kunne lamme embetets virksomhet og derved få konsekvenser for politiets stilling som påtalemyndighet. Dessuten kunne den midlertidige ordningen tenkes å bli mer kortvarig enn antatt dersom pensjonen til Praëm ”snarlig” falt bort. Sist og ikke minst kunne de stadig nye arrangementer av embetsforretningene – snart lagt til den ene, snart til den andre – bidra til å skape ustabile forhold. Resultatet ville overraskende nok falle sammen med det som Breder nettopp hadde brukt som begrunnelse for en midlertidig ordning: Nemlig inntektenes og forretningenes ustabilitet og usikkerhet. Departementet ga derimot sin tilslutning til den originale omordningsplan, delvis i pakt med Breders og formannskapets forslag. Det presiserte at hele skiftevesenet burde overgå til borgermesterembetet, likeså branntaksasjonene som hørte til rådstueskriverforretningene, forlikskommisjonens forretninger og hele notarialvesenet. Å inndra skattefogdembetet fant det imidlertid ikke grunnlag for. Finansdepartementets synspunkter hadde her vært avgjørende.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Det voldte imidlertid departementet bry å ta standpunkt til hvilken embetsmann som skulle bestyre fattigvesenet. På den ene side var forretningene nærmest å anse som magistrale, og med en lønnet sekretær for kommisjonen ville de ikke komme til å bli altfor byrdefulle for borgermesteren. På den annen side hadde både Breder og Praëm formidlet sikker kjennskap til at forretningene ble forvaltet på en meget tilfredsstillende måte av politimesteren. Når departementet på denne måte valgte å holde seg til deres uttaleleser, innebar det samtidig at spørsmålet om å styrke borgermesterembetets lønn ved å sløyfe politiassistentposten bortfalt. Departementet fremholdt også hvor verdifull politiassistentstillingen var i en by av Drammens størrelse. Kommunestyrets beslutning om å bevilge kontorlokale og økonomisktilskudd til borgermesterembetet, som forutsatte at nettopp at fattigvesenets saker ble overdratt dette, ble ikke approbert. Følgen var at borgermesteren ikke ble sikret fritt kontorlokale, og politimesteren som fattigvesenets bestyrer heller ikke tilskudd av kommunen. Likevel var det etter departementets mening realistisk å håpe på en fremtidig overenskomst med kommunen i disse spørsmålene.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Det voldte imidlertid departementet bry å ta standpunkt til hvilken embetsmann som skulle bestyre fattigvesenet. På den ene side var forretningene nærmest å anse som magistrale, og med en lønnet sekretær for kommisjonen ville de ikke komme til å bli altfor byrdefulle for borgermesteren. På den annen side hadde både Breder og Praëm formidlet sikker kjennskap til at forretningene ble forvaltet på en meget tilfredsstillende måte av politimesteren. Når departementet på denne måte valgte å holde seg til deres uttaleleser, innebar det samtidig at spørsmålet om å styrke borgermesterembetets lønn ved å sløyfe politiassistentposten bortfalt. Departementet fremholdt også hvor verdifull politiassistentstillingen var i en by av Drammens størrelse. Kommunestyrets beslutning om å bevilge kontorlokale og økonomisktilskudd til borgermesterembetet, som forutsatte at nettopp at fattigvesenets saker ble overdratt dette, ble ikke approbert. Følgen var at borgermesteren ikke ble sikret fritt kontorlokale, og politimesteren som fattigvesenets bestyrer heller ikke tilskudd av kommunen. Likevel var det etter departementets mening realistisk å håpe på en fremtidig overenskomst med kommunen i disse spørsmålene.</div></td></tr> </table>

Sigurd Rødsten https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Delingen_av_Drammen_byfogdembete_1862_-_1871&diff=768153&oldid=prev 2016-02-05T06:54:45Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 5. feb. 2016 kl. 06:54</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l37">Linje 37:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 37:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Praëms embetsinntekter må sies å ha vært umåtelig gode. Den gjennomsnittelige bruttoinntekt i fem-års perioden 1856 – 1860 hadde vært 3642 spd., de siste årene 3998 spd. i 1858 4320 spd., 1860 4420 spd. og i 1861 4377 spd. Da det imidlertid hadde vært en del ekstraordinære inntekter som vanligvis ikke kunne påregnes, hevdet Praëm at middelinntektene for de siste fem år ikke burde settes høyere enn til 3500 spd. om de skulle kunne gi et mest mulig riktig bilde av embetets økonomiske tilstand. De ekstraordninære inntektene skrev seg blant annet fra utstedelsen av skipssertifikater, bilbrev, mangeårige skifter samt betydelige gebyrer for tinglesninger og avlesninger i forbindelse med bybrannen og pengekrisen i 1857. Praëm hadde også noe oversikt over fremtidsutsiktene, i det han var sikker på at sportelinntektene av gjeldssaker ville gå ned når formen for vekselobligasjoner som ble utstedt til Drammens sparebank ble endret. Dette skjedde da også i løpet av 1861. De samlede kontorutgifter i fremtiden anslo Praëm ikke kunne settes lavere enn til 1200 spd. årlig. Etter delingen ville det også være små muligheter for at disse kunne forminskes, liksom en deling straks ville kreve økning. Med tanke på en snarlig gjennomføring, gjorde han oppmerksom på utlegg til følgende materielle nødvendigheter. Nemlig at hvert av embetene trengte egne lokaler med lys og brensel, hver sin protokollfører i de forskjellige retter og samlinger og helst en dugelig betjent som stadig kunne være tilstede på kontoret. Etter delingen ville byfogden ha behov for endog tre betjenter, og skulle det skje at bestyrelsen av havne- og fattigvesenet ble overført til borgermesterembetet ville kontorutgiftene stige ytterligere.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Praëms embetsinntekter må sies å ha vært umåtelig gode. Den gjennomsnittelige bruttoinntekt i fem-års perioden 1856 – 1860 hadde vært 3642 spd., de siste årene 3998 spd. i 1858 4320 spd., 1860 4420 spd. og i 1861 4377 spd. Da det imidlertid hadde vært en del ekstraordinære inntekter som vanligvis ikke kunne påregnes, hevdet Praëm at middelinntektene for de siste fem år ikke burde settes høyere enn til 3500 spd. om de skulle kunne gi et mest mulig riktig bilde av embetets økonomiske tilstand. De ekstraordninære inntektene skrev seg blant annet fra utstedelsen av skipssertifikater, bilbrev, mangeårige skifter samt betydelige gebyrer for tinglesninger og avlesninger i forbindelse med bybrannen og pengekrisen i 1857. Praëm hadde også noe oversikt over fremtidsutsiktene, i det han var sikker på at sportelinntektene av gjeldssaker ville gå ned når formen for vekselobligasjoner som ble utstedt til Drammens sparebank ble endret. Dette skjedde da også i løpet av 1861. De samlede kontorutgifter i fremtiden anslo Praëm ikke kunne settes lavere enn til 1200 spd. årlig. Etter delingen ville det også være små muligheter for at disse kunne forminskes, liksom en deling straks ville kreve økning. Med tanke på en snarlig gjennomføring, gjorde han oppmerksom på utlegg til følgende materielle nødvendigheter. Nemlig at hvert av embetene trengte egne lokaler med lys og brensel, hver sin protokollfører i de forskjellige retter og samlinger og helst en dugelig betjent som stadig kunne være tilstede på kontoret. Etter delingen ville byfogden ha behov for endog tre betjenter, og skulle det skje at bestyrelsen av havne- og fattigvesenet ble overført til borgermesterembetet ville kontorutgiftene stige ytterligere.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Indredepartementet</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">&#039;&#039;&#039;</ins>Indredepartementet<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">&#039;&#039;&#039;</ins></div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Indredepartementet sluttet seg både til nødvendigheten av en delingsplan og til gjennomføringen av den. Selv om departementet i utgangspunktet ikke var tilbøyelig til å samle alle magistratsforretningene inklusive fattig-, laugs-, havne-, sunnhets- og karantenevesenet under borgermesterembetet, hadde det to vesentlige ankepunkter mot å knytte fattigvesenets forretninger til dette. For det første fantes det alltid en mulighet for  at disse oppgavene kunne virke forstyrrende inn på borgermesterens øvrige magistrale gjøremål. Skjønt, hevdet departementet, dette behøvde egentlig ikke å ha større gyldighet for Drammen enn for andre byer hvor magistraten ledet fattigvesenet. For det annet kunne det være uklokt å skille fattigvesenet fra politimesterens godt innarbeidede forretningskrets. Departementet konkluderte med at betenkelighetene var såpass overveidende, at fattigvesenets forretninger ikke burde overtas av en ny borgermester. Samtidig uttalte det seg imot formannskapets forslag om å oppheve skattefogdembetet.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Indredepartementet sluttet seg både til nødvendigheten av en delingsplan og til gjennomføringen av den. Selv om departementet i utgangspunktet ikke var tilbøyelig til å samle alle magistratsforretningene inklusive fattig-, laugs-, havne-, sunnhets- og karantenevesenet under borgermesterembetet, hadde det to vesentlige ankepunkter mot å knytte fattigvesenets forretninger til dette. For det første fantes det alltid en mulighet for  at disse oppgavene kunne virke forstyrrende inn på borgermesterens øvrige magistrale gjøremål. Skjønt, hevdet departementet, dette behøvde egentlig ikke å ha større gyldighet for Drammen enn for andre byer hvor magistraten ledet fattigvesenet. For det annet kunne det være uklokt å skille fattigvesenet fra politimesterens godt innarbeidede forretningskrets. Departementet konkluderte med at betenkelighetene var såpass overveidende, at fattigvesenets forretninger ikke burde overtas av en ny borgermester. Samtidig uttalte det seg imot formannskapets forslag om å oppheve skattefogdembetet.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Finansdepartementet</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div> </div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">&#039;&#039;&#039;</ins>Finansdepartementet<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">&#039;&#039;&#039;</ins></div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div> </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Finansdepartementet kunne ikke anbefale den foreslåtte ordning og tredeling av skattefogdembetet, til tross for at det erkjente stigningen av embetets oppebørsler. Siktemålet med delingen av byfogdembetet ville da forfeiles, idet byfogden og borgermesteren i alle tilfelle ville ha mer enn nok å gjøre uten en slik økning i sine forretningskretser. Formannskapet kom derfor til å stå alene om å ville dele skattefogdembetet. Både Breder og Indredepartementet hadde tidligere uttalt seg imot dette.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Finansdepartementet kunne ikke anbefale den foreslåtte ordning og tredeling av skattefogdembetet, til tross for at det erkjente stigningen av embetets oppebørsler. Siktemålet med delingen av byfogdembetet ville da forfeiles, idet byfogden og borgermesteren i alle tilfelle ville ha mer enn nok å gjøre uten en slik økning i sine forretningskretser. Formannskapet kom derfor til å stå alene om å ville dele skattefogdembetet. Både Breder og Indredepartementet hadde tidligere uttalt seg imot dette.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Justisdepartementet</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Justisdepartementet</div></td></tr> </table>

Sigurd Rødsten