Demninger i Sagelva - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-05-31T11:03:16Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2023 kl. 11:03
Linje 49:		Linje 49:
	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]
	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori:Fosser]]		[[Kategori:Fosser]]
	[[Kategori:Elver og bekker]]		[[Kategori:Elver og bekker]]
	[[Kategori:Sagbruk]]		[[Kategori:Sagbruk]]
	{{f2}}		{{f2}}

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Nordre Follo kommune Kategori:Skedsmo» til «[[Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T13:26:57Z

Teksterstatting – «Kategori:Nordre Follo kommune [[Kategori:Skedsmo» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 13:26
Linje 47:		Linje 47:

	[[Kategori:Strømmen]]		[[Kategori:Strømmen]]
	[[Kategori:~~Nordre Follo~~ kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Næringsliv]]		[[Kategori:Næringsliv]]

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Skedsmo kommune» til «[[Kategori:Nordre Follo kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T12:51:36Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Nordre Follo kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 12:51
Linje 47:		Linje 47:

	[[Kategori:Strømmen]]		[[Kategori:Strømmen]]
	[[Kategori:Skedsmo ~~kommune~~]]		[[Kategori:Nordre Follo kommune]]
			[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Næringsliv]]		[[Kategori:Næringsliv]]
	[[Kategori:Fosser]]		[[Kategori:Fosser]]

Steinar Bunæs: Tekst justert.

2017-12-25T13:02:01Z

Tekst justert.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. des. 2017 kl. 13:02
Linje 7:		Linje 7:
	Her er en oversikt over de 7 demningene som med sikkerhet var lokalisert, satt opp i nummerorden fra [[Strømmens Værksted]] til elvas utløp i [[Nitelva]] ved Skjærva:<br />		Her er en oversikt over de 7 demningene som med sikkerhet var lokalisert, satt opp i nummerorden fra [[Strømmens Værksted]] til elvas utløp i [[Nitelva]] ved Skjærva:<br />
	{{thumb\|Trevarndemningen vinter.jpg\|Trevarndemningen i vinterskrud 2005.}}		{{thumb\|Trevarndemningen vinter.jpg\|Trevarndemningen i vinterskrud 2005.}}
	'''1. Demning ved [[Strømmens Værksted]] ~~– i dag Bombardier Transportation~~<br />'''		'''1. Demning ved [[Strømmens Værksted]]<br />'''
	Opprinnelig var denne for sagene Gautstua på vestsiden og Lerdal på østsiden. Det finnes fortsatt en demning her, men den er rundt 1,5 meter lavere enn den opprinnelige.<br />		Opprinnelig var denne for sagene Gautstua på vestsiden og Lerdal på østsiden. Det finnes fortsatt en demning her, men den er rundt 1,5 meter lavere enn den opprinnelige.<br />
	'''2. Demning ved Frydenlundsgatas, den tidligere Brogatens forlengelse<br />'''		'''2. Demning ved Frydenlundsgatas, den tidligere Brogatens forlengelse<br />'''

Nils Steinar Våge: /* Litteratur */

2015-06-25T11:22:44Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jun. 2015 kl. 11:22
Linje 39:		Linje 39:
	* [[Bunæs, Steinar]]: ''Gisledal mølle. Et hundreårsminne for Strømmen.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. 2007. ISBN 978-82-997416-1-3		* [[Bunæs, Steinar]]: ''Gisledal mølle. Et hundreårsminne for Strømmen.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. 2007. ISBN 978-82-997416-1-3
	* Bunæs, Steinar: ''Strømmensaga''. Utgitt av Sagelvas Venner. 2010. ISBN 987-82-997416-4-4		* Bunæs, Steinar: ''Strømmensaga''. Utgitt av Sagelvas Venner. 2010. ISBN 987-82-997416-4-4
	* [[Haavelmo, Halvor]]: Fra bondegårder til by: vannsaga – storindustri. 1955.		* [[Haavelmo, Halvor]]: Fra bondegårder til by: vannsaga – storindustri. Lillestrøm 1955. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012052224042}}
	* Bunæs, Steinar og Alf Stefferud: ''Sagelva med landskapet omkring gjennom fem hundre år.'' Hefte utgitt av Sagelvas Venner. 2004.		* Bunæs, Steinar og Alf Stefferud: ''Sagelva med landskapet omkring gjennom fem hundre år.'' Hefte utgitt av Sagelvas Venner. 2004.
	* Bunæs, Steinar og Alf Stefferud: ''Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. 2006.ISBN 978-82-997416-0-6		* Bunæs, Steinar og Alf Stefferud: ''Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. 2006.ISBN 978-82-997416-0-6

Cnyborg på 6. mai 2014 kl. 12:13

2014-05-06T12:13:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mai 2014 kl. 12:13
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>~~[[Bilde:~~File1167 Strømmens Værksted ca1920.jpg~~\|thumb~~\|Demningen ved Strømmens Værksted rundt 1920 var mer enn en meter høyere enn dagens demning.]] '''[[Demninger i Sagelva\|Oppdemming]]''' var en viktig forutsetning for at Sagelvas ofte sparsomme vannføring kunne utnyttes best mulig. Demningene hadde to hensikter. Vannmagasinering og økning av fallhøyden. På nedsiden av hver demning lå gjerne én sag på hver elvebredd, noen steder to.		<onlyinclude>{{thumb\|File1167 Strømmens Værksted ca1920.jpg\|Demningen ved Strømmens Værksted rundt 1920 var mer enn en meter høyere enn dagens demning.}}
			'''[[Demninger i Sagelva\|Oppdemming]]''' var en viktig forutsetning for at Sagelvas ofte sparsomme vannføring kunne utnyttes best mulig. Demningene hadde to hensikter. Vannmagasinering og økning av fallhøyden. På nedsiden av hver demning lå gjerne én sag på hver elvebredd, noen steder to.

	[[Sagelva (Skedsmo)\|Sagelva i Skedsmo]] har gjennom årtusener gravd seg gjennom leirmassene som for ti tusen år siden ble avsatt på bunnen av «Romeriksfjorden» , og fjellet er avdekket langs nesten hele elveløpet. Dermed kunne demninger og andre byggverk fundamenteres direkte på et solid underlag.		[[Sagelva (Skedsmo)\|Sagelva i Skedsmo]] har gjennom årtusener gravd seg gjennom leirmassene som for ti tusen år siden ble avsatt på bunnen av «Romeriksfjorden» , og fjellet er avdekket langs nesten hele elveløpet. Dermed kunne demninger og andre byggverk fundamenteres direkte på et solid underlag.
Linje 5:		Linje 6:

	Her er en oversikt over de 7 demningene som med sikkerhet var lokalisert, satt opp i nummerorden fra [[Strømmens Værksted]] til elvas utløp i [[Nitelva]] ved Skjærva:<br />		Her er en oversikt over de 7 demningene som med sikkerhet var lokalisert, satt opp i nummerorden fra [[Strømmens Værksted]] til elvas utløp i [[Nitelva]] ved Skjærva:<br />
	~~[[Bilde:~~Trevarndemningen vinter.jpg~~\|thumb~~\|Trevarndemningen i vinterskrud 2005.]]		{{thumb\|Trevarndemningen vinter.jpg\|Trevarndemningen i vinterskrud 2005.}}
	'''1. Demning ved [[Strømmens Værksted]] – i dag Bombardier Transportation<br />'''		'''1. Demning ved [[Strømmens Værksted]] – i dag Bombardier Transportation<br />'''
	Opprinnelig var denne for sagene Gautstua på vestsiden og Lerdal på østsiden. Det finnes fortsatt en demning her, men den er rundt 1,5 meter lavere enn den opprinnelige.<br />		Opprinnelig var denne for sagene Gautstua på vestsiden og Lerdal på østsiden. Det finnes fortsatt en demning her, men den er rundt 1,5 meter lavere enn den opprinnelige.<br />

Nils Steinar Våge: /* Litteratur */ Lenker, korr

2013-05-20T05:15:30Z

Litteratur: Lenker, korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2013 kl. 05:15
Linje 36:		Linje 36:

	==Litteratur==		==Litteratur==
			* [[Bunæs, Steinar]]: ''Gisledal mølle. Et hundreårsminne for Strømmen.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. 2007. ISBN 978-82-997416-1-3
	* Haavelmo, Halvor ~~1955~~: Fra bondegårder til by: vannsaga – storindustri.		* Bunæs, Steinar: ''Strømmensaga''. Utgitt av Sagelvas Venner. 2010. ISBN 987-82-997416-4-4
	* Bunæs, Steinar og Alf Stefferud ~~2004~~: ''Sagelva med landskapet omkring gjennom fem hundre år.'' Hefte utgitt av Sagelvas Venner.		* [[Haavelmo, Halvor]]: Fra bondegårder til by: vannsaga – storindustri. 1955.
	* Bunæs, Steinar og Alf Stefferud ~~2006~~: ''Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. ISBN 978-82-997416-0-6		* Bunæs, Steinar og Alf Stefferud: ''Sagelva med landskapet omkring gjennom fem hundre år.'' Hefte utgitt av Sagelvas Venner. 2004.
	* Bunæs, Steinar 2007: ''Gisledal mølle. Et hundreårsminne for Strømmen.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. ISBN 978-82-997416-1-3		* Bunæs, Steinar og Alf Stefferud: ''Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. 2006.ISBN 978-82-997416-0-6
	* Bunæs, Steinar: ''Strømmensaga''. Utgitt av Sagelvas Venner 2010. ISBN 987-82-997416-4-4

Cnyborg: kategorisplitting

2013-03-21T08:30:54Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mar. 2013 kl. 08:30
Linje 48:		Linje 48:
	[[Kategori:Strømmen]]		[[Kategori:Strømmen]]
	[[Kategori:Skedsmo kommune]]		[[Kategori:Skedsmo kommune]]
	[[Kategori:~~Bedrifter i Skedsmo kommune~~]]		[[Kategori:Næringsliv]]
	[[Kategori:Fosser ~~i Akershus~~]]		[[Kategori:Fosser]]
	[[Kategori:Elver og bekker ~~i Akershus~~]]		[[Kategori:Elver og bekker]]
	[[Kategori:Sagbruk ~~i Skedsmo kommune~~]]		[[Kategori:Sagbruk]]
	{{f2}}		{{f2}}

Kallrustad: presiserer at elva ligger i Skedsmo

2012-06-15T08:42:01Z

presiserer at elva ligger i Skedsmo

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jun. 2012 kl. 08:42
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>[[Bilde:File1167 Strømmens Værksted ca1920.jpg\|thumb\|Demningen ved Strømmens Værksted rundt 1920 var mer enn en meter høyere enn dagens demning.]] '''[[Demninger i Sagelva\|Oppdemming]]''' var en viktig forutsetning for at Sagelvas ofte sparsomme vannføring kunne utnyttes best mulig. Demningene hadde to hensikter. Vannmagasinering og økning av fallhøyden. På nedsiden av hver demning lå gjerne én sag på hver elvebredd, noen steder to.		<onlyinclude>[[Bilde:File1167 Strømmens Værksted ca1920.jpg\|thumb\|Demningen ved Strømmens Værksted rundt 1920 var mer enn en meter høyere enn dagens demning.]] '''[[Demninger i Sagelva\|Oppdemming]]''' var en viktig forutsetning for at Sagelvas ofte sparsomme vannføring kunne utnyttes best mulig. Demningene hadde to hensikter. Vannmagasinering og økning av fallhøyden. På nedsiden av hver demning lå gjerne én sag på hver elvebredd, noen steder to.

	[[Sagelva (Skedsmo)\|Sagelva]] har gjennom årtusener gravd seg gjennom leirmassene som for ti tusen år siden ble avsatt på bunnen av «Romeriksfjorden» , og fjellet er avdekket langs nesten hele elveløpet. Dermed kunne demninger og andre byggverk fundamenteres direkte på et solid underlag.		[[Sagelva (Skedsmo)\|Sagelva i Skedsmo]] har gjennom årtusener gravd seg gjennom leirmassene som for ti tusen år siden ble avsatt på bunnen av «Romeriksfjorden» , og fjellet er avdekket langs nesten hele elveløpet. Dermed kunne demninger og andre byggverk fundamenteres direkte på et solid underlag.
	</onlyinclude>		</onlyinclude>

Steinar Bunæs: Tårnsag1 og diverse andre markert.

2011-04-01T12:19:40Z

Tårnsag1 og diverse andre markert.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. apr. 2011 kl. 12:19
Linje 11:		Linje 11:
	Navnet var opprinnelig Brogaten fordi det var planlagt å føre veien i bru over elva. En midlertidig hengebro for fotgjengere ble oppført, men den ble revet under krigen [[1940]]-[[1945]]. Opprinnelig lå sagene Berg (vest) og Bakken her. Demningen finnes ikke i dag.<br />		Navnet var opprinnelig Brogaten fordi det var planlagt å føre veien i bru over elva. En midlertidig hengebro for fotgjengere ble oppført, men den ble revet under krigen [[1940]]-[[1945]]. Opprinnelig lå sagene Berg (vest) og Bakken her. Demningen finnes ikke i dag.<br />
	'''3. Demning ved trevarefabrikken<br /'''>		'''3. Demning ved trevarefabrikken<br /'''>
	Denne betjente Bråte mølle ~~og sagene~~ Bråte (vest) og Høibro (øst), fra [[1884]]-[[1929]] [[Strømmen Trævarefabrik]] og fra [[1935]]-[[1990]] Strømmen Trevarefabrikk og Høvleri A/S. Demningen er fortsatt intakt, men noe av toppen er forsvunnet. Inntakskanalen til turbinhuset er heller ikke der i dag.<br />		Denne betjente [[Bråte mølle]], [[Bråte sag]] (vest) og Høibro sag(øst), fra [[1884]]-[[1929]] [[Strømmen Trævarefabrik]] og fra [[1935]]-[[1990]] [[Strømmen Trevarefabrikk og Høvleri A/S]]. Demningen er fortsatt intakt, men noe av toppen er forsvunnet. Inntakskanalen til turbinhuset er heller ikke der i dag.<br />
	<gallery>		<gallery>
	Image:Flaenfossen går flomstor.jpg\|Flaenfossen går flomstor i november 2009.		Image:Flaenfossen går flomstor.jpg\|Flaenfossen går flomstor i november 2009.
Linje 18:		Linje 18:
	</gallery>		</gallery>
	'''4. Demning ved Flaen<br />'''		'''4. Demning ved Flaen<br />'''
	Denne betjente [[Flaen sag]] (vest) og Garmann sag, og senere [[Flaen Brug]]. Garmann sag hadde navn etter [[Johan Garmann d.y.]] , som i [[1648]] ble eier av [[Stalsberg (Skedsmo)\|Stalsberg.]] Demningen har et skikkelig lukespill i støpejern, datert 1907. Både spillet og demningen er i bra stand. <br />Denne delen av den nye Sagstien ble anlagt i [[2008]] og har åpnet opp for et parti av elva som er blant de aller fineste på hele strekningen.<br />		Denne betjente [[Flaen sag]] (vest) og [[Garmann sag]], og senere [[Flaen Brug]]. Garmann sag hadde navn etter [[Johan Garmann d.y.]] , som i [[1648]] ble eier av [[Stalsberg (Skedsmo)\|Stalsberg.]] Demningen har et skikkelig lukespill i støpejern, datert [[1907]]. Både spillet og demningen er i bra stand. <br />Denne delen av den nye Sagstien ble anlagt i [[2008]] og har åpnet opp for et parti av elva som er blant de aller fineste på hele strekningen.<br />

	<gallery>		<gallery>
Linje 28:		Linje 28:
	[[Bilde:Ryendammen.jpg\|thumb\|Ryendammen rundt 1910. Mølleområdet til høyre, [[Nordre Stalsberg (Skedsmo)\|Nordre Stalsberg ]] på toppen.]]		[[Bilde:Ryendammen.jpg\|thumb\|Ryendammen rundt 1910. Mølleområdet til høyre, [[Nordre Stalsberg (Skedsmo)\|Nordre Stalsberg ]] på toppen.]]
	'''5. Øvre mølledam<br />'''		'''5. Øvre mølledam<br />'''
	Denne dammen ledet vannet inn til [[Gisledal mølle]] (øst) og tidligere til ~~Tårnsagene~~ på vestsiden av elva. Demningen brast under en flom i begynnelsen av 1950-årene, mens møllebygningen sto helt til 1972 da den ble revet for å gi plass for utvidelse av Strømsveien. Demningen ble restaurert i forbindelse med byggingen av [[Strømmensaga]] i 2009. Fra 1892 til rundt ~~1910~~ hadde også Lillestrøm sitt vannuttak fra denne dammen.<br />		Denne dammen ledet vannet inn til [[Gisledal mølle]] (øst) og tidligere til [[Tårnsag 1]] og 2 på vestsiden av elva. Demningen brast under en flom i begynnelsen av 1950-årene, mens møllebygningen sto helt til 1972 da den ble revet for å gi plass for utvidelse av [[Strømsveien (Skedsmo)\|Strømsveien]] . Demningen ble restaurert i forbindelse med byggingen av [[Strømmensaga]] i [[2009]]. Fra [[1892]] til rundt 1[[910]] hadde også Lillestrøm sitt vannuttak fra denne dammen.<br />
	'''6. Nedre mølledam<br />'''		'''6. Nedre mølledam<br />'''
	Også denne demningen ble restaurert i 2009 for å levere driftsvann til den nye Strømmensaga. I eldre tid kom vannet fra [[Gisledal mølle]] direkte ut i denne dammen, for deretter å brukes videre som driftsvann til Nedre mølle, Nysagene, Holmsen mølle, Kvernhus-saga, Tversaga og Hoppa. Vi antar at også Gautbakken, Ryensaga og Ryenmølla fikk vann herfra, men det er mulig at det kan ha vært en demning mellom nedre mølledam og Ryendammen.<br />		Også denne demningen ble restaurert i 2009 for å levere driftsvann til den nye Strømmensaga. I eldre tid kom vannet fra [[Gisledal mølle]]s turbiner direkte ut i denne dammen, for deretter å brukes videre som driftsvann til Nedre mølle, Nysagene, Holmsen mølle, Kvernhus-saga, Tversaga og Hoppa. Vi antar at også Gautbakken, Ryensaga og Ryenmølla fikk vann herfra, men det er mulig at det kan ha vært en demning mellom nedre mølledam og Ryendammen.<br />
	'''7. Demning ovenfor Skjærva: Ryendammen<br />'''		'''7. Demning ovenfor Skjærva: Ryendammen<br />'''
	Her kan en fortsatt finne rester av demningen, men de er ikke lett å få øye på fra veien. Demningen ga vann til Fjeld sag, Young mølle og [[Skjærvasaga]].<br />		Her kan en fortsatt finne rester av demningen, men de er ikke lett å få øye på fra veien. Demningen ga vann til Fjeld sag, Young mølle og [[Skjærvasaga]].<br />