Den Gyldne Løve - Sideversjonshistorikk

Wikarth på 14. mar. 2023 kl. 04:56

2023-03-14T04:56:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2023 kl. 04:56
Linje 10:		Linje 10:
	Den 66 år gamle [[Johan_H._Heitmann_(1664–1740)\|Johan Heitmann]] var skipet sin kaptein på den andre seglasen til India, det som skulle vera første turen i teneste for Asiatisk Kompagni <ref>http://ribewiki.dk/da/Gyldne_Løve_1730_Vestirland RibeWiki om skipet Den Gyldne Løve, forliset og etterspelet, ny side oppretta på VragWiki: https://vragwiki.dk/wiki/Gyldne_Løve_1730_Vestirland</ref> til kolonien [[Trankebar]] (no Tharangambadi). Lasta var dyrebar, romma under dekk av fylte med 60 tonn med jern og kornvarer, men det mest verdifulle var 12 kister med sølv i myntar og sølvbarrar, for til saman 80.000 danske riksdalar eller £ 16.000 (tilsvarer £ 2,7 millionar <ref>https://www.bankofengland.co.uk/monetary-policy/inflation/inflation-calculator Omrekningskalkulator for engelske pund</ref> eller 33,6 millionar norske kroner<ref>https://www.dnb.no/markets/valuta-og-renter/valutakalkulator Valutakalkulator</ref> i januar 2023). Sølvet skulle vera med til den danske kolonien for å kjøpa varer, men truleg også for å sikra langsiktige avtalar med dei indiske landeigarane i området.		Den 66 år gamle [[Johan_H._Heitmann_(1664–1740)\|Johan Heitmann]] var skipet sin kaptein på den andre seglasen til India, det som skulle vera første turen i teneste for Asiatisk Kompagni <ref>http://ribewiki.dk/da/Gyldne_Løve_1730_Vestirland RibeWiki om skipet Den Gyldne Løve, forliset og etterspelet, ny side oppretta på VragWiki: https://vragwiki.dk/wiki/Gyldne_Løve_1730_Vestirland</ref> til kolonien [[Trankebar]] (no Tharangambadi). Lasta var dyrebar, romma under dekk av fylte med 60 tonn med jern og kornvarer, men det mest verdifulle var 12 kister med sølv i myntar og sølvbarrar, for til saman 80.000 danske riksdalar eller £ 16.000 (tilsvarer £ 2,7 millionar <ref>https://www.bankofengland.co.uk/monetary-policy/inflation/inflation-calculator Omrekningskalkulator for engelske pund</ref> eller 33,6 millionar norske kroner<ref>https://www.dnb.no/markets/valuta-og-renter/valutakalkulator Valutakalkulator</ref> i januar 2023). Sølvet skulle vera med til den danske kolonien for å kjøpa varer, men truleg også for å sikra langsiktige avtalar med dei indiske landeigarane i området.

	Den Gyldne Løve gjekk frå København 21. oktober 1730<ref>http://www5.kb.dk/manus/vmanus/2011/dec/ha/object410619/da#kbOSD-0=page:493 Niels Smidt 1730. ''Journal ført på 6 rejser til Trankebar 1718-1730 ombord på "Jomfru Susanna" ("Dronning Anna Sophia") og "Den gyldne Løve" af styrmanden Smidt''</ref>, nokre dagar før [[Leksikon:Orlogsskip\|orlogsskipet]] Cronprintz Christian<ref>https://slaegtsbibliotek.dk/923504.pdf Den danske Ostindie- og Kinahandel, Knud Klem, i: Handels- og Søfartsmuseet Aarbog 1943, s 81</ref><ref>https://en.wikipedia.org/wiki/Cron_Printz_Christian_(DAC_ship) CronPrintz Christian</ref>, som skulle etablera handel med Kanton og Kina. Cronprintz Christian kom fort ut for uvêr, og gjekk til Færøyane for naudhamn og reparasjonar. ~~Sidan~~ var ferda med dette skipet vellykka og gav grunnlag for vidare handel med Kina.<br>		Den Gyldne Løve gjekk frå København 21. oktober 1730<ref>http://www5.kb.dk/manus/vmanus/2011/dec/ha/object410619/da#kbOSD-0=page:493 Niels Smidt 1730. ''Journal ført på 6 rejser til Trankebar 1718-1730 ombord på "Jomfru Susanna" ("Dronning Anna Sophia") og "Den gyldne Løve" af styrmanden Smidt''</ref>, nokre dagar før [[Leksikon:Orlogsskip\|orlogsskipet]] Cronprintz Christian<ref>https://slaegtsbibliotek.dk/923504.pdf Den danske Ostindie- og Kinahandel, Knud Klem, i: Handels- og Søfartsmuseet Aarbog 1943, s 81</ref><ref>https://en.wikipedia.org/wiki/Cron_Printz_Christian_(DAC_ship) CronPrintz Christian</ref>, som skulle etablera handel med Kanton og Kina. Cronprintz Christian kom fort ut for uvêr, og gjekk til Færøyane for naudhamn og reparasjonar. Etter det var ferda med dette skipet vellykka og gav grunnlag for vidare handel med Kina.<br>

	Den 8. november<ref>https://www.tcd.ie/library/manuscripts/blog/2015/02/the-golden-lion-and-its-silver-swag-a-kerry-tale-of-adventure/ Trinity College Dublin, 2015: The Golden Lion and its silver swag: a Kerry tale of adventure.</ref> (28. oktober etter britisk kalender) kom også Den Gyldne Løve inn i stormfullt vêr, ho var då utanfor County Kerry<ref>https://en.wikipedia.org/wiki/County_Kerry County Kerry</ref> på sørvestkysten av Irland. I loggboka<ref>http://www5.kb.dk/manus/vmanus/2011/dec/ha/object410619/da#kbOSD-0=page:493 Niels Smidt 1730. ''Journal ført på 6 rejser til Trankebar 1718-1730 ombord på "Jomfru Susanna" ("Dronning Anna Sophia") og "Den gyldne Løve" af styrmanden Smidt''</ref> noterte styrmann Smidt at dei fekk tre varsel om at ferda kom til å enda ille: Først mista han noko av navigasjonsutstyret overbord, så drøymde ein av mannskapet at skipet kom til å gå på grunn, og tre dagar i førevegen viste det seg eit sterkt raudt lys over heile himmelen: ''saadant var mig aldri tilforn forekommet, mens '''Capitain Heithmand''', fortalte, at hand eengang tilforn havde seet det, hvorefter nogle Dage kom en stærk storm.'' Når det først blei ropt "land i sikte" og "brenning forut", var dei overtydde om at det var ''"Eiland Brasil"''<ref>https://no.wikipedia.org/wiki/Brasil_(mytisk_øy) Den mytiske øya Brasil</ref>, ei øy sjøfolk og kartmakarar på den tida meinte skullle ligga 50 mil utanfor kysten av Irland. Det gjorde at dei kan ha lagt kursen lengre aust, for å komma innom øya, noko som berre gjorde at dei endte opp rett mot irskekysten.		Den 8. november<ref>https://www.tcd.ie/library/manuscripts/blog/2015/02/the-golden-lion-and-its-silver-swag-a-kerry-tale-of-adventure/ Trinity College Dublin, 2015: The Golden Lion and its silver swag: a Kerry tale of adventure.</ref> (28. oktober etter britisk kalender) kom også Den Gyldne Løve inn i stormfullt vêr, ho var då utanfor County Kerry<ref>https://en.wikipedia.org/wiki/County_Kerry County Kerry</ref> på sørvestkysten av Irland. I loggboka<ref>http://www5.kb.dk/manus/vmanus/2011/dec/ha/object410619/da#kbOSD-0=page:493 Niels Smidt 1730. ''Journal ført på 6 rejser til Trankebar 1718-1730 ombord på "Jomfru Susanna" ("Dronning Anna Sophia") og "Den gyldne Løve" af styrmanden Smidt''</ref> noterte styrmann Smidt at dei fekk tre varsel om at ferda kom til å enda ille: Først mista han noko av navigasjonsutstyret overbord, så drøymde ein av mannskapet at skipet kom til å gå på grunn, og tre dagar i førevegen viste det seg eit sterkt raudt lys over heile himmelen: ''saadant var mig aldri tilforn forekommet, mens '''Capitain Heithmand''', fortalte, at hand eengang tilforn havde seet det, hvorefter nogle Dage kom en stærk storm.'' Når det først blei ropt "land i sikte" og "brenning forut", var dei overtydde om at det var ''"Eiland Brasil"''<ref>https://no.wikipedia.org/wiki/Brasil_(mytisk_øy) Den mytiske øya Brasil</ref>, ei øy sjøfolk og kartmakarar på den tida meinte skullle ligga 50 mil utanfor kysten av Irland. Det gjorde at dei kan ha lagt kursen lengre aust, for å komma innom øya, noko som berre gjorde at dei endte opp rett mot irskekysten.

Kallrustad: småpirk i ingressen

2023-03-13T07:34:44Z

småpirk i ingressen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2023 kl. 07:34
Linje 1:		Linje 1:
	'''Den Gyldne Løve''' (også kalt Gyldenløve, Golden Lion, Golden Lyon, Den Gyldene Løve, etter dagens rettskriving Den Gylne Løve) var ein norsk-dansk [[Fregattskip\|fregatt]] <ref>https://no.wikipedia.org/wiki/Fregatt#De_første_«sanne_fregatter» Fregatten som skipstype i 1730</ref><ref>http://www.irishwrecksonline.net/Lists/KerryList.htm Irishwrecksonline Wrecks off Co. Kerry: The Golden Lion notert som "Danish East India Frigate"</ref> og ~~"austindiafarar"~~ bygd i Amsterdam i 1727<ref>https://slaegtsbibliotek.dk/923725.pdf Magnus, Hein 1980. ''Johan Hansøn Heitman - 1664-1740 - en norsk skipper, kartograf og skribent'' (Johan Hansøn Heitman, Norwegian Sea Captain, Cartographer and Writer), s 80-88 i: Handels- og Søfartsmuseet på Kronborg årbog 1980</ref>.~~<br>~~		'''[[Den Gyldne Løve]]''' (også kalt Gyldenløve, Golden Lion, Golden Lyon, Den Gyldene Løve, etter dagens rettskriving Den Gylne Løve) var ein norsk-dansk [[Fregattskip\|fregatt]] <ref>https://no.wikipedia.org/wiki/Fregatt#De_første_«sanne_fregatter» Fregatten som skipstype i 1730</ref><ref>http://www.irishwrecksonline.net/Lists/KerryList.htm Irishwrecksonline Wrecks off Co. Kerry: The Golden Lion notert som "Danish East India Frigate"</ref> og «austindiafarar» bygd i [[Amsterdam]] i 1727<ref>https://slaegtsbibliotek.dk/923725.pdf Magnus, Hein 1980. ''Johan Hansøn Heitman - 1664-1740 - en norsk skipper, kartograf og skribent'' (Johan Hansøn Heitman, Norwegian Sea Captain, Cartographer and Writer), s 80-88 i: Handels- og Søfartsmuseet på Kronborg årbog 1980</ref>. Skipet var 96 fot og hadde eit mannskap på 88, tre dekk, tre master og 22 kanonar<ref>https://www.nb.no/items/815df0c5c310dd7a153ac37edfe8d3da?page=47 Annotert bibliografi over Johan Hanssøn Heitmann : med en kort biografi, Juvik 1999</ref>. <ref>https://en.m.wikipedia.org/wiki/Russian_frigate_Shtandart Den russiske fregatten Shtandart liknar i mål og utforming på Den Gyldne Løve</ref>.
	Skipet var 96 fot og hadde eit mannskap på 88, tre dekk, tre master og 22 kanonar<ref>https://www.nb.no/items/815df0c5c310dd7a153ac37edfe8d3da?page=47 Annotert bibliografi over Johan Hanssøn Heitmann : med en kort biografi, Juvik 1999</ref>. ~~(Samanlikn med den tilsvarande russiske fregatten Shtandart~~ <ref>https://en.m.wikipedia.org/wiki/Russian_frigate_Shtandart Den russiske fregatten Shtandart liknar i mål og utforming på Den Gyldne Løve</ref>.)

	[[Fil:Den Gyldne Løve måla av Paul B Sinding.jpg\|miniatyr\|Den Gyldne Løve måla av Paul B Sinding.]]		[[Fil:Den Gyldne Løve måla av Paul B Sinding.jpg\|miniatyr\|Den Gyldne Løve måla av Paul B Sinding.]]

Wikarth på 11. mar. 2023 kl. 22:44

2023-03-11T22:44:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mar. 2023 kl. 22:44
Linje 11:		Linje 11:
	Den 66 år gamle [[Johan_H._Heitmann_(1664–1740)\|Johan Heitmann]] var skipet sin kaptein på den andre seglasen til India, det som skulle vera første turen i teneste for Asiatisk Kompagni <ref>http://ribewiki.dk/da/Gyldne_Løve_1730_Vestirland RibeWiki om skipet Den Gyldne Løve, forliset og etterspelet, ny side oppretta på VragWiki: https://vragwiki.dk/wiki/Gyldne_Løve_1730_Vestirland</ref> til kolonien [[Trankebar]] (no Tharangambadi). Lasta var dyrebar, romma under dekk av fylte med 60 tonn med jern og kornvarer, men det mest verdifulle var 12 kister med sølv i myntar og sølvbarrar, for til saman 80.000 danske riksdalar eller £ 16.000 (tilsvarer £ 2,7 millionar <ref>https://www.bankofengland.co.uk/monetary-policy/inflation/inflation-calculator Omrekningskalkulator for engelske pund</ref> eller 33,6 millionar norske kroner<ref>https://www.dnb.no/markets/valuta-og-renter/valutakalkulator Valutakalkulator</ref> i januar 2023). Sølvet skulle vera med til den danske kolonien for å kjøpa varer, men truleg også for å sikra langsiktige avtalar med dei indiske landeigarane i området.		Den 66 år gamle [[Johan_H._Heitmann_(1664–1740)\|Johan Heitmann]] var skipet sin kaptein på den andre seglasen til India, det som skulle vera første turen i teneste for Asiatisk Kompagni <ref>http://ribewiki.dk/da/Gyldne_Løve_1730_Vestirland RibeWiki om skipet Den Gyldne Løve, forliset og etterspelet, ny side oppretta på VragWiki: https://vragwiki.dk/wiki/Gyldne_Løve_1730_Vestirland</ref> til kolonien [[Trankebar]] (no Tharangambadi). Lasta var dyrebar, romma under dekk av fylte med 60 tonn med jern og kornvarer, men det mest verdifulle var 12 kister med sølv i myntar og sølvbarrar, for til saman 80.000 danske riksdalar eller £ 16.000 (tilsvarer £ 2,7 millionar <ref>https://www.bankofengland.co.uk/monetary-policy/inflation/inflation-calculator Omrekningskalkulator for engelske pund</ref> eller 33,6 millionar norske kroner<ref>https://www.dnb.no/markets/valuta-og-renter/valutakalkulator Valutakalkulator</ref> i januar 2023). Sølvet skulle vera med til den danske kolonien for å kjøpa varer, men truleg også for å sikra langsiktige avtalar med dei indiske landeigarane i området.

	Den Gyldne Løve gjekk frå København 21. oktober 1730<ref>http://www5.kb.dk/manus/vmanus/2011/dec/ha/object410619/da#kbOSD-0=page:493 Niels Smidt 1730. ''Journal ført på 6 rejser til Trankebar 1718-1730 ombord på "Jomfru Susanna" ("Dronning Anna Sophia") og "Den gyldne Løve" af styrmanden Smidt''</ref>, nokre dagar før [[Leksikon:Orlogsskip\|orlogsskipet]] Cronprintz Christian<ref>https://slaegtsbibliotek.dk/923504.pdf Den danske Ostindie- og Kinahandel, Knud Klem, i: Handels- og Søfartsmuseet Aarbog 1943, s 81</ref><ref>https://en.wikipedia.org/wiki/Cron_Printz_Christian_(DAC_ship) CronPrintz Christian</ref>, som skulle etablera handel med Kanton og Kina. Cronprintz Christian kom ~~ganske~~ fort ut for uvêr, og gjekk til Færøyane for naudhamn og reparasjonar.<br>		Den Gyldne Løve gjekk frå København 21. oktober 1730<ref>http://www5.kb.dk/manus/vmanus/2011/dec/ha/object410619/da#kbOSD-0=page:493 Niels Smidt 1730. ''Journal ført på 6 rejser til Trankebar 1718-1730 ombord på "Jomfru Susanna" ("Dronning Anna Sophia") og "Den gyldne Løve" af styrmanden Smidt''</ref>, nokre dagar før [[Leksikon:Orlogsskip\|orlogsskipet]] Cronprintz Christian<ref>https://slaegtsbibliotek.dk/923504.pdf Den danske Ostindie- og Kinahandel, Knud Klem, i: Handels- og Søfartsmuseet Aarbog 1943, s 81</ref><ref>https://en.wikipedia.org/wiki/Cron_Printz_Christian_(DAC_ship) CronPrintz Christian</ref>, som skulle etablera handel med Kanton og Kina. Cronprintz Christian kom fort ut for uvêr, og gjekk til Færøyane for naudhamn og reparasjonar. Sidan var ferda med dette skipet vellykka og gav grunnlag for vidare handel med Kina.<br>

	Den 8. november<ref>https://www.tcd.ie/library/manuscripts/blog/2015/02/the-golden-lion-and-its-silver-swag-a-kerry-tale-of-adventure/ Trinity College Dublin, 2015: The Golden Lion and its silver swag: a Kerry tale of adventure.</ref> (28. oktober etter britisk kalender) kom også Den Gyldne Løve inn i stormfullt vêr, ho var då utanfor County Kerry<ref>https://en.wikipedia.org/wiki/County_Kerry County Kerry</ref> på sørvestkysten av Irland. I loggboka<ref>http://www5.kb.dk/manus/vmanus/2011/dec/ha/object410619/da#kbOSD-0=page:493 Niels Smidt 1730. ''Journal ført på 6 rejser til Trankebar 1718-1730 ombord på "Jomfru Susanna" ("Dronning Anna Sophia") og "Den gyldne Løve" af styrmanden Smidt''</ref> noterte styrmann Smidt at dei fekk tre varsel om at ferda kom til å enda ille: Først mista han noko av navigasjonsutstyret overbord, så drøymde ein av mannskapet at skipet kom til å gå på grunn, og tre dagar i førevegen viste det seg eit sterkt raudt lys over heile himmelen: ''saadant var mig aldri tilforn forekommet, mens '''Capitain Heithmand''', fortalte, at hand eengang tilforn havde seet det, hvorefter nogle Dage kom en stærk storm.'' Når det først blei ropt "land i sikte" og "brenning forut", var dei overtydde om at det var ''"Eiland Brasil"''<ref>https://no.wikipedia.org/wiki/Brasil_(mytisk_øy) Den mytiske øya Brasil</ref>, ei øy sjøfolk og kartmakarar på den tida meinte skullle ligga 50 mil utanfor kysten av Irland. Det gjorde at dei kan ha lagt kursen lengre aust, for å komma innom øya, noko som berre gjorde at dei endte opp rett mot irskekysten.		Den 8. november<ref>https://www.tcd.ie/library/manuscripts/blog/2015/02/the-golden-lion-and-its-silver-swag-a-kerry-tale-of-adventure/ Trinity College Dublin, 2015: The Golden Lion and its silver swag: a Kerry tale of adventure.</ref> (28. oktober etter britisk kalender) kom også Den Gyldne Løve inn i stormfullt vêr, ho var då utanfor County Kerry<ref>https://en.wikipedia.org/wiki/County_Kerry County Kerry</ref> på sørvestkysten av Irland. I loggboka<ref>http://www5.kb.dk/manus/vmanus/2011/dec/ha/object410619/da#kbOSD-0=page:493 Niels Smidt 1730. ''Journal ført på 6 rejser til Trankebar 1718-1730 ombord på "Jomfru Susanna" ("Dronning Anna Sophia") og "Den gyldne Løve" af styrmanden Smidt''</ref> noterte styrmann Smidt at dei fekk tre varsel om at ferda kom til å enda ille: Først mista han noko av navigasjonsutstyret overbord, så drøymde ein av mannskapet at skipet kom til å gå på grunn, og tre dagar i førevegen viste det seg eit sterkt raudt lys over heile himmelen: ''saadant var mig aldri tilforn forekommet, mens '''Capitain Heithmand''', fortalte, at hand eengang tilforn havde seet det, hvorefter nogle Dage kom en stærk storm.'' Når det først blei ropt "land i sikte" og "brenning forut", var dei overtydde om at det var ''"Eiland Brasil"''<ref>https://no.wikipedia.org/wiki/Brasil_(mytisk_øy) Den mytiske øya Brasil</ref>, ei øy sjøfolk og kartmakarar på den tida meinte skullle ligga 50 mil utanfor kysten av Irland. Det gjorde at dei kan ha lagt kursen lengre aust, for å komma innom øya, noko som berre gjorde at dei endte opp rett mot irskekysten.

Wikarth: fjerna "under arbeid"

2023-03-08T14:16:31Z

fjerna "under arbeid"

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2023 kl. 14:16
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~

	'''Den Gyldne Løve''' (også kalt Gyldenløve, Golden Lion, Golden Lyon, Den Gyldene Løve, etter dagens rettskriving Den Gylne Løve) var ein norsk-dansk [[Fregattskip\|fregatt]] <ref>https://no.wikipedia.org/wiki/Fregatt#De_første_«sanne_fregatter» Fregatten som skipstype i 1730</ref><ref>http://www.irishwrecksonline.net/Lists/KerryList.htm Irishwrecksonline Wrecks off Co. Kerry: The Golden Lion notert som "Danish East India Frigate"</ref> og "austindiafarar" bygd i Amsterdam i 1727<ref>https://slaegtsbibliotek.dk/923725.pdf Magnus, Hein 1980. ''Johan Hansøn Heitman - 1664-1740 - en norsk skipper, kartograf og skribent'' (Johan Hansøn Heitman, Norwegian Sea Captain, Cartographer and Writer), s 80-88 i: Handels- og Søfartsmuseet på Kronborg årbog 1980</ref>.<br>		'''Den Gyldne Løve''' (også kalt Gyldenløve, Golden Lion, Golden Lyon, Den Gyldene Løve, etter dagens rettskriving Den Gylne Løve) var ein norsk-dansk [[Fregattskip\|fregatt]] <ref>https://no.wikipedia.org/wiki/Fregatt#De_første_«sanne_fregatter» Fregatten som skipstype i 1730</ref><ref>http://www.irishwrecksonline.net/Lists/KerryList.htm Irishwrecksonline Wrecks off Co. Kerry: The Golden Lion notert som "Danish East India Frigate"</ref> og "austindiafarar" bygd i Amsterdam i 1727<ref>https://slaegtsbibliotek.dk/923725.pdf Magnus, Hein 1980. ''Johan Hansøn Heitman - 1664-1740 - en norsk skipper, kartograf og skribent'' (Johan Hansøn Heitman, Norwegian Sea Captain, Cartographer and Writer), s 80-88 i: Handels- og Søfartsmuseet på Kronborg årbog 1980</ref>.<br>
	Skipet var 96 fot og hadde eit mannskap på 88, tre dekk, tre master og 22 kanonar<ref>https://www.nb.no/items/815df0c5c310dd7a153ac37edfe8d3da?page=47 Annotert bibliografi over Johan Hanssøn Heitmann : med en kort biografi, Juvik 1999</ref>. (Samanlikn med den tilsvarande russiske fregatten Shtandart <ref>https://en.m.wikipedia.org/wiki/Russian_frigate_Shtandart Den russiske fregatten Shtandart liknar i mål og utforming på Den Gyldne Løve</ref>.)		Skipet var 96 fot og hadde eit mannskap på 88, tre dekk, tre master og 22 kanonar<ref>https://www.nb.no/items/815df0c5c310dd7a153ac37edfe8d3da?page=47 Annotert bibliografi over Johan Hanssøn Heitmann : med en kort biografi, Juvik 1999</ref>. (Samanlikn med den tilsvarande russiske fregatten Shtandart <ref>https://en.m.wikipedia.org/wiki/Russian_frigate_Shtandart Den russiske fregatten Shtandart liknar i mål og utforming på Den Gyldne Løve</ref>.)

Wikarth på 8. mar. 2023 kl. 14:10

2023-03-08T14:10:57Z

Vis endringer

Cnyborg: kat

2023-03-08T07:06:53Z

kat

@@ Linje 156: / Linje 156: @@
 Kerry County Museum, 21.juli 2020 https://www.facebook.com/CoMuseumKerry/photos/a.130299240352612/2904978866217955/
 <br><br>
 {{nn}}

Wikarth: bygd i Amsterdam 1727

2023-03-08T00:36:24Z

bygd i Amsterdam 1727

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2023 kl. 00:36
Linje 1:		Linje 1:
	{{under arbeid}}		{{under arbeid}}

	'''Den Gyldne Løve''' (også kalt Gyldenløve, Golden Lion, Golden Lyon, Den Gyldene Løve, etter dagens rettskriving Den Gylne Løve) var ein norsk-dansk [[Fregattskip\|fregatt]] <ref>https://no.wikipedia.org/wiki/Fregatt#De_første_«sanne_fregatter» Fregatten som skipstype i 1730</ref><ref>http://www.irishwrecksonline.net/Lists/KerryList.htm Irishwrecksonline Wrecks off Co. Kerry: The Golden Lion notert som "Danish East India Frigate"</ref> og "austindiafarar" i ~~åra fram mot 1730~~.<br>		'''Den Gyldne Løve''' (også kalt Gyldenløve, Golden Lion, Golden Lyon, Den Gyldene Løve, etter dagens rettskriving Den Gylne Løve) var ein norsk-dansk [[Fregattskip\|fregatt]] <ref>https://no.wikipedia.org/wiki/Fregatt#De_første_«sanne_fregatter» Fregatten som skipstype i 1730</ref><ref>http://www.irishwrecksonline.net/Lists/KerryList.htm Irishwrecksonline Wrecks off Co. Kerry: The Golden Lion notert som "Danish East India Frigate"</ref> og "austindiafarar" bygd i Amsterdam i 1727<ref>https://slaegtsbibliotek.dk/923725.pdf Magnus, Hein 1980. ''Johan Hansøn Heitman - 1664-1740 - en norsk skipper, kartograf og skribent'' (Johan Hansøn Heitman, Norwegian Sea Captain, Cartographer and Writer), s 80-88 i: Handels- og Søfartsmuseet på Kronborg årbog 1980</ref>.<br>
	Skipet var 96 fot og hadde eit mannskap på 88, tre dekk, tre master og 22 kanonar<ref>https://www.nb.no/items/815df0c5c310dd7a153ac37edfe8d3da?page=47 Annotert bibliografi over Johan Hanssøn Heitmann : med en kort biografi, Juvik 1999</ref>. (Samanlikn med den tilsvarande russiske fregatten Shtandart <ref>https://en.m.wikipedia.org/wiki/Russian_frigate_Shtandart Den russiske fregatten Shtandart liknar i mål og utforming på Den Gyldne Løve</ref>.)		Skipet var 96 fot og hadde eit mannskap på 88, tre dekk, tre master og 22 kanonar<ref>https://www.nb.no/items/815df0c5c310dd7a153ac37edfe8d3da?page=47 Annotert bibliografi over Johan Hanssøn Heitmann : med en kort biografi, Juvik 1999</ref>. (Samanlikn med den tilsvarande russiske fregatten Shtandart <ref>https://en.m.wikipedia.org/wiki/Russian_frigate_Shtandart Den russiske fregatten Shtandart liknar i mål og utforming på Den Gyldne Løve</ref>.)

Linje 70:		Linje 70:
	* MacMahon, Bryan 1991. ''New Light on The Golden Lion and the Danish Silver Robbery at Ballyheigue'', i: Journal of the Kerry Archaeological and Historical Society. ''Vol: 24 pp:113-149'', 1991. <br>Utdrag: This article examines the robbery in 1731 of six chests of silver, part of the cargo of the 'Golden Lion' which was driven ashore at Ballyheigue during the previous year.		* MacMahon, Bryan 1991. ''New Light on The Golden Lion and the Danish Silver Robbery at Ballyheigue'', i: Journal of the Kerry Archaeological and Historical Society. ''Vol: 24 pp:113-149'', 1991. <br>Utdrag: This article examines the robbery in 1731 of six chests of silver, part of the cargo of the 'Golden Lion' which was driven ashore at Ballyheigue during the previous year.
	* MacMahon, Bryan 1994. ''The Story of Ballyheigue'', Ballyheigue, 1994 ISBN 0-9517658-2-5		* MacMahon, Bryan 1994. ''The Story of Ballyheigue'', Ballyheigue, 1994 ISBN 0-9517658-2-5
	* [http://www.jmarcussen.dk/maritim/hs/artikler.html#198004 Magnus, Hein 1980.] ''Johan Hansøn Heitman - 1664-1740 - en norsk skipper, kartograf og skribent'' (Johan Hansøn Heitman, Norwegian Sea Captain, Cartographer and Writer), s 80-88 i: Handels- og Søfartsmuseet på Kronborg årbog 1980
	* [https://www.academia.edu/39767773/The_Ghost_of_Ballyheigue_Castle O'Donnell, Francis Martin, 2019.]''The Ghost of Ballyheigue Castle.'' An extract (4 pages) from the book The O’Donnells of Tyrconnell – A Hidden Legacy, by Francis Martin O'Donnell, published by Academica Press LLC, London and Washington DC, 2019.		* [https://www.academia.edu/39767773/The_Ghost_of_Ballyheigue_Castle O'Donnell, Francis Martin, 2019.]''The Ghost of Ballyheigue Castle.'' An extract (4 pages) from the book The O’Donnells of Tyrconnell – A Hidden Legacy, by Francis Martin O'Donnell, published by Academica Press LLC, London and Washington DC, 2019.
	* [https://www.radiokerry.ie/news/900-story-kerry-shipwrecks-226870 RadioKerry FM, Tralee, 25. desember 2020, artikkel] ''900 - The Story of Kerry Shipwrecks'', plasserer det ukjente vraket på "Ballyheigue Strand, 310m SW of Ballyheigue carpark"		* [https://www.radiokerry.ie/news/900-story-kerry-shipwrecks-226870 RadioKerry FM, Tralee, 25. desember 2020, artikkel] ''900 - The Story of Kerry Shipwrecks'', plasserer det ukjente vraket på "Ballyheigue Strand, 310m SW of Ballyheigue carpark"

Wikarth på 8. mar. 2023 kl. 00:33

2023-03-08T00:33:39Z

Wikarth på 8. mar. 2023 kl. 00:26

2023-03-08T00:26:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2023 kl. 00:26
Linje 1:		Linje 1:
	{{under arbeid}}		{{under arbeid}}

	'''Den Gyldne Løve''' (også kalt ~~Den Gylne Løve,~~ Gyldenløve, Golden Lion, Golden Lyon, Den Gyldene Løve) var ein ~~stor~~ norsk-dansk [[Fregattskip\|fregatt]] <ref>https://no.wikipedia.org/wiki/Fregatt#De_første_«sanne_fregatter» Fregatten som skipstype i 1730</ref><ref>http://www.irishwrecksonline.net/Lists/KerryList.htm Irishwrecksonline Wrecks off Co. Kerry: The Golden Lion notert som "Danish East India Frigate"</ref> og "austindiafarar" i åra fram mot 1730.		'''Den Gyldne Løve''' (også kalt Gyldenløve, Golden Lion, Golden Lyon, Den Gyldene Løve, etter dagens rettskriving Den Gylne Løve) var ein norsk-dansk [[Fregattskip\|fregatt]] <ref>https://no.wikipedia.org/wiki/Fregatt#De_første_«sanne_fregatter» Fregatten som skipstype i 1730</ref><ref>http://www.irishwrecksonline.net/Lists/KerryList.htm Irishwrecksonline Wrecks off Co. Kerry: The Golden Lion notert som "Danish East India Frigate"</ref> og "austindiafarar" i åra fram mot 1730.
	Skipet var 96 fot og hadde eit mannskap på 88, ~~heile~~ tre dekk, tre master og 22 kanonar<ref>https://www.nb.no/items/815df0c5c310dd7a153ac37edfe8d3da?page=47 Annotert bibliografi over Johan Hanssøn Heitmann : med en kort biografi, Juvik 1999</ref>. (Sjå den tilsvarande russiske fregatten Shtandart <ref>https://en.m.wikipedia.org/wiki/Russian_frigate_Shtandart Den russiske fregatten Shtandart liknar i mål og utforming på Den Gyldne Løve</ref>.)		Skipet var 96 fot og hadde eit mannskap på 88, tre dekk, tre master og 22 kanonar<ref>https://www.nb.no/items/815df0c5c310dd7a153ac37edfe8d3da?page=47 Annotert bibliografi over Johan Hanssøn Heitmann : med en kort biografi, Juvik 1999</ref>. (Sjå den tilsvarande russiske fregatten Shtandart <ref>https://en.m.wikipedia.org/wiki/Russian_frigate_Shtandart Den russiske fregatten Shtandart liknar i mål og utforming på Den Gyldne Løve</ref>.)

	[[Fil:Den Gyldne Løve måla av Paul B Sinding.jpg\|miniatyr\|Den Gyldne Løve måla av Paul B Sinding.]]		[[Fil:Den Gyldne Løve måla av Paul B Sinding.jpg\|miniatyr\|Den Gyldne Løve måla av Paul B Sinding.]]
Linje 11:		Linje 11:
	[[Fil:Img 20150121 094801.png\|miniatyr\|Om etterspelet etter forliset av Den Gyldne Løve: Pue’s Occurrences, June 1731, reports ‘about 200 men’ were involved in the raid. Shelf mark: IN.18.42. Henta frå https://www.tcd.ie/library/manuscripts/blog/2015/02/the-golden-lion-and-its-silver-swag-a-kerry-tale-of-adventure/ ]]		[[Fil:Img 20150121 094801.png\|miniatyr\|Om etterspelet etter forliset av Den Gyldne Løve: Pue’s Occurrences, June 1731, reports ‘about 200 men’ were involved in the raid. Shelf mark: IN.18.42. Henta frå https://www.tcd.ie/library/manuscripts/blog/2015/02/the-golden-lion-and-its-silver-swag-a-kerry-tale-of-adventure/ ]]

	Den 66 år gamle [[Johan_H._Heitmann_(1664–1740)\|Johan Heitmann]] var skipet sin kaptein på den andre seglasen til India, det som blei første turen i teneste for Asiatisk Kompagni <ref>http://ribewiki.dk/da/Gyldne_Løve_1730_Vestirland RibeWiki om skipet Den Gyldne Løve, forliset og etterspelet, ny side oppretta på VragWiki: https://vragwiki.dk/wiki/Gyldne_Løve_1730_Vestirland</ref> til kolonien [[Trankebar]] (no Tharangambadi). Lasta var dyrebar, romma under dekk av fylte med 60 tonn med jern og kornvarer, men det mest verdifulle var 12 kister med sølv i myntar og sølvbarrar, for til saman 80.000 danske ~~riksdaler~~ eller £ 16.000 (tilsvarer £ 2,7 millionar <ref>https://www.bankofengland.co.uk/monetary-policy/inflation/inflation-calculator Omrekningskalkulator for engelske pund</ref> eller 33,6 millionar norske kroner<ref>https://www.dnb.no/markets/valuta-og-renter/valutakalkulator Valutakalkulator</ref> i januar 2023). Sølvet skulle vera med til den danske kolonien for å kjøpa varer, men truleg også for å sikra avtalar med dei indiske landeigarane i området.		Den 66 år gamle [[Johan_H._Heitmann_(1664–1740)\|Johan Heitmann]] var skipet sin kaptein på den andre seglasen til India, det som blei første turen i teneste for Asiatisk Kompagni <ref>http://ribewiki.dk/da/Gyldne_Løve_1730_Vestirland RibeWiki om skipet Den Gyldne Løve, forliset og etterspelet, ny side oppretta på VragWiki: https://vragwiki.dk/wiki/Gyldne_Løve_1730_Vestirland</ref> til kolonien [[Trankebar]] (no Tharangambadi). Lasta var dyrebar, romma under dekk av fylte med 60 tonn med jern og kornvarer, men det mest verdifulle var 12 kister med sølv i myntar og sølvbarrar, for til saman 80.000 danske riksdalar eller £ 16.000 (tilsvarer £ 2,7 millionar <ref>https://www.bankofengland.co.uk/monetary-policy/inflation/inflation-calculator Omrekningskalkulator for engelske pund</ref> eller 33,6 millionar norske kroner<ref>https://www.dnb.no/markets/valuta-og-renter/valutakalkulator Valutakalkulator</ref> i januar 2023). Sølvet skulle vera med til den danske kolonien for å kjøpa varer, men truleg også for å sikra langsiktige avtalar med dei indiske landeigarane i området.

	Den Gyldne Løve gjekk frå København 21. oktober 1730<ref>http://www5.kb.dk/manus/vmanus/2011/dec/ha/object410619/da#kbOSD-0=page:493 Niels Smidt 1730. ''Journal ført på 6 rejser til Trankebar 1718-1730 ombord på "Jomfru Susanna" ("Dronning Anna Sophia") og "Den gyldne Løve" af styrmanden Smidt''</ref>, ~~fem~~ dagar før [[Leksikon:Orlogsskip\|orlogsskipet]] Cronprintz Christian<ref>https://slaegtsbibliotek.dk/923504.pdf Den danske Ostindie- og Kinahandel, Knud Klem, i: Handels- og Søfartsmuseet Aarbog 1943, s 81</ref><ref>https://en.wikipedia.org/wiki/Cron_Printz_Christian_(DAC_ship) CronPrintz Christian</ref>, som skulle etablera handel med Kanton og Kina. Cronprintz Christian kom ganske fort ut for uvêr, og gjekk til Færøyane for naudhamn og reparasjonar.<br>		Den Gyldne Løve gjekk frå København 21. oktober 1730<ref>http://www5.kb.dk/manus/vmanus/2011/dec/ha/object410619/da#kbOSD-0=page:493 Niels Smidt 1730. ''Journal ført på 6 rejser til Trankebar 1718-1730 ombord på "Jomfru Susanna" ("Dronning Anna Sophia") og "Den gyldne Løve" af styrmanden Smidt''</ref>, nokre dagar før [[Leksikon:Orlogsskip\|orlogsskipet]] Cronprintz Christian<ref>https://slaegtsbibliotek.dk/923504.pdf Den danske Ostindie- og Kinahandel, Knud Klem, i: Handels- og Søfartsmuseet Aarbog 1943, s 81</ref><ref>https://en.wikipedia.org/wiki/Cron_Printz_Christian_(DAC_ship) CronPrintz Christian</ref>, som skulle etablera handel med Kanton og Kina. Cronprintz Christian kom ganske fort ut for uvêr, og gjekk til Færøyane for naudhamn og reparasjonar.<br>

	Den 8. november<ref>https://www.tcd.ie/library/manuscripts/blog/2015/02/the-golden-lion-and-its-silver-swag-a-kerry-tale-of-adventure/ Trinity College Dublin, 2015: The Golden Lion and its silver swag: a Kerry tale of adventure.</ref> (28. oktober etter britisk kalender) kom også Den Gyldne Løve inn i stormfullt vêr, ho var då utanfor County Kerry<ref>https://en.wikipedia.org/wiki/County_Kerry County Kerry</ref> på sørvestkysten av Irland. I loggboka<ref>http://www5.kb.dk/manus/vmanus/2011/dec/ha/object410619/da#kbOSD-0=page:493 Niels Smidt 1730. ''Journal ført på 6 rejser til Trankebar 1718-1730 ombord på "Jomfru Susanna" ("Dronning Anna Sophia") og "Den gyldne Løve" af styrmanden Smidt''</ref> noterte styrmann Smidt at dei fekk tre varsel om at ferda kom til å enda ille: Først mista han noko av navigasjonsutstyret overbord, så drøymde ein av mannskapet at skipet kom til å gå på grunn, og tre dagar i førevegen viste det seg eit sterkt raudt lys over heile himmelen: ''saadant var mig aldri tilforn forekommet, mens '''Capitain Heithmand''', fortalte, at hand eengang tilforn havde seet det, hvorefter nogle Dage kom en stærk storm.'' Når det først blei ropt "land i sikte" og "brenning forut", var dei overtydde om at det var ''"Eiland Brasil"''<ref>https://no.wikipedia.org/wiki/Brasil_(mytisk_øy) Den mytiske øya Brasil</ref>, ei øy sjøfolk og kartmakarar på den tida meinte skullle ligga 50 mil utanfor kysten av Irland. Det gjorde at dei kan ha lagt kursen lengre aust, for å komma innom øya, noko som berre gjorde at dei endte opp rett mot irskekysten.		Den 8. november<ref>https://www.tcd.ie/library/manuscripts/blog/2015/02/the-golden-lion-and-its-silver-swag-a-kerry-tale-of-adventure/ Trinity College Dublin, 2015: The Golden Lion and its silver swag: a Kerry tale of adventure.</ref> (28. oktober etter britisk kalender) kom også Den Gyldne Løve inn i stormfullt vêr, ho var då utanfor County Kerry<ref>https://en.wikipedia.org/wiki/County_Kerry County Kerry</ref> på sørvestkysten av Irland. I loggboka<ref>http://www5.kb.dk/manus/vmanus/2011/dec/ha/object410619/da#kbOSD-0=page:493 Niels Smidt 1730. ''Journal ført på 6 rejser til Trankebar 1718-1730 ombord på "Jomfru Susanna" ("Dronning Anna Sophia") og "Den gyldne Løve" af styrmanden Smidt''</ref> noterte styrmann Smidt at dei fekk tre varsel om at ferda kom til å enda ille: Først mista han noko av navigasjonsutstyret overbord, så drøymde ein av mannskapet at skipet kom til å gå på grunn, og tre dagar i førevegen viste det seg eit sterkt raudt lys over heile himmelen: ''saadant var mig aldri tilforn forekommet, mens '''Capitain Heithmand''', fortalte, at hand eengang tilforn havde seet det, hvorefter nogle Dage kom en stærk storm.'' Når det først blei ropt "land i sikte" og "brenning forut", var dei overtydde om at det var ''"Eiland Brasil"''<ref>https://no.wikipedia.org/wiki/Brasil_(mytisk_øy) Den mytiske øya Brasil</ref>, ei øy sjøfolk og kartmakarar på den tida meinte skullle ligga 50 mil utanfor kysten av Irland. Det gjorde at dei kan ha lagt kursen lengre aust, for å komma innom øya, noko som berre gjorde at dei endte opp rett mot irskekysten.

Wikarth på 7. mar. 2023 kl. 15:57

2023-03-07T15:57:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2023 kl. 15:57
Linje 41:		Linje 41:
	(iron ingots) eit stykke unna den andre vrakstaden, og det kan vera dette var ein del av lasta til Den Gyldne Løve.		(iron ingots) eit stykke unna den andre vrakstaden, og det kan vera dette var ein del av lasta til Den Gyldne Løve.

	Ting kan imidlertid tyda på at skipet var i så god stand at det var muleg å få det laus frå stranda og reparera skadane. I eit dokument frå den danske sida som oppsummerer verdiane som er gått tapt, viser dei til at Crosbie tok skipet og "and brought it at sea again and promised to pay therefor"<ref>https://tidsskrift.dk/mfs_aarbog/article/view/96484/145331 O'Rourke, Andrew 1996. ''Captain Johan Heitman, DEN GYLDNE LØVE and the Danish Silver Robbery'' (Kaptajn Johan Heitman, DEN GYLDNE LØVE og røveriet af det danske sølv), s 50-85 i: Handels- og Søfartsmuseet på Kronborg årbog 1996, sjå s 72</ref><ref>Instructions to and reports from von Johnn are in Rigsarkivet TKUA 246 (XI11) and TKUA 93-95.</ref>		Ting kan imidlertid tyda på at skipet var i så god stand at det var muleg å få det laus frå stranda og reparera skadane. I eit dokument frå den danske sida som oppsummerer verdiane som er gått tapt, viser dei til at Crosbie tok skipet og "and brought it at sea again and promised to pay therefor."<ref>https://tidsskrift.dk/mfs_aarbog/article/view/96484/145331 O'Rourke, Andrew 1996. ''Captain Johan Heitman, DEN GYLDNE LØVE and the Danish Silver Robbery'' (Kaptajn Johan Heitman, DEN GYLDNE LØVE og røveriet af det danske sølv), s 50-85 i: Handels- og Søfartsmuseet på Kronborg årbog 1996, sjå s 72</ref><ref>Instructions to and reports from von Johnn are in Rigsarkivet TKUA 246 (XI11) and TKUA 93-95.</ref>

	==Munnleg overlevering==		==Munnleg overlevering==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2023 kl. 00:33
Linje 1:		Linje 1:
	{{under arbeid}}		{{under arbeid}}

	'''Den Gyldne Løve''' (også kalt Gyldenløve, Golden Lion, Golden Lyon, Den Gyldene Løve, etter dagens rettskriving Den Gylne Løve) var ein norsk-dansk [[Fregattskip\|fregatt]] <ref>https://no.wikipedia.org/wiki/Fregatt#De_første_«sanne_fregatter» Fregatten som skipstype i 1730</ref><ref>http://www.irishwrecksonline.net/Lists/KerryList.htm Irishwrecksonline Wrecks off Co. Kerry: The Golden Lion notert som "Danish East India Frigate"</ref> og "austindiafarar" i åra fram mot 1730.		'''Den Gyldne Løve''' (også kalt Gyldenløve, Golden Lion, Golden Lyon, Den Gyldene Løve, etter dagens rettskriving Den Gylne Løve) var ein norsk-dansk [[Fregattskip\|fregatt]] <ref>https://no.wikipedia.org/wiki/Fregatt#De_første_«sanne_fregatter» Fregatten som skipstype i 1730</ref><ref>http://www.irishwrecksonline.net/Lists/KerryList.htm Irishwrecksonline Wrecks off Co. Kerry: The Golden Lion notert som "Danish East India Frigate"</ref> og "austindiafarar" i åra fram mot 1730.<br>
	Skipet var 96 fot og hadde eit mannskap på 88, tre dekk, tre master og 22 kanonar<ref>https://www.nb.no/items/815df0c5c310dd7a153ac37edfe8d3da?page=47 Annotert bibliografi over Johan Hanssøn Heitmann : med en kort biografi, Juvik 1999</ref>. (~~Sjå~~ den tilsvarande russiske fregatten Shtandart <ref>https://en.m.wikipedia.org/wiki/Russian_frigate_Shtandart Den russiske fregatten Shtandart liknar i mål og utforming på Den Gyldne Løve</ref>.)		Skipet var 96 fot og hadde eit mannskap på 88, tre dekk, tre master og 22 kanonar<ref>https://www.nb.no/items/815df0c5c310dd7a153ac37edfe8d3da?page=47 Annotert bibliografi over Johan Hanssøn Heitmann : med en kort biografi, Juvik 1999</ref>. (Samanlikn med den tilsvarande russiske fregatten Shtandart <ref>https://en.m.wikipedia.org/wiki/Russian_frigate_Shtandart Den russiske fregatten Shtandart liknar i mål og utforming på Den Gyldne Løve</ref>.)

	[[Fil:Den Gyldne Løve måla av Paul B Sinding.jpg\|miniatyr\|Den Gyldne Løve måla av Paul B Sinding.]]		[[Fil:Den Gyldne Løve måla av Paul B Sinding.jpg\|miniatyr\|Den Gyldne Løve måla av Paul B Sinding.]]
Linje 35:		Linje 35:

	Restane av vraket kan framleis ligga på stranda i Ballyheigue, men sidan det er så mange vrak i området, var det vanskeleg å vera heilt sikker på kva som er Den Gyldne Løve. Arkeologar undersøkte fleire vrak i september 2014, då det var ein periode med spesielt lågt tidevatn. <ref>https://www.independent.ie/regionals/kerryman/news/low-tides-allow-rare-shipwreck-study-30592941.html Low tides allow rare shipwreck study, The Kerryman		Restane av vraket kan framleis ligga på stranda i Ballyheigue, men sidan det er så mange vrak i området, var det vanskeleg å vera heilt sikker på kva som er Den Gyldne Løve. Arkeologar undersøkte fleire vrak i september 2014, då det var ein periode med spesielt lågt tidevatn. <ref>https://www.independent.ie/regionals/kerryman/news/low-tides-allow-rare-shipwreck-study-30592941.html Low tides allow rare shipwreck study, The Kerryman
	17. september 2014</ref><ref>https://www.facebook.com/media/set/?set=a.787798784601160&type=3&comment_id=817803468267358 Laurence Dunne Archaeology's albums: 17th century shipwreck exposed in Ballyheigue Bay, sjå fotnote II under</ref> Etter vidare undersøkingar og tolking av funna, slo arkeologen Laurence Dunne<ref>https://www.linkedin.com/in/laurencedunnearchaeology/?originalSubdomain=ie Laurence Dunne, Senior Archaeologist</ref> fast at Den Gyldne Løve ligg på stranda i Ballyheigue, på posisjonen 52° 23' 02.369" N, 09° 50' 01.102" W.		17. september 2014</ref><ref>https://www.facebook.com/media/set/?set=a.787798784601160&type=3&comment_id=817803468267358 Laurence Dunne Archaeology's albums: 17th century shipwreck exposed in Ballyheigue Bay, sjå fotnote I under</ref> Etter vidare undersøkingar og tolking av funna, slo arkeologen Laurence Dunne<ref>https://www.linkedin.com/in/laurencedunnearchaeology/?originalSubdomain=ie Laurence Dunne, Senior Archaeologist</ref> fast at Den Gyldne Løve ligg på stranda i Ballyheigue, på posisjonen 52° 23' 02.369" N, 09° 50' 01.102" W.
	<ref>https://epawebapp.epa.ie/licences/lic_eDMS/090151b28052b2b0.pdf Underwater Archaeological Impact Assessment, Proposed Dumpsite, Tralee Bay, Co. Kerry. Laurence Dunne Archaeology, 17. oktober 2014</ref>		<ref>https://epawebapp.epa.ie/licences/lic_eDMS/090151b28052b2b0.pdf Underwater Archaeological Impact Assessment, Proposed Dumpsite, Tralee Bay, Co. Kerry. Laurence Dunne Archaeology, 17. oktober 2014</ref>
	National Monuments Service skriv<ref>https://www.facebook.com/NationalMons/posts/pfbid0CbqavXyowSKkrWgDynmvqvnhgNvButjbJkN3YDZF6E8D5iNi9YdRPqL8M7UaYBA1l Innlegg på Facebook-sida "National Monuments Service - Archaeology": Wreck of the Week - The Mysterious Wreck on Ballyheigue Strand, Co. Kerry., National Monuments Service, Dept. of Housing, Local Government & Heritage 18. august 2020, sjå fotnote ~~III~~ under</ref> likevel i 2020 om "det mystiske vraket på Ballyheigue Strand" at det ikkje er sikkert at det er Den Gyldne Løve. National Monuments Service meiner det berre er eitt vrak, men Dunne har funne to ulike vrak på nesten same staden. Det ser ut som han meiner dette ut frå at han har funne nokre jern-barrar <ref>https://dahg.maps.arcgis.com/apps/webappviewer/index.html?id=89e50518e5f4437abfa6284ff39fd640&query=Wrecks_April_2018_7147,Wreck_No,W11164		National Monuments Service skriv<ref>https://www.facebook.com/NationalMons/posts/pfbid0CbqavXyowSKkrWgDynmvqvnhgNvButjbJkN3YDZF6E8D5iNi9YdRPqL8M7UaYBA1l Innlegg på Facebook-sida "National Monuments Service - Archaeology": Wreck of the Week - The Mysterious Wreck on Ballyheigue Strand, Co. Kerry., National Monuments Service, Dept. of Housing, Local Government & Heritage 18. august 2020, sjå fotnote II under</ref> likevel i 2020 om "det mystiske vraket på Ballyheigue Strand" at det ikkje er sikkert at det er Den Gyldne Løve. National Monuments Service meiner det berre er eitt vrak, men Dunne har funne to ulike vrak på nesten same staden. Det ser ut som han meiner dette ut frå at han har funne nokre jern-barrar <ref>https://dahg.maps.arcgis.com/apps/webappviewer/index.html?id=89e50518e5f4437abfa6284ff39fd640&query=Wrecks_April_2018_7147,Wreck_No,W11164
	National Monuments Service: Wreck Viewer, National Monuments, Underwater Archaeology, 2018. Wreck: Unknown, Wreck Name Unknown, Wreck Number W11164, Classification Unknown, Place of Loss Ballyheigue Beach, NW of Tralee, Date of Loss Unknown, DD Latitude 52,38368, DD Longitude -9,83408, Source of Co-ordinate Laurence Dunne, Description Iron ingots become exposed on the beach when sand levels are low indicating the location of a wreck, Record Source Laurence Dunne, short URL https://bit.ly/3fOX0BB</ref>		National Monuments Service: Wreck Viewer, National Monuments, Underwater Archaeology, 2018. Wreck: Unknown, Wreck Name Unknown, Wreck Number W11164, Classification Unknown, Place of Loss Ballyheigue Beach, NW of Tralee, Date of Loss Unknown, DD Latitude 52,38368, DD Longitude -9,83408, Source of Co-ordinate Laurence Dunne, Description Iron ingots become exposed on the beach when sand levels are low indicating the location of a wreck, Record Source Laurence Dunne, short URL https://bit.ly/3fOX0BB</ref>
	(iron ingots) eit stykke unna den andre vrakstaden, og det kan vera dette var ein del av lasta til Den Gyldne Løve.		(iron ingots) eit stykke unna den andre vrakstaden, og det kan vera dette var ein del av lasta til Den Gyldne Løve.
Linje 141:		Linje 141:
	<br>		<br>
	<blockquote>		<blockquote>
	''By a marriage settlement of the year 1680, Ballyheigue passed to the eldest son of his third marriage, Thomas Crosbie, M.P. for Kerry, 1709, who died in 1730 as a result of exposure and fatigue endured in rescuing the Danish East Indiaman, the Golden Lyon, which, with twelve chests of silver bullion and coin totalling £15,966 9s' 6d., was driven ashore in Ballyheigue Bay in 1730. Ballyheigue House was then a 'long, low, thatched mansion of the old-fashioned Irish type.' In the south-west corner of the court-yard there was a strong stone tower, with vaults and a cave beneath it, the restored fragment of the feudal keep of the de Cantillons. The captain and officers of the Danish ship were offered hospitality by Thomas Crosbie, in Ballyheigue House, the crew being lodged in houses in or about Ardfert and Tralee; but the Danish treasure was robbed from its stronghold in 1731, and Froude, in his Short Studies on Great Subjects and in his English in Ireland, has given an account of the great robbery but little flattering to the Kerry gentry of the day. The curious, however, will find a more authentic account in Miss Hickson's pages.''<br>		''By a marriage settlement of the year 1680, Ballyheigue passed to the eldest son of his third marriage, Thomas Crosbie, M.P. for Kerry, 1709, who died in 1730 as a result of exposure and fatigue endured in rescuing the Danish East Indiaman, the Golden Lyon, which, with twelve chests of silver bullion and coin totalling £15,966 9s' 6d., was driven ashore in Ballyheigue Bay in 1730. Ballyheigue House was then a 'long, low, thatched mansion of the old-fashioned Irish type.' In the south-west corner of the court-yard there was a strong stone tower, with vaults and a cave beneath it, the restored fragment of the feudal keep of the de Cantillons. The captain and officers of the Danish ship were offered hospitality by Thomas Crosbie, in Ballyheigue House, the crew being lodged in houses in or about Ardfert and Tralee; but the Danish treasure was robbed from its stronghold in 1731, and Froude, in his Short Studies on Great Subjects and in his English in Ireland, has given an account of the great robbery but little flattering to the Kerry gentry of the day. The curious, however, will find a more authentic account in Miss Hickson's pages.''<br>
	</blockquote>		</blockquote>
	Hickson, Old Kerry Records, 2nd Series, s 283-284 i: The Irish Ecclesiastical Record, 1921, henta frå Internet Archive :		Hickson, Old Kerry Records, 2nd Series, s 283-284 i: The Irish Ecclesiastical Record, 1921, henta frå Internet Archive :