Den Norske Husflidsforening - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Jubileumsutstillingen i 1914 */

2023-09-03T18:31:59Z

Jubileumsutstillingen i 1914

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. sep. 2023 kl. 18:31
Linje 34:		Linje 34:
	Under jubileumsutstillingen var husfid en viktig bestanddel og inngikk illustrende nok i Industriavdelingen. Denne var delt i håndverk og industri, sport og turisme, husflid og ingeniør- og bygningsvesen. Husfliden var i et eget bygg med en utstillingsflate på 2000 m², mens resten var i Industrihallen. Avdelingen hadde til sammen omkring 9500 m².		Under jubileumsutstillingen var husfid en viktig bestanddel og inngikk illustrende nok i Industriavdelingen. Denne var delt i håndverk og industri, sport og turisme, husflid og ingeniør- og bygningsvesen. Husfliden var i et eget bygg med en utstillingsflate på 2000 m², mens resten var i Industrihallen. Avdelingen hadde til sammen omkring 9500 m².

	Husflidsutstillingen besto av en rekke mindre utstillinger fra husflidslag rundt om i landet og styret i Den Norske Husflidsforening delte ut stipender til noen av feriekursenes beste elever og til fremtredende husflidsprodusenter slik at de kunne delta på utstillingen, og Husflidsforeningen hadde selv et ~~utstilligsareal~~ på 290 m².		Husflidsutstillingen besto av en rekke mindre utstillinger fra husflidslag rundt om i landet og styret i Den Norske Husflidsforening delte ut stipender til noen av feriekursenes beste elever og til fremtredende husflidsprodusenter slik at de kunne delta på utstillingen, og Husflidsforeningen hadde selv et utstillingsareal på 290 m².

	=== Første verdenskrig ===		=== Første verdenskrig ===

PaulVIF: /* Jubileumsutstillingen i 1914 */

2023-09-03T18:31:25Z

Jubileumsutstillingen i 1914

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. sep. 2023 kl. 18:31
Linje 33:		Linje 33:

	Under jubileumsutstillingen var husfid en viktig bestanddel og inngikk illustrende nok i Industriavdelingen. Denne var delt i håndverk og industri, sport og turisme, husflid og ingeniør- og bygningsvesen. Husfliden var i et eget bygg med en utstillingsflate på 2000 m², mens resten var i Industrihallen. Avdelingen hadde til sammen omkring 9500 m².		Under jubileumsutstillingen var husfid en viktig bestanddel og inngikk illustrende nok i Industriavdelingen. Denne var delt i håndverk og industri, sport og turisme, husflid og ingeniør- og bygningsvesen. Husfliden var i et eget bygg med en utstillingsflate på 2000 m², mens resten var i Industrihallen. Avdelingen hadde til sammen omkring 9500 m².

			Husflidsutstillingen besto av en rekke mindre utstillinger fra husflidslag rundt om i landet og styret i Den Norske Husflidsforening delte ut stipender til noen av feriekursenes beste elever og til fremtredende husflidsprodusenter slik at de kunne delta på utstillingen, og Husflidsforeningen hadde selv et utstilligsareal på 290 m².

	=== Første verdenskrig ===		=== Første verdenskrig ===

PaulVIF: /* Utvikling */

2023-09-03T18:23:23Z

Utvikling

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. sep. 2023 kl. 18:23
Linje 18:		Linje 18:
	== Utvikling ==		== Utvikling ==
	{{thumb\|Karl Johans gate ved Stortinget ca. 1880 - no-nb digifoto 20140410 00139 bldsa FA0347.jpg\|Karl Johans gate 27, hvor husflidslaget hadde utsalg 1894-1898.\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|rundt 1880}}		{{thumb\|Karl Johans gate ved Stortinget ca. 1880 - no-nb digifoto 20140410 00139 bldsa FA0347.jpg\|Karl Johans gate 27, hvor husflidslaget hadde utsalg 1894-1898.\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|rundt 1880}}
	Allerede året etter stiftelsen ble [[Gunvald Gulliksen (1867–1949)\|Gunvald Gulliksen]] (1867–1949) ansatt som disponent, en ~~tilling~~ han hadde fram til januar 1942, da han ble etterfulgt av sin sønn Per Haring Gulliksen (1906–1957).		Allerede året etter stiftelsen ble [[Gunvald Gulliksen (1867–1949)\|Gunvald Gulliksen]] (1867–1949) ansatt som disponent, en stilling han hadde fram til januar 1942, da han ble etterfulgt av sin sønn Per Haring Gulliksen (1906–1957).

	=== Den første tiden ===		=== Den første tiden ===

PaulVIF: /* Utvikling */

2023-09-03T17:08:06Z

Utvikling

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. sep. 2023 kl. 17:08
Linje 17:		Linje 17:

	== Utvikling ==		== Utvikling ==
	{{thumb\|Karl Johans gate ved Stortinget ca. 1880 - no-nb digifoto 20140410 00139 bldsa FA0347.jpg\|Karl Johans gate 27, hvor husflidslaget hadde utsalg ~~den første tiden~~.\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|rundt 1880}}		{{thumb\|Karl Johans gate ved Stortinget ca. 1880 - no-nb digifoto 20140410 00139 bldsa FA0347.jpg\|Karl Johans gate 27, hvor husflidslaget hadde utsalg 1894-1898.\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|rundt 1880}}
	Allerede året etter stiftelsen ble [[Gunvald Gulliksen (1867–1949)\|Gunvald Gulliksen]] (1867–1949) ansatt som disponent, en tilling han hadde fram til januar 1942, da han ble etterfulgt av sin sønn Per Haring Gulliksen (1906–1957).		Allerede året etter stiftelsen ble [[Gunvald Gulliksen (1867–1949)\|Gunvald Gulliksen]] (1867–1949) ansatt som disponent, en tilling han hadde fram til januar 1942, da han ble etterfulgt av sin sønn Per Haring Gulliksen (1906–1957).

PaulVIF på 3. sep. 2023 kl. 17:07

2023-09-03T17:07:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. sep. 2023 kl. 17:07
Linje 17:		Linje 17:

	== Utvikling ==		== Utvikling ==
			{{thumb\|Karl Johans gate ved Stortinget ca. 1880 - no-nb digifoto 20140410 00139 bldsa FA0347.jpg\|Karl Johans gate 27, hvor husflidslaget hadde utsalg den første tiden.\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|rundt 1880}}
	Allerede året etter stiftelsen ble [[Gunvald Gulliksen (1867–1949)\|Gunvald Gulliksen]] (1867–1949) ansatt som disponent, en tilling han hadde fram til januar 1942, da han ble etterfulgt av sin sønn Per Haring Gulliksen (1906–1957).		Allerede året etter stiftelsen ble [[Gunvald Gulliksen (1867–1949)\|Gunvald Gulliksen]] (1867–1949) ansatt som disponent, en tilling han hadde fram til januar 1942, da han ble etterfulgt av sin sønn Per Haring Gulliksen (1906–1957).

PaulVIF: /* Den første tiden */

2023-09-03T17:05:26Z

Den første tiden

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. sep. 2023 kl. 17:05
Linje 20:		Linje 20:

	=== Den første tiden ===		=== Den første tiden ===
	Noe av det første Gulliksen gjorde ~~soom~~ nyansatt disponent var å reise ut på bygdene for å etablere kontakt med lokale håndverkere, og hadde med seg distriktslegen og husflidspioneren [[Christian Rømcke (1847–1917)\|Christian Rømcke]] (1847–1917) som veileder. Takket være inntektene fra husflidsforeniingen var det flere som fikk vitkige ekstrainntekter og noen slapp på denne måten å være avhengig av [[Fattigkasse\|Fattigvesenet]].		Noe av det første Gulliksen gjorde som nyansatt disponent var å reise ut på bygdene for å etablere kontakt med lokale håndverkere, og hadde med seg distriktslegen og husflidspioneren [[Christian Rømcke (1847–1917)\|Christian Rømcke]] (1847–1917) som veileder. Takket være inntektene fra husflidsforeniingen var det flere som fikk vitkige ekstrainntekter og noen slapp på denne måten å være avhengig av [[Fattigkasse\|Fattigvesenet]].

	Tanken bak husflidssaken var opprinnelig at man ville fremme nytteproduksjonen som tilleggsnæring for trengende. Men i stedet hadde kunstfliden opptatt en stor del av produksjonen og omsetningen den første tiden. En som krasst påpekte dettevar kunstveversken [[Frida Hansen (1855–1931)\|Frida Hansen]].		Tanken bak husflidssaken var opprinnelig at man ville fremme nytteproduksjonen som tilleggsnæring for trengende. Men i stedet hadde kunstfliden opptatt en stor del av produksjonen og omsetningen den første tiden. En som krasst påpekte dettevar kunstveversken [[Frida Hansen (1855–1931)\|Frida Hansen]].

PaulVIF: /* Utvikling */

2023-09-03T17:04:17Z

Utvikling

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. sep. 2023 kl. 17:04
Linje 19:		Linje 19:
	Allerede året etter stiftelsen ble [[Gunvald Gulliksen (1867–1949)\|Gunvald Gulliksen]] (1867–1949) ansatt som disponent, en tilling han hadde fram til januar 1942, da han ble etterfulgt av sin sønn Per Haring Gulliksen (1906–1957).		Allerede året etter stiftelsen ble [[Gunvald Gulliksen (1867–1949)\|Gunvald Gulliksen]] (1867–1949) ansatt som disponent, en tilling han hadde fram til januar 1942, da han ble etterfulgt av sin sønn Per Haring Gulliksen (1906–1957).

			=== Den første tiden ===
	Noe av det første Gulliksen gjorde soom nyansatt disponent var å reise ut på bygdene for å etablere kontakt med lokale håndverkere, og hadde med seg distriktslegen og husflidspioneren [[Christian Rømcke (1847–1917)\|Christian Rømcke]] (1847–1917) som veileder. Takket være inntektene fra husflidsforeniingen var det flere som fikk vitkige ekstrainntekter og noen slapp på denne måten å være avhengig av [[Fattigkasse\|Fattigvesenet]].		Noe av det første Gulliksen gjorde soom nyansatt disponent var å reise ut på bygdene for å etablere kontakt med lokale håndverkere, og hadde med seg distriktslegen og husflidspioneren [[Christian Rømcke (1847–1917)\|Christian Rømcke]] (1847–1917) som veileder. Takket være inntektene fra husflidsforeniingen var det flere som fikk vitkige ekstrainntekter og noen slapp på denne måten å være avhengig av [[Fattigkasse\|Fattigvesenet]].

PaulVIF: /* Utvikling */

2023-09-03T17:03:40Z

Utvikling

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. sep. 2023 kl. 17:03
Linje 21:		Linje 21:
	Noe av det første Gulliksen gjorde soom nyansatt disponent var å reise ut på bygdene for å etablere kontakt med lokale håndverkere, og hadde med seg distriktslegen og husflidspioneren [[Christian Rømcke (1847–1917)\|Christian Rømcke]] (1847–1917) som veileder. Takket være inntektene fra husflidsforeniingen var det flere som fikk vitkige ekstrainntekter og noen slapp på denne måten å være avhengig av [[Fattigkasse\|Fattigvesenet]].		Noe av det første Gulliksen gjorde soom nyansatt disponent var å reise ut på bygdene for å etablere kontakt med lokale håndverkere, og hadde med seg distriktslegen og husflidspioneren [[Christian Rømcke (1847–1917)\|Christian Rømcke]] (1847–1917) som veileder. Takket være inntektene fra husflidsforeniingen var det flere som fikk vitkige ekstrainntekter og noen slapp på denne måten å være avhengig av [[Fattigkasse\|Fattigvesenet]].

			Tanken bak husflidssaken var opprinnelig at man ville fremme nytteproduksjonen som tilleggsnæring for trengende. Men i stedet hadde kunstfliden opptatt en stor del av produksjonen og omsetningen den første tiden. En som krasst påpekte dettevar kunstveversken [[Frida Hansen (1855–1931)\|Frida Hansen]].

			Gulliksen var oppmerksom på probemet og skrev at mange anså «den almindelige nyttehusflid» som «for simpel». Han tok opp saken og i 1909 forfattet han skriftet «Hjælp til Selvhjælp – et Forslag». Tanken var å igangsette lokale selvhjelpskontorer rundt omkring i landet som kunne fungere som engros-avdelinger for Den Norske Husflidsforening. Den sosiale tankegangen var tydelig i argumentasjonen.

	=== Jubileumsutstillingen i 1914 ===		=== Jubileumsutstillingen i 1914 ===

PaulVIF: /* Jubileumsutstillingen i 1914 */

2023-09-03T16:46:09Z

Jubileumsutstillingen i 1914

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. sep. 2023 kl. 16:46
Linje 23:		Linje 23:

	=== Jubileumsutstillingen i 1914 ===		=== Jubileumsutstillingen i 1914 ===
	{{thumb\|Jubileumsutstillingen Det utflyttede Norge, Husflid.jpg\|Bygningene for Det utflyttede Norge og Husflid.\|[[Oslo Museum]]\|1914}}		{{thumb\|Jubileumsutstillingen Det utflyttede Norge, Husflid.jpg\|Bygningene for Det utflyttede Norge og Husflid på jubileumsutstillingen.\|[[Oslo Museum]]\|1914}}
	{{utdypende artikkel\|Jubileumsutstillinga på Frogner 1914}}		{{utdypende artikkel\|Jubileumsutstillinga på Frogner 1914}}
	Den Norske Husflidsforening begynte arbeidet med jubileumsutstillingen på Frogner sommeren 1914 i 1912 da en komité for husflidens deltakelse ved denne ble satt ned. Man besluttet å oppføre en egen husflidsbygning i nærheten av hovedinngangen til utstillingen.		Den Norske Husflidsforening begynte arbeidet med jubileumsutstillingen på Frogner sommeren 1914 i 1912 da en komité for husflidens deltakelse ved denne ble satt ned. Man besluttet å oppføre en egen husflidsbygning i nærheten av hovedinngangen til utstillingen.

PaulVIF: /* Jubileumsutstillingen i 1914 */

2023-09-03T16:45:33Z

Jubileumsutstillingen i 1914

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. sep. 2023 kl. 16:45
Linje 23:		Linje 23:

	=== Jubileumsutstillingen i 1914 ===		=== Jubileumsutstillingen i 1914 ===
			{{thumb\|Jubileumsutstillingen Det utflyttede Norge, Husflid.jpg\|Bygningene for Det utflyttede Norge og Husflid.\|[[Oslo Museum]]\|1914}}
	{{utdypende artikkel\|Jubileumsutstillinga på Frogner 1914}}		{{utdypende artikkel\|Jubileumsutstillinga på Frogner 1914}}
	Den Norske Husflidsforening begynte arbeidet med jubileumsutstillingen på Frogner sommeren 1914 i 1912 da en komité for husflidens deltakelse ved denne ble satt ned. Man besluttet å oppføre en egen husflidsbygning i nærheten av hovedinngangen til utstillingen.		Den Norske Husflidsforening begynte arbeidet med jubileumsutstillingen på Frogner sommeren 1914 i 1912 da en komité for husflidens deltakelse ved denne ble satt ned. Man besluttet å oppføre en egen husflidsbygning i nærheten av hovedinngangen til utstillingen.