Den Norske Kalottkomite - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2018-10-08T19:25:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. okt. 2018 kl. 19:25
Linje 112:		Linje 112:
	[[Kategori:Den Norske Kalottkomite]]		[[Kategori:Den Norske Kalottkomite]]
	[[Kategori:Etableringer i 1964]]		[[Kategori:Etableringer i 1964]]
			{{bm}}

PaulVIF: /* Oppstarten */

2018-01-24T11:27:47Z

Oppstarten

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2018 kl. 11:27
Linje 6:		Linje 6:

	== Oppstarten ==		== Oppstarten ==
	Fra [[1965]] ser vi at alle kalott-nasjonene har dannet sine respektive komiteer: I Finland ble den sterkt nasjonalt preget, med deltagelse av riksdagsmenn fra Nord-Finland med partipolitisk tilhørighet. I Sverige fikk den også partipolitisk, men større grad av regional tilknytning. I Russland ble den sentral-dirigert og knyttet til det internasjonale kontor i Murmansk. Men i Norge ble det dannet en komité med langt større «folkelig» tilknytning.		Fra [[1965]] ser vi at alle kalott-nasjonene har dannet sine respektive komiteer: I Finland ble den sterkt nasjonalt preget, med deltagelse av riksdagsmenn fra Nord-Finland med partipolitisk tilhørighet. I Sverige fikk den også partipolitisk, men større grad av regional tilknytning. I Russland ble den sentral-dirigert og knyttet til det internasjonale kontor i [[Murmansk]]. Men i Norge ble det dannet en komité med langt større «folkelig» tilknytning.

	De som startet arbeidet med Den Norske Kalottkomiteen var selvsagt oppmerksomme på den personlige risiko de løp ved slik å invitere alle nabofolkene i øst til å samarbeide med det for øye å samtale med hverandre for å nå målsettingen om fredelig sameksistens. Den kalde krigen var som kjent i full blomst, og framveksten av denne verkebyllen – helt fra [[1948]], viser oss at den eskalerer voldsomt. Ser vi med gode briller på [[1960]]-åras Norge, er det mye som kan forklare hvorfor Den norske kalottkomiteen ble nærmest kjemisk fri for sentrale politikere. Den vesentligste årsaken var nok at dersom en norsk politiker ville ha en framtid i politikken, så kunne han ikke ha samvirke på noe plan med russerne.		De som startet arbeidet med Den Norske Kalottkomiteen var selvsagt oppmerksomme på den personlige risiko de løp ved slik å invitere alle nabofolkene i øst til å samarbeide med det for øye å samtale med hverandre for å nå målsettingen om fredelig sameksistens. Den kalde krigen var som kjent i full blomst, og framveksten av denne verkebyllen – helt fra [[1948]], viser oss at den eskalerer voldsomt. Ser vi med gode briller på [[1960]]-åras Norge, er det mye som kan forklare hvorfor Den norske kalottkomiteen ble nærmest kjemisk fri for sentrale politikere. Den vesentligste årsaken var nok at dersom en norsk politiker ville ha en framtid i politikken, så kunne han ikke ha samvirke på noe plan med russerne.

Gunnar E. Kristiansen: /* Overvåking */

2015-12-17T09:24:57Z

Overvåking

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. des. 2015 kl. 09:24
Linje 38:		Linje 38:

	== Overvåking ==		== Overvåking ==
	{{thumb\|Povl Simonsen.jpg\|Povl Simonsen, samfunnsengasjert arkelog. Kommiteens leder i flere år.\|[[Tromsø museum ~~Univeritetsmuseet~~]]}}		{{thumb\|Povl Simonsen.jpg\|Povl Simonsen, samfunnsengasjert arkelog. Kommiteens leder i flere år.\|[[Tromsø museum Universitetsmuseet]]}}
	Da Lund-kommisjonens rapport om de hemmelige tjenester ble lagt fram i [[1996]] fikk Kalottkomiteen bekreftet det den hadde forstått om hva som foregikk under stevnet i 1968: «Romavlytting ble foretatt i to tilfeller i Tromsø. Begge ganger dreier det seg om møter i Nordkalottkomiteen forut for Nordkalottstevnet i Tromsø i 1968.» (…) «Under Nordkalott-stevnet i Tromsø i juli 1968 ble det gjennomført telefonkontroll av telefonene til stevnets hovedkontor i Tromsø - Dessuten avlyttet overvåkingstjenesten en telefonlinje som gikk fra hovedkontoret til et russisk passasjerskip der norske og russiske deltakere bodde.»		Da Lund-kommisjonens rapport om de hemmelige tjenester ble lagt fram i [[1996]] fikk Kalottkomiteen bekreftet det den hadde forstått om hva som foregikk under stevnet i 1968: «Romavlytting ble foretatt i to tilfeller i Tromsø. Begge ganger dreier det seg om møter i Nordkalottkomiteen forut for Nordkalottstevnet i Tromsø i 1968.» (…) «Under Nordkalott-stevnet i Tromsø i juli 1968 ble det gjennomført telefonkontroll av telefonene til stevnets hovedkontor i Tromsø - Dessuten avlyttet overvåkingstjenesten en telefonlinje som gikk fra hovedkontoret til et russisk passasjerskip der norske og russiske deltakere bodde.»

Gunnar E. Kristiansen: /* Overvåking */

2015-12-17T09:24:23Z

Overvåking

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. des. 2015 kl. 09:24
Linje 38:		Linje 38:

	== Overvåking ==		== Overvåking ==
	{{thumb\|Povl Simonsen.jpg\|Povl Simonsen, samfunnsengasjert arkelog. Kommiteens leder i flere år.\|[[Tromsø museum, Univeritetsmuseet]]}}		{{thumb\|Povl Simonsen.jpg\|Povl Simonsen, samfunnsengasjert arkelog. Kommiteens leder i flere år.\|[[Tromsø museum Univeritetsmuseet]]}}
	Da Lund-kommisjonens rapport om de hemmelige tjenester ble lagt fram i [[1996]] fikk Kalottkomiteen bekreftet det den hadde forstått om hva som foregikk under stevnet i 1968: «Romavlytting ble foretatt i to tilfeller i Tromsø. Begge ganger dreier det seg om møter i Nordkalottkomiteen forut for Nordkalottstevnet i Tromsø i 1968.» (…) «Under Nordkalott-stevnet i Tromsø i juli 1968 ble det gjennomført telefonkontroll av telefonene til stevnets hovedkontor i Tromsø - Dessuten avlyttet overvåkingstjenesten en telefonlinje som gikk fra hovedkontoret til et russisk passasjerskip der norske og russiske deltakere bodde.»		Da Lund-kommisjonens rapport om de hemmelige tjenester ble lagt fram i [[1996]] fikk Kalottkomiteen bekreftet det den hadde forstått om hva som foregikk under stevnet i 1968: «Romavlytting ble foretatt i to tilfeller i Tromsø. Begge ganger dreier det seg om møter i Nordkalottkomiteen forut for Nordkalottstevnet i Tromsø i 1968.» (…) «Under Nordkalott-stevnet i Tromsø i juli 1968 ble det gjennomført telefonkontroll av telefonene til stevnets hovedkontor i Tromsø - Dessuten avlyttet overvåkingstjenesten en telefonlinje som gikk fra hovedkontoret til et russisk passasjerskip der norske og russiske deltakere bodde.»

Gunnar E. Kristiansen: /* Overvåking */ Korr. fotograf

2015-12-17T09:20:18Z

Overvåking: Korr. fotograf

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. des. 2015 kl. 09:20
Linje 38:		Linje 38:

	== Overvåking ==		== Overvåking ==
	{{thumb\|Povl Simonsen.jpg\|Povl Simonsen, samfunnsengasjert arkelog. Kommiteens leder i flere år.\|[[~~Kjell Fjørtoft~~]] ~~/ Tromsø Museum.~~}}		{{thumb\|Povl Simonsen.jpg\|Povl Simonsen, samfunnsengasjert arkelog. Kommiteens leder i flere år.\|[[Tromsø museum, Univeritetsmuseet]]}}
	Da Lund-kommisjonens rapport om de hemmelige tjenester ble lagt fram i [[1996]] fikk Kalottkomiteen bekreftet det den hadde forstått om hva som foregikk under stevnet i 1968: «Romavlytting ble foretatt i to tilfeller i Tromsø. Begge ganger dreier det seg om møter i Nordkalottkomiteen forut for Nordkalottstevnet i Tromsø i 1968.» (…) «Under Nordkalott-stevnet i Tromsø i juli 1968 ble det gjennomført telefonkontroll av telefonene til stevnets hovedkontor i Tromsø - Dessuten avlyttet overvåkingstjenesten en telefonlinje som gikk fra hovedkontoret til et russisk passasjerskip der norske og russiske deltakere bodde.»		Da Lund-kommisjonens rapport om de hemmelige tjenester ble lagt fram i [[1996]] fikk Kalottkomiteen bekreftet det den hadde forstått om hva som foregikk under stevnet i 1968: «Romavlytting ble foretatt i to tilfeller i Tromsø. Begge ganger dreier det seg om møter i Nordkalottkomiteen forut for Nordkalottstevnet i Tromsø i 1968.» (…) «Under Nordkalott-stevnet i Tromsø i juli 1968 ble det gjennomført telefonkontroll av telefonene til stevnets hovedkontor i Tromsø - Dessuten avlyttet overvåkingstjenesten en telefonlinje som gikk fra hovedkontoret til et russisk passasjerskip der norske og russiske deltakere bodde.»

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn bilde

2015-12-14T08:47:34Z

Satt inn bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. des. 2015 kl. 08:47
Linje 38:		Linje 38:

	== Overvåking ==		== Overvåking ==
			{{thumb\|Povl Simonsen.jpg\|Povl Simonsen, samfunnsengasjert arkelog. Kommiteens leder i flere år.\|[[Kjell Fjørtoft]] / Tromsø Museum.}}
	Da Lund-kommisjonens rapport om de hemmelige tjenester ble lagt fram i [[1996]] fikk Kalottkomiteen bekreftet det den hadde forstått om hva som foregikk under stevnet i 1968: «Romavlytting ble foretatt i to tilfeller i Tromsø. Begge ganger dreier det seg om møter i Nordkalottkomiteen forut for Nordkalottstevnet i Tromsø i 1968.» (…) «Under Nordkalott-stevnet i Tromsø i juli 1968 ble det gjennomført telefonkontroll av telefonene til stevnets hovedkontor i Tromsø - Dessuten avlyttet overvåkingstjenesten en telefonlinje som gikk fra hovedkontoret til et russisk passasjerskip der norske og russiske deltakere bodde.»		Da Lund-kommisjonens rapport om de hemmelige tjenester ble lagt fram i [[1996]] fikk Kalottkomiteen bekreftet det den hadde forstått om hva som foregikk under stevnet i 1968: «Romavlytting ble foretatt i to tilfeller i Tromsø. Begge ganger dreier det seg om møter i Nordkalottkomiteen forut for Nordkalottstevnet i Tromsø i 1968.» (…) «Under Nordkalott-stevnet i Tromsø i juli 1968 ble det gjennomført telefonkontroll av telefonene til stevnets hovedkontor i Tromsø - Dessuten avlyttet overvåkingstjenesten en telefonlinje som gikk fra hovedkontoret til et russisk passasjerskip der norske og russiske deltakere bodde.»

Gunnar E. Kristiansen: /* Tromsø 1968 */Satt inn bilde

2015-11-23T12:26:58Z

Tromsø 1968: Satt inn bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. nov. 2015 kl. 12:26
Linje 22:		Linje 22:

	== Tromsø 1968 ==		== Tromsø 1968 ==
			{{thumb\|Eka og Idar Ingebrigtsen.jpg\|Eka og Idar Ingebrigtsen, samfunnsengasjerte kunstnere.\|[[Mari Karlstad]] / Tromsø Museum.}}
	Blant de 15 som sto i spissen og dro i gang kalottstevnet i Tromsø i 1968, finner vi at en tredjedel var kvinner, og at det ellers var god faglig, så vel som politisk spredning:		Blant de 15 som sto i spissen og dro i gang kalottstevnet i Tromsø i 1968, finner vi at en tredjedel var kvinner, og at det ellers var god faglig, så vel som politisk spredning:

Gunnar E. Kristiansen: Ny kategori:Den Norske Kalottkomite

2015-11-09T12:06:03Z

Ny kategori:Den Norske Kalottkomite

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. nov. 2015 kl. 12:06
Linje 107:		Linje 107:
	[[Kategori:Alta kommune]]		[[Kategori:Alta kommune]]
	[[Kategori:Fredsorganisasjoner]]		[[Kategori:Fredsorganisasjoner]]
			[[Kategori:Den Norske Kalottkomite]]
	[[Kategori:Etableringer i 1964]]		[[Kategori:Etableringer i 1964]]

Gunnar E. Kristiansen på 4. nov. 2015 kl. 20:21

2015-11-04T20:21:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. nov. 2015 kl. 20:21
Linje 106:		Linje 106:
	[[Kategori:Tromsø kommune]]		[[Kategori:Tromsø kommune]]
	[[Kategori:Alta kommune]]		[[Kategori:Alta kommune]]
	[[Kategori:~~Fredsarbeid~~]]		[[Kategori:Fredsorganisasjoner]]
	[[Kategori:Etableringer i 1964]]		[[Kategori:Etableringer i 1964]]

Gunnar E. Kristiansen: /* Alta 1981 */ Lenke

2015-11-03T13:30:53Z

Alta 1981: Lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. nov. 2015 kl. 13:30
Linje 49:		Linje 49:
	Etter Murmansk-stevnet i 1977 var det duket for Nordkalottens VII Freds- og vennskapsdager i Alta i [[1980]]. På grunn av de internasjonale spenninger som følge av Sovjetunionens innmarsj i Afghanistan ble stevnet besluttet flyttet i tid; til 1981. Så kom da også avisa Nordlys med et innspill 15. mai 1981, som liksom for å underbygge hvor skummelt det kunne være å involvere seg i et slikt fredsstevne. Komiteens formann, Povl Simonsen, tok da til motmæle og tilbakeviste hovedinnholdet som i stor grad gikk på at dette var et kommunistisk ledet foretak.		Etter Murmansk-stevnet i 1977 var det duket for Nordkalottens VII Freds- og vennskapsdager i Alta i [[1980]]. På grunn av de internasjonale spenninger som følge av Sovjetunionens innmarsj i Afghanistan ble stevnet besluttet flyttet i tid; til 1981. Så kom da også avisa Nordlys med et innspill 15. mai 1981, som liksom for å underbygge hvor skummelt det kunne være å involvere seg i et slikt fredsstevne. Komiteens formann, Povl Simonsen, tok da til motmæle og tilbakeviste hovedinnholdet som i stor grad gikk på at dette var et kommunistisk ledet foretak.

	Også dette stevnet ble gjennomført med et omfattende program, både med debatter og kulturelle innspill som ble avsluttet med et sluttdokument som konkluderte slik: «(…) Kalottstevne, appellerer til befolkningen og organisasjonene i dette området om at Kalottbevegelsen må få øket samfunnsmessig og økonomisk støtte for sine idéer og som virksomhet. Vi mener at Fredsdagene er et helt enestående forum for samarbeid mellom borgere i de fire lands nordlige deler. Fredsdagene stimulerer til praktisk samarbeid innom økonomi, vitenskap, kultur og organisasjonsliv. Fram for alt vil Fredsdagene forkynne Nordkalott-befolkningens vilje til å arbeide for en styrking av sikkerheten og freden i så vel sitt eget område som i Europa ellers og hele verden.»		Også dette stevnet ble gjennomført med et omfattende [[Kjeldearkiv:Nordkalottens syvende fredsdager i Alta 26. - 28. juni 1981\|program]], både med debatter og kulturelle innspill som ble avsluttet med et sluttdokument som konkluderte slik: «(…) Kalottstevne, appellerer til befolkningen og organisasjonene i dette området om at Kalottbevegelsen må få øket samfunnsmessig og økonomisk støtte for sine idéer og som virksomhet. Vi mener at Fredsdagene er et helt enestående forum for samarbeid mellom borgere i de fire lands nordlige deler. Fredsdagene stimulerer til praktisk samarbeid innom økonomi, vitenskap, kultur og organisasjonsliv. Fram for alt vil Fredsdagene forkynne Nordkalott-befolkningens vilje til å arbeide for en styrking av sikkerheten og freden i så vel sitt eget område som i Europa ellers og hele verden.»

	== Tromsø 1993 ==		== Tromsø 1993 ==