Den Norske Turistforening - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Grunnleggelsen */

2022-05-19T14:08:32Z

Grunnleggelsen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mai 2022 kl. 14:08
Linje 4:		Linje 4:
	==Grunnleggelsen==		==Grunnleggelsen==

	{{thumb\|Joldalshytta2009.jpg\|Jøldalshytta, eid av [[Trondhjems Turistforening]], fotografert i 2009.\|Arnfinn Kjelland}}Turistforeningen ble grunnlagt [[21. januar]] 1868, med konsul [[Thomas Johannessen Heftye]] som hovedinitiativtaker og første formann. De andre medlemmene av den første direksjonen var oberst [[Fredrik Næser]], professor [[Halvor Rasch]], kaptein [[Hans Hagerup Krag (1829–1907)\|Hans Hagerup Krag]], og assessor [[W. Erichsen]]. De ønsket med foreningen å legge til rette for at flest mulig skulle få mulighet til å oppleve norsk natur.		{{thumb\|Joldalshytta2009.jpg\|Jøldalshytta, eid av [[Trondhjems Turistforening]], fotografert i 2009.\|Arnfinn Kjelland}}Turistforeningen ble grunnlagt [[21. januar]] 1868, med konsul [[Thomas Johannessen Heftye]] som hovedinitiativtaker og første formann. De andre medlemmene av den første direksjonen var oberst [[Fredrik Peter Leganger Næser]], professor [[Halvor Rasch]], kaptein [[Hans Hagerup Krag (1829–1907)\|Hans Hagerup Krag]], og assessor [[W. Erichsen]]. De ønsket med foreningen å legge til rette for at flest mulig skulle få mulighet til å oppleve norsk natur.

	På det tidspunkt hvor DNT ble grunnlagt var turisme fortsatt forbeholdt den bemidlede del av befolkningen, overklassen og den øvre middelklassen. Andre hadde ikke mulighet til å reise på ferie, både fordi det var dyrt og fordi det var tidkrevende. Etter mønster av alpeforeninger i andre land organiserte Heftye og hans krets seg for å få flere til å se at det var mulig å bruke naturen uten at det trengte å koste mye.		På det tidspunkt hvor DNT ble grunnlagt var turisme fortsatt forbeholdt den bemidlede del av befolkningen, overklassen og den øvre middelklassen. Andre hadde ikke mulighet til å reise på ferie, både fordi det var dyrt og fordi det var tidkrevende. Etter mønster av alpeforeninger i andre land organiserte Heftye og hans krets seg for å få flere til å se at det var mulig å bruke naturen uten at det trengte å koste mye.

PaulVIF: /* Litteratur */ lenkefiks

2021-10-05T08:15:04Z

Litteratur: lenkefiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. okt. 2021 kl. 08:15
Linje 117:		Linje 117:
	==Litteratur==		==Litteratur==

	* [~~http~~://www.~~turistforeningen~~.no/~~index.php?fo_id=127~~ Historikk] på DNTs hjemmeside		* [https://www.dnt.no/historikk/ Historikk] på DNTs hjemmeside
	* {{WP-artikkel\|http://no.wikipedia.org/wiki/Den_Norske_Turistforening\|Den Norske Turistforening\|nb}}		* {{WP-artikkel\|http://no.wikipedia.org/wiki/Den_Norske_Turistforening\|Den Norske Turistforening\|nb}}
	* Om fjellførere i Den Norske Turistforenings årbøker, særlig:		* Om fjellførere i Den Norske Turistforenings årbøker, særlig:

Marianne Wiig: /* DNTs patentførerordning */ lenke til oversikt over tidlige fjellførere

2021-09-08T13:40:10Z

DNTs patentførerordning: lenke til oversikt over tidlige fjellførere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. sep. 2021 kl. 13:40
Linje 16:		Linje 16:
	== DNTs patentførerordning ==		== DNTs patentførerordning ==

	Bak, eller helst foran, de tidlige fotturistene sto ofte lokalkjente fjellførere. Dette var gjerne bønder som mot betaling tok på seg å lede mer eller mindre erfarne turister gjennom vill natur med eller uten hest. I de første årbøkene til Turistforeningen finner vi mye informasjon om strekninger som kunne kreve guiding, om hvor en kunne få tak i fjellførere og hva de kostet. Ofte ga artikkelforfatterne også konkrete anbefalinger om navngitte førere og frarådet bruk av andre.		Bak, eller helst foran, de tidlige fotturistene sto ofte lokalkjente [[Den Norske Turistforenings fjellførere\|fjellførere]]. Dette var gjerne bønder som mot betaling tok på seg å lede mer eller mindre erfarne turister gjennom vill natur med eller uten hest. I de første årbøkene til Turistforeningen finner vi mye informasjon om strekninger som kunne kreve guiding, om hvor en kunne få tak i fjellførere og hva de kostet. Ofte ga artikkelforfatterne også konkrete anbefalinger om navngitte førere og frarådet bruk av andre.

	Fram til 1870 var fjellføring en lite organisert tjeneste, men fra dette året innførte Den norske Turistforening faste takster for førere på flere fjelloverganger i Jotunheimen. På Gjendebu var oppsynsmannen forpliktet til å "holde” folk som kunne stå parat til å lede turister mot fastsatt betaling. Den første av disse skal i følge Turistforeningens 50-årsberetning ha vært Hans Halvorsen Flaate ved Espedalsvann.		Fram til 1870 var fjellføring en lite organisert tjeneste, men fra dette året innførte Den norske Turistforening faste takster for førere på flere fjelloverganger i Jotunheimen. På Gjendebu var oppsynsmannen forpliktet til å "holde” folk som kunne stå parat til å lede turister mot fastsatt betaling. Den første av disse skal i følge Turistforeningens 50-årsberetning ha vært Hans Halvorsen Flaate ved Espedalsvann.

PaulVIF: /* Østlandet */

2021-07-29T15:48:32Z

Østlandet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jul. 2021 kl. 15:48
Linje 56:		Linje 56:
	*[[Horten og Omegn Turistforening]]		*[[Horten og Omegn Turistforening]]
	*[[Kongsberg og Omegns Turistforening]]		*[[Kongsberg og Omegns Turistforening]]
			*[[Kragerø Turlag]]
	*[[Larvik og Omegns Turistforening]]		*[[Larvik og Omegns Turistforening]]
	*[[Lillehammer og Omland Turistforening]]		*[[Lillehammer og Omland Turistforening]]

SofusSkogfoss: /* Østlandet */

2017-11-09T11:47:40Z

Østlandet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. nov. 2017 kl. 11:47
Linje 48:		Linje 48:
	*[[DNT Drammen og Omegn]]		*[[DNT Drammen og Omegn]]
	*[[Engerdal og Trysil Turlag]]		*[[Engerdal og Trysil Turlag]]
	*[[~~DBT~~ FInnskogen og Omegn]]		*[[DNT FInnskogen og Omegn]]
	*[[Fredrikstad Turlag]]		*[[Fredrikstad Turlag]]
	*[[Gjøvik og Toten Turlag]]		*[[Gjøvik og Toten Turlag]]

SofusSkogfoss: /* Medlemsforeninger */

2017-11-09T11:47:26Z

Medlemsforeninger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. nov. 2017 kl. 11:47
Linje 48:		Linje 48:
	*[[DNT Drammen og Omegn]]		*[[DNT Drammen og Omegn]]
	*[[Engerdal og Trysil Turlag]]		*[[Engerdal og Trysil Turlag]]
	*[[~~Finnskogen Turistforening~~]]		*[[DBT FInnskogen og Omegn]]
	*[[Fredrikstad Turlag]]		*[[Fredrikstad Turlag]]
	*[[Gjøvik og Toten Turlag]]		*[[Gjøvik og Toten Turlag]]

Stigrp: lenke, Hans Hagerup Krag (1829–1907)

2017-10-12T00:30:23Z

lenke, Hans Hagerup Krag (1829–1907)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. okt. 2017 kl. 00:30
Linje 4:		Linje 4:
	==Grunnleggelsen==		==Grunnleggelsen==

	{{thumb\|Joldalshytta2009.jpg\|Jøldalshytta, eid av [[Trondhjems Turistforening]], fotografert i 2009.\|Arnfinn Kjelland}}Turistforeningen ble grunnlagt [[21. januar]] 1868, med konsul [[Thomas Johannessen Heftye]] som hovedinitiativtaker og første formann. De andre medlemmene av den første direksjonen var oberst [[Fredrik Næser]], professor [[Halvor Rasch]], kaptein [[Hans H. Krag]], og assessor [[W. Erichsen]]. De ønsket med foreningen å legge til rette for at flest mulig skulle få mulighet til å oppleve norsk natur.		{{thumb\|Joldalshytta2009.jpg\|Jøldalshytta, eid av [[Trondhjems Turistforening]], fotografert i 2009.\|Arnfinn Kjelland}}Turistforeningen ble grunnlagt [[21. januar]] 1868, med konsul [[Thomas Johannessen Heftye]] som hovedinitiativtaker og første formann. De andre medlemmene av den første direksjonen var oberst [[Fredrik Næser]], professor [[Halvor Rasch]], kaptein [[Hans Hagerup Krag (1829–1907)\|Hans Hagerup Krag]], og assessor [[W. Erichsen]]. De ønsket med foreningen å legge til rette for at flest mulig skulle få mulighet til å oppleve norsk natur.

	På det tidspunkt hvor DNT ble grunnlagt var turisme fortsatt forbeholdt den bemidlede del av befolkningen, overklassen og den øvre middelklassen. Andre hadde ikke mulighet til å reise på ferie, både fordi det var dyrt og fordi det var tidkrevende. Etter mønster av alpeforeninger i andre land organiserte Heftye og hans krets seg for å få flere til å se at det var mulig å bruke naturen uten at det trengte å koste mye.		På det tidspunkt hvor DNT ble grunnlagt var turisme fortsatt forbeholdt den bemidlede del av befolkningen, overklassen og den øvre middelklassen. Andre hadde ikke mulighet til å reise på ferie, både fordi det var dyrt og fordi det var tidkrevende. Etter mønster av alpeforeninger i andre land organiserte Heftye og hans krets seg for å få flere til å se at det var mulig å bruke naturen uten at det trengte å koste mye.

Kallrustad: test

2016-07-19T07:36:12Z

test

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jul. 2016 kl. 07:36
Linje 136:		Linje 136:

	{{DEFAULTSORT:Turistforeningen}}		{{DEFAULTSORT:Turistforeningen}}
	[[Kategori:Den Norske Turistforening\| ]]		[[Kategori:Den Norske Turistforening\| ]]
	[[Kategori:Turisme]]		[[Kategori:Turisme]]
	[[kategori:Friluftsliv]]		[[kategori:Friluftsliv]]

Kallrustad på 19. jul. 2016 kl. 07:34

2016-07-19T07:34:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jul. 2016 kl. 07:34
Linje 136:		Linje 136:

	{{DEFAULTSORT:Turistforeningen}}		{{DEFAULTSORT:Turistforeningen}}
	[[Kategori:Den Norske Turistforening]]		[[Kategori:Den Norske Turistforening\| ]]
	[[Kategori:Turisme]]		[[Kategori:Turisme]]
	[[kategori:Friluftsliv]]		[[kategori:Friluftsliv]]

Marianne Wiig: /* Utdanning av tindeførere */ korr.

2015-09-03T22:01:05Z

Utdanning av tindeførere: korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. sep. 2015 kl. 22:01
Linje 34:		Linje 34:
	De første årene etter DNTs grunnleggelse hadde turister flest nok med allminnelige fotturer, men fra slutten av 1880-årene økte interessen gradvis for brevandring og tindebestigninger. Enkelte turister krysset breer og besteg topper på egen hånd, men de fleste brukte førere. Fram til århundreskiftet var tindeførerne gjerne utenlandske, men enkelte norske førere gikk i skole hos disse og kvalifiserte seg dermed for tindeføring. Turistforeningens årbøker hadde hvert år oversikter over hvilke turister som hadde nådd hvilke tinder, og førerne ble også nevnt.		De første årene etter DNTs grunnleggelse hadde turister flest nok med allminnelige fotturer, men fra slutten av 1880-årene økte interessen gradvis for brevandring og tindebestigninger. Enkelte turister krysset breer og besteg topper på egen hånd, men de fleste brukte førere. Fram til århundreskiftet var tindeførerne gjerne utenlandske, men enkelte norske førere gikk i skole hos disse og kvalifiserte seg dermed for tindeføring. Turistforeningens årbøker hadde hvert år oversikter over hvilke turister som hadde nådd hvilke tinder, og førerne ble også nevnt.

	I 1913 holdt DNT for første gang kurs for patentførere, med særlig fokus på breer og tinder, kart og kompassbruk og førstehjelp. Fem førere deltok på det ukelange kurset som foregikk i Horungstindene ~~under ledelse av~~ Nils Backer Grøndahl, formann i Norsk tindeklubb, DNTs sekretær ~~Jens Printz~~ og patentfører Ole Berge ved Turtagrø. Vi kan ane en viss kulturforskjell mellom byfolk og fjellfolk i årboken for 1913, der Printz i ~~sitt referat fra~~ kurset advarer mot å gå for fort fram: "...hvis vi skulde plugge al den lærdom ind i en norsk fører, vilde man kanske faa sande deg gamle ord: Hans store visdom gjør ham rasende."<ref>DNTs årbok 1913, s. 160</ref>		I 1913 holdt DNT for første gang kurs for patentførere, med særlig fokus på breer og tinder, kart og kompassbruk og førstehjelp. Fem førere deltok på det ukelange kurset som foregikk i Horungstindene, og de som underviste var Nils Backer Grøndahl, direksjonsmedlem og formann i Norsk tindeklubb, DNTs sekretær og kasserer H. Horn og patentfører Ole Berge ved Turtagrø. Vi kan ane en viss kulturforskjell mellom byfolk og fjellfolk i årboken for 1913, der Jens Printz i sin omtale av kurset advarer mot å gå for fort fram: "...hvis vi skulde plugge al den lærdom ind i en norsk fører, vilde man kanske faa sande deg gamle ord: Hans store visdom gjør ham rasende."<ref>DNTs årbok 1913, s. 160</ref>

	==Miljøinnsats==		==Miljøinnsats==