Den amerikanske borgerkrigen - Sideversjonshistorikk

Stigrp på 26. jan. 2023 kl. 21:56

2023-01-26T21:56:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jan. 2023 kl. 21:56
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Faksimile 1861 den amerikanske borgerkrigen.jpg\|Faksimile fra ''Kristianssands Stiftsavis og Adresse-Contors Efterretninger'' 8. mai 1861; omtale av Den amerikanske borgerkrigen like etter oppstarten. Avisen skriver blant annet: }}		{{thumb\|Faksimile 1861 den amerikanske borgerkrigen.jpg\|Faksimile fra ''Kristianssands Stiftsavis og Adresse-Contors Efterretninger'' 8. mai 1861; omtale av Den amerikanske borgerkrigen like etter oppstarten. Avisen skriver blant annet: ''Borgerkrigen er nu der i fuld gang og der er liten eller ingen udsigt til, hverken at den vil blive kortvarig eller løbe af uden stor blodsudgivelse, ligesom den for Europas vedkommende er af største betydning for handelens og skibsfartens skyld''.}}
	'''[[Den amerikanske borgerkrigen]]''' ble utkjempa fra [[12. april]] [[1861]] til [[9. mai]] [[1865]]. Den viktigste bakenforliggende årsaken var [[slavehandel\|slaveriet]], som siden [[USA]] oppsto på 1700-tallet hadde vært en verkebyll i amerikansk politikk, og som skapte et tydelig skille mellom slavestatene i sør og fristatene i nord. Tidlig i 1861 førte konflikten til at sju av sørstatene løsrev seg og oppretta Amerikas konfødererte stater. Nordstatene – Amerikas forente stater eller Unionen – aksepterte ikke løsrivelsen, og etter at en militærstyrke fra sørstatene gikk til angrep på Fort Sumter i Sør-Carolina var krigen et faktum.		'''[[Den amerikanske borgerkrigen]]''' ble utkjempa fra [[12. april]] [[1861]] til [[9. mai]] [[1865]]. Den viktigste bakenforliggende årsaken var [[slavehandel\|slaveriet]], som siden [[USA]] oppsto på 1700-tallet hadde vært en verkebyll i amerikansk politikk, og som skapte et tydelig skille mellom slavestatene i sør og fristatene i nord. Tidlig i 1861 førte konflikten til at sju av sørstatene løsrev seg og oppretta Amerikas konfødererte stater. Nordstatene – Amerikas forente stater eller Unionen – aksepterte ikke løsrivelsen, og etter at en militærstyrke fra sørstatene gikk til angrep på Fort Sumter i Sør-Carolina var krigen et faktum.

Stigrp: setter inn illustrasjon

2023-01-26T21:55:21Z

setter inn illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jan. 2023 kl. 21:55
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Faksimile 1861 den amerikanske borgerkrigen.jpg\|Faksimile fra ''Kristianssands Stiftsavis og Adresse-Contors Efterretninger'' 8. mai 1861; omtale av Den amerikanske borgerkrigen like etter oppstarten. Avisen skriver blant annet: }}
	'''[[Den amerikanske borgerkrigen]]''' ble utkjempa fra [[12. april]] [[1861]] til [[9. mai]] [[1865]]. Den viktigste bakenforliggende årsaken var [[slavehandel\|slaveriet]], som siden [[USA]] oppsto på 1700-tallet hadde vært en verkebyll i amerikansk politikk, og som skapte et tydelig skille mellom slavestatene i sør og fristatene i nord. Tidlig i 1861 førte konflikten til at sju av sørstatene løsrev seg og oppretta Amerikas konfødererte stater. Nordstatene – Amerikas forente stater eller Unionen – aksepterte ikke løsrivelsen, og etter at en militærstyrke fra sørstatene gikk til angrep på Fort Sumter i Sør-Carolina var krigen et faktum.		'''[[Den amerikanske borgerkrigen]]''' ble utkjempa fra [[12. april]] [[1861]] til [[9. mai]] [[1865]]. Den viktigste bakenforliggende årsaken var [[slavehandel\|slaveriet]], som siden [[USA]] oppsto på 1700-tallet hadde vært en verkebyll i amerikansk politikk, og som skapte et tydelig skille mellom slavestatene i sør og fristatene i nord. Tidlig i 1861 førte konflikten til at sju av sørstatene løsrev seg og oppretta Amerikas konfødererte stater. Nordstatene – Amerikas forente stater eller Unionen – aksepterte ikke løsrivelsen, og etter at en militærstyrke fra sørstatene gikk til angrep på Fort Sumter i Sør-Carolina var krigen et faktum.

Stigrp: /* Nordmenn i krigen */ retter liten skrivefeil i bildetekst

2023-01-21T21:43:29Z

Nordmenn i krigen: retter liten skrivefeil i bildetekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jan. 2023 kl. 21:43
Linje 87:		Linje 87:
	==Nordmenn i krigen==		==Nordmenn i krigen==

	{{thumb\|Oberst Heg og hans gutter - no-nb digibok 2011040706085-4 1.jpg\|Oberst Hans Christian Heg, født i Lier. Fra ''~~Obert~~ Heg og hans gutter'', utgitt 1916.}}		{{thumb\|Oberst Heg og hans gutter - no-nb digibok 2011040706085-4 1.jpg\|Oberst Hans Christian Heg, født i Lier. Fra ''Oberst Heg og hans gutter'', utgitt 1916.}}
	Som nevnt var det omkring 6000 norsk-amerikanere som deltok som soldater. De aller fleste slåss på Unionens side, rett og slett fordi det var i den delen av landet det bodde flest nordmenn.		Som nevnt var det omkring 6000 norsk-amerikanere som deltok som soldater. De aller fleste slåss på Unionens side, rett og slett fordi det var i den delen av landet det bodde flest nordmenn.

Kallrustad: /* Falne nordmenn */ korr.

2023-01-20T13:43:00Z

Falne nordmenn: korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jan. 2023 kl. 13:43
Linje 106:		Linje 106:
	==Falne nordmenn==		==Falne nordmenn==

	~~vDet~~ er ikke enkelt å spore alle nordmenn som falt under krigen, fordi det ikke alltid er oppgitt tydelig nasjonalitet. Mange hadde blitt amerikanske borgere, og da er det spesielt vanskelig. Å skille mellom norske, svenske og danske navn er heller ikke alltid lett, og verre blir det når de blir amerikanisert. Vi har her samla navnene til noen av de nordmennene som vi vet falt. I kolonna for side oppgis USA for Unionens soldater og CSA for konføderasjonens.		Det er ikke enkelt å spore alle nordmenn som falt under krigen, fordi det ikke alltid er oppgitt tydelig nasjonalitet. Mange hadde blitt amerikanske borgere, og da er det spesielt vanskelig. Å skille mellom norske, svenske og danske navn er heller ikke alltid lett, og verre blir det når de blir amerikanisert. Vi har her samla navnene til noen av de nordmennene som vi vet falt. I kolonna for side oppgis USA for Unionens soldater og CSA for konføderasjonens.

	{\| class="sortable wikitable"		{\| class="sortable wikitable"

Cnyborg: /* Falne nordmenn */

2020-04-27T08:32:07Z

Falne nordmenn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2020 kl. 08:32
Linje 538:		Linje 538:
	\|[[Fil:Oberst Heg og hans gutter - no-nb digibok 2011040706085-283 6.jpg\|120px]]		\|[[Fil:Oberst Heg og hans gutter - no-nb digibok 2011040706085-283 6.jpg\|120px]]
	\|-		\|-
	\|[[Gulleik ~~Knudsen~~ Rokne (d. 1864)\|Gulleik ~~Knudsen~~ Rokne]]		\|[[Gulleik Knutson Rokne (d. 1864)\|Gulleik Knutson Rokne]]
	\|		\|
	\|[[Hordaland]], [[Voss herad\|Voss]]		\|[[Hordaland]], [[Voss herad\|Voss]]

Cnyborg: /* Falne nordmenn */

2020-04-27T08:25:16Z

Falne nordmenn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2020 kl. 08:25
Linje 106:		Linje 106:
	==Falne nordmenn==		==Falne nordmenn==

	~~Det~~ er ikke enkelt å spore alle nordmenn som falt under krigen, fordi det ikke alltid er oppgitt tydelig nasjonalitet. Mange hadde blitt amerikanske borgere, og da er det spesielt vanskelig. Å skille mellom norske, svenske og danske navn er heller ikke alltid lett, og verre blir det når de blir amerikanisert. Vi har her samla navnene til noen av de nordmennene som vi vet falt. I kolonna for side oppgis USA for Unionens soldater og CSA for konføderasjonens.		vDet er ikke enkelt å spore alle nordmenn som falt under krigen, fordi det ikke alltid er oppgitt tydelig nasjonalitet. Mange hadde blitt amerikanske borgere, og da er det spesielt vanskelig. Å skille mellom norske, svenske og danske navn er heller ikke alltid lett, og verre blir det når de blir amerikanisert. Vi har her samla navnene til noen av de nordmennene som vi vet falt. I kolonna for side oppgis USA for Unionens soldater og CSA for konføderasjonens.

	{\|class="sortable wikitable"		{\| class="sortable wikitable"
	!Navn		!Navn
	!Født		!Født
Linje 540:		Linje 540:
	\|[[Gulleik Knudsen Rokne (d. 1864)\|Gulleik Knudsen Rokne]]		\|[[Gulleik Knudsen Rokne (d. 1864)\|Gulleik Knudsen Rokne]]
	\|		\|
	\|		\|[[Hordaland]], [[Voss herad\|Voss]]
	\|1864		\|1864
	\|		\|

Kallrustad: fjerner gammal under arbeid-mal

2018-09-18T07:31:28Z

fjerner gammal under arbeid-mal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. sep. 2018 kl. 07:31
Linje 106:		Linje 106:
	==Falne nordmenn==		==Falne nordmenn==

	~~{{under arbeid}}~~
	Det er ikke enkelt å spore alle nordmenn som falt under krigen, fordi det ikke alltid er oppgitt tydelig nasjonalitet. Mange hadde blitt amerikanske borgere, og da er det spesielt vanskelig. Å skille mellom norske, svenske og danske navn er heller ikke alltid lett, og verre blir det når de blir amerikanisert. Vi har her samla navnene til noen av de nordmennene som vi vet falt. I kolonna for side oppgis USA for Unionens soldater og CSA for konføderasjonens.		Det er ikke enkelt å spore alle nordmenn som falt under krigen, fordi det ikke alltid er oppgitt tydelig nasjonalitet. Mange hadde blitt amerikanske borgere, og da er det spesielt vanskelig. Å skille mellom norske, svenske og danske navn er heller ikke alltid lett, og verre blir det når de blir amerikanisert. Vi har her samla navnene til noen av de nordmennene som vi vet falt. I kolonna for side oppgis USA for Unionens soldater og CSA for konføderasjonens.

Cnyborg: /* Opptrapping mot krig */

2018-03-09T10:04:40Z

Opptrapping mot krig

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mar. 2018 kl. 10:04
Linje 23:		Linje 23:
	==Opptrapping mot krig==		==Opptrapping mot krig==

			{{thumb\|638b. President Abraham Lincoln. Kopi - NB bldsa OTO0627 A.jpg\|Abraham Lincoln ble president i mars 1861. Portrett avfotografert av Ole Tobias Olsen.}}
	Da Konføderasjonen ble oppretta, kom Kongressen fram til at dette var i strid med Grunnloven, men at Kongressen ikke hadde fullmakt til å ta til våpen for å forsvare Unionen. Hele garnisonen i Texas, som utgjorde nær en fjerdedel av de samla styrkene, ble overlevert til Konføderasjonen. Sørstatsrepresentantene i Senatet og Representantenes hus trakk seg, og dermed fikk nordstatene kontroll over de føderale myndighetene og kunne vedta lover som tidligere hadde blitt stoppa. Både i nord og sør var det opptøyer, og begge sider reagerte med fengsling uten lov og dom. Det ble arrangert en fredskonferanse i Washington D.C. i februar 1861, men man kom ikke fram til noen løsning.		Da Konføderasjonen ble oppretta, kom Kongressen fram til at dette var i strid med Grunnloven, men at Kongressen ikke hadde fullmakt til å ta til våpen for å forsvare Unionen. Hele garnisonen i Texas, som utgjorde nær en fjerdedel av de samla styrkene, ble overlevert til Konføderasjonen. Sørstatsrepresentantene i Senatet og Representantenes hus trakk seg, og dermed fikk nordstatene kontroll over de føderale myndighetene og kunne vedta lover som tidligere hadde blitt stoppa. Både i nord og sør var det opptøyer, og begge sider reagerte med fengsling uten lov og dom. Det ble arrangert en fredskonferanse i Washington D.C. i februar 1861, men man kom ikke fram til noen løsning.

Cnyborg på 14. nov. 2017 kl. 13:43

2017-11-14T13:43:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. nov. 2017 kl. 13:43
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Den amerikanske borgerkrigen]]''' ble utkjempa fra [[12. april]] [[1861]] til [[9. mai]] [[1865]]. Den viktigste bakenforliggende årsaken var [[slavehandel\|slaveriet]], som siden [[USA]] oppsto på 1700-tallet hadde vært en verkebyll i amerikansk politikk, og som skapte et tydelig skille mellom slavestatene i sør og fristatene i nord. Tidlig i 1861 førte konflikten til at sju av sørstatene løsrev seg og oppretta Amerikas konfødererte stater. Nordstatene – Amerikas forente stater eller Unionen – aksepterte ikke løsrivelsen, og etter at en militærstyrke fra sørstatene gikk til angrep på Fort Sumter i Sør-Carolina var krigen et faktum.		'''[[Den amerikanske borgerkrigen]]''' ble utkjempa fra [[12. april]] [[1861]] til [[9. mai]] [[1865]]. Den viktigste bakenforliggende årsaken var [[slavehandel\|slaveriet]], som siden [[USA]] oppsto på 1700-tallet hadde vært en verkebyll i amerikansk politikk, og som skapte et tydelig skille mellom slavestatene i sør og fristatene i nord. Tidlig i 1861 førte konflikten til at sju av sørstatene løsrev seg og oppretta Amerikas konfødererte stater. Nordstatene – Amerikas forente stater eller Unionen – aksepterte ikke løsrivelsen, og etter at en militærstyrke fra sørstatene gikk til angrep på Fort Sumter i Sør-Carolina var krigen et faktum.

	Fra et norsk ståsted er det flere ting som er av særlig interesse i denne konflikten. Omkring 6000 norske utvandrere deltok som soldater. Mange av dem hadde kommet rett av båten, mens andre var farmere eller arbeidere som lot seg verve eller ble innkalt. Krigen førte også til at ~~innvandring~~ fra Norge ~~stoppa nesten helt opp~~. Og til sist førte den til lidelser og endringer for de norske samfunnene i USA som brått befant seg i krigsområder. Vi skal i denne artikkelen først gi et overblikk over krigen, og deretter se nærmere på konsekvensene for norsk-amerikanerne.		Fra et norsk ståsted er det flere ting som er av særlig interesse i denne konflikten. Omkring 6000 norske utvandrere deltok som soldater. Mange av dem hadde kommet rett av båten, mens andre var farmere eller arbeidere som lot seg verve eller ble innkalt. Krigen førte også til at innvandringa fra Norge gikk kraftig ned. Og til sist førte den til lidelser og endringer for de norske samfunnene i USA som brått befant seg i krigsområder. Vi skal i denne artikkelen først gi et overblikk over krigen, og deretter se nærmere på konsekvensene for norsk-amerikanerne.

	==Bakgrunn==		==Bakgrunn==

Cnyborg: /* Fordeling av statane */

2017-11-14T13:43:12Z

Fordeling av statane

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. nov. 2017 kl. 13:43
Linje 13:		Linje 13:
	Striden om slaveriet utløste også andre konflikter, ikke minst spørsmålet om delstatenes rettigheter og utviklinga av en sterkere føderal stat. Det var først under borgerkrigen at man fikk en felles, føderal valuta, et føderalt skattevesen og andre sentrale myndigheter.		Striden om slaveriet utløste også andre konflikter, ikke minst spørsmålet om delstatenes rettigheter og utviklinga av en sterkere føderal stat. Det var først under borgerkrigen at man fikk en felles, føderal valuta, et føderalt skattevesen og andre sentrale myndigheter.

	==Fordeling av ~~statane~~==		==Fordeling av statene==

	De sju statene som gikk inn i Konføderasjonen i første omgang, i februar 1861, var Sør-Carolina, Mississippi, Florida, Alabama, Georgia, Louisiana og Texas. I løpet av april og mai 1861, altså rett etter krigsutbruddet, ble fire til med: Arkansas, Tennessee, Nord-Carolina og Virginia. Sistnevnte ble delt i 1862, slik at Vest-Virginia ble en ny stat, og gikk inn i Unionen. Deler av Missouri og Kentucky kjempa også på konføderasjonen sin side.		De sju statene som gikk inn i Konføderasjonen i første omgang, i februar 1861, var Sør-Carolina, Mississippi, Florida, Alabama, Georgia, Louisiana og Texas. I løpet av april og mai 1861, altså rett etter krigsutbruddet, ble fire til med: Arkansas, Tennessee, Nord-Carolina og Virginia. Sistnevnte ble delt i 1862, slik at Vest-Virginia ble en ny stat, og gikk inn i Unionen. Deler av Missouri og Kentucky kjempa også på konføderasjonen sin side.