Den eldre avholdsbevegelsen i Trysil - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}} + formatering. Trenger wikifisering/internlenking.

2022-10-14T09:41:12Z

{{bm}} + formatering. Trenger wikifisering/internlenking.

Cnyborg: kat, formatering

2016-03-09T11:39:42Z

kat, formatering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mar. 2016 kl. 11:39
Linje 58:		Linje 58:
	Da Den norske Forening mod Brændevinsdrik opphørte i 1869, hadde det allerede i flere år kommet klager fra alle kanter over mangelen på interesse og offervilje blant medlemmene i lokallagene. Og hva verre var – lederkrisen var blitt et sentralt problem i avholdsarbeidet. Ved opphøret av sentralforeningen bortfalt den mulighet som avholdsforeningen i Trysil, i likhet med flere andre, hadde til å innsende årlige meldinger. Derved forsvant også en kilde som kunne ha berettet om dens videre eksistens. All den stud det er grunn til å tro at heller ingen forhandlingsprotokoll eller medlemslister er blitt bevart etter foreningen, oppstår den situasjon at manglende kildegrunnlag gjør det umulig å få kjennskap til dens videre skjebne. En teori er at foreningen kan ha gått inn samtidig med Den norske Forening mod Brændeviinsdrik, da som nevnte de alminnelige oppløsningstendenser gjorde seg gjeldende, men den kan like gjerne ha fortsatt å eksistere noen år fremover til totalavholdsbevegelsen begynte å gjøre sitt inntog i distriktene i 1880 årene. Skal en imidlertid forholde seg til en kilde som Fuglum, som hevder at avholdsarbeidet etter de alminnelige prinsipper i de fleste strøk av landet gikk i oppløsning før det ble dannet foreninger på basis av totalt avhold, er det grunn til å tro at avholdsforeningen i Trysil ikke vedble å eksistere som organisert enhet så veldig lenge etter 1869. Men det forhindrer ikke, ifølge Fuglum igjen, at atskillige enkeltpersoner kan ha bevart sitt avholdsstandpunkt og så senere ha utvidet det til å gjelde også øl og vin. Og ikke få avdisse fant nok veien inn i den totalavholdsbevegelse som startet opp i Trysil i 1885.		Da Den norske Forening mod Brændevinsdrik opphørte i 1869, hadde det allerede i flere år kommet klager fra alle kanter over mangelen på interesse og offervilje blant medlemmene i lokallagene. Og hva verre var – lederkrisen var blitt et sentralt problem i avholdsarbeidet. Ved opphøret av sentralforeningen bortfalt den mulighet som avholdsforeningen i Trysil, i likhet med flere andre, hadde til å innsende årlige meldinger. Derved forsvant også en kilde som kunne ha berettet om dens videre eksistens. All den stud det er grunn til å tro at heller ingen forhandlingsprotokoll eller medlemslister er blitt bevart etter foreningen, oppstår den situasjon at manglende kildegrunnlag gjør det umulig å få kjennskap til dens videre skjebne. En teori er at foreningen kan ha gått inn samtidig med Den norske Forening mod Brændeviinsdrik, da som nevnte de alminnelige oppløsningstendenser gjorde seg gjeldende, men den kan like gjerne ha fortsatt å eksistere noen år fremover til totalavholdsbevegelsen begynte å gjøre sitt inntog i distriktene i 1880 årene. Skal en imidlertid forholde seg til en kilde som Fuglum, som hevder at avholdsarbeidet etter de alminnelige prinsipper i de fleste strøk av landet gikk i oppløsning før det ble dannet foreninger på basis av totalt avhold, er det grunn til å tro at avholdsforeningen i Trysil ikke vedble å eksistere som organisert enhet så veldig lenge etter 1869. Men det forhindrer ikke, ifølge Fuglum igjen, at atskillige enkeltpersoner kan ha bevart sitt avholdsstandpunkt og så senere ha utvidet det til å gjelde også øl og vin. Og ikke få avdisse fant nok veien inn i den totalavholdsbevegelse som startet opp i Trysil i 1885.

	~~'''~~Kilder~~'''~~		== Kilder ==

	Medisinaldirektoratet, medisinalinnberetninger pk. 42 - 47, 1835 – 1876.		* Medisinaldirektoratet, medisinalinnberetninger pk. 42 - 47, 1835 – 1876.
			* ''Maadeholdstidende'', nr. 18, 1845,
			* Årsberetninger for Den norske Forening mod Brændevinsdrik 1845 – 1867.
			* P. Fuglum. ''Kampen om alkoholen i Norge 1816 - 1904'', Universitetsforlaget 1972.
			* O. Kristiansen. ''Edruelighetsforhold i Norge 1814 – 1848'', Oslo 1934.
			* [[Eilert Sundt\|E. Sundt]]. ''Om Edruelighedstilstanden i Norge'', Christiania 1859.
			* O. Teppen. «Om fråhaldsarbeidet i Trysil». ''Årbok for Glåmdalen'' 1971 og 1972.

	~~Maadeholdstidende~~, nr. ~~18, 1845,~~		Lokalhistorieartikkelen er en gjengivelse av artikkelen ”Om den eldre avholdsbevegelsen i Trysil”, av Sigurd Rødsten, publisert i [[Årbok for Trysil]] 1986.

	~~Årsberetninger for Den norske Forening mod Brændevinsdrik 1845 – 1867.~~		{{SAO}}

	~~P. Fuglum. Kampen om alkoholen i Norge 1816 - 1904, Universitetsforlaget 1972.~~		[[Kategori:Avholdsrørsla]]
			[[Kategori:Trysil kommune]]
	~~O. Kristiansen. Edruelighetsforhold i Norge 1814 – 1848, Oslo 1934.~~

	~~E. Sundt. Om Edruelighedstilstandeni Norge, Christiania 1859.~~

	~~O. Teppen. Om fråhaldsarbeidet i Trysil. Årbok for Glåmdalen 1971 og 1972.~~

	~~Lokalhistorie artikkelen er en gjengivelse av artikkelen ”Om den eldre avholdsbevegelsen i Trysil”, av Sigurd Rødsten, publisert i~~ [[~~Årbok for~~ Trysil]] ~~1986.~~

Sigurd Rødsten på 9. mar. 2016 kl. 09:42

2016-03-09T09:42:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mar. 2016 kl. 09:42
Linje 67:		Linje 67:

	P. Fuglum. Kampen om alkoholen i Norge 1816 - 1904, Universitetsforlaget 1972.		P. Fuglum. Kampen om alkoholen i Norge 1816 - 1904, Universitetsforlaget 1972.


	O. Kristiansen. Edruelighetsforhold i Norge 1814 – 1848, Oslo 1934.		O. Kristiansen. Edruelighetsforhold i Norge 1814 – 1848, Oslo 1934.

Sigurd Rødsten på 9. mar. 2016 kl. 09:42

2016-03-09T09:42:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mar. 2016 kl. 09:42
Linje 65:		Linje 65:

	Årsberetninger for Den norske Forening mod Brændevinsdrik 1845 – 1867.		Årsberetninger for Den norske Forening mod Brændevinsdrik 1845 – 1867.


	P. Fuglum. Kampen om alkoholen i Norge 1816 - 1904, Universitetsforlaget 1972.		P. Fuglum. Kampen om alkoholen i Norge 1816 - 1904, Universitetsforlaget 1972.

Sigurd Rødsten på 9. mar. 2016 kl. 09:41

2016-03-09T09:41:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mar. 2016 kl. 09:41
Linje 61:		Linje 61:

	Medisinaldirektoratet, medisinalinnberetninger pk. 42 - 47, 1835 – 1876.		Medisinaldirektoratet, medisinalinnberetninger pk. 42 - 47, 1835 – 1876.

	Maadeholdstidende, nr. 18, 1845,		Maadeholdstidende, nr. 18, 1845,

	Årsberetninger for Den norske Forening mod Brændevinsdrik 1845 – 1867.		Årsberetninger for Den norske Forening mod Brændevinsdrik 1845 – 1867.


	P. Fuglum. Kampen om alkoholen i Norge 1816 - 1904, Universitetsforlaget 1972.		P. Fuglum. Kampen om alkoholen i Norge 1816 - 1904, Universitetsforlaget 1972.



	O. Kristiansen. Edruelighetsforhold i Norge 1814 – 1848, Oslo 1934.		O. Kristiansen. Edruelighetsforhold i Norge 1814 – 1848, Oslo 1934.

	E. Sundt. Om Edruelighedstilstandeni Norge, Christiania 1859.		E. Sundt. Om Edruelighedstilstandeni Norge, Christiania 1859.

	O. Teppen. Om fråhaldsarbeidet i Trysil. Årbok for Glåmdalen 1971 og 1972.		O. Teppen. Om fråhaldsarbeidet i Trysil. Årbok for Glåmdalen 1971 og 1972.

	Lokalhistorie artikkelen er en gjengivelse av artikkelen ”Om den eldre avholdsbevegelsen i Trysil”, av Sigurd Rødsten, publisert i [[Årbok for Trysil]] 1986.		Lokalhistorie artikkelen er en gjengivelse av artikkelen ”Om den eldre avholdsbevegelsen i Trysil”, av Sigurd Rødsten, publisert i [[Årbok for Trysil]] 1986.

Gunnar E. Kristiansen på 9. mar. 2016 kl. 09:14

2016-03-09T09:14:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mar. 2016 kl. 09:14
Linje 6:		Linje 6:
	'''Avholdssaken		'''Avholdssaken

	Måteholdsforeningene, hvis glanstid lå forut for 1840, arbeidet først og fremst med å forebygge brennevinsmisbruket ved å oppfordre alle til å drikke med måte, mens de på den annen side ønske å bibeholde selve bruken av brennevin som drikk. Da det ganske snart viste seg at ideen ikke hadde den ønskede gjennomslagskraft blant befolkningen, ble den fra begynnelsen av 18-årene avløst av et nytt prinsipp som innebar avholdenhet fra brennevin, men toleranse overfor øl og vin. Det var med denne reformen de nye avholdsforeningene vokste frem, og som bidro til at brennevinskonsumet i 1840-årene ble betraktelig redusert. Den påfallende økning av ølforbruket utover i 1850-årene skapte imidlertid en situasjon som ga større forståelse for ideen om totalavhold. Selv om utbredelsen av ølet i begynnelsen fikk en ujevn geografisk og sosial utbredelse, hevdet Eilert Sundt at misbruket ”befæstet sit Herredømme omkring i Bygderne, saa der til dels klages over det som fuldt saa stort Onde som det tidligere Miisbrug af Brændeviin.” I årsberetningen fra Den norske Forening mod Brændeviinsdrik for 1859 fantes det også støtte for påstanden. Her het det at Brændeviinet findes at være det minst benyttede Berusningsmiddel” – og at ”Afholdsreformen nu har tilendebragt sin Mission.” I 1859 kunne [[Asbjørn Kloster]] stifte den første totalavholdsforening i Stavanger – og i 1875 ble[[Det Norske Totalavholdsselskap]] formelt stiftet, men organisasjonen regner sin tilblivelse fra 1859.		Måteholdsforeningene, hvis glanstid lå forut for 1840, arbeidet først og fremst med å forebygge brennevinsmisbruket ved å oppfordre alle til å drikke med måte, mens de på den annen side ønske å bibeholde selve bruken av brennevin som drikk. Da det ganske snart viste seg at ideen ikke hadde den ønskede gjennomslagskraft blant befolkningen, ble den fra begynnelsen av 18-årene avløst av et nytt prinsipp som innebar avholdenhet fra brennevin, men toleranse overfor øl og vin. Det var med denne reformen de nye avholdsforeningene vokste frem, og som bidro til at brennevinskonsumet i 1840-årene ble betraktelig redusert. Den påfallende økning av ølforbruket utover i 1850-årene skapte imidlertid en situasjon som ga større forståelse for ideen om totalavhold. Selv om utbredelsen av ølet i begynnelsen fikk en ujevn geografisk og sosial utbredelse, hevdet Eilert Sundt at misbruket ”befæstet sit Herredømme omkring i Bygderne, saa der til dels klages over det som fuldt saa stort Onde som det tidligere Miisbrug af Brændeviin.” I årsberetningen fra Den norske Forening mod Brændeviinsdrik for 1859 fantes det også støtte for påstanden. Her het det at Brændeviinet findes at være det minst benyttede Berusningsmiddel” – og at ”Afholdsreformen nu har tilendebragt sin Mission.” I 1859 kunne [[Asbjørn Kloster]] stifte den første totalavholdsforening i Stavanger – og i 1875 ble [[Det Norske Totalavholdsselskap]] formelt stiftet, men organisasjonen regner sin tilblivelse fra 1859.

	'''Edruelighetstilstanden i Trysil'''		'''Edruelighetstilstanden i Trysil'''

Gunnar E. Kristiansen: Lenker + pirk

2016-03-09T09:14:15Z

Lenker + pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mar. 2016 kl. 09:14
Linje 2:		Linje 2:

	”Væl kan man tenke sig at Folk i Christiania ville spørge, om Brændeviins-Smitten nogensinde har kunnet række til denne Fjeldbygd, men desværre! Det er saa, thi idelige Erfaringer have i længere Tid tilstrækkeligen stadfæstet Sandheden heraf”.		”Væl kan man tenke sig at Folk i Christiania ville spørge, om Brændeviins-Smitten nogensinde har kunnet række til denne Fjeldbygd, men desværre! Det er saa, thi idelige Erfaringer have i længere Tid tilstrækkeligen stadfæstet Sandheden heraf”.
	Denne karakteristikk av edruskapstilstanden i Trysil er hentet fra en årsberetning som ble inntatt i Maadeholdstidende for juni 1845. Bak årsberetningen sto bestyrelsen i den nyopprettede avholdsforening i Trysil. Den hadde startet opp som ”Maadeholdsforening” allerede i 1841,og var virksom helt frem til 1867, to år før sentralorganisasjonen Den norske Forening mod Brændeviinsdrik gikk inn. Hvorvidt avholdsideen etter denne tid ennå holdt seg levende i Trysil, hos enkeltpersoner eller i organisasjonsmessig sammenheng, skal vi komme tilbake til.		Denne karakteristikk av edruskapstilstanden i Trysil er hentet fra en årsberetning som ble inntatt i Maadeholdstidende for juni 1845. Bak årsberetningen sto bestyrelsen i den nyopprettede avholdsforening i Trysil. Den hadde startet opp som ”Maadeholdsforening” allerede i 1841,og var virksom helt frem til 1867, to år før sentralorganisasjonen [[Den norske Forening mod Brændeviinsdrik]] gikk inn. Hvorvidt avholdsideen etter denne tid ennå holdt seg levende i Trysil, hos enkeltpersoner eller i organisasjonsmessig sammenheng, skal vi komme tilbake til.

	'''Avholdssaken		'''Avholdssaken

	Måteholdsforeningene, hvis glanstid lå forut for 1840, arbeidet først og fremst med å forebygge brennevinsmisbruket ved å oppfordre alle til å drikke med måte, mens de på den annen side ønske å bibeholde selve bruken av brennevin som drikk. Da det ganske snart viste seg at ideen ikke hadde den ønskede gjennomslagskraft blant befolkningen, ble den fra begynnelsen av 18-årene avløst av et nytt prinsipp som innebar avholdenhet fra brennevin, men toleranse overfor øl og vin. Det var med denne reformen de nye avholdsforeningene vokste frem, og som bidro til at brennevinskonsumet i 1840-årene ble betraktelig redusert. Den påfallende økning av ølforbruket utover i 1850-årene skapte imidlertid en situasjon som ga større forståelse for ideen om totalavhold. Selv om utbredelsen av ølet i begynnelsen fikk en ujevn geografisk og sosial utbredelse, hevdet Eilert Sundt at misbruket ”befæstet sit Herredømme omkring i Bygderne, saa der til dels klages over det som fuldt saa stort Onde som det tidligere Miisbrug af Brændeviin.” I årsberetningen fra Den norske Forening mod Brændeviinsdrik for 1859 fantes det også støtte for påstanden. Her het det at Brændeviinet findes at være det minst benyttede Berusningsmiddel” – og at ”Afholdsreformen nu har tilendebragt sin Mission.” I 1859 kunne Asbjørn Kloster stifte den første totalavholdsforening i Stavanger – og i 1875 så Det ~~norske~~ Totalavholdsselskap ~~dagens lys~~.		Måteholdsforeningene, hvis glanstid lå forut for 1840, arbeidet først og fremst med å forebygge brennevinsmisbruket ved å oppfordre alle til å drikke med måte, mens de på den annen side ønske å bibeholde selve bruken av brennevin som drikk. Da det ganske snart viste seg at ideen ikke hadde den ønskede gjennomslagskraft blant befolkningen, ble den fra begynnelsen av 18-årene avløst av et nytt prinsipp som innebar avholdenhet fra brennevin, men toleranse overfor øl og vin. Det var med denne reformen de nye avholdsforeningene vokste frem, og som bidro til at brennevinskonsumet i 1840-årene ble betraktelig redusert. Den påfallende økning av ølforbruket utover i 1850-årene skapte imidlertid en situasjon som ga større forståelse for ideen om totalavhold. Selv om utbredelsen av ølet i begynnelsen fikk en ujevn geografisk og sosial utbredelse, hevdet Eilert Sundt at misbruket ”befæstet sit Herredømme omkring i Bygderne, saa der til dels klages over det som fuldt saa stort Onde som det tidligere Miisbrug af Brændeviin.” I årsberetningen fra Den norske Forening mod Brændeviinsdrik for 1859 fantes det også støtte for påstanden. Her het det at Brændeviinet findes at være det minst benyttede Berusningsmiddel” – og at ”Afholdsreformen nu har tilendebragt sin Mission.” I 1859 kunne [[Asbjørn Kloster]] stifte den første totalavholdsforening i Stavanger – og i 1875 ble[[Det Norske Totalavholdsselskap]] formelt stiftet, men organisasjonen regner sin tilblivelse fra 1859.

	'''Edruelighetstilstanden i Trysil'''		'''Edruelighetstilstanden i Trysil'''

Sigurd Rødsten på 9. mar. 2016 kl. 08:44

2016-03-09T08:44:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mar. 2016 kl. 08:44
Linje 63:		Linje 63:
	Maadeholdstidende, nr. 18, 1845,		Maadeholdstidende, nr. 18, 1845,
	Årsberetninger for Den norske Forening mod Brændevinsdrik 1845 – 1867.		Årsberetninger for Den norske Forening mod Brændevinsdrik 1845 – 1867.
	P. Fuglum. Kampen om alkoholen i Norge 1816 – 1904, Universitetsforlaget 1972.		P. Fuglum. Kampen om alkoholen i Norge 1816 - 1904, Universitetsforlaget 1972.
	O. Kristiansen. Edruelighetsforhold i Norge 1814 – 1848, Oslo 1934.		O. Kristiansen. Edruelighetsforhold i Norge 1814 – 1848, Oslo 1934.
	E. Sundt. Om Edruelighedstilstandeni Norge, Christiania 1859.		E. Sundt. Om Edruelighedstilstandeni Norge, Christiania 1859.
	O. Teppen. Om fråhaldsarbeidet i Trysil. Årbok for Glåmdalen 1971 og 1972.		O. Teppen. Om fråhaldsarbeidet i Trysil. Årbok for Glåmdalen 1971 og 1972.
	Lokalhistorie artikkelen er en gjengivelse av artikkelen ”Om den eldre avholdsbevegelsen i Trysil”, av Sigurd Rødsten, publisert i [[Årbok for Trysil]] 1986.		Lokalhistorie artikkelen er en gjengivelse av artikkelen ”Om den eldre avholdsbevegelsen i Trysil”, av Sigurd Rødsten, publisert i [[Årbok for Trysil]] 1986.

Sigurd Rødsten på 9. mar. 2016 kl. 08:41

2016-03-09T08:41:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mar. 2016 kl. 08:41
Linje 67:		Linje 67:
	E. Sundt. Om Edruelighedstilstandeni Norge, Christiania 1859.		E. Sundt. Om Edruelighedstilstandeni Norge, Christiania 1859.
	O. Teppen. Om fråhaldsarbeidet i Trysil. Årbok for Glåmdalen 1971 og 1972.		O. Teppen. Om fråhaldsarbeidet i Trysil. Årbok for Glåmdalen 1971 og 1972.
	Lokalhistorie artikkelen er en gjengivelse av artikkelen ”Om den eldre avholdsbevegelsen i Trysil”, av Sigurd Rødsten, publisert i Årbok for Trysil 1986.		Lokalhistorie artikkelen er en gjengivelse av artikkelen ”Om den eldre avholdsbevegelsen i Trysil”, av Sigurd Rødsten, publisert i [[Årbok for Trysil]] 1986.

Sigurd Rødsten på 9. mar. 2016 kl. 08:33

2016-03-09T08:33:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mar. 2016 kl. 08:33
Linje 58:		Linje 58:
	Da Den norske Forening mod Brændevinsdrik opphørte i 1869, hadde det allerede i flere år kommet klager fra alle kanter over mangelen på interesse og offervilje blant medlemmene i lokallagene. Og hva verre var – lederkrisen var blitt et sentralt problem i avholdsarbeidet. Ved opphøret av sentralforeningen bortfalt den mulighet som avholdsforeningen i Trysil, i likhet med flere andre, hadde til å innsende årlige meldinger. Derved forsvant også en kilde som kunne ha berettet om dens videre eksistens. All den stud det er grunn til å tro at heller ingen forhandlingsprotokoll eller medlemslister er blitt bevart etter foreningen, oppstår den situasjon at manglende kildegrunnlag gjør det umulig å få kjennskap til dens videre skjebne. En teori er at foreningen kan ha gått inn samtidig med Den norske Forening mod Brændeviinsdrik, da som nevnte de alminnelige oppløsningstendenser gjorde seg gjeldende, men den kan like gjerne ha fortsatt å eksistere noen år fremover til totalavholdsbevegelsen begynte å gjøre sitt inntog i distriktene i 1880 årene. Skal en imidlertid forholde seg til en kilde som Fuglum, som hevder at avholdsarbeidet etter de alminnelige prinsipper i de fleste strøk av landet gikk i oppløsning før det ble dannet foreninger på basis av totalt avhold, er det grunn til å tro at avholdsforeningen i Trysil ikke vedble å eksistere som organisert enhet så veldig lenge etter 1869. Men det forhindrer ikke, ifølge Fuglum igjen, at atskillige enkeltpersoner kan ha bevart sitt avholdsstandpunkt og så senere ha utvidet det til å gjelde også øl og vin. Og ikke få avdisse fant nok veien inn i den totalavholdsbevegelse som startet opp i Trysil i 1885.		Da Den norske Forening mod Brændevinsdrik opphørte i 1869, hadde det allerede i flere år kommet klager fra alle kanter over mangelen på interesse og offervilje blant medlemmene i lokallagene. Og hva verre var – lederkrisen var blitt et sentralt problem i avholdsarbeidet. Ved opphøret av sentralforeningen bortfalt den mulighet som avholdsforeningen i Trysil, i likhet med flere andre, hadde til å innsende årlige meldinger. Derved forsvant også en kilde som kunne ha berettet om dens videre eksistens. All den stud det er grunn til å tro at heller ingen forhandlingsprotokoll eller medlemslister er blitt bevart etter foreningen, oppstår den situasjon at manglende kildegrunnlag gjør det umulig å få kjennskap til dens videre skjebne. En teori er at foreningen kan ha gått inn samtidig med Den norske Forening mod Brændeviinsdrik, da som nevnte de alminnelige oppløsningstendenser gjorde seg gjeldende, men den kan like gjerne ha fortsatt å eksistere noen år fremover til totalavholdsbevegelsen begynte å gjøre sitt inntog i distriktene i 1880 årene. Skal en imidlertid forholde seg til en kilde som Fuglum, som hevder at avholdsarbeidet etter de alminnelige prinsipper i de fleste strøk av landet gikk i oppløsning før det ble dannet foreninger på basis av totalt avhold, er det grunn til å tro at avholdsforeningen i Trysil ikke vedble å eksistere som organisert enhet så veldig lenge etter 1869. Men det forhindrer ikke, ifølge Fuglum igjen, at atskillige enkeltpersoner kan ha bevart sitt avholdsstandpunkt og så senere ha utvidet det til å gjelde også øl og vin. Og ikke få avdisse fant nok veien inn i den totalavholdsbevegelse som startet opp i Trysil i 1885.

	~~'''~~'''Kilder~~'''''''''Fet tekst~~'''		'''Kilder'''

	Medisinaldirektoratet, medisinalinnberetninger pk. 42 - 47, 1835 – 1876.		Medisinaldirektoratet, medisinalinnberetninger pk. 42 - 47, 1835 – 1876.