Den katolske kirke - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Historie */

2023-07-24T18:57:49Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jul. 2023 kl. 18:57
Linje 17:		Linje 17:
	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"
	\|-		\|-
	! 2015 !! 2016 !! 2017 !! 2018 !! 2019 !! 2022		! 2015 !! 2016 !! 2017 !! 2018 !! 2019 !! 2020 !! 2022
	\|-		\|-
	\| 95 655 \|\| 144 856 \|\| 152 022 \|\| 157 220 \|\| 160 844 \|\| 168 679		\| 95 655 \|\| 144 856 \|\| 152 022 \|\| 157 220 \|\| 160 844 \|\| 165 254 \|\| 168 679
	\|}		\|}

PaulVIF på 16. jun. 2023 kl. 17:47

2023-06-16T17:47:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jun. 2023 kl. 17:47
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|St. Olav domkirke i Oslo - Helligdomsarmen.JPG\|Helligdomsarmen i St. Olav domkirke i Oslo anses å være et relikvie fra Olav den hellige. Fra innføringa av kristendommen til reformasjonen var kirken i Norge en del av Den katolske kirke.\|Chris Nyborg\|2013}}		<onlyinclude>{{thumb\|St. Olav domkirke i Oslo - Helligdomsarmen.JPG\|Helligdomsarmen i St. Olav domkirke i Oslo anses å være et relikvie fra Olav den hellige. Fra innføringa av kristendommen til reformasjonen var kirken i Norge en del av Den katolske kirke.\|Chris Nyborg\|2013}}
	'''[[Den katolske kirke]]''' er en samlebetegnelse på de [[kristendom\|kristne]] kirker som har [[paven]] som sitt overhode. Den er en verdenskirke, på tvers av landgrenser og statsdannelser. Den består av 22 særkirker, hvorav «vestkirken» (egentlig: Den latinske kirke, ofte noe tvetydig omtalt som ''den romersk-katolske kirke'') er langt den største med omkring 1 ~~329~~ 000 000 medlemmer ([[~~2018~~]]), rundt halvparten av alle kristne. De andre 21 særkirker har samlebetegnelsen ''katolske kirker av orientalske riter'', eller ''orientalske katolske kirker'' ('orientalsk' kan erstattes av 'østlig'). Ordet katolsk kommer av [[gresk]] ''katholikos'', som betyr ''allmenn'' eller ''universell''.</onlyinclude>		'''[[Den katolske kirke]]''' er en samlebetegnelse på de [[kristendom\|kristne]] kirker som har [[paven]] som sitt overhode. Den er en verdenskirke, på tvers av landgrenser og statsdannelser. Den består av 22 særkirker, hvorav «vestkirken» (egentlig: Den latinske kirke, ofte noe tvetydig omtalt som ''den romersk-katolske kirke'') er langt den største med omkring 1 378 000 000 medlemmer ([[2022]]), rundt halvparten av alle kristne. De andre 21 særkirker har samlebetegnelsen ''katolske kirker av orientalske riter'', eller ''orientalske katolske kirker'' ('orientalsk' kan erstattes av 'østlig'). Ordet katolsk kommer av [[gresk]] ''katholikos'', som betyr ''allmenn'' eller ''universell''.</onlyinclude>

	== Historisk bakgrunn ==		== Historisk bakgrunn ==

Kallrustad på 8. mai 2023 kl. 08:42

2023-05-08T08:42:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 08:42
Linje 10:		Linje 10:
	{{utdypende artikkel\|Katolsk kirkehistorie\|Kloster}}		{{utdypende artikkel\|Katolsk kirkehistorie\|Kloster}}

	<onlyinclude>Kirken ble etablert i Norge i det [[10. århundre]], og var underlagt Roma. De første kristne i Norge var antagelig fra [[de britiske øyer]]. Med [[Olav den hellige]] ble kirken befestet som religion i Norge, og i årene etter hans død i [[1030]] ble kristendommen den dominerende og etter hvert		<onlyinclude>Kirken ble etablert i Norge i det [[10. århundre]], og var underlagt Roma. De første kristne i Norge var antagelig fra [[de britiske øyer]]. Med [[Olav den hellige]] ble kirken befestet som religion i Norge, og i årene etter hans død i [[1030]] ble kristendommen den dominerende og etter hvert eneste tro. I [[1153]] ble [[Nidaros bispedømme\|Nidaros]] gjort til erkebispesete, slik at Norge ble en egen kirkelig provins. Den katolske kirke var eneste kirke i Norge fram til [[Reformasjonen]] i [[1537]], da den ble forbudt. I dansketiden ble det i perioder tillatt for katolikker å oppholde seg i Norge, men religionsutøvelse var ikke tillatt. I [[1843]] ble det gitt dispensasjon til å opprette en ny katolsk menighet i Oslo. Det var per 2008 ca 46 000 katolikker i Norge, det vil si litt over 1 % av befolkningen. Flertallet, omkring 27 000, hadde innvandrerbakgrunn.
	eneste tro. I [[1153]] ble [[Nidaros bispedømme\|Nidaros]] gjort til erkebispesete, slik at Norge ble en egen kirkelig provins. Den katolske kirke var eneste kirke i Norge fram til [[Reformasjonen]] i [[1537]], da den ble forbudt. I dansketiden ble det i perioder tillatt for katolikker å oppholde seg i Norge, men religionsutøvelse var ikke tillatt. I [[1843]] ble det gitt dispensasjon til å opprette en ny katolsk menighet i Oslo. Det var per 2008 ca 46 000 katolikker i Norge, det vil si litt over 1 % av befolkningen. Flertallet, omkring 27 000, hadde innvandrerbakgrunn.
	{{thumb\|Roma, Peterplassen 1. påskedag. Peterskirken i bakgrunnen - no-nb digifoto 20150123 00024 NB MIT FNR 19893.jpg\|Petersplassen i Roma første påskedag 1961. Paven skal gi sin velsignelse fra balkongen på Peterskirkens fasade.}}		{{thumb\|Roma, Peterplassen 1. påskedag. Peterskirken i bakgrunnen - no-nb digifoto 20150123 00024 NB MIT FNR 19893.jpg\|Petersplassen i Roma første påskedag 1961. Paven skal gi sin velsignelse fra balkongen på Peterskirkens fasade.}}
	Pr. 2014 hadde medlemstallet økt til omkring 108 000, og innvandrerandelen hadde også økt som følge av økt arbeidsinnvandring fra Polen og andre land med stor andel katolikker. I 2015 utløste denne veksten en omfattende granskning av Den katolske kirkes rutiner for medlemsregistrering, og det ble strid om hvorvidt kirken hadde rett til støtte for så mange medlemmer. Uavhengig av støtteberettigelse etter gjeldende lovverk ble det under granskninga bekrefta at det var så mange katolikker i Norge, og trolig er det flere som ikke er registrert. Hvor mye av dette som er egentlig vekst og hvor mye av økninga som skyldes underregistrering i tidligere år er uklart. Støttegrunnlaget ble rettslig bestridt, og kirken måtte foreta en omfattende opprydding hvor medlemmene måtte bekrefte medlemsskapet også ved rapportering av personnummer.		Pr. 2014 hadde medlemstallet økt til omkring 108 000, og innvandrerandelen hadde også økt som følge av økt arbeidsinnvandring fra Polen og andre land med stor andel katolikker. I 2015 utløste denne veksten en omfattende granskning av Den katolske kirkes rutiner for medlemsregistrering, og det ble strid om hvorvidt kirken hadde rett til støtte for så mange medlemmer. Uavhengig av støtteberettigelse etter gjeldende lovverk ble det under granskninga bekrefta at det var så mange katolikker i Norge, og trolig er det flere som ikke er registrert. Hvor mye av dette som er egentlig vekst og hvor mye av økninga som skyldes underregistrering i tidligere år er uklart. Støttegrunnlaget ble rettslig bestridt, og kirken måtte foreta en omfattende opprydding hvor medlemmene måtte bekrefte medlemsskapet også ved rapportering av personnummer.

Kallrustad: Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

2023-05-08T08:41:35Z

Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 08:41
Linje 10:		Linje 10:
	{{utdypende artikkel\|Katolsk kirkehistorie\|Kloster}}		{{utdypende artikkel\|Katolsk kirkehistorie\|Kloster}}

	<onlyinclude>Kirken ble etablert i Norge i det [[10. århundre]], og var underlagt Roma. De første kristne i Norge var antagelig fra [[de britiske øyer]]. Med [[Olav den hellige]] ble kirken befestet som religion i Norge, og i årene etter hans død i [[1030]] ble kristendommen den dominerende og ~~etterhvert~~ eneste tro. I [[1153]] ble [[Nidaros bispedømme\|Nidaros]] gjort til erkebispesete, slik at Norge ble en egen kirkelig provins. Den katolske kirke var eneste kirke i Norge fram til [[Reformasjonen]] i [[1537]], da den ble forbudt. I dansketiden ble det i perioder tillatt for katolikker å oppholde seg i Norge, men religionsutøvelse var ikke tillatt. I [[1843]] ble det gitt dispensasjon til å opprette en ny katolsk menighet i Oslo. Det var per 2008 ca 46 000 katolikker i Norge, det vil si litt over 1 % av befolkningen. Flertallet, omkring 27 000, hadde innvandrerbakgrunn.		<onlyinclude>Kirken ble etablert i Norge i det [[10. århundre]], og var underlagt Roma. De første kristne i Norge var antagelig fra [[de britiske øyer]]. Med [[Olav den hellige]] ble kirken befestet som religion i Norge, og i årene etter hans død i [[1030]] ble kristendommen den dominerende og etter hvert
			eneste tro. I [[1153]] ble [[Nidaros bispedømme\|Nidaros]] gjort til erkebispesete, slik at Norge ble en egen kirkelig provins. Den katolske kirke var eneste kirke i Norge fram til [[Reformasjonen]] i [[1537]], da den ble forbudt. I dansketiden ble det i perioder tillatt for katolikker å oppholde seg i Norge, men religionsutøvelse var ikke tillatt. I [[1843]] ble det gitt dispensasjon til å opprette en ny katolsk menighet i Oslo. Det var per 2008 ca 46 000 katolikker i Norge, det vil si litt over 1 % av befolkningen. Flertallet, omkring 27 000, hadde innvandrerbakgrunn.
	{{thumb\|Roma, Peterplassen 1. påskedag. Peterskirken i bakgrunnen - no-nb digifoto 20150123 00024 NB MIT FNR 19893.jpg\|Petersplassen i Roma første påskedag 1961. Paven skal gi sin velsignelse fra balkongen på Peterskirkens fasade.}}		{{thumb\|Roma, Peterplassen 1. påskedag. Peterskirken i bakgrunnen - no-nb digifoto 20150123 00024 NB MIT FNR 19893.jpg\|Petersplassen i Roma første påskedag 1961. Paven skal gi sin velsignelse fra balkongen på Peterskirkens fasade.}}
	Pr. 2014 hadde medlemstallet økt til omkring 108 000, og innvandrerandelen hadde også økt som følge av økt arbeidsinnvandring fra Polen og andre land med stor andel katolikker. I 2015 utløste denne veksten en omfattende granskning av Den katolske kirkes rutiner for medlemsregistrering, og det ble strid om hvorvidt kirken hadde rett til støtte for så mange medlemmer. Uavhengig av støtteberettigelse etter gjeldende lovverk ble det under granskninga bekrefta at det var så mange katolikker i Norge, og trolig er det flere som ikke er registrert. Hvor mye av dette som er egentlig vekst og hvor mye av økninga som skyldes underregistrering i tidligere år er uklart. Støttegrunnlaget ble rettslig bestridt, og kirken måtte foreta en omfattende opprydding hvor medlemmene måtte bekrefte medlemsskapet også ved rapportering av personnummer.		Pr. 2014 hadde medlemstallet økt til omkring 108 000, og innvandrerandelen hadde også økt som følge av økt arbeidsinnvandring fra Polen og andre land med stor andel katolikker. I 2015 utløste denne veksten en omfattende granskning av Den katolske kirkes rutiner for medlemsregistrering, og det ble strid om hvorvidt kirken hadde rett til støtte for så mange medlemmer. Uavhengig av støtteberettigelse etter gjeldende lovverk ble det under granskninga bekrefta at det var så mange katolikker i Norge, og trolig er det flere som ikke er registrert. Hvor mye av dette som er egentlig vekst og hvor mye av økninga som skyldes underregistrering i tidligere år er uklart. Støttegrunnlaget ble rettslig bestridt, og kirken måtte foreta en omfattende opprydding hvor medlemmene måtte bekrefte medlemsskapet også ved rapportering av personnummer.

PaulVIF: /* Historie */

2022-06-19T13:14:25Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2022 kl. 13:14
Linje 17:		Linje 17:
	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"
	\|-		\|-
	~~! 2005 !~~! 2015 !! 2016 !! 2017 !! 2018 !! 2019 !! 2022		! 2015 !! 2016 !! 2017 !! 2018 !! 2019 !! 2022
	\|-		\|-
	~~\| ca 50 000 \|~~\| 95 655 \|\| 144 856 \|\| 152 022 \|\| 157 220 \|\| 160 844 \|\| 168 679		\| 95 655 \|\| 144 856 \|\| 152 022 \|\| 157 220 \|\| 160 844 \|\| 168 679
	\|}		\|}

PaulVIF: /* Historie */

2022-06-19T13:13:29Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2022 kl. 13:13
Linje 17:		Linje 17:
	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"
	\|-		\|-
	! 2015 !! 2016 !! 2017 !! 2018 !! 2019		! 2005 !! 2015 !! 2016 !! 2017 !! 2018 !! 2019 !! 2022
	\|-		\|-
	\| 95 655 \|\| 144 856 \|\| 152 022 \|\| 157 220 \|\| 160 844		\| ca 50 000 \|\| 95 655 \|\| 144 856 \|\| 152 022 \|\| 157 220 \|\| 160 844 \|\| 168 679
	\|}		\|}

PaulVIF: /* Bispedømmer/stift */

2022-06-19T06:58:02Z

Bispedømmer/stift

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2022 kl. 06:58
Linje 35:		Linje 35:
	De to andre områdene har en noe lavere status, ''personalprelatur''. Dette betyr at de styres av en biskop, men ikke har samme grad av selvstendighet som et bispedømme. [[Trondheim katolske stift\|Trondheim stift]] omfatter Midt-Norge med rundt 16 300 registrerte katolikker, mens [[Tromsø katolske stift\|Tromsø stift]] omfatter [[Nord-Norge]] med 6 821 registrerte katolikker.		De to andre områdene har en noe lavere status, ''personalprelatur''. Dette betyr at de styres av en biskop, men ikke har samme grad av selvstendighet som et bispedømme. [[Trondheim katolske stift\|Trondheim stift]] omfatter Midt-Norge med rundt 16 300 registrerte katolikker, mens [[Tromsø katolske stift\|Tromsø stift]] omfatter [[Nord-Norge]] med 6 821 registrerte katolikker.

	I 1977 ble [[Norsk katolsk bisperåd]] opprettet, under dette ligger blant annet fellesoppgaver ~~for~~ [[St. Olav tidsskrift]] og [[Caritas Norge]].		I 1977 ble [[Norsk katolsk bisperåd]] opprettet, under dette ligger blant annet fellesoppgaver som [[St. Olav tidsskrift]] og [[Caritas Norge]].

	===Menigheter og kapelldistrikter===		===Menigheter og kapelldistrikter===

PaulVIF: /* Bispedømmer/stift */

2022-06-19T06:57:42Z

Bispedømmer/stift

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2022 kl. 06:57
Linje 35:		Linje 35:
	De to andre områdene har en noe lavere status, ''personalprelatur''. Dette betyr at de styres av en biskop, men ikke har samme grad av selvstendighet som et bispedømme. [[Trondheim katolske stift\|Trondheim stift]] omfatter Midt-Norge med rundt 16 300 registrerte katolikker, mens [[Tromsø katolske stift\|Tromsø stift]] omfatter [[Nord-Norge]] med 6 821 registrerte katolikker.		De to andre områdene har en noe lavere status, ''personalprelatur''. Dette betyr at de styres av en biskop, men ikke har samme grad av selvstendighet som et bispedømme. [[Trondheim katolske stift\|Trondheim stift]] omfatter Midt-Norge med rundt 16 300 registrerte katolikker, mens [[Tromsø katolske stift\|Tromsø stift]] omfatter [[Nord-Norge]] med 6 821 registrerte katolikker.

	I 1977 ble [[Norsk katolsk bisperåd]] opprettet.		I 1977 ble [[Norsk katolsk bisperåd]] opprettet, under dette ligger blant annet fellesoppgaver for [[St. Olav tidsskrift]] og [[Caritas Norge]].

	===Menigheter og kapelldistrikter===		===Menigheter og kapelldistrikter===

PaulVIF: /* Bispedømmer/stift */

2022-06-18T11:05:55Z

Bispedømmer/stift

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jun. 2022 kl. 11:05
Linje 30:		Linje 30:

	===Bispedømmer/stift===		===Bispedømmer/stift===
			{{thumb\|Norsk katolsk bisperåd symbol.png\|[[Norsk katolsk bisperåd]]s symbol, med tre mitraer (bispelue) som elementer i en samlet mitra.\|Den katolske kirke}}
	I Norge er det tre områder på bispedømmenivå. [[Oslo katolske bispedømme]] dekker området sør for [[Midt-Norge]]. Dette hadde pr 1. januar 2017 med 145 432 registrerte katolikker. I juni 2022 hadde bispedømmet 65 ansatte sentralt og rundt 80 prester i tillegg til lokalt ansatte i menighetene.		I Norge er det tre områder på bispedømmenivå. [[Oslo katolske bispedømme]] dekker området sør for [[Midt-Norge]]. Dette hadde pr 1. januar 2017 med 145 432 registrerte katolikker. I juni 2022 hadde bispedømmet 65 ansatte sentralt og rundt 80 prester i tillegg til lokalt ansatte i menighetene.

	De to andre områdene har en noe lavere status, ''personalprelatur''. Dette betyr at de styres av en biskop, men ikke har samme grad av selvstendighet som et bispedømme. [[Trondheim katolske stift\|Trondheim stift]] omfatter Midt-Norge med rundt 16 300 registrerte katolikker, mens [[Tromsø katolske stift\|Tromsø stift]] omfatter [[Nord-Norge]] med 6 821 registrerte katolikker.		De to andre områdene har en noe lavere status, ''personalprelatur''. Dette betyr at de styres av en biskop, men ikke har samme grad av selvstendighet som et bispedømme. [[Trondheim katolske stift\|Trondheim stift]] omfatter Midt-Norge med rundt 16 300 registrerte katolikker, mens [[Tromsø katolske stift\|Tromsø stift]] omfatter [[Nord-Norge]] med 6 821 registrerte katolikker.

			I 1977 ble [[Norsk katolsk bisperåd]] opprettet.

	===Menigheter og kapelldistrikter===		===Menigheter og kapelldistrikter===

PaulVIF: /* Bispedømmer/stift */

2022-06-16T18:43:38Z

Bispedømmer/stift

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jun. 2022 kl. 18:43
Linje 31:		Linje 31:
	===Bispedømmer/stift===		===Bispedømmer/stift===

	I Norge er det tre områder på bispedømmenivå. [[Oslo katolske bispedømme]] dekker området sør for [[Midt-Norge]]. Dette hadde pr 1. januar 2017 med 145 432 registrerte katolikker. De to andre områdene har en noe lavere status, ''personalprelatur''. Dette betyr at de styres av en biskop, men ikke har samme grad av selvstendighet som et bispedømme. [[Trondheim katolske stift\|Trondheim stift]] omfatter Midt-Norge med rundt 16 300 registrerte katolikker, mens [[Tromsø katolske stift\|Tromsø stift]] omfatter [[Nord-Norge]] med 6 821 registrerte katolikker.		I Norge er det tre områder på bispedømmenivå. [[Oslo katolske bispedømme]] dekker området sør for [[Midt-Norge]]. Dette hadde pr 1. januar 2017 med 145 432 registrerte katolikker. I juni 2022 hadde bispedømmet 65 ansatte sentralt og rundt 80 prester i tillegg til lokalt ansatte i menighetene.

			De to andre områdene har en noe lavere status, ''personalprelatur''. Dette betyr at de styres av en biskop, men ikke har samme grad av selvstendighet som et bispedømme. [[Trondheim katolske stift\|Trondheim stift]] omfatter Midt-Norge med rundt 16 300 registrerte katolikker, mens [[Tromsø katolske stift\|Tromsø stift]] omfatter [[Nord-Norge]] med 6 821 registrerte katolikker.

	===Menigheter og kapelldistrikter===		===Menigheter og kapelldistrikter===